KONFLIKTBEREDSKAP Håndbok - Virke

Transkript

1 KONFLIKTBEREDSKAP Håndbok - Virke 2014

2 WSE april 2014 Konfliktberedskap for apotek medlem av Virke Innhold Oversikt over utvalg Kontaktinformasjon 4 Innledning 5 Tarifforhandlingene og konflikt 6 Hvem tas ut i streik? 8 Medlemmenes plikter og rettigheter 8 Organiseringen sentralt 9 Den sentrale streikeledelsen 9 Dispensasjonsutvalget 9 Informasjonsutvalget 9 Lokal organisering 11 Lokal streikeledelse 11 Apoteket tillitsvalgtes plikter og oppgaver 12 Streikevaktenes arbeidsoppgaver: 15 Rettigheter og plikter for de streikende 13 Medlemmer 13 Praktisk gjennomføring av streik 15 Når streiken er et faktum 15 Informasjon 15 Streikemøter 16 Streikebryteri 16 Avslutning av streiken 19 Gjeninntreden i stilling 19 Forholdet til andre grupper under streiken 18 Permittering / stenging av apotek 18 TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK 20 Sist oppdatert: :49 Side 2

3 Oversikt over utvalg 2014 Farmaceutenes forhandlingsutvalg for Virke Leder: Rådgiver Konfliktberedskapsutvalget Leder Wencke Sartori Eide, forhandlingssjef NFF Tove Ytterbø, leder NFF Naz Isabella Lilan, HTV-leder Apotek 1 Apinya Lindås Hansen, HTV-leder Boots apotek Karin Willoch, HTV-leder frittstående apotek Jannike Aunet, Boots apotek Gunn Risa Strand, Apotek 1 Linda Mentzoni Johnson, Boots apotek Alia Al-Haidari, Apotek 1 Elisabeth Olsen, jurist NFF Wencke Sartori Eide, forhandlingssjef NFF Apinya Lindås Hansen, Boots apotek Naz Isabella Lilan, Apotek 1 Karin Willoch, frittstående Apotek Sentral streikeledelse Leder Dispensasjonsutvalget Leder Informasjonsutvalget Leder Wencke Sartori Eide, forhandlingssjef NFF Tove Ytterbø, leder av NFF Apinya Lindås Hansen, Boots apotek Naz Isabella Lilan, Apotek 1 Karin Willoch, frittstående Apotek Wencke Sartori Eide, forhandlingssjef NFF Tove Ytterbø, leder av NFF Jannike Aunet, Boots apotek Gunn Risa Strand, Apotek 1 Karin Willoch, frittstående Apotek Elisabeth Olsen, jurist NFF Jannike Aunet, Boots apotek Gunn Risa Strand, Apotek 1 Linda Mentzoni Johnson, Boots apotek Alia Al-Haidari, Apotek 1 Sist oppdatert: :49 Side 3

4 Kontaktinformasjon Det vil bli lagt ut informasjon på nettsidene og sendt ut til medlemmene. Vi anbefaler at du gjør deg kjent med det som står der og i denne håndboken. Hvis du har spørsmål kan du ta kontakt med sekretariatet i foreningen på e-post, telefon eller telefaks. nff@farmaceutene.no e-post: telefon: / 49 telefaks: Postadresse: Norges Farmaceutiske Forening Tollbugata Oslo Sist oppdatert: :49 Side 4

5 Innledning I forbindelse med lønnsoppgjørene sendes det ut informasjon til medlemmene både før og etter forhandlingene. Ved et brudd trappes konfliktberedskapen opp og før meklingen sendes det ut ekstra informasjon til tillitsvalgte og medlemmer om hva som foregår og hvordan de skal forholde seg. Det må også hentes inn ekstra informasjon fra de tillitsvalgte og medlemmene for at forberedelsene skal bli så grundige som mulig. Håndboka er beregnet på tillitsvalgte og medlemmer som er involvert i arbeidet med konfliktberedskapen, det vil si å planlegge og gjennomføre en eventuell streik i forbindelse med lønns- og tarifforhandlingene mellom NFF og Virke. Den er også nyttig for de som eventuelt blir tatt ut i streik. Håndboken skal gi en oversikt over saksgangen og de vanligste spørsmålene som dukker opp i forbindelse med konflikt. I det følgende gis en oversikt og praktiske råd om hvordan medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer skal og bør forholde seg dersom det blir streik i forbindelse med forhandlingene mellom Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) og Virke. Alle som har vært med på eller vært berørt av en streik vet at det er stort behov for informasjon og råd i en slik situasjon. Det er derfor viktig at denne informasjon spres til medlemmene i apoteket, slik at alle kan gjøre seg kjent med hvilke regler som gjelder. Håndboka gir ikke uttømmende svar på alle spørsmål som vil dukke opp under en streik. Men jo bedre forberedelsene er, jo større mulighet vil det være for å takle problemer som oppstår underveis. Melding om hvilke medlemmer som er besluttet tatt ut i streik gis minst 4 dager før streiken iverksettes. Den sentrale streikeledelse gir melding til medlemmet, tillitsvalgt på apoteket, lokal streikeledelse og arbeidsgiver. Det er viktig at alle medlemmer, uansett om de er tatt ut i streik eller ikke, støtter lojalt opp om foreningen og kollegaer. Sist oppdatert: :49 Side 5

