HVORDAN BRUKE VEKSTMODELLER I LONGITUDINELLE STUDIER NÅR MAN BARE HAR 2 TILGJENGELIGE MÅLINGER? ET EKSEMPEL FRA HELSEUNDERSØKELSEN I BUP-KLINIKK ST. OLAVS HOSPITAL, TRONDHEIM PRESENTASJON PÅ FORSKERFORUM BARN & UNGE KONGRESSEN I BERGEN 24. APRIL 2018 THOMAS JOZEFIAK BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATER/PROFESSOR RKBU - NTNU
OVERSIKT Kort om Helseundersøkelsen i BUP Klinikk/St. Olavs hospital Bakgrunn, forskningsspørsmål og hypoteser for den aktuelle studien Kort oversikt over brukte måleinstrumenter Vekstmodeller i Mplus programmet En modifisert modell med kun to målepunkter Input og resultater i Mplus Spørsmål og diskusjon
HELSEUNDERSØKELSEN I BUP KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL Studie av en definert klinisk ungdomspopulasjon (13-18 år) som ble henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) Baseline (T1) 2009-11 Follow-up 1 (T2) 2012-14 Inklusjonskriterier: Minst ett personlig oppmøte ved BUP over en 2-års periode Inkludert ved baseline (T1): 717 pasienter (54,8 % jenter)(svarprosent på 43,5 %) Eksklusjonskriterier: ikke mulig å besvare spørreskjemaer (psykiatrisk/kognitiv tilstand, språkproblemer akutt syke ble kartlagt i en roligere periode etterpå)
HELSEUNDERSØKELSEN I BUP KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL (FORTSETTELSE) Utvalget var representativt ifthenvisningsdiagnose sammenlignet med en referansepopulasjon på n=1743 (årsmelding 2009 og 2010) Ved follow-up (T2) var deltakerne 16-21 år gamle. 570 unge deltok i follow-up (=83 %) Ved baseline (T1) deltok 418 foreldre (informasjon om familiefungering, og SES) Undersøkelsen omfattet alle typer problemer og diagnoser som forekommer i en barnepsykiatrisk poliklinikk og/eller på en ungdomspsykiatrisk post Vi har fått penger for follow-up 2 (T3) datainnsamling starter i 2018
BAKGRUNN FOR STUDIEN Psykopatologi i barne- og ungdomsalderen har en tendens til å vedvare også inn i tidlig voksenalder (Hofstra, Van der Ende, & Verhulst, 2000; Pine, Cohen, Gurley, Brook, & Ma, 1998; Visser, van der Ende, Koot, & Verhulst, 2003). De kliniske intervensjonene fører ofte ikke til fullstendig reduksjon av symptomene (Spence, Sheffield, & Donovan, 2003; Vostanis, Feehan, & Grattan, 1998). Selv om de fleste behandlerne har som målsetting å redusere antall og alvorlighetsgraden til psykiatriske problemer, forblir det en hovedmålsetting å øke livskvaliteten til pasientene (Schmeck & Poustka, 1997). Hvis man tidlig i utrednings- og behandlingsforløpet visste hvilke barn og ungdom som hadde en større sannsynlighet for en mindre enn optimal økning av sin livskvalitet, kunne man skreddersy behandlingen med å ta hensyn til slike faktorer.
