Årets nysgjerrigper 2008

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: Side 1

2 Ansvarlig veileder: Kjetil Henden Deltagere: Jakob Egeland, Isak Ulvnes, Julie Helliesen, Ida Vatne, Jørgen Olsrud, Elise Åsnes, Cassandra Dahl Ueland, Torstein Hegstad, Magnus Ramsdal, Joar Bergan Kvernbakken, Sindre Haugland, Aleksander Stangeland Pedersen, Hanne Jovik, Kenneth Aase, Joacim Ims, Snorre Andersen, Martin Fatnes, Kristoffer Lindeland, Maren Skogedal, Anniken Larsen Side 2

3 Dette lurer jeg på Hvorfor får vi hjernefrys Hvorfor er det slik Våre hypoteser Legg en plan Planlegging av forsøk Utstyr Ingredienser til smoothie Grupper Hvordan kan vi finne svar? Ut å hente opplysninger Oppskrift Smoothie Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk 3 - varm Forsøk 4 - joggeforsøk Forsøk 5 - ekstra kald Forsøk 6 - sugerør Forsøk 7 - drikke seint Forsøk 8 - med knust is Sende mail og søke på nettet Dette har jeg funnet ut Hypotese nr 1 Hypotese nr 2 Hypotese nr 3 Hypotese nr 4 Hypotese nr 5 Dette fant vi ut på nettet. Hvor i hodet får vi vondt? Økomomi Fortell til andre Rapporten vår ligger på nettet. Side 3

4 Dette lurer jeg på Hvorfor får vi hjernefrys Vi åpnet forslagskassen vår første skoledag etter høstferien. I kassen var det over 50 forslag. Et av forslagene i klassen ble utgangspunktet for vårt nysgjerrigperprosjekt. Forslaget var: "Hvorfor forsvinner hjernefrysen når vi stikker tunga opp i ganen?" Etter litt diskusjon fant vi ut at vi ville prøve å finne ut hvorfor og når vi får hjernefrys. Det var endel elever som ikke viste hva hjernefrys var. De andre som viste dette, og som hadde opplevd det svarte at det var at en blir kald i hodet når en drikker noe kaldt. Side 4

5 Hvorfor er det slik Våre hypoteser 1. Drikken må være kald for at vi skal få hjernefrys. Vi tror også at jo kaldere det vi drikker er jo mer hjernefrys får vi. 2. Vi tror også at det har endel å si hvor fort vi drikker. De fleste tror at jo fortere en drikker jo mer hjernefrys. 3. Vi tror at vi får mer hjernefrys hvis driken er tykk, at vi må tygge små isbiter 4. Klassen tror vi får mer hjernefrys hvis vi drikker med sugerør. 5. Mange i klassen tror at vi får mer hjernefrys når vi springer og er varme. Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Planlegging av forsøk Det ble endel søling Mange i klassen har fått hjernefrys når de har drukket slush eller smoothie. Det virker lettest å lage smoothie, så vi bestemmer oss for å satse mest på det. Vi bestemmer oss for at alle i klassen skal være med å drikke smoothie. Det er endel ting som er viktig å passe på: 1. Alle må drikke like fort, og like mye. 2. Vi må ha en fast oppskrift på smoothien. 3. Vi må sjekke at termometeret er riktig. 4. Vi må bare endre en ting om gangen når vi gjør forsøkene, for da kan vi være sikre på hva som er grunnen hvis det er flere eller færre som får hjernefrys. Vi vil lage et registreringsskjema. Hver elev får ett hver. Utstyr Vi trenger: Termometer. (Jakob og Elise tar med) Kjøkkenmaskin Litermål Like store kopper til hele klassen. Sugerør (Isak tar med) Stoppeklokke Side 6

7 Ingredienser til smoothie Jakob drikker smoothie med sugerør Når vi skal lage smoothie trenger vi: Jus Bananer Frosne bær Sukker (når vi skal endre på ph) Når alle skal drikke smoothie hver gang, komer det til å bli endel, og det koomer til å koste litt. Derfor bestemmer vi oss å søke om midler i nysgjerrigperfondet. Grupper Elise og Anniken lager diagrammer Vi finner ut at vi må fordele oppgavene. Derfor lager vi grupper: 1 En som skal ha ansvaret for å lage smoothien. 2 En handlegruppe. 3 En økonomigruppe. 4 En som skal oppsumere reslutatskjemaene og lage diagrammer. Side 7

8 Hvordan kan vi finne svar? Hvordan kan vi finne svaret på hvorfor vi får hjenefrys? Vi kan kontakte noen som forsker på hjernen. Vi kan kontakte sykehus. Vi kan søke på internett Side 8

9 Ut for å hente opplysninger Oppskrift Smoothie For å komme frem til en oppskrift som vi kunne bruke, måtte vi prøve oss fram. Førte gangen ble den altfor rennende. Til slutt frant vi en oppskrift som var bra. Oppskrift: 4 dl. eplejuice 1 banan 1 kopp frosne bringebær Alt tilsettes i en kjøkkenmaskin og blandes. Dette gjorde vi 4 ganger for å få nok til hele klassen Det går med 2l juice, 5 kopper bringebær og 5 bananer pr. forsøk. Forsøk 1 I forsøk nr 1 Lagde vi en smothie som var 1 grad pluss når vi drakk den. Vi drakk den på 10 sekunder. Det var 5 stykker som fikk hjernefrys, og 8 som ikke fikk. Det var noen som ikke likte smoothien, så derfor drakk de ikke opp. Side 9

