Tariffoppgjøret & bedriften

Transkript

1 MEF-notat nr April 2013 Tariffoppgjøret & bedriften Kilde: MEF, NHO, Det kollektive arbeidslivet (Stokke, Evju, Førland 2003)

2 MEF en arbeidsgiverorganisasjon MEF har hovedavtale med LO. Under denne hovedavtalen gjelder to landsdekkende tariffavtaler. Maskinoverenskomsten med Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Miljøoverenskomsten med LO. I tillegg har MEF to hengeavtaler med Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). Ca. 10 prosent av medlemsbedriftene i MEF er bundet av tariffavtale. Om lag 30 prosent av de ansatte i MEFs bedrifter er omfattet av tariffavtale. Det at MEF har en hovedavtale med LO, innebærer at MEF sammen med LO er parter i avtalene på vegne av bedriftene og arbeidstakerne. Medlemmene til MEF er ikke part i avtalene, men blir bundet av tariffavtalen dersom LO fremmer krav om opprettelse av tariffavtale i en medlemsbedrift. Tariffavtaler og tariffoppgjør Tariffavtaler En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår. Hovedformålet med en tariffavtale er å sikre arbeidsfred i tariffperioden og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår. Innenfor tariffsystemet er det tre hovedtyper tariffavtaler: Hovedavtalen, overenskomster og særavtaler. Hovedavtalen er den overordnede avtalen som alltid gjelder, den regulerer tema som tvistebehandling, tillitsvalgtes plikter og rettigheter, arbeidsgivers plikter og rettigheter, informasjon, samarbeid, medbestemmelse osv. Hovedavtalen er inngått over fire år og er tatt inn som del I i overenskomstene. Overenskomster er tariffavtaler som inngås mellom organisasjonene og omhandler vanligvis lønns- og arbeidsvilkår. De er landsomfattende og omfatter vanligvis flere bedrifter. Særavtaler er bedriftsinterne avtaler som inngås mellom bedriften og de tillitsvalgte. Disse får gjerne form av skriftlige protokoller mellom de lokale parter. Vi skiller mellom to hovedtyper overenskomster, de som har lokal forhandlingsrett (minstelønnsavtale) og de som ikke har lokal forhandlingsrett (normallønnsavtale). De bedriftene som har lokal forhandlingsrett skal en gang per år forhandle lønnsregulering basert på situasjonen i bedriften. For bedrifter med overenskomst uten lokal forhandlingsrett, fastsettes lønnssatsene sentralt. Overenskomster er vanligvis inngått for to år av gangen. Hva skal til for å etablere en tariffavtale i bedriften Er bedriften medlem av MEF, har ikke bedriften noen partsrettigheter i tariffavtalen. Dette betyr at dersom LO fremmer krav om tariffavtale i bedriften, kan den ikke motsette seg at det opprettes tariffavtale. Det betyr at det lokalt i bedriften ikke kan gjennomføres arbeidskamp (streik/lockout) i spørsmålet om det skal opprettes tariffavtale eller ikke. Imidlertid er det en forutsetning at det finnes ansatte som er organisert i det aktuelle LO-forbundet. Videre krever hovedavtalen at minst 10 prosent av de ansatte er organisert for at det skal være grunnlag for å kreve tariffavtale. De enkelte LO-forbund vil vanligvis kreve langt større oppslutning, før tariffavtale kreves opprettet. Dette fordi man ønsker at en slik avtale skal ha mest mulig tilslutning og legitimitet i bedriften. Hva innebærer det å ha tariffavtale Når en bedrift er bundet av tariffavtale medfører dette en forpliktelse til å følge de bestemmelsene som følger av så vel hovedavtale som tariffavtale. Etablering av tariffavtale vil derfor kunne ha konsekvenser for etablerte lønns- og arbeidsbetingelser i bedriften. MEF bistår bedriftene med å tilpasse lokale lønnssystemer til tariffavtalen.dette skjer ved at det inngås særavtaler. Dersom det er både organiserte og uorganiserte i en bedrift med tariffavtale, skal tariffavtalen gjelde likt for alle ansatte. 2

