Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Transkript

1 Kollektiv arbeidsrett - en innføring Trondheim Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell vs kollektiv arbeidsrett Sentrale tariffrettslige begreper Tariffavtale/overenskomst Særavtale Protokoll Informasjon Drøfting Mekling Streik Lock-out Uravstemning Forhandling Interessetvist Rettstvist Arbeidsretten Overheng Lønnsglidning 1

2 Myndighetsstyring vs avtaler Kjennetegn ved myndighetsstyring Ensidig og overordnet Må praktiseres/implementeres av aktører som ikke har deltatt i prosessen Eksempler Lover Forskrifter Rundskriv Oppdragsdokumenter til helseforetakene Myndighetsstyring vs avtaler Kjennetegn ved avtaler Enighet/konsensus mellom to eller flere parter Gjensidighet Felles ansvar Eksempler Individuell arbeidsavtale Tariffavtaler Den norske modellen Trepartssamarbeidet Inntektssamarbeid: staten arbeidsgiverne arbeidstakerorganisasjonene. Koordinere lønnsdannelse Sikre moderat lønns- og prisvekst Høy sysselsetting/lav arbeidsledighet IA-avtalen Avtalestyring fremfor myndighetsstyring 2

3 Eksempel på tariffområder? Spekter (sykehusene) Virke (noen private sykehus) KS (kommunene) Oslo kommune NHO (industribedrifter) Staten Private legesenter der de ansatte har tariffavtaler Tariffsamarbeid - Akademikerne Hvem er medlem? Tekna Legeforeningen Psykologforeningen Juristforbundet Econa (tidl. Siviløkonomene) Samfunnsøkonomene Tannlegeforeningen Veterinærforeningen Naturviterne Arkitektenes fagforbund Krigsskoleutd. offiserers landsforbund Norsk lektorlag Samfunnsviterne Samarbeidspartnere Nito Den norske jordmorforening Norges farmaceutiske forening Hva innebærer tariffsamarbeid? Troen på egen forhandlingsstyrke Er det viktig å være store? Kan vi skille mellom medbestemmelse og lønnsforhandlinger? 3

4 Ulike benevnelser på tariffavtaler Hovedavtale Hovedtariffavtale Tariffavtale Landsoverenskomst Overenskomst Del A1 Del A2 B-delsavtale Særavtale Trinnhøyde - tariffavtaler Hovedavtale (Spekter og Virke) Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten A1 (Spekter) Særavtale Virke A2 (Spekter) Lokale avtaler (Virke) Lokale B-deler i Spekter Hvorfor tariffavtaler? Endre og jevne ut maktstrukturer Oppnå økt produktivitet ved å samarbeide Verktøy for å redusere konflikter Et paradoks: Reduserer den enkeltes avtalefrihet 4

5 Hva er en tariffavtale? Arbeidstvistloven 1 (e): Avtale mellom én arbeidsgiver og en gruppe arbeidstakere Avtale mellom en gruppe arbeidsgivere og en gruppe arbeidstakere ALDRI mellom én arbeidsgiver og én arbeidstaker Hva er en tariffavtale? Innholdet i en tariffavtale: Regulerer lønns- og arbeidsvilkår for ubestemte arbeidstakere Hva kan reguleres i tariffavtaler? Lønn Arbeidstid Sykepenger Permisjonsrettigheter Femte ferieuke Fordypningstid Utdanningspermisjon Seniorpolitikk 5

6 Medbestemmelse Informasjon Drøfting Forhandling HUSK! Protokolltilførsel Streik (arbeidsnedleggelse) Streik er arbeidstakernes kampmiddel Arbeidstakere stanser i fellesskap arbeidet helt eller delvis Plassoppsigelse Mekling Alternativer til streik Nemndsordninger Tvungen lønnsnemnd Voldgift vs pendelvoldgift 6

7 Saker for Arbeidsretten Arbeidsretten (domstolen) Skal behandle «tvister om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens eller krav som bygger på tariffavtale». Egen lov om arbeidstvister Kan ikke anke (i motsetning til ordinære domstoler) Høyesterett kan kun ta stilling til om Arbeidsretten har adgang til å avvise en sak. Tre saker for retten i høst: Beregningsgrunnlag for innbetaling til Utdanningsfond III Hva som skal til for å få rett til redusert ukentlig arbeidstid 35,5 timers arbeidsuke for leger i spesialisering Om A2 gir rett til vaktfritak for gravide 7

8 Utdanningsfond III For å styrke helseforetakenes muligheter til å gi støtte til reise og opphold på innenlandske obligatoriske kurs for leger i spesialisering, innbetaler arbeidsgiver pr. 1. april årlig kr 2000,- pr. legeårsverk til utdanningsfond III. Beregningsgrunnlaget omfatter alle leger som er i arbeid i helseforetakene pr. 1. januar, med unntak av turnusleger og medisinstudenter. Omfatter beregningsgrunnlaget også leger i profesjonsnøytrale stillinger? Vaktfritak for gravide Fritak for vakt Gravide som er i de tre siste måneder av svangerskapet og kvinner som ammer, gis mulighet til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer. Gravide som søker fritak i medhold av denne bestemmelsen beholder full lønn, jf. overenskomstens del A1, pkt Rett til fritak fra alt vaktarbeid, eller kun rett til at daglig arbeidstid ikke skal overstige 9 timer? Redusert ukentlig arbeidstid, 35,5 timer 3.2 Turnuslege og lege i spesialisering Dersom det i den alminnelige arbeidstiden er oppsatt aktivt eller passivt arbeid mellom kl og er den alminnelige arbeidstid 35,5 timer per uke.» Tilleggskrav at arbeidet etter kl 20 må være av et visst omfang? 8

9 Tolkning av tariffavtaler En tekst er sjelden entydig. (i hvert fall ikke våre tariffavtaler med Spekter) Ved uenighet, må tariffavtaler, som alle andre avtaler, tolkes: Hva er den rette forståelsen? Tolkningen er ikke fri, den er underlagt noen prinsipper utviklet av Arbeidsretten. Tolkning av tariffavtaler (2) Utgangspunktet: De vanlige prinsipper for tolkning av avtaler, det vil si: Partenes felles forståelse er avgjørende. Tenkt eksempel: Hvis det i avtalen står at minimumslønnen er 700`, men partene er enige om 750`, så gjelder sistnevnte. Ved tvist har ikke partene felles forståelse, hva gjelder da? Tolkning av tariffavtaler (3) Ordlyden er den sentrale rettskilden. Den objektive, naturlige forståelsen av en tekst. Eksempel: «Alle leger» i A Utdanningsfond III. Er ordlyden klar? Hvis ja, så kreves det andre sterke holdepunkter for at partene har ment at det skal legges til grunn enn det som følger av en naturlig språklig forståelse. 9

10 Tolkning av tariffavtaler (4) Andre holdepunkter kan være: Systembetraktninger Formålsbetraktninger Partenes forutsetninger Konsekvent og langvarig praksis Reelle hensyn 10