6 Tarifforhandlingene og konflikt Apotek 1, Boots og de fleste frittstående apotek er medlem av hovedorganisasjonen Virke. Forhandlingsutvalget for Virke består av de hovedtillitsvalgte i Apotek 1, Boots og for de frittstående apotekene, leder av NFF og en fra sekretariatet i NFF. Forhandlingsutvalgets arbeid med lønnsoppgjørene starter på høsten og forhandlingene avholdes hovedsakelig i april-juni. I årene hvor det er hovedoppgjør forhandles det både om teksten i overenskomsten og lønnsøkning, mens det i mellomårene bare forhandles om lønnsøkning. Det er vanlig at NFF og Virke fremmer sine krav til tekstendringer i forkant av forhandlingene. Når forhandlingene starter fremmer NFF sitt økonomiske krav og legger frem sin argumentasjon for både økonomisk krav og tekstkrav. Så starter forhandlingene. De fleste år kommer tariff- og lønnsoppgjøret i havn gjennom ordinære forhandlinger, men det er noen år partene ikke kommer til enighet og Farmaceutene bryter forhandlingene. Brudd Hovedregelen i norsk arbeidsrett er at partene er underlagt en ubetinget fredsplikt, dvs. at uenighet ikke kan løses gjennom streik. Unntaket finner vi i forbindelse med inngåelse og revisjon av tariffavtaler (lønnsoppgjør/lønnsforhandlinger). Hvis partene ikke klarer å bli enige og forhandlingene blir brutt, reguleres videre saksgang av arbeidstvistlovens bestemmelser og Hovedavtalen (Parallellavtalen) som er inngått mellom Virke og Farmaceutene. Det er viktig at reglene og fristene i arbeidstvistloven og Hovedavtalen følges. Lov om arbeidstvister (Arbeidstvistloven) Hovedavtalen mellom Farmaceutene og Virke (Parallellavtalen) Mekling Når det viser seg at partene ikke blir enige, skal det gis melding om dette til riksmekleren. Samtidig foretas en plassoppsigelse, dvs. en kollektiv oppsigelse av arbeidsavtalene med formål å iverksette streik. Riksmekleren har en frist på to dager til å nedlegge et midlertidig forbud mot arbeidsstans og innkalle partene til mekling. Deretter innkaller riksmekleren til mekling og forsøker å få partene til å bli enige om ny overenskomst. Tidligst ti dager etter at forbud mot arbeidsstans ble nedlagt, kan hver av partene kreve meklingen avsluttet. Samtidig gis melding om plassfratredelse for de som tas ut i streik fra konfliktstart. Det skal gå minst fire dager fra krav om å avslutte meklingen settes frem til streiken kan iverksettes. Mekleren skal prøve å finne et forslag til løsning som begge parter kan akseptere. Det er taushetsplikt om det som foregår under meklingen, og det er opp til mekleren hva som skal tillates offentliggjort. Fra meklingen skal det føres en møtebok med tidspunkt, sted, parter og oppsummering av resultatet av meklingen. Hvis det skal gjennomføres uravstemning skal eventuell frist stå i møteboken. Sist oppdatert: :49 Side 6

7 Vanlig tidsskjema Melding om plassoppsigelse virkedag 1 Forbud mot arbeidsstans innen virkedag 3 Kreve meklingen avsluttet dag Meklingsfrist dag Enighet eller streik når meklingen avsluttes Partene kan bli enige om et forslag til overenskomst under meglingen, og dermed ha kommet frem til en ny tariffavtale. Dersom partene ikke blir enig under meklingen starter streiken normalt fra første arbeidsdag etter at meklingen er avsluttet. Det er da medlemmene som det er varslet både plassoppsigelse og plassfratredelse for som skal streike. Dersom streiken blir utvidet underveis skal det gå minst fire dager fra det gis varsel om plassfratredelse til streiken faktisk blir utvidet. Dersom et meklingsforslag forkastes etter uravstemning, kan plassfratredelse iverksettes med fire dagers varsel, med mindre partene er enig om noe annet. Partene kan når som helst gjenoppta forhandlingene, og meglingsmannen skal oppfordre partene til nye forhandlinger dersom det er gått en måned uten at tvisten er løst eller brakt inn til ny megling. Dersom partene ikke blir enige gjennom forhandlinger og eventuell ny megling kan Stortinget bestemme at tvisten skal løses ved Rikslønnsnemda, dvs. gjennom tvungen lønnsnemnd. Den avgjørelsen nemnda kommer frem til da har samme virkning som en tariffavtale. Resultatet får normalt samme virkningsdato som datoen avgjørelsen faller. Sist oppdatert: :49 Side 7