3 Det følger en del økonomiske forpliktelser med å ha en tariffavtale. Bedriftene tilsluttes AFP-ordningen, Sluttvederlagsordningen og Opplysnings- og utviklingsfondet. Mer informasjon om dette finnes på nettsidene til Fellesordningen for AFP/Sluttvederlagsordningen. En annen konsekvens av tariffavtale er at bedriften gis større mulighet til ved særavtale å inngå fleksible arbeidstidsordninger med tillitsvalgte. En viktig konsekvens av at bedriften blir bundet av tariffavtale er at det inntrer fredsplikt i tariffperioden. De ansatte kan ikke streike dersom de er uenige i forhold knyttet til lønns- og arbeidsvilkårene. Tvister om forståelsen av overenskomsten skal løses gjennom forhandlinger og eventuelt ved bruk av Arbeidsretten. Tillitsvalgte Det følger av hovedavtalen at alle bedrifter med tariffavtale skal ha tillitsvalgte. Det er de organiserte arbeidstakerne i bedriften som skal velge de tillitsvalgte. De ansatte har både rett og plikt til å gjennomføre et slikt valg. En betydelig fordel med tillitsvalgtordningen er at bedriften kun trenger å forholde seg til de tillitsvalgte for å inngå avtaler som forplikter samtlige ansatte. Hvordan kan en tariffavtale sies opp En tariffavtale kan kun sies opp av partene, MEF eller LO. En bedrift som er medlem av MEF kan ikke selv si opp en tariffavtale. Tariffavtalen vil bli sagt opp eller falle bort ved avtaleperiodens utløp, der det ikke lenger er organiserte i bedriften. Ved samtykke fra LO og MEF, kan tariffavtalen sies opp hvis bedriften og de ansatte meddeler at man ikke ønsker å være bundet av tariffavtalen. Hovedregelen er at tariffavtalen først faller bort ved dens fastsatte utløpsdato, men hovedavtalen åpner for at partene (LO og MEF) etter forhandling kan akseptere at den faller bort tidligere. En tariffavtale faller ikke automatisk bort ved salg av bedriften, omdannelse av ett selskap, eller ved at bedriften melder seg ut av MEF. Hvem bestemmer innholdet i tariffavtalen? Det er partene som forhandler om vilkårene i avtalen. Hver av partene har egne forhandlingsutvalg som i praksis fremforhandler innholdet i tariffavtalen. Det er MEFs hovedstyre som bestemmer hvem som skal sitte i forhandlingsutvalget til MEF. Forhandlingsutvalget består av representanter fra medlemsbedrifter i MEF med tariffavtale, bistått av personer fra MEF sin administrasjon. Det avholdes forhandlinger hvert år. Annethvert år er det hovedoppgjør og mellomoppgjør. Ved hovedoppgjør forhandles det om alle sider ved avtalen, mens kun lønnssatser forhandles ved mellomoppgjør. Alle bedrifter med tariffavtale har imidlertid mulighet til å påvirke forhandlingene ved å komme med forslag til forhandlingsutvalget. Forslag sendes til MEFs hovedkontor. 3

