Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hva lindrer best mot den "brennende" følelsen i munnen etter at en har spist sterkt krydret mat? Klasse: 7A Skole: Storevarden skole (Sola, Rogaland) Antall deltagere (elever): 16 Dato: 30.04.2009 Side 1
Har du ikke opplevd at du noen ganger har spist så sterk mat at du ikke helt vet hva du skal gjøre for å minske den brennende følelsen? Det har flere av oss i klasse 7A! Her kan du lese videre om hva vi har funnet ut under vår forskning! Ansvarlig veileder: Ann Kristin Sandsmark Hansen Deltagere: Tine S., Camilla L. L., Kristoffer R. K., Mads O. L., Eivind Andrè H., Stina M. B. H., David D., Martin J. B., Sander B., Mariann H., Mads R. B. A., Daniel W., Jo Andrè F., Fredrick N. H., Julie Ø. S., Eirik J. Ø. Side 2
Dette lurer jeg på Hva lindrer best mot den Hvorfor er det slik Rømme tror vi lindrer best Legg en plan Lage smaksprøver og teste forsøkspersoner Ut å hente opplysninger Vi lager smaksprøver og tester folkets meninger Samtale med helsesøster Berit Dette har jeg funnet ut Viktig å utføre testene på lik måte! Fortell til andre Forskningsresultatene må ut! Side 3
Dette lurer jeg på Hva lindrer best mot den Vi i klasse 7A på Storevarden skole på Tananger har tenkt på dette spørsmålet i nesten et år nå. Det var opprinnelig Stina i klassen som kom med spørsmålet. Vi andre var også interesserte i å finne svaret på problemet. Det har seg nemlig sånn at det er mange av oss som liker veldig godt å spise sterkt krydret mat, og har derfor mange ganger blitt sittende med en brennende følelse i munnen. Da kunne det være greit å vite hva som kan lindre best og raskest, slik at vi nærmest nøytraliserer den brennende følelsen. Sterk mat Side 4
Hvorfor er det slik Rømme tror vi lindrer best Vi i klasse 7A tror at rømme lindrer best etter at vi har spist sterk krydret mat. Hypotesen vår blir: At vi tror rømme lindrer best etter at vi har spist sterk krydret mat. Det tror vi fordi: Det er et melkeprodukt. Det er en tykk masse som er kald. Det er sukker i, og sukker tror vi nøytraliserer. Rømme Side 5
Legg en plan for undersøkelsen Lage smaksprøver og teste forsøkspersoner Her er planen vår for undersøkelsen: Kjøpe YumYum nudler Kjøpe sterk salsa Kjøpe lindrende midler: rømme, lett melk, biola, energi drikk, cola og yoghurt Kjøpe plast kopper + skjeer (500 stk. 2 hver) Dra ut for å teste. Lage smaksprøver. Lage registreringsskjema, Mads O.L. og Mariann. Tine, Julie og Camilla drar til Solabladet og Halliburton. Stina, Mariann og Martin drar til Madlatorget. Fredrick og Sander tester på skolen. Mads R, Mads og Daniel drar til Ankerplassen. David, Kristoffer, Eirik, Eivind Andrè og Jo Andrè skal forske på skolen. Teste elever og lærere. Registreringsskjemaet Kontakte fagpersoner/eksperter, f.eks. en kokk, lege, helsesøster hvor vi forhåpentligvis kan få forklaring på spørsmålet, og dessuten sjekke om hypotesene våre stemmer. Melk Biola Energidrikk Cola Rømme Registreringsskjemaet Side 6 Yoghurt
Ut for å hente opplysninger Vi lager smaksprøver og tester folkets meninger Ute hos Solabladet fant Tine, Julie og Camilla ut de fleste ikke hadde spist frokost. Så de spiste masse nudler. Da ble det sterkt i munnen. Og de fleste tok rømme og yoghurt som lindremidler. De sa det virket bra. De på solabladet var vant med sterk mat så vi måtte ta ekstra mye chillisaus oppi. På Halliburton fant vi ut at de fleste ikke ville ha fordi de skulle akkurat til å spise lunsj, men noen prøvde og da var det også yoghurt, rømme og biola som lindringsmidler. Stina, Mariann og Martin fant ut på Madlatorget at det var mange der som sa at cola lindret best fordi de var tørste og ville ha cola. Mange svarte at youghurt og rømme også var de beste lindringsmidlene. Mange ville ha nudler også, derfor kom de tilbake etter en stund og sa de ville ha mer. På skolen var det Fredrick, Sander, Kristoffer, David, Jo Andrè, Eirik og Eivind Andrè som forsket, og de fant ut at de fleste forsøkspersonene mente at rømme lindret best. På Ankerplassen var det Mads R, Mads O.L og Daniel som fikk lov til å forske, de fant ut at det var ulike meninger. Noen av de som ville bli testet sa cola og andre sa yogurt, melk og rømme lindret best, men vi fikk også høre at brød kan lindre ganske bra. Det mest interessante var at en av de som ble testet sa: i India etter et sterkt måltid spiste folk noe med stort sukkerinnhold. Under planleggingen av forskningen vår tenkte vi å få snakke med Charles Tjessem. Vi ringte til ham flere ganger. Han var dessverre veldig opptatt med å forberede mange måltider til konfirmasjoner. Vi kan jo prøve å få tak i ham når det har roet seg mer. Side 7
