Koronarsykdom. Utredning, behandling og oppfølging. Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS

Like dokumenter
Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Stabil angina pectoris

Akutt Koronar Syndrom

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Akutt Koronar Syndrom

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

Stabil angina pectoris

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Fredag Kl Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi.

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Koronarsykdommens epidemiologi

Nyere antitrombotiske prinsipper Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin Katerina K. Hallén

Koronar hjertesykdom

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Koronarsykdommens epidemiologi

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Det akutte hjertet på legevakten

Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3

Basiskurs i hjerterehabilitering Assistentlege Ellen H. Julsrud

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Akutt lungeembolisme. Symptomer ved akutt LE. Klinisk presentasjonsform. Kliniske funn ved akutt LE

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Antitrombotisk behandling. Hematologisk perspektiv Einar Haukås avd for blod- og kreftsykdommer

Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller.

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Diagnostikk av akutte brystsmerter

Bedre behandling og arbeidsflyt

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Oppgave: MED4500-2_FARMA3_H17_ORD

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Kvinner og hjertesykdom

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Christian Kjellmo LIS Indremedisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Kongressen arrangeres hvert 2. år av ESC

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

nye orale antikoagulasonsmidler NOAC

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

NSAID skade i fordøyelseskanalen. Hvordan forebygge? Taran Søberg

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Hemostase- og platefunksjonstesting med Multiplate. Monica Orlin

Sentrale årsaker til myokard-iskemi

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Orale antikoagulantia 6 BRUKERE PER 1000 INNBYGGERE

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Guidelines for the diagnosis and treatment of non-st-segment elevation. acute coronary syndromes.

HJERTEINFARKT. Diagnostikk og behandling. Jan Erik Otterstad Eivind S. Platou Arild Mangschau Knut Endresen ISSN Trykk: Molvik Grafisk AS

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Transkript:

Koronarsykdom Utredning, behandling og oppfølging Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS

Koronarsykdom Uttrykksformer: Stabil koronarsykdom Ustabile koronarsyndrom (UAP, NSTEMI, STEMI)

Risikofaktorer Modifisèrbare Kolesterol Røyking Blodtrykk Diabetes mellitus Fysisk inaktivitet Abdominal fedme Alkohol Frukt/grønnsaker Psykososiale forhold Ikke modifisèrbare Kjønn Alder (Arv)

Dødelighet av hjerteinfarkt - Europa 1998 Pr 100 000 700 Menn 600 500 400 Norge 300 200 100 0 Øst-Europa Vest-Europa Middelhavsland WHO

Hjerteinfarkt-epidemien

600 500 400 300 200 Pr. 100 000 Endringer i dødelighet av hjerteinfarkt i Europa. Menn 100 0 19 70 19 72 19 74 19 76 Finland Sverige D anmark N orge 19 78 19 80 19 82 19 84 19 86 19 88 19 90 19 92 Bulgaria EU-gj.snitt. Frankrike 19 94 19 96 19 98 WHO

Bedre behandling Nabel EG, Braunwald E. NEJM 2012:366:54-63

Stabil AP God prognose vanligvis

Klinisk klassifisering av brystsmerter Typisk AP Retrosternale brystsmerter av typisk kvalitet og varighet Utløses av fysisk aktivitet eller emosjonelt stress Lindres av hvile og/eller sublingual nitroglycerin Atypisk AP Tilfredsstiller 2 av kravene Non-kardiale brystsmerter Tilfredsstiller ett av kravene

Oksygen tilbud og behov Stenoser? Endotelfunksjon? Hjertefrekvens? 7

Hva bestemmer myokards oxygentilbud? Hjertefrekvens (diastolevarighet) Perfusjonstrykk i koronarkar Arteriell oxygenmetning Hemoglobinverdi Status i koronarkar 8

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Livsstilsintervensjon Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet Farmakologisk behandling Koronar revaskularisering PCI Kirurgi 2

