VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering

Transkript

1 VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering Medlemsinformasjon fra Norsk Sjøoffisersforbund 2014

2 Innhold: Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker Hvis et annet forbund streiker Vanlige spørsmål om streik Slik foregår tariffoppgjøret Ordliste tariff og forhandlinger A-Å Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker «Ethvert medlem må delta i de konflikter/aksjoner som blir bestemt av forbundets styre.» (Vedtektenes 8) De som skal ut i streik, får beskjed om dette i god tid. Informasjonen kommer enten direkte til deg, til skipet eller via tillitsvalgt. Hvis du blir tatt ut Dersom Norsk Sjøoffisersforbund tar deg/ditt skip ut i en streik, løses du fra plikten til å jobbe, men du står til forbundets disposisjon når du normalt skulle vært om bord. Under streiken er det kun tillitsvalgte og forbundet som har direkte kontakt med arbeidsgiver. Utbetalingen av lønn stopper. Du får i stedet streikebidrag fra forbundet så snart du kan dokumentere at du har blitt trukket i lønn. Skjema for søknad om streikebidrag får du fra forbundet sentralt. Satsenes for streikebidrag vedtas av forbundets styre. Det er Norsk Sjøoffisersforbund som gir beskjed om når streiken er over og arbeidet gjenopptas. De arbeidstakere som har vært omfattet av konflikten har ved konfliktens avslutning rett og plikt til å gjenoppta arbeidet i h.h. t. de oppsatte turnus og skiftplaner. Arbeidstakeren anses gjeninntatt i tjenesten fra og med det tidspunktet han meldte seg til tjeneste igjen. Er du i tvil, kontakt forbundet eller din tillitsvalgt. Hvis du ikke blir tatt ut Vis solidaritet med de streikende! Husk at de som er tatt ut i streik, streiker for fellesskapet! Du som ikke er tatt ut i streik har rett og plikt til å fortsette ditt vanlige arbeid som før. Du skal ikke, og kan ikke pålegges å utføre arbeide de streikende skulle utført. Opptrapping Opptrapping av streiken kan skje med fire dagers varsel. Du vil få beskjed fra forbundet eller gjennom tillitsvalgt hvis du/ditt skip blir tatt ut i en eventuell opptrapping. Side 2 av 9

3 Hvis et annet forbund streiker Hvis streik i et annet forbund fører til at du ikke har en jobb å gjøre, kan du bli permittert. Permittering Bedrifter som må permittere deler av arbeidsstyrken fordi noen streiker, må varsle 14 dager før permittering iverksettes. I tariffavtalen er det imidlertid åpnet for å gi betinget permitteringsvarsel 14 dager i forkant av en eventuell streik. Hvis arbeidsgiver sender ut et betinget permitteringsvarsel, kan du dermed være permitter den dagen streiken trer i kraft. Varsel og protokoll Før noen kan bli permittert som følge av streik i annet fagforbund, er hovedregelen at det skal skrives protokoll mellom de tillitsvalgte og rederiet, og de det gjelder skal varsles så snart som mulig. Dette gjelder selv om permitteringen skyldes streik/lockout. Får du ikke dagpenger fra NAV, kan forbundet utbetale streikebidrag til medlemmer som er permittert som følge av streik i et annet forbund. Dagpenger fra NAV - bidrag fra NSOF Bedriften/rederiet plikter ikke å betale permitteringslønn når permitteringen skyldes arbeidskonflikt (streik/lockout). Arbeidstakere som er permittert på grunn av streik, kan søke dagpenger fra NAV. Dagpenger kan kreves etter 3 ventedager (karensdager) i henhold til de vanlige dagpengereglene fra NAV. Ansatte i bedrifter som blir rammet av en streik i en annen bedrift, har rett til dagpenger fra NAV under permitteringen dersom deres lønns- eller arbeidsvilkår ikke kan bli påvirket av utfallet av tvisten. MEN: Hvis dine lønns- eller arbeidsvilkår er nært knyttet til de streikendes lønns- og arbeidsvilkår, kan NAV avslå å utbetale dagpenger. Dvs: NSOFs medlemmer vil kunne få avslag på søknad om dagpenger fra NAV hvis NAV vurderer det slik at en streik i et annet forbund påvirker våre avtaler/betingelser. Norsk Sjøoffisersforbund kan utbetale kompensasjon (tilsvarende streikebidrag ) etter søknad til medlemmer som kan dokumentere trekk i lønn at de ikke får dagpenger fra NAV. Side 3 av 9

