Ruterrapport 2014:1. Ruterrapport utarbeidet av KPMG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter AS. Januar 2014. Trendanalyse

Ruterrapport 2014:1 Ruterrapport utarbeidet av KPMG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter AS Januar 2014 Trendanalyse

Bakgrunn og innledning Ruters gjeldende strategiplan, K2012, er et premissdokument for utvikling av kollektivtrafikktilbudet. Planen foreslår prioritering av investeringsmidler og redegjør for Ruters delstrategier som bygger opp under hovedmålet om at kollektivtrafikken skal ta den motoriserte trafikkveksten i vår region. Planen viser visjoner mot 2060, strategier mot 2030 og handlingsprogram 2012-2015. Det legges opp til fireårlig rullering av strategiplanene, i tråd med frekvensen for nasjonale og regionale transportplaner. Ruters neste strategiplan, K2016, skal dermed foreligge medio 2015. I prosessen med K2016 er det viktig å styrke forståelsen av trender og hvilke konsekvenser disse vil ha for kollektivtrafikken og Ruter. Dette gjøres ved en mer systematisk gjennomgang av trender og vurdering av deres konsekvenser for kollektivtrafikken og Ruter. Hensikten med trendanalysen har vært følgende: Sette fokus på hvilke eksterne drivkrefter og trender som kan antas å påvirke etterspørselen etter kollektivtrafikk, og som Ruter bør ta hensyn til eller utnytte eller motvirke gjennom strategier og ved tilbudsutvikling. Supplere eksisterende faktagrunnlag med nye perspektiver. Skape et omforent bilde av trendene i fagmiljøene for å sikre gjennomslag for en kollektivtrafikkorientert utvikling. Følgende skisse illustrerer planlagt arbeidsmetodikk for K2016: Kartlegge trender med konsekvenser Utvikle scenarioer Trendanalysen blir dermed viktig for alle deler av arbeidet med den kommende strategiplanen, K2016. Målgruppen for rapporten er både ansatte og ledelse i Ruter, samt våre samarbeidspartnere og eiere. Rapporten redegjør for åtte trendklynger. Disse har fremkommet gjennom en identifisering av et bredt antall trender som deretter er blitt prioritert og beskrevet. Rapporten beskriver også de prioriterte trendklyngenes antatte konsekvenser for kollektivtrafikken. Rapportformatet ble valgt av hensyn til den videre bruken av materialet inn mot K2016-prosjektet, og at analyse av omgivelsene vil være dynamisk. Den eksterne analysen er gjennomført av KMPG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter, mens den interne analysen og formulering av konsekvenser er gjennomført av partene i fellesskap. Innhenting av faktagrunnlag ble avsluttet i november 2013. Strategiteamet i Ruter har utgjort den interne prosjektgruppen, som også vil være ansvarlig for K2016-prosjektet. Planer og tiltak Januar 2014 Forsidefoto: Fotograf Birdy 2

Innhold Innhold Side Trendanalysens rolle i strategiprosessen 4 Metode 5 Trender og konsekvenser A. Sterk befolkningsvekst i regionen 6 B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres 10 C. Økt krav til individuelle løsninger 15 D. Store datamengder blir tilgjengelig 19 E. Kundene er alltid online 23 F. Liberalisering av kollektivtransporten 27 G. Økt konkurranse om offentlige midler 31 H. Klimaendringene krever omstilling 36 Muligheter og trusler 40 Tidligere utgitte Ruterrapporter 43 3