4 Særskilt bistand til medlemsbedrifter med tariffavtale MEF gir en del særfordeler til bedrifter med tariffavtale. Dette er blant annet subsidiering av kurs. Det er også tilbud om gratis fellesseminar for bedrift og tillitsvalgte. MEF gir også gratis rådgivning og bistand til tvisteløsning til tariffbedriftene innen spørsmål om forståelse av tariffavtalen. MEF tar om nødvendig slike saker helt til arbeidsretten. Tariffoppgjørene Betydningen av tariffoppgjøret Tariffoppgjørene spiller en sentral rolle i norsk økonomi og samfunnsliv. Oppgjørene følges med stor oppmerksomhet fra både myndighetene, mediene og andre aktører i markedet. Oppsigelse og forhandlinger Tariffrevisjonene innledes med oppsigelse av overenskomstene innen de frister som er avtalt i overenskomstene. Det vanlige er at fagforeningene sier opp avtalene. Dersom en overenskomst ikke blir sagt opp, fornyes den vanligvis med ett år av gangen. I teorien skal forhandlingene starte før utløp av avtalene. MEF-avtalen har utløp 30 april i år med hovedoppgjør. Det har derimot vært vanlig praksis i MEF-området at forhandlingene gjennomføres i løpet av mai. Dette har sammenheng med at de store tariffområdene i LO-NHO-området forhandles først, blant annet de såkalte Frontfagene. Dette er i hovedsak konkurranseutsatt virksomhet i industrien. Den økonomiske rammen fra disse forhandlingene setter standarden for kommende forhandlinger. Resultatet fra forhandlingene i MEF-området, legges fortløpende ut på MEF sin nettportal og på medlemsnettet under lønns- og arbeidsvilkår. Meklingsprosessen Dersom partene ikke lykkes gjennom forhandlinger, har arbeidstvistloven regler om mekling. Dette innebærer at en uavhengig part, Riksmekleren, kommer inn i saken og forsøker å bringe partene til enighet. I de fleste tilfeller oppnås enighet uten at det blir noen konflikt. Meklingen kan være frivillig eller tvungen. Tvungen mekling kommer i stand på følgende måte: 1) Varsel om plassoppsigelse Dersom partene gjennom forhandlinger ikke kommer til enighet, kan LO/fagforbund varsle plassoppsigelse. Vanligvis varsles plassoppsigelse for alle medlemmene innen overenskomstens område. Oppsigelsen rettes til MEF. Arbeidstvistloven 28 krever at slike plassoppsigelser skal varsles til Riksmekleren. Forbud mot arbeidsstans nedlegges dersom Riksmekleren kommer til at streik vil skade samfunnets interesser. I tvister som gjelder landsomfattende overenskomster, blir det rutinemessig nedlagt forbud mot arbeidsstans. Riksmekleren har to dager på seg til å vurdere om det skal nedlegges slikt forbud. Forbudet innebærer at partene plikter å gjennomføre mekling etter bestemte frister før arbeidskamp kan gjennomføres. Riksmekleren skal uten opphold starte meklingen. I praksis og av kapasitetsmessige hensyn innordnes meklingen i en køordnig der nærmere dato for meklingen tildeles av Riksmekleren. 2) Frister Etter at forbud mot arbeidsstans er nedlagt, er partene pliktige til å underkaste seg mekling i 10 kalenderdager. Frivillig kan partene velge å fortsette meklingen utover denne fristen. 4