4 Vanlige spørsmål Hva gjør jeg hvis mitt skip er i rom sjø når streiken begynner? Dette avhenger av skipets type og rute. Når konflikt inntrer fortsetter skipet normalt til sin faste liggeplass eller til den nærmeste havn som skipsføreren/rederiet vurderer som sikker. Nærmere informasjon om hvordan man skal forholde seg på det enkelte skip vil bli sendt ut via tillitsvalgt/rederi kort tid etter uttaket av skip er gjort. Etter at skipet kommer til havn skal skipet og maskineriet sikres. De arbeidstakere som omfattes av konflikten forlater deretter skipet med mindre de blir beordret til fortsatt å være om bord for å sikre skipet et sikkert opplegg. Får jeg lønn når jeg streiker? Arbeidsgivers plikt til å betale lønn og annen godtgjørelse til de som er tatt ut i streik faller bort. Arbeidstakeren har imidlertid krav på å få utbetalt opptjent lønn, feriepenger m.v. I stedet for lønn får den streikende streikebidrag fra Norsk Sjøoffisersforbund i henhold til gjeldende styrevedtak. Jeg er sykmeldt, skal jeg streike? Er du sykemeldt av lege før streiken iverksettes skal du ikke tas ut i streik før friskmelding foreligger. Blir du syk etter at du er tatt ut i streik, har du ikke rett til sykepenger så lenge streiken varer, men mottar streikebidrag. Kan jeg avvikle ferie? Fastsatt og avtalt ferie før den kollektive oppsigelsen foreligger, vil vanligvis kunne avvikles. Feriegodtgjørelse skal utbetales. Ferie som allerede er under avvikling ved streikens utbrudd, kan gjennomføres. Dersom ferien ikke er fastsatt før plassoppsigelsen, kan du ikke regne med å få avviklet denne så lenge streiken varer. Kan mitt skip få dispensasjon? Etter at konflikt er inntrådt vil en komite bestående av representanter fra de berørte parter vurdere og eventuelt innvilge søknader om dispensasjon fra konflikten. Kan jeg oppholde meg på arbeidsplassen under streiken? En streikende arbeidstaker skal som hovedregel ikke oppholde seg på arbeidsplassen. Arbeidsgiver kan nekte adgang til arbeidsplassen. Foreligger arbeidsgivers samtykke, har streikevakter adgang til arbeidsplassen. Kan jeg melde med ut av forbundet under streik? Medlemmer som vil melde seg ut av forbundet i forbindelse med streik, er ikke fri for sine forpliktelser. Det vil si at de må fortsatt betale kontingent og delta i streiken. Utmeldingen vil bli effektuert når konflikten er over. Side 4 av 9