Trendanalysens rolle i strategiprosessen Resultatet av trendanalysen vil være en del av grunnlaget for den kommende strategiprosessen mot Ruters strategiplan K2016. Trendanalysen Høst 2013 Kartlegge trender og trendenes påvirkning på utviklingen av kollektivtrafikken Strategiprosess K2016 Identifiserte trender A. Sterk befolkningsvekst i regionen Trendenes konsekvenser for kollektivtrafikken Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Muligheter og trusler for Ruter EKSEMPEL Utvikle og vurdere scenarioer EKSEMPEL HANDLINGSPLANER Planer og tiltak B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne C. Økt krav til individuelle løsninger Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet D. Store datamengder blir tilgjengelig Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering E. Kundene er alltid online Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner F. Liberalisering av kollektivtransporten Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranse-eksponering G. Press på offentlige budsjetter Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller H. Klimaendringene krever omstilling Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Identifisering av trender og konsekvenser Analysen avdekker trender i samfunnet og de enkelte trendenes viktigste konsekvenser for utviklingen av kollektivtrafikken Identifisering av muligheter og trusler Trendanalysen oppsummeres i muligheter og trusler for Ruter. De identifiserte mulighetene og truslene vil være del av grunnlaget for Strategiprosessen K2016 Strategiprosess K2016 (Ikke del av Trendanalysens mandat) De muligheter og trusler som er avdekket i trendanalysen vil bli en del av en SWOT-analyse som skal brukes i strategiprosessen 4

Metode Trendanalysen er gjennomført som en prosess i fire faser. Gjennom prosessen har fokus flyttet seg fra å identifisere trender, til å analysere trendenes konsekvenser for utviklingen av kollektivtrafikk og til sist til å identifisere muligheter og trusler for Ruter. Figuren illustrerer prosessen og forklarer formål og leveranser for de ulike fasene. Identifisering av trender Identifisering og analyse av trenddrivere Analyse av trendenes konsekvenser for kollektivtrafikken Identifisering av muligheter og trusler Workshop I 6. september Workshop II 8. oktober Workshop III 14. november Eksterne kilder Interne kilder Formål med fase Å identifisere hvilke politiske, økonomiske, sosiokulturelle og teknologiske trender som vil påvirke samfunnet fremover Å prioritere trender basert på trendens sannsynlighet og effekt for kollektivtrafikken Å øke forståelsen for de faktorer som ligger bak trendene Å skape et mer nyansert bilde av de identifiserte trendene Å skape en forståelse for hvordan de identifiserte trendene vil kunne påvirke utviklingen av kollektivtrafikken Å skape en oppsummering av trendanalysen som kan brukes videre i arbeidet med strategi K2016 Resultat og leveranse U-screenet oversikt over trender i samfunnet Prioritert liste med trender som føres videre i trendanalysen Gruppering av prioriterte trender til åtte trendklynger Detaljert beskrivelse av de åtte trendklyngene som er prioriterte Oversikt over trendklyngenes viktigste konsekvenser for kollektivtrafikken og Ruter Forankring av trendene i Ruters organisasjon Innspill til Ruters muligheter og trusler basert på trendklyngenes konsekvenser 5

Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler I analysen er åtte trendklynger identifisert, vist i A-H under. Trendenes påvrikning på kollektivtrafikken er analysert, og presenteres her gjennom de tre viktigste konsekvensene. Analysen oppsummeres i Muligheter og Trusler som vil danne et grunnlag for den videre strategiprosessen A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 6

A. Sterk befolkningsvekst i regionen Sterk befolkningsvekst i regionen Trendklynge A Økt befolkning og utvidelse av Osloregionen gir nye muligheter, og behov for økt kapasitet. Endring i bosetning innad i regionen fordrer endrede krav til ruter og tilhørende kapasitet. Utvikling av nye bosetningsområder og næringseiendom vil endre fordelingen av folk i regionen og påvirke både eksisterende ruter og kreve utvidelser for å kunne tilby et tilfredsstillende produkt og samtidig opprettholde høy kollektivandel. Samtidig øker pendlingen i Osloregionen, og over stadig lenger avstander. Dette krever økt samhandling med andre aktører for å også inkludere denne kundemassen i kollektivtilbudet. Totalt vil alle faktorene føre til mulighet for bedre kollektivbetjening og høyere markedsandeler, som igjen krever utvidet kapasitet. Trendfakta Oslo og Akershus vokste fra ca 975 i 2000 til 1,2M i 2012. Foreventet å vokse til omtrent 1,5M i 2015 Fem kommuner i østlige Akershus over 20 % vekst siste 10 år Størst økning i flyttemønster østover både i Oslo by og region Generell vekst i personreiser ventes å øke med 60% frem til 2030 7

