TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE?

Transkript

1 1 Oslo, februar 2011 Til Presteforeningens forhandlingsutvalg, stiftsstyrer og lokale lag. TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? På generalforsamlingen i 2009 ble det vedtatt at spørsmålet om opphevelse av Presteforeningens reservasjon mot å benytte strek som kampmiddel skal behandles organisasjonsmessig i generalforsamlingsperioden. Vi har i den anledning utarbeidet et enkelt debattopplegg som vi oppfordrer alle lokallag, stiftstyrer og forhandlingsutvalg til å gå gjennom og diskutere. Streik som kampmiddel vil bli sak for generalforsamlingen i Nedenfor følger kjente argumenter for og mot bruk av streik som kampmiddel. Vi gir deretter en kort oversikt over den rettslige regulering av streikevåpenet, det praktiske beredskapsarbeidet samt over konsekvenser av arbeidskamp. Avslutningsvis har vi noen forslag til innfallsvinkler og problemstillinger for debatt. ARGUMENTER Noen sier: Klart vi må være villige til å benytte streik: For en fagforening må det være reservasjonen mot å benytte arbeidskamp, og ikke deltakelsen, som krever sin begrunnelse. Det er Presteforeningens oppgave å arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene, på linje med andre fagforeningers kamp for sine medlemmer. Trussel om, og eventuelt bruk av legale kampmidler er derfor et viktig våpen. Uten streik blir det bare kollektiv tigging tilbake. Tenk bare på pensjonsoppgjøret i Hadde det i det hele tatt vært mulig å opprettholde de offentlige tjenestepensjonene uten trussel om streik? Streikevåpenet er riset bak speilet som viser at fagforeningene er villige til å sette hardt mot hardt. Det medfører vansker når arbeidstakerne streiker et ubehag som skal lede til innfrielse av viktige krav. Når UNIO er i streik, streiker de andre på vegne av oss. Vi må vise solidaritet med fellesskapet og delta vi også. 1

2 2 Streiker planlegges og gjennomføres i fagforeningenes regi og vi kan derfor dempe frykten for uheldige konsekvenser. Presteforeningen vil selv være med å sette premisser for gjennomføring av en streik. Det gjøres i den anledning unntak og planlegges slik at ikke særskilt sårbare grupper rammes. Det er en del av Unios etablerte strategi at en vil unngå å ramme sjelesorg, omsorg for barn og kreftsyke. Behovet for unntak på grunn av sjelsorg eller andre viktige hensyn må forventes ivaretatt i konfliktberedskapsarbeidet og det er derfor ikke behov for et generelt unntak for prestene. Noen sier: Det passer ikke for prester å benytte arbeidskamp: Det er dypt uforenelig med presterollen å benytte arbeidskamp. Presten har et kall, skal forvalte ord og sakrament og må alltid kunne være tilstede for mennesker i krise. Prestens oppgave som prest må gå foran alt annet, også det som oppleves som rettferdige krav for lønns- og arbeidsbetingelser. Presters arbeid er av en slik art at streik vil lede til et enormt omdømmetap. Det tar seg dårlig ut i forhold til prestens rolle at trengende mennesker avvises. Dette kan igjen utnyttes av media. Det vil være en uskyldig tredjepart og ikke arbeidsgiver som lider mest. Presten utfører oppgaver som er av en slik art at streik fort vil bli møtt med tvungen lønnsnevnd. Det er lite trolig at samfunnet vil akseptere at en arbeidskonflikt fører til at det ikke blir gravlagt rettidig etter gravferdslovgivningen. Da blir det enten dispensasjoner som uthuler streiken eller en rask vei mot tvungen lønnsnevnd. Prestene proletariserer seg ved å benytte arbeidskamp. I en brytningstid for kirken bør presterollen vernes og ikke alminneliggjøres slik en gjør dersom prester skal streike på linje med andre. Det er uansett lite som tilsier at det er mye å hente på å benytte arbeidskamp idet en arbeidskonflikt sjelden har ført til høyere lønn ved streikens avslutning. BAKGRUNN Grunnlaget for prestenes reservasjon mot streik Det er prestene selv som har reservert seg mot å anvende streik som kampmiddel. Reservasjonen mot streik framkommer i protokollen fra Presteforeningens generalforsamling i 1986 vedrørende fagpolitiske retningslinjer og i 1988 der reservasjonen ble modifisert ved siste setning: PF bygger sitt lønnspolitiske syn på den frie forhandlingsrett. PF vil imidlertid for egen del ikke ta i bruk streik som lønnspolitisk virkemiddel, men ulike aksjonsformer kan nyttes for å understreke fagpolitiske krav. I år 2000 drøftet Presteforeningens hovedstyre prester og streik og presiserte da at unntaket gjelder prestestillinger. Det er prester i aktiv prestetjeneste som er unntatt fra deltakelse i streik, mens for eksempel prester som er ansatt som rådgivere ved bispedømmekontorer og prester i undervisningssystemet kan tas ut i streik. UNIO, som er vår hovedsammenslutning, har ved Presteforeningens inntreden akseptert reservasjonen med hensyn til streik. Reservasjonen er ikke problematisert av UNIO og medlemsforbundene. Streik ble tema på generalforsamlingen i 2009 fordi et av våre lokallag fattet vedtak om bruk av alle kampmidler og fremmet saken for generalforsamlingen. 2

3 3 Det må presiseres at selv om prester på grunn av streikereservasjonen ikke tas ut i streik, er de en del av arbeidskonflikten på sitt tariffområde. Dette fordrer lojalitet og har dessuten konsekvenser for avtalebestemt samhandling, for eksempel kontaktmøter, som ikke finner sted mens konflikt pågår. LITT JUS Rettslig regulering vedrørende streik Arbeidskamp er arbeidstakernes og arbeidsgivernes lovlige kampmiddel for å fremtvinge en løsning på en interessekonflikt som ikke lar seg løse fredelig gjennom forhandlinger eller på annet vis. Det mest kjente kampmiddel er streik, alternativt lock-out fra arbeidsgiverne. Med streik menes i lovens forstand hel eller delvis arbeidsnedleggelse arbeidstakerne i fellesskap, eller i forståelse med hverandre, iverksetter for å fremtvinge løsning av en tvist. Siktemålet er å ramme arbeidsgiver i en slik grad at arbeidstakernes krav imøtekommes Lovbestemmelser om bruk av streik finner vi i henholdsvis Tjenestetvistloven (lov av 18.juli 1958 om offentlige tjenestetvister, for statens tjenestemenn) og Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister av 15. juli 1927). Lovhjemlede begrensinger medfører at streik bare kan benyttes i nærmere bestemte situasjoner og etter at særskilte prosedyrer er fulgt. Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven skiller mellom de såkalte rettstvister og interessetvister. Rettstvister handler om forståelsen av inngåtte avtaler. Slik uenighet kan aldri løses gjennom arbeidskamp. Interessetvister gjelder partenes uenighet om hva som skal gjøres til gjeldende rett, dvs. om det skal opprettes en avtale, alternativt hvilket innhold en avtale skal gis. Etter forutgående forhandlinger, mekling, plassoppsigelse og fratredelsesvarsel kan kampmidler benyttes om partene ikke blir enige. Med fredsplikt menes forbud mot bruk av arbeidskamp. Fredsplikt innebærer at i tariffperioden, når avtaler gyldig er inngått, er det ikke anledning til å benytte kampmidler. Hjemmelen for fredsplikt finner vi i lovverket og i avtaler mellom partene. Fredsplikten sikrer ro og forutsigbarhet i arbeidslivet i tariffperiodene. Første skritt mot forhandlinger om revisjon av tariffavtaler skjer ved at en av partene sier opp avtalen i henhold til de oppstilte frister. Forhandlinger kommer i stand ved at det fremsettes krav til ny avtale. Hvis ikke partene blir enige er en pålagt å gjennomføre mekling. Riksmekleren har ansvaret for meklingen og har som oppgave å sørge for at streik unngås. Dersom en ikke kommer til enighet er det først når meklingen er krevet avsluttet og de lovbestemte frister er utløpt at arbeidskamp kan iverksettes. Det er grunn til å minne om at politiske demonstrasjonsstreiker faller utenfor fremstillingen ovenfor. Fagforeninger har anledning til å gjennomføre markering for et politisk standpunkt. En trenger da ikke å følge de prosedyrer som er nevnt ovenfor, men markeringen skal varsles i god tid og skal være kortvarige (eksempel tre minutters stillhet mot statsbudsjettet). Beredskap Planlegging og beredskap i anledning en arbeidskonflikt foregår koordinert gjennom vår hovedsammenslutning Unio. I tariffområdene opprettes sentrale og lokale konfliktberedskapsutvalg. Når det sentrale konfliktutvalg har besluttet hvilke områder/virksomheter som skal tas ut i streik, opprettes det lokale konfliktutvalg. Utvalgene som består av lokale representanter fra medlemsforbundene har ansvar for planlegging og gjennomføring av konflikten. Sentralt i arbeidet står vurdering av et effektivt og strategisk 3