8 Hvem tas ut i streik? Ved forhandlingsbrudd går foreningen til plassoppsigelse for samtlige NFF-A medlemmer i forhandlingsområdet, mens kun et begrenset antall medlemmer tas ut i streik i de respektive faser. Alle farmasøyter som er medlem av Farmaceutene og ansatt i apotek som er medlem av Virke kan tas ut i streik. Apotekere tas ikke ut i streik. Det er Farmaceutenes forhandlingsutvalg for Virke som i forbindelse med hvert enkelt tariffoppgjør fatter vedtak om hvem som skal omfattes av en streik og hvem som blir tatt ut i streik. Uttaket er et pålegg, og medlemmer må rette seg etter det. Medlemmenes plikter og rettigheter Når Farmaceutenes forhandlingsutvalg har fattet vedtak om streik, har det enkelte medlem som direkte omfattes av vedtaket, plikt til å delta. Et medlem kan ikke ved utmelding unndra seg denne plikten. Utmelding ved konflikt behandles som streikebryteri. Medlemmer har rett til streikebidrag fra Farmaceutenes konfliktfond, og har også rett til juridisk bistand i saker som måtte ha direkte tilknytning til konflikten. Det er viktig at plasstillitsvalgte og lokale streikekontakter bistår konfliktberedskapsutvalget i det forberedende arbeidet, blant annet med å vurdere hvilke konsekvenser det vil ha å ta ut enkelte grupper medlemmer. Medlemmene må påse på at foreningen har oppdatert informasjon om arbeidsplass og hvordan de kan kontaktes. Målsettingen med en streik er i første rekke å ramme arbeidsgiver. Dessverre er det ikke til å unngå at også pasientene og kundene i apotek blir rammet. Medlemmer som på et eventuelt streiketidspunkt er i ferie, permisjon eller tilsvarende skal ikke tas ut i streik. Organisasjonenes sentrale ledd må ha øyeblikkelig melding om ev. permisjoner/ferie for å unnta slike personer fra listene. Les mer under overskriftene «Rettigheter og plikter for de streikende» og «Praktisk gjennomføring av streik». Sist oppdatert: :49 Side 8

9 Organiseringen sentralt Oversikt over hvem som sitter i utvalgene finner du i starten av håndboken. Forhandlingsutvalget Det er Farmaceutenes forhandlingsutvalg for Virke som forbereder og gjennomfører forhandlingene med Virke. Forhandlingsutvalget er oppnevnt av sentralstyret og består av de hovedtillitsvalgte i apotekene som er medlem av Virke. I forkant av tariffoppgjørene oppnevner Farmaceutenes forhandlingsutvalg for Virke et konfliktberedskapsutvalg. Konfliktberedskapsutvalget Konfliktberedskapsutvalget er ansvarlig for å forberede en ev. konflikt og innhente den nødvendige informasjonen i forkant av forhandlingene og før en mekling. Deretter utarbeider konfliktberedskapsutvalget en konflikt- og uttaksplan som fremlegges for forhandlingsutvalget. Det er forhandlingsutvalget som vedtar konfliktplanen. Den sentrale streikeledelsen Den sentrale streikeledelse har hovedansvaret for streiken. Streikeledelsens oppgaver er å lede streiken, være bindeledd mot lokal streikeledelse og arbeidsgiver sentralt (Virke). Streikeledelsen er den som på vegne av Farmaceutene uttaler seg om streiken til massemedia sentralt. Dispensasjonsutvalget og informasjonsutvalget er underlagt den sentrale streikeledelsen. Dispensasjonsutvalget Dispensasjonsutvalgets oppgave er å behandle søknader om dispensasjon, det vil si hvilke medlemmer som foreningen godkjenner skal unntas fra streiken etter søknad fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver sender søknad direkte til Farmaceutene sentralt. Alle dispensasjonssøknader skal være skriftlige. Før dispensasjonsutvalget tar avgjørelse i en sak skal alltid tillitsvalgte ved vedkommende apotek ha avgitt uttalelse, eventuelt også lokal streikeledelse. Dispensasjonsutvalgets svar sendes direkte til arbeidsgiver, med kopi til apotekets tillitsvalgte og til den lokale streikeledelsen. Informasjonsutvalget Informasjonsutvalgets oppgave er å utarbeide de nødvendige opplegg for å dekke både den interne og eksterne informasjon i forbindelse med en streik. Utvalget har ansvar for streikemateriell til bruk på lokalplanet. I forbindelse med en streik vil det være et stort informasjonsbehov hos medlemmene. Informasjon til media og andre eksterne er viktig og vil i stor grad dreie seg om grunnlaget for streiken og vil ha som mål å skape forståelse og sympati hos tredjepart. Kontakten med media er viktig. Det er helt vesentlig at utenforstående og medlemmer forstår hvorfor vi streiker. Sist oppdatert: :49 Side 9

10 ALT UTSENDT MATERIELL SKAL PÅ FORHÅND VÆRE GODKJENT AV DEN SENTRALE STREIKELEDELSEN. Informasjonsutvalget har videre følgende oppgaver: Før forhandlingene starter: - forberede informasjonsmateriale til medlemmer - oppdatere presseliste/adressatliste til sentrale og lokale medier Når forhandlingene er brutt og når det er streik: - utarbeide og sende ut pressemeldinger a) riksdekkende b) lokalt, til steder med apotek i streik - legge ut informasjon på nettsidene og andre aktuelle medier - sende ut informasjonsmateriale til medlemmer - samarbeide med lokal streikeledelsen om informasjon til medlemmene - plakater - løpesedler - slagord/argumentliste for oppsett av lokale plakater/løpesedler - streikevaktidentifikasjon Ved streik: - bistå lokale streikeledere som skal uttale seg til media lokalt - bistå lokale tillitsvalgte som skal stå for streiken Ved forhandlingsbrudd og brudd i mekling skal det straks gis grundig informasjon til lokal streikekontakt, de tillitsvalgte i samtlige apotek og kretsstyrene. Informasjon gis primært via nettsidene og e-post. Ved brudd i mekling gis informasjon via nettsidene, e-post og/eller mobiltelefon/sms. Den lokale streikeledelsen og tillitsvalgte ved de apotek som er tatt ut i streik, gis om nødvendig ekstra informasjon. Korrekt og grundig informasjon er av stor betydning for motivasjon i konflikten, og de streikendes utsagn/opptreden på forskjellige plan. Sist oppdatert: :49 Side 10