5 Kort om forhandling, mekling og streik Hvilke krav som skal fremmes i et tariffoppgjør (hovedtariffavtaler) er det forhandlingsutvalget, basert på føringer fra tariffkonferansen som avgjør. Forhandlingsutvalget for det enkelte oppgjøret velges av og blant medlemmene på tariffkonferansen og dels av styret. Forhandlingsutvalget har medlemmenes fullmakt til å godta eller avvise tilbud fra motparten, eller de kan velge å sende et forslag til uravstemming blant medlemmene. Streik: STREIK: hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakerne i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft. Den vanligste formen for streik oppstår når det ikke blir enighet under et tariffoppgjør om en ny tariffavtale. Det kalles en interessetvist. Les mer om gangen i et tariffoppgjør/mekling etc på tariff.sjooff.no Forhandlinger Så snart forslag til endringer i avtalen er utvekslet mellom partene, starter forhandlingene. NSOFs forhandligsutvalg har fullmakt til å godta eller avslå tilbud fra motparten. De kan også velge å sende et tilbud til uravstemming blant medlemmene. Brudd i forhandlingene Dersom utsiktene til å oppnå enighet om ny avtale ikke er til stede, kan begge eller en av partene kreve forhandlingene brutt og varsle plassoppsigelse. Plassoppsigelse er et annet ord for streikevarsel. Arbeidsnedleggelse er et annet ord for streik. Mekling Når Riksmekleren får beskjed om at det er varslet plassoppsigelse, nedlegger han vanligvis forbud mot arbeidsstans til mekling er prøvd. 10 dager etter at forbudet mot arbeidsstans ble meddelt, kan hver av partene kreve meklingen avsluttet og melde plassfratredelse. Riksmekleren har da 4 dager igjen å mekle før arbeidsstans iverksettes. I løpet av denne 4- dagersperioden er det to ting som kan skje: 1. Riksmeklerens kan hjelpe partene til å komme frem til et forslag til ny tariffavtale, som kan godtas der og da eller sendes til uravstemming. 2. Hvis Riksmekleren ikke klarer å få partene til å bli enige innen fristen går ut, blir normalt den varslede arbeidsnedleggelsen (streiken) iverksatt. Fristen går vanligvis ut ved midnatt siste meklingsdag, men det blir stadig vanligere at partene mekler på overtid. Side 5 av 9

6 Gangen i tariffoppgjøret Side 6 av 9

7 Ordliste tariff og forhandlinger A-Å Anbefalt forslag Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt ved en eventuell uravstemming. Arbeidsgiverforening Enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere. Arbeidstvistloven Lov som blant annet pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk arbeidskamp og regulerer prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen. Brudd (i forhandlingene) Dersom utsiktene til å oppnå enighet om ny avtale ikke er til stede, kan begge eller en av partene kreve forhandlingene brutt og varsle plassoppsigelse (streik). (Ur)avstemning Medlemmenes avstemning over et forhandlings- eller meklingsforslag. Fagforening Enhver sammenslutning av arbeidstakere eller arbeidstakeres foreninger, når sammenslutningen har det formål å ivareta arbeidtakernes interesser overfor deres arbeidsgivere. Forbud mot arbeidsstans Riksmeklerens myndighet til å forby arbeidsstans (streik) inntil offentlig mekling er avsluttet. Forhandlingsrett Forhandlingsrett vil si den rett de ansatte og bedriften har til gjennom sine tillitsvalgte og organisasjoner å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår. Forhandlingsutvalg De som er pekt ut til å forhandle på vegne av medlemmene i et tariffoppgjør. Fredsplikt Lovbestemt og/eller avtalefestet plikt til å avstå fra alle former for arbeidskamp/aksjoner i tariffperioden. Frivillig lønnsnemnd Partene kan avtale bruk av Rikslønnsnemnda for å løse en tvist. Partene kan også bli enige om å sette sammen en annen nemnd for å løse tvisten. Generelt tillegg Lønnstillegg til alle innenfor en tariffavtale, enten i form av en prosentvis økning i lønnssatsene eller som et kronetillegg. Hovedavtale Tariffavtale mellom hovedorganisasjonene. Den regulerer en rekke felles spørsmål av generell karakter og dekker derfor flere tariffområder. Den inngår som del 1 i de enkelte bransjevise tariffavtaler (overenskomster). Hovedavtalene regulerer blant annet tvistebehandling, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, informasjon, samarbeid og medbestemmelse osv. Interessetvist En tvist mellom arbeidsgiver/arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller fornyelse av en tariffavtale. Lockout (arbeidsstengning) Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidsgivere iverksetter for å tvinge fram løsning av en interessetvist. Side 7 av 9