Samtale med helsesøster Berit Stina og Martin hørte med helsesøster hva hun trodde kunne lindre best mot sterkt krydret mat. Berit mente at brunt sukker, sjokolade og avokado hjalp. Vi skrev også mail til Tananger legesenter i håp om å få svar fra en lege der. Sjokolade Side 8
Dette har jeg funnet ut Viktig å utføre testene på lik måte! Noe av det vi først av alt ser, er at vi kunne brukt mer tid på å snakke nøyere om hvordan vi skulle utføre testene. En bør gå skikkelig i detalj om hvordan folk skulle få smaksprøvene. Det er tydelig at vi har brukt forskjellige metoder. Rekkefølgen på lindrende midler er nok viktig. I tillegg ser vi at noen grupper har bedt forsøkspersonene smake på alle de lindrende midlene. Andre grupper har latt forsøkspersonene velge ut noen av midlene bare. Hvor stor mengde av sterk mat forsøkspersonene har spist er kanskje også med på å påvirke svarene. 55 forsøkspersoner mente før de hadde smakt at rømme lindret best. Etter at de hadde smakt var det 62 som mente at rømme lindret best. Noen av forsøkspersonene spiste ofte sterk mat, mens andre bare spiste sterk mat en sjelden gang. Smaksløkene Flere av forskerne våre opplevde også å gå tomme for enkelte av varene, og de måtte derfor sette kryss over noen av alternativene. Melk Biola Energidrikk Cola Rømme Yoghurt 11 22 7 9 48 23 Antall personer som mente at følgende midler lindret. 96 svarte JA på at de liker sterk mat og 27 svarte NEI på at de liker sterk mat. Det var 120 forsøkspersoner totalt. Flertallet, nærmere bestemt 57.6%, mente at rømme lindret best. Som en del av forskingen vår sendte vi mail til Tananger Legesenter og spurte om hva de synes om hypotesen vår. Svaret vi fikk var at man får en brennende følelse i munnen etter å ha spist sterkt krydret mat skyldes noen stoffer som finnes i pepper og chillipepper. Disse heter capsaicin. Hvor sterk maten føles vil være avhengig av hvor mye maten inneholder av disse stoffene. Disse fester seg til smaksløkene og gir den sterke brennende følelsen. Det er gjort mange mer eller mindre vitenskapelige forsøk på hva som hjelper mot denne brennende følelsen, og de fleste legen hadde sett, viser at melk og melkeprodukter virker best. Man vet ikke helt sikkert hva som er grunnen til dette, men det har nok ikke med melkesukkeret å gjøre. Det er nok en del Side 9
andre stoffer i melka som lager en "beskyttende hinne" i munnen og bidrar til å nøytralisere de sterke stoffene. Rømme vil kunne føles noe mer effektivt da det danner en tykkere hinne, men om det gir noen sikker forskjell i "vitenskapelig" forstand er legen mer usikker på. Det er også forsøkt en rekke andre ting, men effektene av disse er usikker. Det er nok likevel ganske stor einghet om at melkeprodukter er det som fungerer best. Svaret var fra Kristian Jong Høines som er allmennlege på Tananger legesenter.da kan vi til slutt konkludere med at vår hypotese om at rømme er det best lindrende midlet stemmer godt med flertallet av forsøksperonenes svar. Det stemmer godt overens med tidligere undersøkelsers resultater også, siden det er et melkeprodukt.vår forklaring på hvorfor at nettopp rømme lindrer best var ikke like pålitelig.legen vi fikk svar fra antydet at rømmen lager en "tykkere hinne", og at det kanskje derfor var dette middelet som folk flest valgte å ty til.etter å ha lest mer om temaet ser vi at det er noe usikkerhet tilknyttet det.det kan nok forskes mer på akkurat dette emnet! Side 10
Fortell til andre Forskningsresultatene må ut! Vi må fortelle alle på skolen vår om resultatene våre. I tillegg vil det være naturlig å informere nærmiljøet og de ressurspersonene som vi har benyttet oss av. Kate, mor til Tine, jobber jo i Solabladet. Da vil det være enkelt å formidle nyhetene våre til lokalpressen. Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis er også lokalaviser som burde kjenne til den nye forskningen som er blitt gjort. De gamle på TABO (eldresenteret ved skolen) hadde kanskje også vært interesserte i få med seg det siste nye innen forskning! Det er også viktig å informere foreldre, slekt og venner om hva vi har funnet ut. Til slutt vil vi takke alle som har gjort det mulig for oss å forske: Norges Forskningsråd for den glimrende nysgjerrigpermetoden. Ledelsen på skolen: Tor Egil Gryte, Liv Tengesdal og Brit Toril Håland - for støtten Skolens dataekspert: Einar Kristiansen under arbeidet på data. Side 11
Maria Gran og Gunhild Johansen, sentralborddamer som hjelper med det meste. Foreldrene våre - for at vi er til. Medelever og lærere ved Storevarden skole. Ansatte ved Solabladet, Halliburton, Ankerplassen og Madlatorget. Helsesøster Berit for fin samtale. Lege Kristian Jong Høines ved Tananger legesenter. Alle forsøkspersoner for at de turde å smake. Side 12