FORSKNINGSSPØRSMÅL I DEN AKTUELLE STUDIEN Å undersøke generell familiefungering rapportert av både ungdommen og foreldrene og ungdommens opplevd egenverdi ( self-esteem ) som covariater til endringer av livskvalitet over en 3 års periode UTOVER emosjonelle problemer hos ungdom som er henvist til barne- og ungdomspsykiatrien. H1 Et høyere nivå av emosjonelle problemer ved T1 vil bli assosiert med lav «start» livskvalitet (T1) og vil predikere en reduksjon av livskvalitet over 3 år H2 En lavere egenverdi ved T1vil bli assosiert med lav «start» livskvalitet (T1) og vil predikere en reduksjon av livskvalitet over 3 år H3 En lavere familiefungering (både pasient og foreldre rapport) ved T1vil bli assosiert med lav «start» livskvalitet (T1) og vil predikere en reduksjon av livskvalitet over 3 år
KORT OVERSIKT OVER BRUKTE INSTRUMENTER Inventory of Life Quality in Children and Adolescents (ILC) 7 item brukt ved baseline (T1) og T2 (3 års follow-up) Mål brukt bare ved baseline (T1): Emosjonelle problemer (SCL-5) 5 item Opplevd egenverdi (Rosenberg Self-Esteem Scale) 4 item Familiefungering (McMaster Family Assessment Device FAD, general functioning scale) -12 item for foreldre og 12 item for ungdom Kjønn, alder, SES og «Tid i BUP før baselineundersøkelsen» (Time)
RASJONALE FOR ENHVER MODELLERING MED LATENTE VARIABLER Y = Model + Residual (error) Eller utrykt filosofisk: Enhver modell favner bare deler av virkeligheten
VEKSTMODELLER I MPLUS PROGRAMMET EKSEMPEL: LINÆRVEKSTMODELL MED 4 MÅLINGER AV LIVSKVALITET. KJØNN OG FAMILIEFUNGERING SOM COVARIATER SEX FAD I= Intercept = startverdi S= «Slope» = vekst over tid Y1 til Y4 = 4 livskvalitetsmålinger med 1 års oppfølgingsmålinger T1-T4 I ζ1 ζ2 S ε1-4 = residualer til observerbar måling ζ2 = residualer til latent variabel 1 0 1 1 Y1 Y2 Y3 Y4 ε1 ε2 ε3 ε4 1 2 1 3 SEX = Kjønn, FAD = Familiefunksjon (baseline) MODEL = i s y1@0 y2 @1 y3 @2 y4 @3 s ON i i s ON SEX FAD
EKSEMPEL PÅ LINÆRVEKSTMODELL FOR 100 BUP PASIENTER MED 3 LIVSKVALITETSMÅLINGER Hver Pasient har sin egen individuelle regresjonslinje!
VÅR MODIFISERT MODELL I MPLUS PROGRAMMET BARE 2 MÅLINGER AV LIVSKVALITET. - EMOSJONELLE PROBLEMER, SELF-ESTEEM, FAMILIEFUNGERING (UNGDOM OG FORELDRE), KJØNN, ALDER OG SES SOM COVARIATER EMO FADS FADF Selv Sex Age SES I= Intercept = startverdi S= «Slope» = vekst over tid ILC1 og ILC2 = 2 livskvalitetsmålinger, baseline og 3 års oppfølgingsmåling I S ε1-2 = residualer til observerbar måling 1 ILC1 0 0 1 ILC2 0 3 EMO = emosjonelle problemer FADS = Familiefungering ungdomsperspektiv FADF = Familiefungering foreldrenes perspektiv SELV = «Self-esteem» (opplevd egenverdi) SEX = Kjønn, AGE = alder, SES = familieinntekt MODEL = i s ILC1@0 ILC2 @3.0 ILC1@0 ILC2@0; s ON i i s ON EMO FADU FADF Selv Sex Age SES
SYNTAKS FOR MPLUS (INPUT) Mplus VERSION 8 MUTHEN & MUTHEN 04/17/2018 9:10 AM INPUT INSTRUCTIONS TITLE: Modifisert vekstmodell med to målepunkter Covariater SELF FAD FORFAD SELFEST FAD FADFOR SCL5 TIME sex and BirthY DATA: FILE IS "SFLASTR2.dat"; VARIABLE: NAMES ARE BirthY age sex TIME SES SelfEST SIBSUM FAD FADFOR SCL5 ILC1 ILC2; USEVARIABLES ARE age sex TIME SES SelfEST FAD FADFOR SCL5 ILC1 ILC2; MISSING ARE ALL (-99); MODEL: i s ILC1@0 ILC2@3.0; ILC1@0 ILC2@0;!residual variances 0 s on i; s i ON SES SelfEST FAD FADFOR SCL5 TIME age sex; ANALYSIS: ESTIMATOR IS MLR; TITLE DATA: VARIABLE: MODEL: i s ILC1@0 ILC2 @3.0 ILC1@0 ILC2@0; NB! Residualvariansene settes til 0! s ON i i s ON EMO (SCL5) FADS FADF Selv Sex Age SES Time ANALYSIS: MLR = er en robust estimator som takler ikke normalfordelte variablene veldig bra OUTPUT: SAMPSTAT STANDARDIZED TECH1 TECH4;
MPLUS OUPUT FOR USTANDARDISERTE RESULTATER Denne studien er ennå ikke publisert og mer detaljerte resultater vil derfor bli vist kun på kongressen
RESULTATER Denne studien er ennå ikke publisert og mer detaljerte resultater vil derfor bli vist kun på kongressen
KOKLUSJON, SPØRSMÅL OG DISKUSJON Det er viktig å skille mellom assosiasjoner ved baseline og prediksjon av ENDRING av livskvalitet over tid for en covariat! Denne studien er ennå ikke publisert og mer detaljerte resultater vil derfor bli vist kun på kongressen Denne analysen er IKKE det samme som en prediksjon av livskvalitet etter 3 år fra noen baseline variabler!
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN