Arkivsak-dok. 18/00921-1 Saksbehandler Hege Hornnæs Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 15.02.2018 Bystyret 2015-2019 01.03.2018 Byutredning Nedre Glomma mandat for forhandlinger for byvekstavtale Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Laila I. Vestby Rådmannens innstilling: 1. Byutredning Nedre Glomma tas til etterretning. 2. Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma gis fullmakt til å forhandle fram et forslag til en byvekstavtale. 3. Styringsgruppa kan i dette arbeidet nedsette et forhandlingsutvalg. Rådmannsutvalget sørger for administrativ og faglig støtte til forhandlingsutvalget. 4. Det skal forhandles på virkemiddelpakker som innfrir nullvekstmålet. 5. Det skal forhandles om virkemiddelpakker som inneholder kombinasjoner av flere virkemidler. Vedlegg: Rapport Byutredning Nedre Glomma Sammendrag: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Byutredningen trinn 1 i Nedre Glomma ble lagt ut til orientering/høring av Statens vegvesen region Øst den 20. desember 2017. Dokumentet er tilgjengelig for uttalelser/faglige korrigeringer fram til 8. februar 2018. Byutredningen er gjennomført på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Byutredningen belyser virkemidler og tilhørende kostnader som må til for at veksten i persontrafikken skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing, også kalt nullvekstmålet. Byutredningen har to ulike faser/trinn der hensikten er som følger: Trinn 1: Skal være et kunnskapsgrunnlag der sentrale muligheter og utfordringer for å nå nullvekstmålet i byområdet belyses. Gjennom dette kunnskapsgrunnlaget skal det være lettere å velge riktige virkemidler og strategier i en fremtidig bymiljøavtale eller byvekstavtale. Uttalelser til rapporten vil være et av grunnlagene for videre forhandlinger om byvekstavtale. Trinn 2: Skal være et bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan (NTP 2022-2033). 1
Byutredningen har synliggjort ulike måter å nå nullvekstmålet på, men konkluderer ikke med én anbefaling. Hvilke virkemidler og tiltak som skal gjennomføres, bestemmes i de videre forhandlingene om byvekstavtale. Byutredningen viser at det er realistisk å nå nullvekstmålet med ulike virkemidler enten ved å stramme veldig til innenfor ett og ett virkemiddel, eller ved en kombinasjon av flere virkemidler med noe lettere tilstramming. Rådmannen mener det er behov for å opprette et forhandlingsutvalg som har nødvendig mandat og er operativt når det åpnes for forhandlinger om en byvekstavtale i Nedre Glomma. Det forventes at forhandlinger vil starte i løpet av våren 2018. Rådmannen anbefaler at styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma gis fullmakt til å sette ned en forhandlingsdelegasjon bestående av ordfører i sarpsborg, ordfører i Fredrikstad, fylkesordfører og to fra opposisjonen. Videre anbefaler rådmannen følgende; Rådmannsutvalget sørger for administrativ og faglig støtte til forhandlingsutvalget. Det skal forhandles på virkemiddelpakker som innfrir nullvekstmålet Det skal forhandles om virkemiddelpakker som inneholder kombinasjoner av flere virkemidler. Utredning: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Byutredningen trinn 1 i Nedre Glomma ble lagt ut til orientering/høring av Statens vegvesen region Øst den 20. desember 2017. Dokumentet er tilgjengelig for uttalelser/faglige korrigeringer fram til 8. februar 2018. Byutredningen er gjennomført på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og arbeidet er gjennomført i tett samarbeid med lokale og regionale politiske og administrative ressurser. Byutredningen belyser virkemidler og tilhørende kostnader som må til for at veksten i persontrafikken skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing, også kalt nullvekstmålet. Nullvekstmålet oppnås når trafikkarbeidet i 2030 er på samme nivå som i 2016, eller lavere. Byutredningen har to ulike faser/trinn der hensikten er som følger: Trinn 1: Den skal være et kunnskapsgrunnlag der sentrale muligheter og utfordringer for å nå nullvekstmålet i byområdet belyses. Gjennom dette kunnskapsgrunnlaget skal det være lettere å velge riktige virkemidler og strategier i en fremtidig bymiljøavtale eller byvekstavtale. Uttalelser til rapporten vil være et av grunnlagene for videre forhandlinger om byvekstavtale. Trinn 2: Den skal være et bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan (NTP 2022-2033). Utredningsarbeidet i trinn 2 vil bli bestemt av føringer fra Samferdselsdepartementet Oppbygningen av transportanalysen og de samfunnsøkonomiske beregningene tar utgangspunkt i Samferdselsdepartementets retningslinjer for arbeidet med byutredninger. Retningslinjene gir følgende forutsetninger for analysene: Trafikkarbeidet, det vil si målet for hvor mye transport som utføres i transportsystemet, er i byutredningene basert på beregninger i transportmodellene. Transportmodellene bygger på dagens kunnskap om reisemønster og hvordan tilbudsendringer påvirker reisemiddelvalget. Det er knyttet usikkerhet til analysene som gjennomføres og beregningen av trafikkarbeidet, og det er derfor ikke definert en absolutt verdi for nullvekstmålet. I beregningen av utviklingen i trafikkarbeid er det satt et intervall på +0,9 % til -0,9 % usikkerhet i trafikkarbeidet Analyseåret i byutredningens trinn 1 er 2030 og nåsituasjonen er 2016. Bunnplanken i byutredningen bygger på: o vedtatt KVU Nedre Glomma og framtidige prosjekter i Bypakke Nedre Glomma. Det betyr at alle veg- og baneprosjekter som inngår i bypakkefase 1, 2 og 3 er analysert i utredningen, og inngår i alle virkemiddelpakkene o En arealutvikling der veksten fortsetter som i dag, det vil si trendalternativ 2
Figuren over viser bunnplanken i byutredningen. Alternativ «Nåsituasjonen 2016» har en arealutvikling, et transportsystem og et parkeringsregime som gjenspeiler situasjonen i 2016. Alternativ «Nullalternativet 2030» har en arealutvikling som er lik den som ligger inne for 2016 (trendalternativet), parkeringsregimet er det samme, men fase 1 i bypakka er realisert. Alternativ «KVU/Bypakke 2030» har en arealutvikling som er lik den som ligger inne for 2016 (trendalternativet), parkeringsregimet er det samme, men fase 1, 2 og 3 i bypakka er realisert Dersom man gjennomfører prosjektene i nullalternativet-2030 øker trafikkarbeidet med 7 prosent i 2030. I 2030 har befolkningen økt med 13 prosent, noe som skulle tilsi at det kunne forventes en lignende vekst i transportbehovet. I nullalternaitvet-2030 er det imidlertid forutsatt seks bomsnitt i Fredrikstad som følge av gjennomføring av vegprosjektet rv. 110 Ørebekk-Simo, jf. Bypakke fase 1. I tillegg etableres IC Østfoldbanen som en del av nullalternativet-2030, med økt frekvens på togtrafikken. Dette er hovedårsakene til at trafikkarbeidet ikke øker like mye som befolkningsveksten. Videre viser beregninger av bypakke 2030-alternativet at man reduserer trafikkarbeidet med ytterligere 5 prosent fra nullalternativet-2030. Dette er i hovedsak som følge av bompengeringen som gjennomføres som del av bypakke 2030-alternativet. Beregningene viser at lokaliseringen av bomsnittene er lagt på steder som treffer trafikken godt. Dette betyr at gjennomføring av bypakke 2030-alternativet reduserer trafikkarbeidet betraktelig, og alene gir god effekt på nullvekstmålet. Det er viktig å poengtere at å innføre restriktive tiltak for bil ikke er realistisk dersom man ikke tilbyr et alternativ til å kjøre bil. Det 3
er derfor nødvendig å se nærmere på hvordan andre tiltak kan bidra ytterlig til å redusere trafikkarbeidet med bil. Figuren under viser endringer i trafikkarbeidet som følge av gjennomføring av nullalternativet-2030 og Bypakke 2030-alternativet. Stiplet linje viser hva trafikkarbeidet må ligge på for å nå nullvekstmålet. Under vises de ulike virkemidlene med ulikt nivå som er analysert i byutredningen. Det er analysert tre ulike nivåer for arealutvikling/befolkningsvekst: 1. Trend la veksten/utbyggingen fortsette som i dag 2. Gjennomføre kommuneplanens ambisjoner med 50 % vekst i sentrum, 40 % vekst innenfor tettstedet, men utenfor sentrum, og 10 % i tilknytning til skolene i omlandet. 3. Fortetting, 80 % av veksten tas i sentrum 20 % utenfor sentrum Boksene i øverste linje inngår som ett alternativ på hvert av de ulike alternativene med følgende innhold: Areal: Trendalternativet Sykkel: Sykkelveinettet slik det framstod i 2016 Kollektiv: Urbanet sine foreslåtte stamlinjer og ØKT sine vedtatte sekundærlinjer Parkering: Parkeringsregimet slik det framstod i 2016 Trafikantbetaling: KVU/Bypakke fase 1,2 og 3 4