11 Lokal organisering Lokal streikeledelse Den lokale streikeledelse utgjøres av de tillitsvalgte på de streikerammede apotekene i kretsen og lokal streikekontakt. Den lokale streikeledelsen er ansvarlig for gjennomføring av streiken i kretsen og kan uttale seg til massemedia lokalt. Farmaceutenes sentrale streikeledelse vil bistå underveis og oppnevne en sentral kontaktperson. Det vil være tett kontakt mellom lokal streikeledelse og sentral streikeledelse. Lokal streikekontakt Kretsstyret skal utnevne en lokal streikekontakt på kretsplanet. Den som utnevnes må være en som er ansatt i et apotek medlem av Virke og bør være medlem av kretsstyret. Dersom den lokale streikekontakten, ved streik i kretsen, ikke blir tatt ut i streik, vil den sentrale streikeledelse i samarbeid med kretsstyret, utnevne ny lokal streikekontakt. Den lokale streikekontakten skal i samarbeid med den sentrale streikeledelse være ansvarlig for å holde kontakt med de streikende og organisering/koordinering av lokale møter for de streikende. Den lokale streikeledelsen skal være i daglig kontakt med de streikende. Utgifter betales fortløpende av kretsbidraget dersom dette er mulig. Slike utlegg refunderes senere fra sentral streikeledelse på grunnlag av bilag. Større utgifter (utover alminnelige kontorutgifter) må godkjennes på forhånd av den sentrale streikeledelsen (se pkt 3 over). Oppgavene til den lokale streikekontakten er: Være kontaktperson for sentral streikeledelse Ha oversikt over medlemmene og eventuell ferieavvikling, permisjoner mm Ta imot og ta vare på streikemateriell utsendt fra NFF Være kontaktperson for de streikende farmasøytene Forberede eventuell leie av møtelokaler og annet kontorteknisk utstyr til bruk for de streikende Sitte i den lokale streikeledelsen Informasjon Informasjon utarbeides av det sentrale informasjonsutvalget. Utsendt materiale skal gi grundig og saklig informasjon. Hjelp og støtte samt kontakt med de streikende er meget viktig for motivasjonen. Dispensasjoner Dispensasjoner skal ikke behandles lokalt. Arbeidsgiver skal eventuelt underrettes om at slik søknad skal sendes Farmacutene sentralt. Kopi av dispensasjonsutvalgets avgjørelse tilstiles både den lokale streikeledelsen og apotekets tillitsvalgte til orientering. Sist oppdatert: :49 Side 11

12 Apoteket tillitsvalgtes plikter og oppgaver Den tillitsvalgte på apoteket skal forholde seg til den som er utpekt som kontaktperson for streiken. Tillitsvalgte på apotek som er besluttet tatt ut i streik er også medlem av den lokale streikeledelse. De tillitsvalgte vil i forbindelse med streik alltid bli betraktet som organisasjonens representanter i forhold til apotek, presse og publikum. Dette gjelder tillitsvalgte både i sentrale verv, på kretsnivå og i apotek. Det er av største viktighet at de tillitsvalgte blir orientert og orienterer seg om bakgrunnen for streiken, og at de forbereder seg på å besvare spørsmål fra medlemmer og publikum. - Tillitsvalgte i alle organisasjonsledd må respektere vedtak om iverksettelse av en streik. - Tillitsvalgte må aldri uttrykke tvil om streikens berettigelse. Eventuell tvil må behandles innad i organisasjonen etter at konflikten er avsluttet. - Tillitsvalgte må kunne gi råd og veiledning til medlemmene. - Tillitsvalgte må være klar over og motstå eventuelt press fra apoteker, presse og publikum. - Tillitsvalgte må tilstrebe at det hersker ro og orden under konflikten. - Tillitsvalgte skal ikke ta initiativ til dispensasjoner, men gi nøkterne opplysninger i forbindelse med dispensasjonsutvalgets behandling av søknader. Ved forhandlingsbrudd går foreningen til plassoppsigelse for samtlige NFF-A medlemmer i forhandlingsområdet, mens kun et begrenset antall medlemmer tas ut i streik i de respektive faser. Det skal etter hvert gis beskjed til samtlige tillitsvalgte om HVEM som tas ut i streik. FarmasiForbundets tillitsvalgte på streikende apotek informeres. Før streik iverksettes, skal det på det enkelte apotek organiseres: - streikevaktordning (for eksempel turnusordning). Det skal på forhånd utpekes streikevakter som fungerer etter oppsatt liste. Alle som er tatt ut i streik skal delta i streikevaktordningen - at tillitsvalgte før og under streik skal holde kontakt med den lokale streikeledelsen v/lokal streikekontakt - oppgi telefon/mobilnummer, privat e-postadresse og privatadresse til sentral og lokal streikeledelse - følge opp møtevirksomhet med farmasøytene (støtte og motivasjon) - innhente materiale som grunnlag for utregning av streikebidrag Sist oppdatert: :49 Side 12