5 Etter 10 kalenderdager kan en av partene kreve meklingen avsluttet. Arbeidsstvistloven bestemmer da at Riksmekleren har nye fire kalenderdager på seg til å avslutte meklingen. Når meklingen avsluttes den siste dagen, løper fristen ut kl med mindre partene blir enige om noe annet. 3) Endelig plassfratredelse Som nevnt er det vanlig praksis at fagforeningen varsler plassoppsigelse for alle medlemene. Dersom det blir streik, plikter alle disse å fratre arbeidet og delta i streiken. Hovedavtalens 3-1 nr.2 gir imidlertid fagforeningene mulighet til bare å ta ut en mindre del av bedriftene/medlemmene i streik, selv om streik er varslet for alle. Det endelige omfanget av streiken må i slike tilfeller varsles skriftlig (plassfratredelse) innen fire dager på forhånd og senest i forbindelse med begjæring om avslutning av meklingen. På denne måten kan fagforeningen starte med et begrenset antall medlemmer i streik og senere trappe opp streiken ved nytt varsel hver fjerde dag. Meklingsforslag Under meklingen vurderer Riksmekleren løpende om det er grunnlag for å fremlegge et forslag til løsning som begge parter kan akseptere. Ofte er det en fordel at Riksmekleren fremlegger et forslag i vanskelige saker. Unntaksvis kan Riksmekleren fremsette et forslag uten at det blir anbefalt av partene. Forslaget går da ut til uravstemning uten anbefaling. Riksmekleren kan imidlertid ikke iverksette uravstemning mot partenes vilje. Forhandlingsforslag uravstemning Overenskomstene blir oftest fornyet gjennom forhandlingsprosessen eller gjennom meklingsprosessen. Når det foreligger et anbefalt forhandlingsresultat eller en anbefalt møtebok fra Riksmekleren sendes dette vanligvis ut til avstemning blant medlemmene, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Streik Etter at mekling er gjennomført uten at det er kommet til enighet er det adgang til å streike. Streiken kan tidligst iverksettes når overenskomstens utløpsdato er passert og de formelle meklingsfristene er utløpt. Under en streik er det vanligvis ingen mekling. Partene kan imidlertid i fellesskap be om mekling dersom de ønsker det. Arbeidstvistloven pålegger imidlertid Riksmekleren å oppfordre partene til nye forhandlinger etter at det er gått en måned etter at meklingen ble avsluttet. Riksmekleren kan imidlertid når som helst fremme en slik anmodning. Tvungen voldgift (Lønnsnemnd) Dersom streiken kan føre til skader på liv og helse, kan Regjeringen gjennom særlov bestemme at tvisten skal løses ved tvungen voldgift (Rikslønnsnemnda). Tvungen lønnsnemnd benyttes unntaksvis og bare i spesielle tilfeller. Somregel gjenopptas arbeidet fra det tidspunktet Regjeringen har meddelt at den vil fremme krav om tvungen lønnsnemnd. 5

6 Bedriften i konflikt Mange spørsmål reiser seg når streik er et faktum. Nedenfor skisseres en rekke sentrale forhold det er verdt å ha en beredskap på. Bedriften kan få mer relevant informasjon ved å henvende seg direkte til MEF. Konfliktberedskap Bedriften bør ha en intern beredskap i tilfelle streik. Punkter i en beredskapsplan kan være som følger: Hold deg oppdatert om forhandlingssituasjonen på Hold deg generelt orientert gjennom mediene Avklar så tidlig som mulig konsekvenser av en streik i forhold til produksjon, kunder og underleverandører Gi nødvendig informasjon til viktige grupper f.eks. tillitsvalgte, leverandører og kunder Avklar hvem som kan arbeide, og hvem som ikke kan arbeide under streiken. Vurder behovet for permitteringer Ta stilling til om bedriften må stenge helt eller delvis. Vurder forholdet til mediene i en konfliktsituasjon. Vær oppmerksom i forhold til påstander om streikebryteri ta umiddelbart kontakt med MEF Hvem kan arbeide under en streik? Ansatte som ikke er organisert skal fortsette å utføre sitt arbeid. Organiserte som ikke har fått plassoppsigelse skal fortsette å jobbe. En utvidelse av plassoppsigelsen skjer ved fire dagers varsel. Det er bare organiserte ansatte som tilhører det aktuelle tariffområdet som kan tas ut i streik. Bedriften kan omdisponere arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik, bl.a for å unngå hull i en skiftordning. Arbeidstakere som omdisponeres må utføre arbeid de i henhold til ansettelseskontrakten er ansatt for å utføre. Slik kan enkelte oppdrag utføres, mens andre oppdrag stoppes. Daglig leder og overordnede arbeidstakere kan utføre alt arbeid som ligger inn under deres eget ansvarsområde. Dette gjelder selv om arbeidet vanligvis utføres av de streikende. Lærlinger Lærlinger omfattes normalt ikke av plassoppsigelsen og dermed heller ikke av selve streiken. Hovedavtalen åpner imidlertid for at lærlinger unntaksvis kan omfattes av en streik. Dette forutsetter at lærlingene er tatt med i plassoppsigelsen. Ikke adgang til å legge ned deler av arbeidsoppgavene Når streik er et faktum må arbeidstakere det er varslet plassoppsigelse for, fratre hele sin stilling. Helle ansvars- og arbeidsområdet for disse bortfaller i streikeperioden. Det er ikke anledning å praktisere «rullerende» streik, f.eks, nekte visse arbeidsoppgaver og overtidsnekt. Stenge bedriften? Bedriften plikter så langt det er mulig, å drive videre med gjenværende arbeidstakere til tross for streik. Dette er også viktig med tanke på MEFs konfliktfond og søknad om eventuell erstatning fra fondet. Vedtektene for MEFs konfliktfond som ble vedtatt på Landsmøte i Alta 2012 er klare på at hvis et medlem vesentlig kan bebreides for arbeidsstans eller dens fortsettelse, kan hovedstyret nedsette medlemmets rett til erstatning, eller la retten falle helt bort. 6