Figuren under viser beregninger for de ulike tiltakene med ulike nivåer, og hvordan de oppnår nullvekstmålet «alene». Det er viktig å ha med seg at alle enkelttiltakene bygger på Bypakke 2030-alternativet (bunnplanken), og det forutsettes at alle bypakketiltakene/prosjektene gjennomføres i hvert av enkelttiltakene. TB står for trafikantbetaling (bompenger, rushtidsavgift o.s.v.) I arbeidet med byutredningen er det lagt vekt på å finne fram til ulike virkemiddelpakker utfra følgende prinsipper; Pakkene bør være en kombinasjon av de fleste tiltak, men med ulik dosering Pakkene bør være reelt ulike slik at de synliggjør ulike måter å oppnå nullvekstmålet på Pakkene bør være realistiske, men likevel vise ytterpunkt av tiltakene. Figuren under viser fire ulike virkemiddelpakker som alle oppnår nullvekstmålet. De fire pakkene bygger på Bypakke 2030 den er altså bunnplanken i alle pakkene. 5
Hva skjer med transportmiddelbruken? Følgende hovedtrekk preger transportmiddelbruken for de ulike virkemiddelpakkene; Hovedvekt på areal/arealpakke Denne pakken bidrar til en økning i turer til fots og sykkel, og gir færre turer med kollektiv. Fortetting gir korte avstander mellom viktige målpunkt og gjør at folk i større grad kan velge sykkel eller gange. Denne pakken gir minst reduksjon i antall bilturer. Hovedvekt på parkering/parkeringspakke Denne pakken gir stor reduksjon i turer med bil innenfor avtaleområdet 1 avgift på p-plass virker avvisende på bilbruken. Det er størst overgang til sykkel og gange, men også noe kollektiv. Imidlertid øker bilturproduksjonen på utsiden av avtaleområdet da folk velger å reise til steder som ikke har parkeringsrestriksjoner. Hovedvekt på kollektiv/kollektiv pakke Denne pakken gir som forventet størst økning i kollektivtransport og betydelig færre turer til fots og med sykkel enn de andre pakkene. Pakken med hovedvekt på kollektiv har noe større reduksjon i antall bilturer enn pakken med hovedvekt på areal. Kombinasjonspakke Denne pakken gir størst reduksjon i turer med bil trolig fordi den inneholder både areal som gir reelle alternativer til sykling/gåing og parkering som er trafikkavvisende. Det er gjort en enkel analyse av ikke prissatte konsekvenser, og virkemiddelpakken med hovedvekt på areal er den som kommer best ut. Virkemiddelpakken med hovedvekt på parkering har flest konflikter. 1 Avtaleområdet er området innenfor Sarpsborg og Fredrikstad kommunegrenser 6
Byutredningen har synliggjort ulike måter å nå nullvekstmålet på, men konkluderer ikke med én anbefaling. Hvilke virkemidler og tiltak som skal gjennomføres, bestemmes i de videre forhandlingene om en byvekstavtale. For Nedre Glomma området er det satt krav om at forhandling om byvekstavtale kan starte når byutredningen er ferdig og når NTP 2018-2029 er behandlet. NTP ble behandlet i juni 2017. Det er forventet at forhandlingene om byvekstavtale for Nedre Glomma starter i 2018, men først etter at alle orienteringene/høringene om Byutredningen i de åtte byområdene er over (Bergen, Trondheim, Nord-Jæren, Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø). Den siste hørings/orienteringsfristen er i februar 2018. Forhandlingene vil heller ikke starte før det er avklart hvem som skal forhandle for de ulike partene og mandatet for forhandlingsgruppene er satt. Da partene inngikk samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma, var det enighet om å søke nye forpliktende samarbeidsordninger med staten og det ble vist til avtaleverk som nå er organisert under ordningen med Byvekstavtaler. Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma ble gitt i mandat å forhandle med staten om ny avtale og legge anbefalt forslag fram til politisk behandling. Samarbeidsavtalen ble politisk behandlet av partene og signert 21. oktober 2016. Da partene behandlet søknad om ny avtale om belønningstilskudd, ble det vedtatt at målet er at det i avtaleperioden skal bli bedre framkommelighet, miljø og helse. Personbiltrafikken skal ha nullvekst. Antall kollektivreiser samt gang- og sykkelreiser skal øke på bekostning av reiser med privatbil. Det ble avholdt orienteringsmøte for referansegruppa med styringsgruppa 8. januar 2018. Det kom flere spørsmål for å få bedre forståelse av arbeidet, men også et par innspill. Nødvendigheten av å kunne tilby attraktive transportalternativer når det gjøres vanskeligere å reise med bil, ble presisert. Det ble i samme møte bekreftet det styringsgruppen har signalisert tidligere, at økt trafikantbetaling utover det som er pekt på i KVU/Bypakke fase 1,2 og 3 bør unngås. Det kom også innspill om at areal er et særlig viktig virkemiddel. Vurdering Byutredningen viser at det er realistisk å nå nullvekstmålet i Nedre Glomma med ulike virkemidler enten ved å stramme til innenfor ett virkemiddel eller sette sammen ulike pakker der ett virkemiddel har særlig fokus eller ved en kombinasjon av flere virkemidler med noe lettere tilstramming. Dette viser at Nedre Glomma har et godt utgangspunkt for å forhandle om løsninger til en byvekstavtale. 7
Byutredningen viser at konsentrert arealbruk er et viktig og nødvendig tiltak for å nå nullvekstmålet. Det tar tid å endre arealbruken, noe som gjør det vanskelig å reversere feil arealbrukspolitikk. Det er derfor viktig for kommunene å ha en langsiktig og bevisst strategi for framtidig arealutvikling. Det er behov for å opprette et forhandlingsutvalg som har nødvendig mandat og er operativt når det åpnes for forhandlinger. Slike forhandlingsutvalg er tidligere opprettet i Oslo pakke 3, Bergen og Trondheim som alle har inngått byvekstavtaler. Disse kommunene opprettet forhandlingsutvalg med utgangspunkt i sine styringsgrupper for bypakkearbeidet. Der sitter representanter fra politisk posisjon i kommune/fylkeskommune, jernbanedirektoratet, Statens vegvesen og en observatør fra fylkesmannen. Denne ble utvidet med to sentrale opposisjonspolitikere fra kommune og fylkeskommune. Forhandlingsgruppene hos de tre største byområdene har samme modell som styringsgruppen for bypakkesamarbeidet i Nedre Glomma. Saken «Byutredning Nedre Glomma mandat for forhandling» ble behandlet i styringsgruppa for bypakkesamarbeidet 26. januar 2018 med følgende vedtak: 1. Byutredning Nedre Glomma tas til etterretning. 2. Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma gis fullmakt til å forhandle fram et forslag til en byvekstavtale. 3. Styringsgruppa setter ned en forhandlingsdelegasjon bestående av ordfører i Sarpsborg, ordfører i Fredrikstad, fylkesordfører og to fra opposisjonen. Opposisjonen melder inn hvem som skal delta i forhandlingsdelegasjonen sammen med ordførerne. Rådmannsutvalget sørger for administrativ og faglig støtte til forhandlingsdelegasjonen. 4. Det skal forhandles på virkemiddelpakker som innfrir nullvekstmålet. 5. Det skal forhandles om virkemiddelpakker som inneholder kombinasjoner av flere virkemidler. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Dersom regionen inngår byvekstavtale med staten kan dette utløse flere milliarder kroner til samferdselstiltak i regionen. Miljø: Dersom regionen inngår byvekstavtale med staten kan dette utløse midler til å iverksette tiltak som flytter personbiltrafikk over til miljøvennlige reiser som kollektiv, sykkel og gange. Det kan også medføre en høyere fortettingsstrategi/kompakte byer som igjen vil redusere forbruk av dyrka mark og redusere transportavstander Folkehelse: Dersom regionen inngår byvekstavtale med staten kan dette utløse midler til å iverksette tiltak som stimulerer til sykkel og gange. Det kan også medføre en høyere fortettingsstrategi/kompakte byer som igjen vil gi kortere reiseavstander det blir lettere å gå og sykle 8