13 Rettigheter og plikter for de streikende Medlemmer Det enkelte medlem som tas ut i streik skal ha melding om dette fra lokal eller sentral streikeledelse. MELDINGOM AT MAN ER TATT UT I STREIK ER Å BETRAKTE SOM ET PÅLEGG STREIK ER IKKE FRITID. Det enkelte streikende medlem har plikt til å holde seg orientert om streiken og streikens utvikling (følg med på nettsiden, snakk med tillitsvalgte). > Arbeidsgiver kan kreve at nøkler og andre eiendeler tilhørende arbeidsgiver leveres inn. Arbeidstaker som er tatt ut i streik har ikke adgang på arbeidsplassen. Den som er tatt ut i streik kan ikke ta annet arbeid eller reise bort. Streikende må til enhver tid være tilgjengelig for den lokale streikeledelsen, slik at meldinger om streikens gang alltid kan nå frem. Dersom det likevel foreligger tvingende grunn til å reise bort, skal det søkes lokal streikeledelse om permisjon fra streikearbeidet. Når streiken er slutt plikter den streikende straks å gå tilbake til arbeidet. Man har krav på å komme tilbake til sin stilling og få tilbake sine rettigheter som arbeidstaker. Medlemmer som har delte stillinger og arbeider ved to forskjellige apotek, hvorav det ene er tatt ut i streik, møter ikke opp ved streikende apotek, men opprettholder sin kontraktsmessige tjeneste ved apotek som ikke er konfliktrammet. Man går ikke inn i ekstratjeneste forårsaket av økt arbeidsmengde ved det apoteket som ikke er rammet av konflikten. Følgende forhold bør iakttas: - ferie og fritid som er avtalt på forhånd, iverksettes tross streik - sykemelding som løper fra før streik iverksettes, fortsetter som anført av lege - svangerskapspermisjon tas som avtalt - det er ikke mulighet for å avspasere under en streik - fravær som er avtalt før melding om forhandlingsbrudd, bør søkes opprettholdt - eventuell streik starter først ved avslutning av ferie/permisjon - Streikende arbeidstakere kan ikke si opp sin stilling så lenge streiken varer. Streikebidrag Medlemmer i streik får stopp av lønn så lenge streiken varer. Trekk i lønn i forbindelse med streik skjer etterskuddsvis. Streikebidraget utbetales av foreningen, og er ment å være et økonomisk tilskudd til medlemmer som er tatt ut i streik. Streikebidraget tar sikte på, så langt det er mulig, å dekke bortfallet av netto lønn, dvs lønn etter skattetrekk. Streikebidraget søkes utbetalt a konto innen 14 dager fra startdato, og videre hver uke til konflikten opphører. Sist oppdatert: :49 Side 13

14 Utbetaling av streikebidrag forutsetter at medlemmet innleverer de opplysninger som foreningen ber om for å kunne beregne og utbetale bidraget. Nye medlemmer og utmelding Medlemmer som har meldt seg inn før plassoppsigelsen er levert kan streike. Nyinnmeldte som melder seg inn etter at plassoppsigelsen er levert er ikke omfattet av denne og kan ikke tas ut i streik. Det er full mulig å melde seg inn i en fagforening forut for eller under en streik. Det er ikke anledning til å melde seg ut av foreningen for å unngå å bli tatt ut i streik. Det innebærer at en ev. utmeldelse ikke fritar arbeidstakeren fra pålegget om å streike. Informasjon / forhold til massemedia Det enkelte medlem bør ikke uttale seg om streiken, men henvise massemedia til den lokale eller sentrale streikeledelse. Streikevakter Alle medlemmer som er tatt ut i streik må stille opp som streikevakter etter oppsatte lister. Se mer under «praktisk gjennomføring av streik». Det er viktig at alle medlemmer, uansett om de er tatt ut i streik eller ikke, støtter lojalt opp om foreningen og kollegaer. Ev. uenighet må tas opp internt i organisasjonen. Sist oppdatert: :49 Side 14

15 Praktisk gjennomføring av streik Når streiken er et faktum Ved iverksettelse av streik forlater alle farmasøyter som er medlemmer av Farmaceutene, og som er tatt ut i streik, apoteket. Arbeidsgiver kan kreve at nøkler og andre eiendeler tilhørende arbeidsgiver leveres inn. Arbeidstaker som er tatt ut i streik har ikke adgang på arbeidsplassen. Streikevakter plasseres utenfor apoteket, og disse bærer på seg opplysning om at de er streikevakter (se punkt om streikevakter). HUSK: GOD, UTFYLLENDE INFORMASJON = BEDRE MOTIVASJON = STØRRE MULIGHET FOR FORSTÅELSE/AKSEPT FRA TREDJE PART. PUBLIKUM SKAL INFORMERES SKIKKELIG OG KORREKT. Informasjon Informasjon til publikum kan gis fra stand eller lignende, plassert utenfor apoteket. Informasjon kan også skje via løpesedler. Lokalt utarbeidet informasjonsmateriale skal godkjennes av Informasjonsutvalget. Streikevakter Alle medlemmer som er tatt ut i streik må stille opp som streikevakter etter oppsatte lister. Streikevaktenes arbeidsoppgaver: - Sørge for at medlemmer som er tatt ut i streik ikke utfører arbeid for arbeidsgiver - Sørge for at medlemmer som ikke er i streik, får adgang til apoteket - Følge med på om arbeidsgiver utvider bemanningen på apoteket eller foretar en utvidelse av arbeidsoppgavene til de som ikke streiker - Følge med på om det foregår streikebryteri, dvs. om de som ikke er i streik, eller andre streikende, overtar de streikendes arbeidsoppgaver. - Det skal så langt mulig være streikevakt(er) tilstede i apotekets åpningstid. - Streikevakter skal ikke rent fysisk prøve å hindre en eventuell streikebryter, men rapportere alle tilfeller av streikebryteri til den lokale streikeledelsen. - Streikevakter har ansvaret for å dele ut løpesedler. - Streikevakter skal henvise presse eller andre massemedia til lokal eller sentral streikeledelse og skal være tilbakeholdne med egne uttalelser. - Streikevakter utstyres med identifikasjon om at de er streikevakter. Instruks for streikevakter Streikevaktene møter på tid og sted som angitt på streikevaktlistene. Hvis noe viktig gjør at du blir forhindret, er det ditt ansvar å skaffe en avløser. Byttet skal godkjennes av streikekomitéen. Streikevaktenes oppgaver er å markere streiken, dele ut informasjonsmateriell, informere publikum og ikke-streikende ansatte, samt følge med på trafikken inn og ut av bedriften. Sist oppdatert: :49 Side 15

