Årets nysgjerrigper 2010

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor skal vi ikke spise snø og istapper? Klasse: 1B ved Mjølkeråen skole Skole: Mjølkeråen skole (Bergen, Hordaland) Antall deltagere (elever): 25 Dato: Side 1

2 På en uteskoledag spiste en av elevene på en istapp han hadde hentet seg. "Du burde ikke spise den istappen, det kan være bakterier i den", fikk han vite av en medelev. "Jammen eg har skylt den. Når eg skyller istappen renner bakteriene av", svarte han som suttet på istappen. "Det kan jo være at en hund har tisset akkurat der istappen hang. Og då har det kommet tiss inni istappen". Denne interessante diskusjonen fortsatte vi inne i klassen og det ble starten på nysgjerrigperprosjektet vårt. Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Deltagere: Sofie B., Julie D., Maja F., Johanna F., Jørgen G., Dorthe Johanne H., Lasse I., Vegard J., Mariela J., Vilde Kristin J., Lea K., Tuva M., Lill R., Maja S., Sander S., Martin S., Kristina S., Didrik T., Lina T., Fredrik Emil T., Mathias T., Angelika Gjertine V., Simen Nicolay Anders V., Isabelle W., Hanne Ø. Side 2

3 Dette lurer jeg på Hvorfor skal vi ikke spise istapper og snø? Hvorfor er det slik Hypoteser Legg en plan Hvordan skal vi finne dette ut? Ut å hente opplysninger Tid for å forske! Dette har jeg funnet ut Resultatet Fortell til andre Dette fant vi ut Side 3

4 Dette lurer jeg på Hvorfor skal vi ikke spise istapper og snø? Elevene har mange ganger hørt voksne si at de ikke skal spise snø og istapper. Hvorfor ikke, undrer vi. Jente som spiser snø, blir kvalm og spyr Side 4

5 Hvorfor er det slik Hypoteser Alle i klassen skulle finne ut hva de trodde kunne være årsaken til at vi ikke skal spise snø og istapper. Noen trodde det var fordi det er bakterier, makker og makkegg i der, mens andre mente det bare var noe de voksne hadde funnet på. Elevene malte hvert sitt bilde av hypotesen sin. Vi valgte fire hypoteser som klassen skulle jobbe videre med: Hvis vi skyller en istapp renner bakteriene av. En bakterie Det er mer bakterier i snø som ser skitten ut enn i snø som ser ren ut. Det er makk og makkegg i snø og is. Vi kan ta en vaksine som beskytter oss mot å bli syk av å spise snø og is. Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Hvordan skal vi finne dette ut? Elevene kom raskt frem til at det nok var lurest å spørre helsesøster om de kunne ta en vaksine for å unngå å bli syk av snø og is. "Og så kan vi leite etter makker og makkegg for å finne ut om det er det i snø og is", foreslo en av elevene. Alle ville være med å leite. Det var vanskeligere å legge en plan for å finne bakterier. Lærer foreslo at de kunne ta prøver av skitten snø, av ren snø, av en skylt istapp og av en uskylt istapp. Disse prøvene kunne de ta med til laboratoriet Mann med makk i magen på helsevernetaten så de kunne telle bakeriene for oss. Spennende, mente klassen. Vi ville deretter sammenligne resultatet med en vannprøve fra drikkevannet vårt. Og dermed ville vi finne ut om det er greit å spise istapper og snø. Side 6

7 Ut for å hente opplysninger Tid for å forske! Vi gikk aller først til helsestasjonen og snakket med helsesøster. Hun fortalte oss at det ikke finnes en vaksine som kan beskytte oss mot å bli syk av å spise snø eller is. "Det kan være så mye rart i snø. Dere bør ikke spise istapper og snø", sa hun. Da ble vi bare enda mer nysgjerrige på hvorfor vi ikke burde det. Deretter fikk alle luper og klassen ble delt i to. Den ene gruppen leitet etter makker og makkegg i snø og den andre gruppen leitet etter det samme i istapper ute. Vi smeltet snø og is og filtrerte smeltevannet i kaffefiltre og leitet videre med lupe inne i klasserommet. Vi fant: små kvister, små steiner, mose, grønne barnåler fra en einebærbusk, noen svarte streker som noen mente måtte være beina til et insekt, men ingen makker eller makkegg. Elevene fortsatte å leite i friminuttene og en dag fant de faktisk en flue som var frosset i isen, men fremdeles ingen makker eller makkegg. Neste punkt på planen var å ta vannprøver. Isgruppen fant to istapper som hang ved siden av hverandre. Den ene ble tatt rett i glasset, mens den andre ble skylt først. Vi tok prøver i urinprøveglass. Disse er billige og sterile. Snøgruppen leitet seg først frem til et sted i skogen der det ikke var spor etter dyr eller mennesker. Snøen så helt ren ut da den lå i prøveglasset. Deretter leitet de seg frem til skitten snø ved bilveien. Den var grå på farge og ingen ble fristet til å smake. Etter at prøvene var levert var det bare å vente... Side 7

8 Dette har jeg funnet ut Resultatet Det var veldig spennede å få resultatet fra laboratoriet: Ren snø hadde 220 bakterier per ml, skitten snø hadde mer enn 3000 bakterier per ml, en uskylt istapp hadde 1876 bakterier per ml og en skylt istapp hadde 173 bakterier per ml. Vi fikk altså bekreftet hypotesen vår om at bakteriene renner vekk når vi skyller en istapp. Mer enn 90% av bakteriene forsvant på forsøket vårt! Vi fikk også bekreftet hypotesen vår om at snø som ser skitten ut har flere bakterier enn snø som ser ren ut. Vannprøve fra ren snø, skitten snø, skylt istapp og uskylt istapp. Drikkevannet vårt hadde 10 bakterier per ml. Drikkevannseksperten i helsevernetaten kunne fortelle oss at det skal være mindre enn 100 bakterier per ml for at vannet skal være godkjent som drikkevann. Hun ville derfor ikke anbefale oss å spise store mengder snø og istapper. Hypotesen vår om at det finnes en vaksine som kan beskytte oss fra å bli syke av å spise snø og istapper ble ikke bekreftet. Vi klarte heller ikke å bekrefte hypotesen om at det finnes makker og makkegg i snø og is. Side 8

9 Fortell til andre Dette fant vi ut Vi viste bilder og fortalte om prosjektet vårt til parallellklassen og 6. klasse og vi hadde i lekse å fortelle om prosjektet til foreldrene våre. Forskerspirene i klasse 1B Side 9