Lynraskt om medikamentell behandling ved stabil koronarsykdom Anti-ischemisk Betablokker Ca-antagonist Nitrater Anti-trombotisk ASA Lipidsenkende Statiner 9

n = 19 102 Ivabradine vs placebo Stabil angina uten svikt HR > 70 Median follow-up: 27 mnd Primært endepunkt: Kardiovaskulær død eller ikke-fatalt MI 11

14

COMPASS - Net clinical benefit 15

ESC guidelines for stabil koronarsykdom - 2013 Tre viktige poenger med 2013-guidelines: 1. Betydningen av pre-test sannsynlighet for sykdom 2. Betydningen av fysiologisk vurdering av stenoser (FFR!) 3. Prognostisk gevinst av revaskularisering ved stabil koronarsykdom er begrenset 5

ESC guidelines for stabil koronarsykdom - 2013 Tre viktige poenger med 2013-guidelines: 1. Betydningen av pre-test sannsynlighet for sykdom 2. Betydningen av fysiologisk vurdering av stenoser (FFR!) 3. Prognostisk gevinst av revaskularisering ved stabil koronarsykdom er begrenset 6

Anatomisk utredning CT CALCIUM SCORE (risikoscore) Sens >0,96, spes <0,40 CT CORONAR ANGIOGRAFI (diagnostisk us) Sens 0,90, spes 0,89 (høy negativ prediktiv verdi) MR CORONAR ANGIO (lite aktuell) Sens 0,70, spes 0,60 CORONAR ANGIO Gullstandard med sens og spes 100%?

Funksjonell utredning NON-INVASIVE TESTER A-EKG; sens 0,65, spes 0,67 SPECT; sens 0,88, spes 0,73 STRESS EKKO; sens 0,82, spes 0,85 MR; sens 0,91, spes 0,81 PET; sens 0,92, spes 0,85

CT Bra hos pasienter med liten sannsynlighet for koronarsykdom Brukes for å ekskludere koronar patologi Uegnet mtp koronar fysiologi, men CT-FFR har fått en viss plass

Diagnosen AP stilles/utelukkes i stor grad på klinisk basis AKG er en klinisk us!!

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Livsstilsintervensjon Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet Farmakologisk behandling Koronar revaskularisering PCI Kirurgi 2

From: 2018 ESC/EACTS Guidelines on myocardial revascularization

From: 2018 ESC/EACTS Guidelines on myocardial revascularization

Hva med behandlingsrefraktær angina pektoris? Koronare spasmer? (nitrater, calciumblokkere, ryggmargsstimulator) Kronisk iskemi? (ytterligere revask?, ryggmargsstimulator?) Andre forhold...?

PCI ved stabil AP vs STEMI/NSTEMI/UAP 100% 80% 20% 1996 2008 0%

Ustabile koronarsyndrom STEMI/NSTEMI/UAP

STEMI eller NSTEMI? - basert på teknologi fra 1903 Stabil koronarsykdom Akutte koronarsyndrom Ustabil AP NSTEMI STEMI 6

Akutt Koronar Syndrom STEMI NSTEMI UAP

Patofysiologi ved AKS Forskjellig klinisk utrykk Samme mekanisme Plakkruptur Trombose Embolisering

Symptomer ved hjerteinfarkt Brystsmerter±utstråling Dyspnoe Kvalme Kaldsvette Angst

Behandling av hjerteinfarkt et kappløp mot tiden....

Myokardnekrose Starter 30-45min etter okklusjonen Etter 90min er 40-50% nekrotisert Etter 6t er nekrosen ofte fullstendig Kollateraler modifiserer disse utsagnene Ofte er okklusjonen subtotal/fluktuerende AHA Textbook of Advanced Cardiac Life Support, 1999

Mortalitet ved NSTEMI vs STEMI 20 18 16 14 % 12 10 8 6 4 2 0 Sykehus 30 dager 1/2 år 1 år 3 år UpToDate september 2014

Diagnostikk ved hjerteinfarkt Anamnese + klinisk undersøkelse EKG Troponin, CK-MB Ekko-cor, rtg.thorax, art.blodgass ++ 5 min!

