Årets nysgjerrigper 2009

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Kan man lære seg å like mat man ikke liker? Klasse: 7b Skole: Korta Skole (Vestre Toten, Oppland) Antall deltagere (elever): 22 Dato: Side 1

2 Ansvarlig veileder: Harald Sandstad Deltagere: Trym Heike A., Andreas B., Mats D., Christian Ø., Karin Marie F., Henriette Ø., Kristoffer L., Mathilde G., Maren H., Ingvild S., Vebjørn S., Oda L., Steffen L., Anders M., Simen N., Håvard R., Simen August R., Adrian S., Niklas B., Thomas V., Martin V., Hedda S. Side 2

3 Dette lurer jeg på Kan man lære seg og like mat man ikke liker? Hvorfor er det slik Begynnelsen Legg en plan 7B legger slagplan. Ut å hente opplysninger Går det an? Smakstesting. Dette har jeg funnet ut Dette har vi funnet ut. Fortell til andre Se hva vi har funnet ut! Side 3

4 Dette lurer jeg på Kan man lære seg og like mat man ikke liker? Til og begynne med satte vi en boks i klasserommet. Denne boksen skulle elevene fylle opp med forslag om hva de ville forske på. Så etter en stund leste vi opp alle forslagene, før vi stemte på hva vi ville forske på. Det ble veldig jevn avstemning, men den som fikk flest stemer var om det går an å lære seg å like mat man i utganspunktet ikke liker. Man hører ofte fra foreldre at man må smake på en ny ting flere ganger for å like det. Men er det virkelig noe sannhet i dette? Side 4

5 Hvorfor er det slik Begynnelsen Det viste seg at de aller fleste trodde på at det går an å lære seg og like mat man ikke liker. Når vår problemstilling er som den er, har vi to mulige hypoteser: Hypotese 1: Ja, det går an og lære seg å like mat man ikke lilker. Hypotese 2: Nei, det går ikke an og lære seg å like mat man ikke liker. Så da var det bare og sette i gang. hmmm...nam nam Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen 7B legger slagplan. Den første uka har vi som lekse at vi skal skrive ned tanker rundt dette prosjektet. Alle sammen mente at for å finne ut om vi kan lære oss og like mat, måtte vi smake på ting viikke liker. Det første vi måtte gjøre, var å lage en liste over ting Litt skeptisk? :-) mange ikke likte.vi skjønte tidlig at vi ikke kom til å bli enige om en type mat somalle ikke likte. Videre ble vi enige om at vi skulle ha 4 eller 5matvarer som skulle teste ut. Etter litt jobbing kom vi frem til følgende mat: Svisker Makrell i tomat Kaviar Oliven Sylteagurk. Makrell i tomat og kaviar skulle vi spise på brødskive, mens svisker, oliven og sylteagurk ble fingermat. Vi ble også enige om at for hver dag vi smakte på mat, skulle vi skrive en logg. Her skulle vi skrive ned hva vi synes om maten vi smakte på. På denne måten kunne vi finne ut om vi etterhvert begynte og like maten vi smakte på. Jeg gleder meg veldig mye til og smake på dette. Side 6

7 Litt skeptisk? Side 7

8 Ut for å hente opplysninger Går det an? Det første vi gjorde var at alle fikk i lekse om å skrive ned sine tanker om dette emnet. Deretter tok vi en diskusjon med utganspunkt i det som elevene hadde skrevet ned. Beste jeg har smakt noen gang. Noen hadde skrevet om at det var viktig å ha riktig innstilling når man skulle smake på noe nytt. Hvis man for eksempel skulle smake på nytt, også tenkte man: "Huff, nei, dette smaker sikkert vondt", så var det flere som trodde at det ville føre til at man ikke likte det. Det kan sammenlignes med at hvis man før en lang skitur hele tiden tenker at det kommer til å bli en tung tur, kommer det ganske sikkert til å bli en tung tur. Noen hadde funnet ut at vi hadde noe som heter smaksløker på tunga. Disse smaksløkene var bitte små punkter som sitter fordelt over hele tunga. Det er disse bitte må punktene som gir oss det som vi opplever som smak. Som du kan se på bilde, så er det forskjellige steder på tunga som gir forskjellige typer smak. Det som er litt interessant, er at disse smaksløkene er forskjellig fra person til person. Det vil i praksis si at to forskjellige personer, kan kjenne forskjellig smak fra den samme maten. Her ser du hvor på tunga vi smaker de forskjellige tingene. Dette skal jeg spise hver dag. Side 8