4 4 uttak. De lokale utvalgene kommer med forslag til hvem som skal tas ut. Det er Unio som i samråd med medlemsforbundene disponerer over hvilke arbeidstakere plassoppsigelser og fratredelsesvarsler skal omfatte. Unios konfliktberedskap bygger på at akutt syke, syke barn og unge, psykiatriske pasienter, kreftsyke, personer som mottar sjelesorg og elever under tilpasset opplæring etter enkeltvedtak og som har behov for kontinuerlig opplæring ikke skal rammes. Dette hensyntas under planlegging av konflikt og uttak. I anledning streik forhandles det om unntak, blant annet ut fra hensyn til liv og helse. Blir ikke partene enige er det Unios, vår hovedsammenslutnings, standpunkt som er avgjørende. Ut over dette kan det også etter søknad fra arbeidsgiver bli gitt dispensasjoner fra streiken. Konsekvenser av en streik Under streiken suspenderes den streikendes arbeidsforhold. Den streikende mottar ikke lønn, men vil få streikebidrag fra fagforeningen. En streikende arbeider skal som hovedregel ikke oppholde seg på arbeidsplassen. (Arbeidsgiver kan nekte vedkommende adgang til arbeidsplassen). Den streikende har naturligvis ikke rett til å utføre sitt arbeid, det vil være streikebryteri. Ansatte som ikke er tatt ut i streik har ikke anledning til å overta den streikendes arbeid, men skal utføre sitt eget arbeid. Dette gjelder også når en som arbeidstaker blir berørt av konflikt i andre tariffområder, for eksempel slik presten vil bli dersom kirketjeneren tas ut i streik. Hvis et medlem melder seg ut av fagforeningen i anledning en arbeidskonflikt er ikke vedkommende fritatt sine forpliktelser dersom dette skjer etter plassoppsigelsesvarselet. Konsekvensen er at vedkommende er omfattet og forpliktet til å delta i streiken. Arbeidstaker har rett og plikt til å gjeninntre i arbeidet når konflikten er over. DISKUSJON - NOEN PROBLEMSTILLINGER Siktemålet med dette skrivet er å sette i gang en debatt. Det viktigste er derfor at medlemmer/tillitsvalgte kommer sammen og diskuterer argumenter for og mot bruk av arbeidskamp. Noen forslag: 1.Diskuter påstanden: Det er uforenlig med presterollen å benytte arbeidskamp. 2. Det sentrale konfliktberedskapsutvalget har besluttet at ditt tjenestedistrikt ( prosti/fellesrådsområde/helseforetak/bispedømmekontor) er uttaksområde for streik. Du har i den anledning blitt med i det lokale beredskapsutvalget. Det legges opp til et førsteuttak på 20% av de ansatte, for ytterligere opptrapping med nye varsler. a.vurder konsekvenser hensyntatt de tjenester og aktiviteter som normalt finner sted. b.planlegg hvordan uttaket bør foretas. c.vurder konsekvenser for det tilfelle at uttaket er 100% 4

5 5 3.Er det uttrykk for manglende solidaritet overfor det øvrige UNIO-fellesskap når prester ikke er aktivt streikende? 4.Som sokneprest tatt ut i streik blir du under streiken oppsøkt hjemme på din bolig av et ukjent menighetsmedlem som ønsker å snakke med deg. Hva gjør du? 5.Det er planlagt lokalt kontaktmøte og du skal møte fra Presteforeningen. Ved møtestart er tariffområdet rammet av streik. Hva gjør du? 6.Diskuter på hvilken måte ikke-streikende innenfor det konfliktrammede område kan støtte en konflikt. Lykke til! 5