8 Lokale forhandlinger Lønnsforhandlinger mellom partene på den enkelte bedrift med hjemmel i tariffavtale. Eventuelle lokale lønnstillegg kommer i tillegg til eventuelle generelle tillegg. Lovlig arbeidskamp Streik eller lockout som kan iverksettes etter at lovbestemte frister er overholdt, eventuelt mekling er forsøkt. Lønnsnemnd Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger, f.eks. fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd som kan ta seg av slike saker. Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov. Dette betyr at myndighetene bestemmer at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda. Internasjonale konvensjoner setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. De kan bare gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen. Mellomoppgjør Forhandlinger om lønnsreguleringer (med rett til å bruke streik/lockout) for annet avtaleår i en toårig tariffperiode. Minstelønnsavtale Minstelønnssatser for de forskjellige arbeidstakergrupper. Arbeidsgiver kan gi den enkelte personlig tillegg på grunnlag av dyktighet, erfaring og kvalifikasjoner. Motsatsen er normallønnsavtale. Normallønnsavtale Tariffavtale hvor lønnssatsene for de forskjellige arbeidstakergrupper ikke skal avvikes verken oppover eller nedover. Oppsigelse av tariffavtale Finner sted når en av partene i avtaleforholdet sier opp avtalen. Oppsigelsen skal være skriftlig. Oppsigelsen må ha funnet sted innen visse frister, ellers gjelder avtalen videre. Permittering En adgang arbeidsgiver i visse tilfelle har til midlertidig å oppheve lønns- og arbeidsplikt, uten av arbeidsavtalen bortfaller. Betinget permittering: Bedrifter som må permittere deler av arbeidsstyrken fordi noen streiker, må varsle 14 dager før permittering iverksettes. I tariffavtalen er det imidlertid åpnet for å gi betinget permitteringsvarsel 14 dager i forkant av en eventuell streik. Plassfratredelse Det antall plassoppsagte som tas ut i streik. Plassfratredelse må meldes senest fire dager før meklingen må avsluttes. Plassoppsigelse Arbeidsavtaler for medlemmene av en arbeidstakerorganisasjon sies opp kollektivt for å kunne iverksette streik. Ved brudd i forhandlinger om ny eller revidert tariffavtale vil som regel arbeidstakersiden gå til plassoppsigelse. Plassoppsigelsen varsles Riksmekleren, som innkaller partene til mekling. Riksmeklingsmannen skal umiddelbart få melding om plassoppsigelsen, slik at han kan innkalle partene til mekling. Side 8 av 9

9 Protokoll Dokument hvor resultatet av forhandlinger nedtegnes, enten det er oppnådd enighet eller ikke. Riksmekleren Riksmekleren er et norsk statlig embede som har til oppgave å megle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet. Embedet skiftet navn fra Riksmeklingsmannen da den nye arbeidstvistloven kom i Samordnet oppgjør Ved samordnede oppgjør blir den økonomiske ramme avtalt sentralt mellom hovedorganisasjonene. Alle fagforeninger som er tilknyttet en hovedorganisasjon, blir bundet av avtalen deres hovedorganisasjon inngår. Deretter forhandles det om tilpasning og tillegg for det enkelte området. Tariffavtale En skriftlig avtale mellom en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening og en fagforening om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Hovedformålet med tariffavtalene er å sikre forutsigbare lønnsog arbeidsvilkår og arbeidsfred i tariffavtaleperioden. En tariffavtale kan bestå av 1) Hovedavtalen 2) Overenskomsten og i tillegg kan det være tilknyttet særavtaler, lønnstabeller/hyretabeller etc Tariffperiode Den tidsperiode en tariffavtale gjelder for, normalt to år. Sentrale oppgjør Tariffoppgjør hvor det alt vesentlige avtales direkte mellom hovedorganisasjonene, for eksempel NHO og LO. Streik (arbeidsnedleggelse) Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakerne i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge fram løsning av en interessetvist. Streikebryteri Når arbeidstakere som ikke er i streik utfører arbeid som skulle vært utført av arbeidstakere som er i streik. Særavtaler Særavtaler er bedriftsinterne avtaler som inngås mellom bedriften og de tillitsvalgte. Disse får gjerne form av skriftlige protokoller mellom de lokale parter. Side 9 av 9