Trenddrivere for sterk befolkningsvekst Trenddrivere Beskrivelse Befolkningsvekst og urbanisering av samfunnet tilflytting og innvandring - folk flytter mot Osloregionen En generell trend i det moderne samfunn er økt urbanisering og at folk i større grad trekkes mot storbyene og nærliggende områder. Dette er det mange grunner til, for eksempel jobbmuligheter, nærhet til sosiale og økonomiske sentra, samt tjenestetilbud. Liknende tendenser ser vi over hele verden, særlig i utviklede land. Dette fører til en generell tilflytning mot Oslo fra regioner i Norge, i tillegg til at innvandringen fra utlandet i hovedsak skjer mot dette området. Særlig Oslo- og Akershusregionen har hatt økende befolkning over lang tid, og det er få tegn til oppbremsing. Flere jobbmuligheter og større boligutbygging i nærheten av Oslo Utvikling av eiendom, næring og jobber vil som oftest skje der det finnes arbeidskapasitet, noe det lettest er tilgang på i storbyer (der hvor det bor flest). I tillegg er ofte utdannelsesinstitusjoner lokalisert i nærhet til byer, noe som gir en økt tilgang til kunnskap og videre utvikling av forretningsvirksomhet. Blant annet er de kunnskapsbaserte næringene ventet å ha størst vekstpotensial, disse er i stor grad lokalisert i Osloregionen. Flere pendler og reiser over lengre avstander Når jobbmulighetene i stor grad økes i nærheten av storbyer, vil også antallet som pendler øke. I tillegg effektiviseres transportnettet, noe som gjør at reisetid reduseres og avstanden folk er villige til å reise økes. De sosiale og kulturelle knutepunktene blir også som regel sentrert mot storbyen og vil dermed også påvirke antallet personreiser inn fra mer usentrale områder. I volum antas denne trenden å påvirke mindre enn de øvrige trenddriverne, men likevel så viktig at den må vies oppmerksomhet. Arealkapasitet, planlegging og utvikling Transformasjon til høyere utnyttelse av arealer nær knutepunkter og tettsteder drives fram både av pris- og markedsforhold, samt politiske vedtak. Presset på areal og eiendom vil fortsette å øke, spesielt i bynære strøk. Konsekvensen er økt tomtekostnad, og dermed økt segregering mellom ulike typer virksomheter, som også er ønsket utvikling. Lokalisering av arbeidsintensive virksomheter vil være nær knutepunkter. Kilde: SSB befolkningsstatistikk og fremskrivninger, Kartlegging av tendenser i nordiske hovedstadsregionen, Befolkningsvekst rundt Oslo, Kommuneplan Oslo 2008, Planstrategi for areal og transport i O&A 8

Konsekvenser for kollektivtrafikken Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Befolkningsvekst, økt tetthet og arealknapphet bidrar til en mer konsentrert utbygging. Det vil dermed bli enklere å levere et godt tilbud til flest mulig, og gir bedre konkurranseforhold mot personbil. På taktisk nivå kan arealknapphet likevel være en utfordring knyttet til kampen om plassen i gata, og fremkommelighet for alle driftsarter må sikres for å tilby attraktiv og forutsigbar kollektivtrafikk. Generelt vil press på eksisterende infrastruktur og areal fordre betraktelig økning i kapasiteten gjennom investeringer i ny infrastruktur, for eksempel nye tuneller, da dette sikrer effektiv arealbruk i pressområder, samt smartere driftsarter osv. Flere overgangsreisende og økt kompleksitet i reisemønsteret skaper behov for tydeligere rendyrking av driftsartenes roller. Tunge banesystemer vil kunne frakte kundene til sentrum, mens lettere driftsarter vil kunne sørge for godt matetilbud til/fra knutepunkter i og utenfor sentrum. I tillegg vil det være behov for flere høyfrekvente linjer som danner byens og regionens nett. Disse vil potensielt kunne møtes i effektive knutepunkter, og vil utvide reisetilbudet til å møte stadig mer sammensatte reisebehov. Samtidig vil nettverkstankegangen være en trussel for direktereiser til sentrum, hvilket for mange er et verdsatt gode. For å oppnå dette og møte kompleksiteten i kundenes reisemønster, må det samarbeides bedre på tvers av selskaper, og tilbudet kan måtte utvikles til å inkludere flere transportformer enn i dag. Det er essensielt for brukervennlighetene at informasjonssystemer og prissystemer reflekterer dette. En kollektivtrafikkorientert utvikling vil gjøre det enklere for Ruter å levere et godt tilbud. Det vil derfor være viktig at kollektivtrafikken har en tydeligere posisjon i kommunenes arealplanlegging, f. eks ved at når kommunene planlegger nye områder må kollektivtrafikkens behov komme først. Det er nå i ferd med å etableres en større forståelse for sammenhengen mellom areal og transport, bl. a gjennom plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Ruter må likevel fortsette å være pådriver for å få til denne utviklingen. 9

Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 10

B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres Trendklynge B I 2012 bodde ca. 650 000 innbyggere over 67 år i Norge. Dette tilsvarer om lag 13 % av befolkningen. I 2030 antas antallet å stige til 1 million, en vekst på hele 60 %. Dette skyldes primært lenger levealder. Fremtidens eldre vil ha bedre økonomi, bedre helse, god teknologikunnskap og andre vaner enn dagens eldre. Dette har betydning for hvordan fremtidens eldre lever sine liv i form av økt fokus på fritid og lengre periode som yrkesaktive. Trendfakta: Levealderen for menn er forventet å øke fra 79 år i 2012 til 82 år i 2030. For kvinner er forventet vekst fra 83,5 år til 85,6 år i samme periode Antall innvandrere vil øke sterkt i årene framover, fra 460 000 i dag til mellom 1 og 1,8 millioner i 2060 Fram mot 2060 vil en økende andel eldre i befolkningen gi kraftig vekst i offentlige utgifter til pensjoner, omsorg og helse. Konsekvensen er at man må jobbe lenger Med svekkede tradisjonelle verdier vil fremtidens eldre i større grad bestrebe seg på å realisere sine individualistiske mål og verdier - om prestasjoner, nytelse og moro, spenning, stimulering og uavhengighet. De vil ha svakere kollektivistiske verdier, og vil i større grad forvente å påvirke sine omgivelser. 11

Trenddrivere for økt andel eldre Trenddrivere (andel eldre blir større) Beskrivelse Vi lever lengre Levealderen i Norge er forventet å øke fremover. Årsaken til dette er bedre helsetilbud og endret livsstil i befolkningen. Levealderen for menn er forventet å øke fra 79 år i 2012 til 82 år i 2030. For kvinner er forventet vekst fra 83,5 år til 85,6 år i samme periode Økt innvandring Antall innvandrere vil øke sterkt i årene framover, fra 460.000 i dag til mellom 1 og 1,8 millioner i 2060. Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil samtidig øke fra 93.000 til mellom 300.000 og 500.000. Samlet vil disse to gruppene utgjøre mellom 1,3 og 2,3 millioner personer, eller mellom 22 og 28 % av folkemengden i 2060 (SSB) Kilde: ssb.no 12

Trenddrivere for endret livsstil Trenddrivere (folk lever yngre liv) Beskrivelse Morgendagens eldre vil ha god økonomi Morgendagens eldre har opparbeidet seg god pensjon gjennom Folketrygden. Dette i tillegg til fleksible ordninger som gir mulighet for å ta ut pensjon og/eller jobbe fra fylte 62 år, bidrar til god økonomi for morgendagens eldre. Med god økonomi følger et eldre liv med mye fritidsaktiviteter og reising. Vi jobber lenger Fram mot 2060 vil en økende andel eldre i befolkningen gi kraftig vekst i offentlige utgifter til pensjoner, omsorg og helse. Samtidig vil veksten i skatteinntekter per innbygger avta, med mindre deltakelsen i arbeidslivet øker. Konsekvensen blir at vi må jobbe lenger for å finansiere kostnadene som oppstår av økt levealder og reduserte inntekter. Vi vil ha bedre helse I løpet av den perioden 1986-2008 ble funksjonelle begrensninger redusert med 3,3% hvert år, mens lett nedsatt funksjon gikk ned 3,4% årlig. Fra 1986 til 2008 ser det ut til at tiden der eldre er uten funksjonelle begrensninger og nedsatt funksjon har økt mer enn den forventede levealderen. Vi vil ha andre vaner og etterspørre andre varer og tjenester På grunn av god økonomi og mindre barrierer for å kjøpe seg private tjenester tidligere i livet, kan det være nærliggende å gjøre det også som eldre. Dette kan bety større ulikheter blant fremtidens eldre. Krav til personlig myndighet vil styrkes, dvs. mer likestilte relasjoner mellom brukere og hjelpere. Flere eldre har førerkort I 2030 vil mesteparten av befolkningen over 65 år ha førerkort for bil. I 1998 hadde ca 95 % i aldersgruppen 35-55 år førerkort, en noe større andel blant menn enn blant kvinner. Det er disse som vil være pensjonister i 2030. Til sammenlikning har bare 60 % av dagens eldre førerkort, og her er kjønnsforskjellene meget store Kilde: fno.no, Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, dagensmedisin.no, Morgendagens eldre - En sammenligning av verdier, holdninger og adferd blant dagens middelaldrende og eldre Rapport 11/05, Perspektivmelding 2013, Regjeringen.no 13