16 Streikende kolleger som er på vei inn i bedriften må vennlig, men bestemt gjøres oppmerksom på at det er streik, og at det ikke er adgang til å gå inn. Streikevaktene skal ikke fysisk hindre trafikk inn og ut av bedriften. Klubbstyret/streikekomitéen skal ha melding om medlemmer som til tross for tilsnakk fra streikevaktene, går inn i bedriften. Streikemøter Streikemøter avholdes for å informere om streiken og streikens utvikling, men har også til formål å skape oppslutning og samhold. Streikemøter i kretsen bør avholdes når streikeledelsen finner grunn til det. Lokal streikeledelse skal i tillegg ha daglig kontakt med streikende farmasøyter. Streikende plikter å møte daglig til avtalt tid og sted, for å delta i forefallende arbeid i forbindelse med streiken. STREIK ER IKKE FRITID. HUSK AT UTFALLET AV EN STREIK BESTEMMES AV DEN INNSATS ALLE MEDLEMMER AV FORENINGEN YTER I EN SLIK ALVORLIG SITUASJON. Streikebryteri Streikebryteri betyr at streikerammet arbeid likevel utføres. Det er den streikende organisasjonen, Norges Farmaceutiske Forening, som i de enkelte konkrete tilfeller vurderer og definerer hva som er å betrakte som streikebryteri. Generelt er det streikebryteri når - arbeidstaker som er tatt ut i streik likevel utfører sitt arbeid - når andre, enten i eller utenfor streikerammede apotek, utfører arbeid som den streikende ellers ville ha gjort. Foreningen vil reagere meget sterkt på streikebryteri under en lovlig arbeidskamp. Spørsmål om det foreligger streikebryteri skal rettes via lokal til sentral streikeledelse, som avgjør om det foreligger streikebryteri. En streikebryter skal ikke fysisk hindres adgang til apoteket, men informeres om at vedkommende kan bli å betrakte som streikebryter. Innleie av ekstra arbeidskraft Det er ikke tillatt å ta inn ekstra arbeidskraft for å erstatte de streikende farmasøyters jobb. Dette vil være streikebryteri. Overtid / merarbeid Det vil ikke være anledning til å pålegge overtid eller merarbeid for å dekke opp for manglende arbeidskraft p.g.a. streik; dette kan være streikebryteri. Omdisponering av arbeidskraft Omdisponering av arbeidskraft (å endre arbeidstidsordning) kan bare skje ved fire ukers varslingsfrist, jfr. overenskomsten Farmaceutene Virke. Endring av arbeidstidsordning vil derfor heller ikke være aktuelt for å erstatte farmasøyters arbeidstid, evt. endre teknikeres arbeidstid. Det vil heller ikke være anledning til å flytte arbeidstakere fra hovedapotek til filialapotek (eller omvendt) og/ eller mellom apotek i samme kjede med mindre dette allerede er en del av arbeidsordningen for den perioden streiken varer. Sist oppdatert: :49 Side 16

17 Vikarer/ kjede-/ regionsvikarer Vikarenes og kjede-/ regionsvikarenes oppdrag er ofte fastlagt lang tid på forhånd. Vikaren(e) fortsetter sitt oppdrag ut den på forhånd fastlagte periode selv om apoteket skulle bli tatt ut i streik. En eventuell utvidelse av oppdraget og/ eller omdisponering av vikarer til streikerammete apotek vil bli sett på som streikebryteri. Fridager/ferie Fastlagte fridager/ferie kan ikke inndras. Sist oppdatert: :49 Side 17

18 Forholdet til andre grupper under streiken Eier/apoteker/tekniker/uorganisert farmasøyt Kontakt med eier og apoteker opprettholdes om mulig - under en streik. Apotekere tas ikke ut streik. Apoteker avgjør selv hvor mye vedkommende vil arbeide, og bestemmer hva de selv skal gjøre. Teknikere opprettholder sitt arbeid. De skal ikke overta de streikendes arbeid. Den sentrale streikeledelsen kontakter FarmasiForbundet for å minne om teknikernes arbeidsforhold under en streik. Uorganisert farmasøyt orienteres om situasjonen. Deres arbeidssituasjon berøres/endres ikke. Virke Det er en selvfølge at foreningen, representert ved den sentrale streikeledelsen, har best mulig kontakt med motpartens sentrale ledelse. Statens legemiddelverk Den sentrale streikeledelse holder Statens legemiddelverk løpende orientert om streikens utvikling og virkning (spesielt dispensasjoner). Permittering / stenging av apotek Permitteringer Streik i egen bedrift kan brukes som grunnlag for permittering dersom det medfører at arbeidsgiver ikke kan sysselsette arbeidstakerne. I forbindelse med plassoppsigelse kan arbeidsgiverne utstede et betinget permitteringsvarsel i tilfelle det blir streik. Permittering av de arbeidstakerne som ikke er tatt ut i streik vil først og fremst være aktuelt der apotek må stenge fordi det ikke er faglig forsvarlig å holde åpent med den bemanningen som er igjen på apoteket. Stenging Stenging av et apotek rammet av konflikt kan være aktuelt ved apotekers fravær, eller dersom apoteker/eier ikke finner det forsvarlig å holde åpent. Sist oppdatert: :49 Side 18

19 Avslutning av streiken Opphør Gyldig beskjed om streikens opphør og gjenopptagelse av arbeidet er kun den beskjed som gis direkte fra den sentrale streikeledelse direkte til den streikende eller til lokal streikekontakt. Disse informerer streikende tillitsvalgte, som igjen har ansvaret for å informere det enkelte medlem. Opplysningene skal formidles umiddelbart i alle ledd. Ingen medlemmer kan betrakte en streik for avviklet før vedkommende har mottatt personlig melding om dette fra Farmaceutene. Informasjon legges ut på nettsidene og sendes elektronisk til medlemmene ved apotek som ikke er i streik. Slik informasjon sendes snarest, og senest samtidig med utsendelse av pressemelding. Gjeninntreden i stilling I avsluttende protokoll mellom partene skal det være fastslått at samtlige streikende farmasøyter inntas i sine respektive stillinger. Gjenopptagelse av arbeidet Ved gjenopptagelse av arbeidet skal farmasøyt generelt ikke akseptere pålegg om ekstratjeneste/ekstraarbeid for å komme a jour med arbeidsoppgaver som ikke er blitt utført under streik (verken på konfliktrammet eller på ikke-konfliktrammet apotek). Ved eventuell ekstratjeneste forhandles det separat mellom arbeidstaker(e) og arbeidsgiver om kompensasjon. Sist oppdatert: :49 Side 19

20 TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for privat sektor, kommunesektoren og Spekterområdet, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige tjenestetvister) gjelder for statlig sektor. Lovene pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk en eventuell streik eller lockout, og inneholder videre blant annet prosedyrer og tidsfrister for varsling og gjennomføring av streik og lockout. FREDSPLIKT Etter at en tariffavtale er inngått inntrer fredsplikten for den perioden avtalen gjelder. Det er ikke tillat å streike i den perioden en tariffavtale (tariffperioden) gjelder for å oppnå endringer i tariffavtalen dette i henhold til hovedavtalene og tjenestetvistloven/arbeidstvistloven. Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner: - I forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at mekling er forsøkt - I forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at mekling er forsøkt KONFLIKTBEREDSKAP (STREIKEBEREDSKAP) Konfliktberedskap/streikeberedskap gjennomføres i alle sektorer i forkant av et hvert tariffoppgjør. Ansvarlig for konfliktberedskapsarbeidet i hver sektor er sentrale konfliktberedskapsutvalg. Det er de sentrale konfliktberedskapsutvalgene som legger frem forslag for forhandlingsutvalget i den enkelte sektor, og forhandlingsutvalget som vedtar endelig streikeuttak. Lokal streikeledelse opprettes ved i hver krets/område, og samarbeider tett med det sentrale konfliktberedskapsutvalget. LOCKOUT Arbeidsgivers kampmiddel og består i at de ansatte stenges ute fra arbeidsplassen. Samme regler gjelder for varsling og iverksetting av lockout som ved streik. LØNNSOPPGJØR/LØNNSFORHANDLINGER/TARIFFOPPGJØR Tariffoppgjør er den revisjon som skjer parallelt eller fortløpende av samtlige tariffavtaler/overenskomster som regulerer kollektivt avtalte lønns- og arbeidsforhold. Hovedoppgjør: I et hovedoppgjør er hele tariffavtalen oppe til revisjon, det forhandles både om økonomiske elementer/lønnstillegg i tillegg til endringer i øvrige bestemmelser i avtalen, som lønns- og forhandlingssystemet, fellesbestemmelser med mer. Hovedoppgjørene finner sted i partallsårene. Mellomoppgjør: I årene mellom hovedoppgjørene (oddetallsår) er det mellomoppgjør. I et mellomoppgjør er det kun forhandlinger om lønn som er tema hos partene. MEKLING Dersom partene ikke greier å oppnå enighet i forhandlingene om oppretting eller revisjon av tariffavtale, kan de gå til streik/lockout for å søke å få gjennomslag for sine krav men ikke før mekling er forsøkt. Dette reguleres av tjenestetvistloven (stat) og arbeidstvistloven (øvrige sektorer). Hver av partene kan kreve meklingen avsluttet i henhold til frister og prosedyrer i gjeldende lovverk. Sist oppdatert: :49 Side 20