Differensialdiagnoser AKS Kardiomyopati (OBS Takotsubo, men flere ) Peri + Myokarditt Lungeembolisme eller lungeinfarkt Aortaaneurysme eller disseksjon Pneumoni eller pleuritt Pneumothorax Hyperventilasjon Øvre GI-tractus, lever, galle eller pancreas lidelse Traumer (f.eks costafraktur), hjertekontusjon Myalgi Herpes Zoster mm +++

ESC Guidelines 2015

Infarkt klassifikasjon Type 1 Hjerteinfarkt relatert til ischemi pga patologi i koronarkar Type 2 Hjerteinfarkt sekundært til ischemi pga spasme, koronar emboli, anemi, arytmi, hypertensjon, hypotensjon, hypoksi Type 3 Pluteslig hjertedød hvor EKG viste STEMI eller koronar angio viste Type 1 funn Type 4 Hjerteinfarkt i forbindelse med PCI Type 5 Hjerteinfarkt i forbindelse med ACB-opr Tilleggskrav:» Brystsmerter» EKG forandringer» Troponin med rise and fall > 99 percentilen, dvs Troponin T > 14 ng/l» Type 4: Troponin T > 14 x 5 (70)» Type 5: Troponin T > 14 x 10 (140) ESC Guidelines 2015

Plavix Efient Brilique (Tiklid ) ReoPro Aggrastat Integrilin Kollagen ADP Plate aktivering GPIIbIIIa Plate aggregering Metalyse Actilyse TXA 2 Albyl-E Trombin Fibrinogen Fibrin FII,VII,IX,X Vit-K Tissue Factor Xarelto Eliquis Ytre koag. system FXa AT Arixtra Protrombin AT AT Angiox Pradaxa Heparin Klexane Fragmin TROMBE Marevan

From: 2018 ESC/EACTS Guidelines on myocardial revascularization

From: 2018 ESC/EACTS Guidelines on myocardial revascularization

= PCI 24/7

STEMI behandling 2016 Primær PCI Sykehist.<12 t og <120 min til PCI Kontraindikasjon mot trombolyse Pasienter <75år som utvikler kardiogent sjokk tidlig (<36t) Lengre sykehistorie med on and off -preg (EKG) (Prehospital) trombolyse Sykehist.<2 t og >90-120 min til PCI Kjør direkte til PCI senter om mulig prognostisk angio innen 24t Rescue PCI Ikke effekt av trombolyse etter 45-60 min: <50% ST-tilbakegang, smerter, arytmier, svikt <75 år og sjokk ESC guidelines 2014

STEMI behandling før PCI Acetylsalisylsyre 300mg po Prasugrel (Efient ) 60mg, Ticagrelor (Brilique ) 180mg eller Clopidogrel (Plavix ) 600mg po. Heparin 5000 IE iv (2500 IE: kvinner>70år) Oksygen 3-5 l/min Morfin 2.5-10mg iv (+Primperan/Afipran 10mg) Nitroglycerin (spray/iv, etter BT) (Betablokker, Seloken 2.5-5mg iv) ESC guidelines 2014

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Får man helikopter når man trenger det? Haug et al, Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:1089-93

Noen tette rør må åpnes lokalt M.Gilbert 2005

Prehospital trombolyse ASA 300mg Plavix 300 mg ASA 300mg Plavix 75 mg

Hva med eldre da?

Freedom of composite endpoints Results Rate Ratio, 0.48 (95% CI, 0.37-0.63); p<0.00001 Tegn et al, Lancet 2016

Results Endpoint Primary Endpoint Invasive (N=229) Conservative (N=228) Rate Ratio P value* Composite Endpoint 93 (41%) 140 (61%) 0.48 (0.37-0.63 ) <0.0001 Components of the Primary EP Myocardial infarction 39 (17%) 69 (30%) 0.50 (0.33-0.75) 0.0003 Need of urgent revasc. 5 (2%) 24 (11%) 0.19 (0.05-0.52) 0.0001 Stroke 8 (3%) 13 (6%) 0.61 (0.22-1.60) 0.26 Death of any cause 57 (25%) 62 (27%) 0.87 (0.59-1.27) 0.53 Composite of death + MI 81 (35%) 109 (48%) 0.54 (0.40 0.73) <0.0001 Median follow-up of 1.51 years * P-values are two-tailed Tegn et al, Lancet 2016