Konsekvenser for kollektivtrafikken Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Økt andel yrkesaktive i denne alderen vil bety økt etterspørsel av kapasitet i rushtiden. Eldre arbeidstakere antas dog å være mer fleksible i forhold til arbeidstider, enn f. eks barnefamilier. Gjennom prismekanismer og andre insentiver kan denne aldersgruppen dermed styres til tidspunkter hvor kollektivtrafikken har ledig kapasitet. Flere eldre i kollektivtrafikken vil bidra til forsterket fokus på trygghet på hele reisen. Svakeste ledd er til og fra holdeplassen, snarere enn tiden om bord i kjøretøyet. God utforming av stasjoner og holdeplasser kan i tillegg bidra til å gi oversikt og økt følelse av trygghet. For å oppnå dette, er det viktig med godt samarbeid med andre aktører. Trygghet handler også om opplevelsen av å være på rett vei, gjennom enkel og relevant trafikantinformasjon og løsningen på knutepunktet. For å møte disse behovene bør tilbudet tilpasses universelle behov overfor en gruppe som ligger etter i tilegning av ny teknologi, i tillegg til å inneha fysiske begrensninger (syn, hørsel, og funksjon). En ny generasjon eldre vil ha en aktiv livsstil, høy betalingsevne og være mer vant med å kjøpe private tjenester. Det kan dermed bli aktuelt å endre honnørrabatten, da det er andre kundegrupper det er mer aktuelt å gi rabatt til for å nå kollektivtrafikkens mål. I tillegg kan det være aktuelt å utvikle nye tilbud eller sørge for bedre samordning av dagens tjenester ved å bygge på det beste fra servicelinjer, bestillingstrafikk og taxi. Dette for å svare til kundegruppens endrede holdinger og behov 14

C. Økt krav til individuelle løsninger Økt krav til individuelle løsninger Trendklynge C Konsumenten vil ha produkter og tjenester tilpasset deres spesifikke behov og ønsker. Kundene forventer i større grad å motta skreddersydd informasjon, og at den informasjonen de oppgir eller legger igjen f. eks ved å lese av billetten, må benyttes som grunnlag for dette. Ny og billigere teknologi, et konkurransebasert marked med stadig nye produkter, og befolkningens stadig høyere kjøpekraft, fører til en tøffere konkurranse om å tilby de smarteste produktene i markedet. Dette er essensielt for et selskaps suksess. Trendfakta: 40 % av alle privathusholdninger i Norge var i 2011 alenehusholdinger, for Oslo er dette tallet er 52%. Antallet økte med 23% for Oslo & Akershus fra 2001-2011 70% brukte i 2010 bil som transportmiddel per døgn ved reising, dette tallet var 49% i 1980 Antallet husholdninger med over 3 TV-apparater var i 2010 over 20% (eks på individproduktutvikling) Folk er i dag 1t og 45min mer alene per dag enn for 20 år siden Kundetilpassede produkter blir tilbudt i stor grad, f. eks. personlig tilpasset PC fra Dell eller sko fra Nike 17