21 MEKLINGSFORSLAG/SKISSE I sluttfasen av en mekling legger mekleren frem en skisse til løsning dersom hun/han mener avstanden mellom partene er liten nok til at det er grunnlag for dette. Vanligvis krever mekleren at partene sier ja eller nei til den fremlagte skissen. Partene kan velge å akseptere skissen, enten på stedet eller etter uravstemning i organisasjonen, eller vrake skissen og dermed går til streik. PERMITTERING Ved streik eller lockout kan de ansatte i virksomheten som ikke er i konflikt bli permittert. Normalt må permittering varsles 14 dager før den kan iverksettes, og arbeidsgiver kan varsle betinget permitteringsvarsel idet organisasjonene varsler plassoppsigelse. PLASSOPPSIGELSE Plassoppsigelse er et varsel om at fagforeningen kan gå til streik dersom mekling ikke lykkes. Plassoppsigelsen må leveres motparten og Riksmekleren senest 14 dager før en streik kan iverksettes, i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk.. Det er ikke uvanlig at en organisasjon sier opp plassene for alle medlemmer i det aktuelle tariffområdet. På et senere stadium i meklingen må det leveres konkret varsel om iverksettelse av konflikt (plassfratredelse). Dette forutsetter at det er levert plassoppsigelse på den aktuelle virksomhet, streik eller lockout kan ikke iverksettes før det er levert plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne er utløpt. PLASSFRATREDELSE Plassfratredelse angir plassoppsigelsens endelige omfang og er det siste skrittet i den formelle prosedyren man må gjennom før en lovlig tariffstreik kan iverksettes og et varsel om iverksetting av streik. Varsel om plassfratredelse skal gis med minst fire dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter gjeldende lovverk. Plassfratredelsen overleveres arbeidsgiver senest fire dager før en eventuell streik innledes, og inneholder en detaljert oversikt (navneliste) over hvilke medlemmer som vil bli tatt ut i eventuell streik ved streikens begynnelse. Dersom streiken utvides må organisasjonene levere ytterligere plassfratredelser underveis i streiken dersom man ønsker å trappe opp og ta ut ytterligere medlemmer. Ved overlevering av plassfratredelse vil streikeledelsen varsle og følge opp de medlemmer det er varslet plassfratredelse på. De aktuelle medlemmene vil også få tett oppfølging fra sin lokale streikeledelse. RIKSMEKLEREN Riksmekleren er en faglig uavhengig institusjon som har til oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler, for å forhindre at partenes uenighet i et tariffoppgjør ender i streik. Les mer om Riksmeklingsinstituttet på deres nettsider: STREIK (KONFLIKT) Streik er arbeidsnedleggelse og arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennomslag for sine krav. Det skilles mellom to typer streik i Norge; tariffstreik og politisk streik. Tariffstreik: Streik gjennomføres enten for å få gjennomslag for sine krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale eller for å få gjennomslag ved inngåelse av en tariffavtale i en virksomhet/bedrift. Det er kun i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres. Normal prosedyre ved en tariffstreik: Sist oppdatert: :49 Side 21

22 - Gammel tariffavtale sies opp (både ved hovedoppgjør og mellomoppgjør), normalt med tre måneders varsel - Dersom forhandlingene ikke fører frem går forhandlingene til tvungen mekling - Man må levere streikevarsel; plassoppsigelse senest innen 14 dager før, og plassfratredelse senest innen fire dager før en konflikt/streik kan iverksettes. Politisk streik: Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt også i tariffperioden (fredstid) når tariffstreik er forbudt. Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak. STREIKEBRYTERI For den som er i streik: Streik er arbeidsnedleggelse. Den som tas ut i streik har fått sitt arbeidsforhold midlertidig suspendert og skal med umiddelbar virkning legge ned sitt arbeid og forlate arbeidsplassen/ikke møte opp på jobb som normalt ved arbeidstidens begynnelse. Det er fra streikens begynnelse ikke adgang til å utføre de arbeidsoppgaver en normalt skulle utført dette gjelder også arbeid en har mulighet til å utføre via mobiltelefon eller bærbar pc. Det er heller ikke adgang for andre arbeidstakere til å utføre det arbeidet til en som er i streik. Dette kalles streikebryteri. For den som ikke er i streik: Oppsatte arbeidsplaner skal følges, og det er ikke anledning til å endre på arbeidsplaner etter at en eller flere organisasjoner har levert plassfratredelse. Under en streik kan ikke ikke-streikende pålegges andres arbeidsoppgaver slik det er vanlig å gjøre ved sykdom eller annet fravær. Dersom dette skjer er det streikebryteri. STREIKEBIDRAG Ved en streik suspenderes arbeidsforholdet til den enkelte streikende, og den streikende har derfor ikke krav på ordinær lønn fra sin arbeidsgiver. Streikebidrag er det den streikende får istedenfor normal lønn, og dette utbetales av organisasjonene. Streikebidraget er tilnærmet lik den enkeltes nettolønn HOVEDTARIFFAVTALE En hovedtariffavtale er den grunnleggende avtalen mellom arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og hovedsammenslutningene eller organisasjonene, og hjemler de viktigste reglene vedrørende lønn, lønnsforhandlingsbestemmelser, arbeidstid, ferie, permisjon og pensjon med mer. TVUNGEN LØNNSNEMND Tvungen lønnsnemnd er myndighetenes tvangstiltak for å stoppe en åpen konflikt/streik. Bruk av tvungen lønnsnemnd krever et eget lovvedtak i Stortinget ved hvert enkelt tilfelle. Ved tvungen lønnsnemnd overlates saken til Rikslønnsnemnda. Sist oppdatert: :49 Side 22

23 Notater: Sist oppdatert: :49 Side 23

24 Er det noe du lurer på i forbindelse med konfliktberedskapen etter å ha lest håndboken? Ta kontakt: e-post: nff@farmaceutene.no Telefon: / 49 Faks: Norges Farmaceutiske Forening Tollbugt Oslo Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) er profesjonsforeningen for farmasøyter. Foreningen arbeider for riktig legemiddelbruk og for en høy faglig og yrkesetisk standard blant våre 3200 medlemmer. Farmasøyter er den gruppen autorisert helsepersonell med bredest ekspertise på legemidler. Vår legemiddelfaglige kompetanse dekker hele spennet fra forskning via produksjon, distribusjon og til klinisk bruk av legemidler Sist oppdatert: :49 Side 24