Bleeding complications Invasive Strategy (N=229) Conservative Strategy (N=228) Major 4 4 Gastro intestinal 2 2 Percardial tamponade 1 0 Traumatic epidural hematoma 1 0 Traumatic subdural hematoma 0 1 Subarachnoid hemorrhage 0 1 Minor 23 16 Gastro intestinal 14 11 Other 9 5 P values are ns Tegn et al, Lancet 2016

Hazard ratio (HR) of efficacy versus age. Lowess smoother of HR versus age controlling for logcreatinine 0.20 0.40 0.60 HR 0.80 1.00 1.20 80 85 90 95 Age in years at randomisation bandwidth =.8 Tegn et al, Lancet 2016

Komplikasjoner ved hjerteinfarkt Arytmier (~90% med stans har ischemi) Venstre ventrikkel svikt Mitral-insufficiens Høyre ventrikkel svikt Perikarditt Venstre ventrikkel aneurysme Ventrikkel septum ruptur (VSR) Hjerteruptur, tamponade Arterielle embolier Venøs trombose Infeksjon Kardiogent sjokk

Antitrombotisk behandling ved koronar sykdom 2016

Post-infarktbehandling Nitroglycerin iv (ett døgn?) Platehemmere/antikoagulasjon ASA (Albyl-E 75mg) Prasugrel (Efient ) 10mg, Ticagrelor (Brilique ) 90 mg x 2 eller Clopidogrel (Plavix 75mg) i 12mnd Marevan (hvis AF, svikt, mekanisk hjerteventil, VTE) Beta-blokker? (Puls, BT, Smerte) ACE-hemmer (EF<40% eller sikker svikt) Statin Tromboseprofylakse (LMWH) under opphold Kosthold, tobakk, fysisk aktivitet

Trippelbehandling PCI + indikasjon for antikoagulasjon Warfarin, INR 2.3 (2.0-2.5). Ved mek.mitralventil INR 2.7±0.2 Evt dabigatran 110 mg x 2, unntatt mekaniske hjerteventiler Evt rivaroksaban 15 mg x 1, unntatt mekaniske hjerteventiler Evt apixaban 2.5 mg + 5 mg?, unntatt mekaniske hjerteventiler ASA 75 mg Clopidogrel 75 mg i (2)-4 uker (1-6 mnd ved DES) PCI + indikasjon for antikoagulasjon + stor blødningsfare Se over evt bare gi warfarin + clopidogrel Tilbakeholden og selektiv i valg av DES vurdere kirurgi Syrepumpehemmer eller H2-blokker Individuell vurdering av indikasjonen for både antikoagulasjon og platehemming ESC Guidelines 2014/15, OUS 2016

Elektiv kirurgi etter PCI Økt risiko for stent-trombose (også med platehemmere!) og blødning Metall stent (BMS) Vente 6 uker etter PCI ASA bør brukes gjennom inngrepet Medikamentavgivende stent (DES) Vente 6-12 mnd etter PCI ASA bør brukes gjennom inngrepet

Oppsummering Stabil koronarsykdom har vanligvis god prognose Klinikk!!! CT koronar for å utelukke koronarsykdom Arbeidsbelastning har en plass, men... Behandling: medikamentell, revaskularisering, oftest men ikke alltid kun palliativ Ustabile koronarsyndrom skal behandles akutt eller subakutt innleggelse! STEMI, NSTEMI, UAP Klinikk, Troponiner, EKG!! Differensialdiagnoser er ikke så viktig prehospitalt, men at det haster! Revaskularisering kombinert med farmakoterapi Farmakoterapi (platehemmere, AK) Sekundærprofylaktiske tiltak!! (Statiner, livsstilstiltak) Behandle komplikasjoner (arytmier, svikt...)