Trenddrivere for økt krav til individuelle løsninger Trenddrivere Beskrivelse Økt andel av befolkningen bor alene Det er en generell trend at flere bor alene, noe som særlig viser seg i storbyer. Disse har et mer individualistisk tankesett, og vil kunne ha en annen tilnærming til bruk av kollektivtrafikken og de tjenestene som kollektivtrafikken kan levere. 40 % av alle privathusholdninger i Norge var i 2011 alenehusholdninger (mot 30 % i 1980). I Oslo var denne hele 52 %. 19% Fra husstandsprodukt til individprodukt Eiendeler det tidligere var naturlig å dele, eies nå i større grad av det enkelte individ. Økt antall husstander med mer enn tre TVapparater under 10% i 1998 til 20% i 2011. Andel husholdninger med kun et TV-apparat ble redusert fra 55 % til nærmere 40 %. PC-er, telefoner er tilsvarende eksempler. Ute i Europa registreres en mottrend ved at fellesskapsverdiene står mer sentrale, spesielt for kostbare anskaffelser som leilighet, bilder, sykler, hvor sameier organiseres og vokser fram. Kundetilpassede produkter Forbrukeren og individet har behov for å skille seg ut i mengden, og ønsker stadig mer spesifikke og tilpassede produkter. I tillegg til dette er forbrukerne mer kravstore og ønsker tjenester nøyaktig tilpasset formålet. Tilpasning og skreddersøm av tjenester og produkter blir dermed stadig mer aktuelt. Lenge har gruppetilpasning vært benyttet gjennom segmentering av kundemassen, nå skjer individuell tilpasning. Ny teknologi og markedsføringskanaler er drivere bak denne trenden. Kilde: Norsk mediebarometer 2012 (SSB), Tidsbruksundersøkelsen 2010 (SSB), Folke- og boligtellingen 2011 (SSB), Registrerte kjøretøy 2012 (SSB), Trendwatching.com, MedieNorge.uib.no (Institutt for informasjons- og medievitenskap); UITP Combined Mobility Workshop 2.12.2013 18

Konsekvenser for kollektivtrafikken Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Utvikling av individuelt tilpassede løsninger i kollektivtrafikken vil primært omhandle alle tilleggstjenester rundt tilbudet, f. eks sanntidsinformasjon, avviksinformasjon, osv. Kundene forventer at data som registreres, f. eks ved avlesing av billetter, benyttes for å tilby individuelle løsninger. Det vil i tillegg gi Ruter muligheten til å tilby kunden stor merverdi ved at de får beskjed når noe ikke går som det skal, enten knyttet til feilmelding i billettering, eller ved trafikkstans. Det er sannsynlig at det blir enklere å få aksept hos kunden for registrering av data når dette gir kunden en merverdi. Ruter bør fortsette å identifisere tjenester i verdikjeden som er egnet for individtilpasning, og utvikle nye produkter i samarbeid med kunden. Med økt krav til individuelle løsninger, kommer også kravet om økt fleksibilitet og valgmulighet. Kollektivtrafikken skal løse befolkningens samlede behov for mobilitet. I en slik tankegang kan det være argumenter for at kollektivtrafikken skal være inngangsbilletten til bysykler, innfartsparkering, bildeling, leiebiler, rabattert taxi til dit det ikke går buss, osv., gjennom horisontal integrasjon av tjenester. Billettproduktene må understøtte ønsket om en slik fleksibilitet, f. eks ved å premiere lojaliteten til de de som reiser ofte, men ikke hver dag. En etterskuddsvis beregning av billigste billettype gjør dermed at kunden ikke trenger å bestemme seg i forkant rundt reisevolum. Nye billettbærere som ikke er reisekortet kan innebære økt sambruk av billettprodukter, f eks ved at husholdningen deler en bil og en 365- dagersbillett. Samtidig som at kunden ønsker individtilpassede løsninger, er det også viktig at tilbudet oppfattes som enkelt, intuitivt og relevant. Smidige overganger mellom driftsartene og mest mulig intuitiv framstilling av det samlede kollektivtilbudet er viktig. Felles pris- og billettsystem bør omfatte hele storbyregionen uavhengig av fylkesgrenser, og inkludere alle transportformer som kundene oppfatter som del av kollektivtrafikken. 19