10 Forsøk 2 I forsøk nr 2 prøvde vi å gjøre alt likt som i forsøk 1, for å se om resultatene ble like. Det ble de. 5 fikk hjernefrys og 7 fikk ikke. Forsøk 3 - varm I førsøk nr 3 ville vi teste den første hypotesen vår. Derfor ble vi enige om å drikke snoothie som var 5 grader. Ellers var alt likt som de første gangene. Nå var det bare 3 stk som fikk hjernefrys, mens 11 fikk ikke. Side 10

11 Forsøk 4 - joggeforsøk I det 4 forsøket ville vi teste hypotese 5. Derfor jogget vi i 5 minutter for å bli varme, før vi drakk smootie. 3 stk fikk hjernefrys 11 fikk ikke. Men mange syntes at smoothien smakte ekstra godt denne gangen. Forsøk 5 - ekstra kald I dette forsøket ville vi teste ut den første hypotesen vår igjen. Derfor satte vi smoothien i frysen, og drakk når den var 2 minusgrader. Denne gangen var det 11 stykker som fikk hjernefrys og bare tre som ikke fikk. Side 11

12 Forsøk 6 - sugerør Nå testet vi hypotesen om å drikke med sugerør. 5 stykker fikk hjernefrys 9 fikk ikke. Forsøk 7 - drikke seint Denne gangen testet vi å drikke seint. I stedenfor 10 sekunder, brukte vi 30 sekunder 7 fikk hjernefrys 11 fikk ikke. Side 12

13 Forsøk 8 - med knust is Vi måtte tenke litt over hvordan vi skulle få til dette forsøket. Vi ente opp med å fryse vann i pappkopper, som vi knuste med en hammer rett før vi skulle drikke smoothien. Smothien holdt mellom 3 og 4 grader før vi tok oppi isbitene. Vi fant ut at vi måtte være raske å drikke. 9 fikk hjernefrys 9 ikke ikke. Side 13

14 Joar med hammeren. Knuser is. Sende mail og søke på nettet Vi sendte mail til NTNU i Trondheim og til Universitetssykehuset i Stavanger. Vi lurte på om de kunne hjelpe oss med å finne ut hvorfor vi får hjernefrys når vi drikker noe kaldt. Begge plassene fikk vi svar om at de hadde videresendt mailene våre, men så hørte vi ikke mer. Det synes vi var litt dårlig. På internett fant vi noen artikler som gav oss noen svar. Side 14

15 Dette har jeg funnet ut Hypotese nr 1 "Drikken må være kald for at vi skal få hjernefrys. Jo kaldere jo flere som får" Vi testet denne hypotesen ganske godt, og den stemmer. Når vi drakk ekstra kald smoothie var det 11 av 15 som fikk hjernefrys. Dette er det høyeste av alle tallene vi kom frem til. Når smoothien var 5 grader var det ganske få som fikk hjernefrys. Derfor kan vi si at hypotese 1 stemmer. Hypotese nr 2 Kristoffer drikker smoothie "Vi tror at det har endel å si hvor fort vi drikker" I våre undersøkelser drakk vi på 10 sekunder. På ett forsøk drakk vi på 30 sekunder. Det var omtrent like mange som fikk hjernefrys på 30 sekunder. Kanskje vi hadde fått andre resultater hvis vi hadde brukt enda lengre tid. Hypotese nr 3 "Vi får mer hjernefrys hvis det vi drkker er tykkere og inneholder små isbiter" Når vi gjorde dette forsøket fikk halvparten hjernefrys. Så hvis vi drikker dette som ligner mer på slush, får flere hjernefrys. Smoothien var ikke kaldere enn ellers, men isen er jo det. Så derfor er vi litt usikre på om vi har klart å teste denne hypotesen skikkelig. Side 15

16 Hypotese nr 4 "Mange iklassen tror at vi får mer hjernefrys hvis vi drikker med sugerør." I vårt forsøk ser det ikke ut som om det stemmer. Med eller uten sugerør er omtrent det samme. Hypotese nr 5 "Mange tror at vi får lettere hjernefrys når vi springer og er varme." Vårt forsøk viser ikke dette. Når vi gjorde dette var det bare 3 stk som fikk hjernefrys. Ut fra vårt forsøk kan det se ut som om sjansen for å få hjernefrys er mindre hvis du er varm selv. For å være sikre på dette burde vi nok ha testet ut mer. Dette fant vi ut på nettet. Hjernefrys er en hodepine som kommer få sekunder etter at en har fått kalde ting i munnen (ganen). Varer fra ca 30 sekunder til noen få minutter. Vi får vondt i hodet fordi det er noen nerver som går fra munnen og opp mot toppen av hodet. Det står også at det kan hjelpe å ta tungen opp i ganen, tommelen opp i ganen eller å bøye hodet ned. Det var jo dette som egentlig vårt prosjekt startet med. Vi testet dette litt, men på oss hjalp det ikke. Vi har sett på disse sidene: Hvor i hodet får vi vondt? Vi gjorde også undersøkelser om hvor i hodet vi fikk vondt. Noen fikk vondt flere passer. Totalt var det 13 stk i klassen som fikk hjernefrys minst en gang, mens det var 5 som aldri fikk. Det vanligste er å få vondt forran og på siden. Noen få fikk også vondt midt oppå hodet Side 16

17 Økomomi Økonomigruppa i arbeid Vi søkte nysgjerrigperfondet om 650kr. Etterhvert fant vi ut at vi hadde søkt om for lite. Vi måtte da bruke læreren sine penger. Men vi har tenkt og søke om penger til rektor, slik at vi kan betale læreren tilbake. Vi har tatt vare på kviteringer som handlegruppa har handlet. Vi har også laget regnskap på Excel. Tilsammen har vi brukt 750 kroner. Vi var ikke gode nok til å regne ut hvor mye penger vi trengte. Side 17