7 Forholdet til underleverandører Bedriften kan under streiken fortsette å bruke underleverandører, men ikke til å gjøre arbeidet til de streikende. Dersom bedriftens underleverandør er i streik, kan bedriften velge å få utført leveranser fra andre som ikke er i streik. Bedriften kan også benytte egne ansatte til å utføre arbeid dersom innleide er tatt ut i streik. For eksempel dersom bedriftens transportør er i streik, kan bedriften overta transporten med egne ansatte eller bruke et annet transportselskap. Streik hos kunden? Hvis bedriftens kunde blir tatt ut i streik, må bedriften ha en fortløpende dialog med kunden hva gjelder omfang av videre leveranser. Dersom dette skaper sysselsettingsproblemer for bedriften, kan bedriften ta i bruk permittering. I slike tilfeller gjelder ingen frist, men bedriften må varsle så tidlig som mulig. Unntak gjennom forhåndsavtaler I henhold til Hovedavtalens 3-3 kan bedriftsledelsen og de tillitsvalgte i god tid før streiken inngå avtale om at visse arbeidsoppgaver kan utføres etter at streiken er et faktum. Dette gjelder arbeidsoppgaver som har betydning for en teknisk og vernemessig forsvarlig avslutning og gjenopptaking av driften. Bedriftsledelsen og tillitsvalgte kan også inngå forhåndsavtale om å utføre arbeidsoppgaver som er nødvendige for å avverge fare for liv og helse eller betydelige materielle skader. Slik avtale skal godkjennes av MEF og LO. Unntak gjennom dispensasjon Det er i helt spesielle tilfeller anledning til å søke om hel eller delvis dispensasjon fra en streik. I praksis har MEF og LO blitt enige om at følgende kriterier kan begrunne dispensasjonen: Fare for liv og helse for mennesker og dyr Fare for betydelige materielle skader Det gis ikke dispensasjon begrunnet økonomiske forhold, eller at streiken fører til konkurransevridning mellom bedriftene. Søknaden om dispensasjon må være skriftlig. Søknaden må inneholde tilstrekkelig opplysninger om arbeidssted, arbeidsoppgaver, varighet og navngitte arbeidstakere som bedriften søker dispensasjon for. Videre må det opplyses om hvilke tariffområde arbeidet omfattes av. Søknaden skal fremmes gjennom MEF. MEF vurderer om søknaden skal fremmes. Kontakt MEF om hvordan bedriften skal forholde seg i forbindelse med en søknad. Konsekvenser for lønn Når arbeidsstans inntrer, opphører bedriftens lønnsforpliktelser. Opptjent lønn i perioden før arbeidsstans inntrer, utbetales snarest mulig, og senest første lønningsdag etter at streiken er avsluttet. Bedriften må imidlertid vurdere hva som er mest praktisk. Ferie Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp. Avtalt ferie og feriepenger løper uavhengig av konflikten. Unnlater arbeidsgiver å utbetale feriepenger, kan fastlagt ferie ikke anses som avviklet under fraværet. (Jf. Ferieloven 9-4) 7