9 Mange hadde merket at voksne personer kan like mer forskjellig mat enn det barn kan gjøre. Og noen hadde funnet ut at smaksløkene er mer ømfintlige når man er barn. Det betyr jo at når man er barn, kan man kjenne en smak fra en type mat. Mens når man blir voksen, så kjenner man ikke den samme typen smaken fra den samme maten. Det kan jo forklare hvorfor voksne liker mer mat enn barn. Min nye favoritt mat. Noen hadde funnet ut at hvis man smaker på sterkt kryddret mat, så kan det føre til at smaksløkene blir redusert i en periode. Dette smakte jo ikke så værst... På internett var det også noen som hadde funnet ut at sigarrøyking også kan føre til at smaksløkene blir redusert. Jeg tror jeg er litt skeptisk til å smake på dette. Side 9

10 Det var flere som kom med historier som de selv hadde opplevd om mat som de ikke likte. Flere av elevene fortalte om at de i forskjellige situasjoner måtte smake på mat som de egentlig ikke likte. Også viste det seg at de likte det alikevell. Dette kunne jeg spise hver eneste dag. Smakstesting. Vi bestemte oss for at vi skulle drive med smakstesing en gang i uka, fire uker fremover. Hver eneste smaksdag, skulle alle sammen føre en logg, der de skulle skrive hva de synes om maten. Mmmm... kan vi få mer mat? Det sies at alle mennsker er forskjellige. Og det var noe vi merket under dette prosjektet. Noen smakte på alt sammen hver eneste gang, selv om de synes det smake veldig vondt. Mens andre synes det var var veldig vanskelig å smake på de forskjellige matvarene. Vi hadde også noen som smakte på det meste i begynnelsen, men så smakte de på mindre og mindre ting etterhvert. :-) Smakskongen Side 10

11 Den første gangen var det faktsik flere som kastet opp av maten vi spiste. Dette beviser bare hvor mye vi har vært villig til å ofre for og bli årest nysgjerrigper. Jeg vet ikke hva jeg synes om denne maten... Side 11

12 Dette har jeg funnet ut Dette har vi funnet ut. Når prosjektet var over satte vi oss ned og diskuterte hvordan det hadde gått. Dette forsøket har vist at vi er alle forskjellige. Noen smakte påalt mulig hele tiden, noen smakte på litt, mens andre smakte veldiglite. Så det blir vanskelig å gi et klart svar etter et slikt prosjekt.vi kan bare gi en pekepinne på hva vi tror. Vi er alle enige om at det går ann å lære seg og like mat man i utgangspunktet ikke liker. Vi har måtte ofre mye under dette prosjektet Men bare til en viss grense. Vi er alle forskjelllige, og noe mat virker det som om det er meningen at vi ikke skal like. Noen oppdaget at noe av det vi smakte på, faktisk begynte og bli litt godt etterhvert. Mens andre har oppdaget at den samme maten er noe de aldri mer vil smake på. Så konklusjonen er at det er viktig å ha et åpent sinn når man skal smake på ny mat. Og hvis man har det, kan man fra tid til annen snubble over mat man liker kjempe godt. Mange mente at vi hadde for liten tid. Ideelt sett skulle vi både smakt på mat over lenger tid, og oftere. Det var kanskje for lite med en dag i uka i fire uker. Men vi føler at vi har funnet ut så mye som vi kunne klare med de rammene vi hadde. Jeg gleder meg veldig til denne smaken blir borte. Side 12

13 En annen faktor som gjør at det blir vanskelig med en helt klar konkulsjon her, er at folk jo har forskjellige smaksløker. Og noen kan kjenne en smak fra for ekskmpel kaviar som en annen ikke gjør. Men når det er smaken som avgjør om man ikke vil spise mer, og når det er viljen er veldig vanskelig for oss og avgjøre :-) Noen likte ikke all maten vi fikk serverte, men de fleste gjorde fremskritt. :-) Vår hypotese var som følger: 1. Det går an å lære seg og like mat man ikke liker 2. Det går ikke an å lære seg og like mat man ikke liker. Vi havnet egentlig midt i mellom disse hypotesene. Vi kan si det dukket opp en tredje hypotese. Det går an å lære seg og like noe mat man ikke liker. Men på grunn av at vi har smaksløker, så kompliserer det bilde veldig mye. Side 13

14 Fortell til andre Se hva vi har funnet ut! Vi føler at vi har tatt et steg i riktig rettning når det gjelder det å forstå dette med mat og hvordan vi oppfatter smaken av det. Så dette er noe vi må fortelle til andre. Det vi har tenkt og gjøre, er å lage en fremføring, der vi forteller for skolen hva vi har funnet ut, under en fellessamling. Fellessamlnig er noe vi har en gang i uka annenhver uke. Forskere ved kjøkkenbordet. Side 14