8 Permittering av andre arbeidstakere Hvis de gjenværende arbeidstakerne ikke lenger kan sysselsettes på en fornuftig måte, kan de etter Hovedavtalens 8-1 permitteres. Dersom det er streik i egen bedrift, er det krav om 14 dagers skriftlig varsel til de enkelte arbeidstakere. Det kan imidlertid sendes betinget varsel, hvis det er uklart om bedriften kan beskjeftige arbeidstakerne etter at arbeidsstans er varslet eller inntrådt. Dette betyr at det er anledning til å varsle permittering hvis nærmere angitte forutsetninger inntreffer. Bedriften må da følge bestemmelsene I Hovedavtalens 8-5. Etter bestemmelsene i Hovedavtalen kan bedriften med varselet på 14 dager, gi beskjed om at arbeidstakerne vil bli permittert etter hvert som det ikke lenger er mulig å beskjeftige ansatte på en fornuftig måte. Det første betingede permitteringsvarselet må suppleres med skriftlig underretning til de enkelte ansatte om tidspunkt for når de skal fratre. Dette trenger ikke gis med 14 dagers varsel, men det pliktes å gi beskjed så fort som mulig før permitteringen iverksettes. Arbeidstakere som permitteres skal ha skriftlig bevis fra arbeidsgiver. Hovedavtalens 8-4 nr. 4 og 5. Lærlinger kan permitteres med minst syv dagers varsel dersom streiken medfører at de ikke kan sysselsettes. Hovedavtalen 3-2 nr. 2. Lønnsplikt under permittering Plikten til å betale permitteringslønn etter lov om lønnsplikt under permittering bortfaller ved permittering som følge av arbeidskamp. Det vil si at arbeidsgiverperioden bortfaller. Det ytes heller ikke dagpenger til de som deltar i en streik eller som er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder de som er permittert på grunn av streik, lockout eller annen arbeidstvist dersom deres lønns- og arbeidsvilkår antas å bli påvirket av tvisten. Folketrygdloven Varsling til NAV Arbeidsmarkedsloven 8 tilsier at bedriften straks må gi melding til NAV i det distriktet der virksomheten ligger dersom minst 10 arbeidstakere omfattes av permitteringen. Behandling av ulovligheter Dersom noen utøver straffbare handlinger i forbindelse med en streik, eller at det er fare/mistanke om straffbare forhold, kan politiet tilkalles eller forholdet anmeldes til politiet. Erfaringer tilsier at politiet ofte vegrer seg for å komme når de blir tilkalt ac frykt for for å bli anklaget for å ta parti i konflikten. Politiet må uansett ta en anmeldelse på alvor å behandle den profesjonelt. MEF anbefaler bedriften å ta kontakt inn til MEF for rådgivning dersom en situasjon med mistanke om straffbare forhold oppstår. Boikott/Blokade I en konfliktsituasjon kan det hende at de streikende eller andre sympatisører rent fysisk forsøker å hindre bedriften å utføre sin produksjon. Dette gjøres vanligvis under påskudd av at bedriften begår streikebryteri. 8

9 TRANSPORTARBEIDERFORBUND Dette forholdet reguleres ved lov om boikott og er ulovlige aksjoner. Forsettlige overtredelser kan straffes med bøter eller fengsel. Bedriften kan bli tilkjent erstatning for det tap den ulovlige boikotten blokaden har påført den. Dette gjelder både fagforbund og enkeltpersoner. Slike saker behandles av de ordinære domstolene. Bedriften kan kreve midlertidig forføyning, som betyr at den får en kjennelse om at forholdet umiddelbart opphører. LO og fagforbundene plikter å bidra til at ulovligheter, herunder ulovlig boikott/blokade, opphører. Det er viktig at bedriften varsler MEF om slike forhold snarest for at saken kan tas opp med arbeidstakerorganisasjonen så rask som mulig. MEFs tariffavtaler: NORSK Overenskomst for Miljøvirksomheter Tariffavtale 1 9

10 NOTATER 10

11 NOTATER 11

12 Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo Tlf: