Stabil angina pectoris

Like dokumenter
Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Koronarsykdom. Utredning, behandling og oppfølging. Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET?

Sentrale årsaker til myokard-iskemi

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Norsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Kvinner og hjertesykdom

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Iskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Skjema for mini-metodevurdering

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Ergometrisk stressekkokardiografi

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

Når ting nesten går galt. Utilsiktet effekt av lokalanestesi i nesen

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Nye retningslinjer for stønad til kolesterolsenkende legemidler (PCSK9-hemmere) 1

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

REVASKULARISERING HOS PASIENTER MED STABIL KORONARSYKDOM OG HØY RISIKO

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

MEROPENEMSTUDIEN. NFSH Årskonferanse 14. oktober Dag Torfoss Radiumhospitalet, Ous

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Resultater av kateterbasert okklusjonsnær endovaskulær trombolytisk behandling av kritisk underekstremitetsischemi.

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Diabetes og fysisk aktivitet

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING

Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret)

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Ny diagnostikk av koronarsykdom i Sykehuset Østfold. MR-stress studien

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Enhanced external counterpulsation

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? -og hvem skal ha ansvaret?

Cardiac Exercise Research Group

Geriatrisk farmakoterapi

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

Transkript:

Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Livsstilsintervensjon Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet Farmakologisk behandling Koronar revaskularisering PCI Kirurgi 2

Stabil koronarsykdom mål for behandling Redusere symptomer Begrense progresjon Forebygge komplikasjoner Hjerteinfarkt Død 3

4

ESC guidelines for stabil koronarsykdom - 2013 Tre viktige poenger med 2013-guidelines: 1. Betydningen av pre-test sannsynlighet for sykdom 2. Betydningen av fysiologisk vurdering av stenoser (FFR!) 3. Prognostisk gevinst av revaskularisering ved stabil koronarsykdom er begrenset 5

ESC guidelines for stabil koronarsykdom - 2013 Tre viktige poenger med 2013-guidelines: 1. Betydningen av pre-test sannsynlighet for sykdom 2. Betydningen av fysiologisk vurdering av stenoser (FFR!) 3. Prognostisk gevinst av revaskularisering ved stabil koronarsykdom er begrenset 6

Oksygen tilbud og behov Stenoser? Endotelfunksjon? Hjertefrekvens? 7

Hva bestemmer myokards oxygentilbud? Hjertefrekvens (diastolevarighet) Perfusjonstrykk i koronarkar Arteriell oxygenmetning Hemoglobinverdi Status i koronarkar 8

Lynraskt om medikamentell behandling ved stabil koronarsykdom Anti-ischemisk Betablokker Ca-antagonist Nitrater Anti-trombotisk ASA Lipidsenkende Statiner 9

Ivabradine (Procoralan)???? Påvirker sinusknute spesifikt Reduserter frekvens ingen negativ inotrop effekt Indikasjon: Angina pectoris med sinusrytme og frekvens >70 Kontraindikasjon eller intoleranse for betablokker Utilstrekkelig effekt av betablokker Bakgrunn: Økt hjertefrekevens er en negativ prognostisk markør 10

n = 19 102 Ivabradine vs placebo Stabil angina uten svikt HR > 70 Median follow-up: 27 mnd Primært endepunkt: Kardiovaskulær død eller ikke-fatalt MI 11

n = 19 102 Ivabradine vs placebo Stabil angina uten svikt HR > 70 Median follow-up: 27 mnd Primært endepunkt: Kardiovaskulær død eller ikke-fatalt MI 12

Sekundær kardiovaskulær prevensjon n = 27 395 Tre armer ASA 100 mg x1 Rivaroxaban 2.5 mg x 2 + ASA 100 mg Rivaroxaban 5 mg x 2 Primært endepunkt: Kardiovaskulær død. Slag, MI Stoppet prematurt pga. effekt Snitt oppfølging 23 mnd 13

14

COMPASS - Net clinical benefit 15

Koronar revaskularisering ved stabil koronarsykdom De sentrale spørsmålene: Er det indikasjon? PCI eller kirurgi? 16

PCI versus CABG 17 17

PCI versus CABG utviklingen i Norge 18 18

Når er det indikasjon for revaskularisering ved stabil koronarsykdom? 19

C: med dokumentert ischemi ved FFR < 0.80 eller ifr < 0.89 20

Noen sentrale studier COURAGE PCI vs OMT ved stabil angina FAME 2 PCI+OMT vs OMT ved stabil angina og fysiologisk betydningsfull stenose ORBITA PCI +OMT vs OMT ved stabil angina og hemodynamisk signifikant enkarsykdom SYNTAX PCI vs kirurgi OMT = Optimal Medical Therapy 21

COURAGE-studien: Er PCI sammen med optimal medisinsk behandling (OMT) bedre enn OMT alene ved stabil koronarsykdom? 22

COURAGE Primært endepunkt: Død og ikke-fatalt hjerteinfarkt 23

COURAGE - Resultater 24

COURAGE - Resultater 25

COURAGE - Resultater PCI Med beh Revaskularisering 21,1% 32,6% i studieperioden Økende angina/ischemitegn viktigste årsak til revaskularisering 26

COURAGE Viktige momenter i tolkning: 35 539 pas screenet 6,4% inkludert Stabil, symptomfattig koronarsykdom 42% CCS 0-1 Angiografi hos alle - uansett symptomer 33% av medisinsk behandlede ble revaskularisert 27

Tolkning av COURAGE Viktig studie Bekrefter at medisinsk behandling kan være et alternativ som initial strategi ved symptomfattig, stabil koronarsykdom PCI reduserer symptomer ved stabil koronarsykdom Nytten av PCI øker med økende grad av ischemi COURAGE sammenligner ikke PCI og OMT, men to initiale strategier 28

Fysiologisk betydning av stenoser ifr, FFR 29

FAME 2 30

FAME 2 n= 888 Ved angiografisk stenose og FFR < 0.80: Randomisert til PCI+OMT eller OMT alene Alle med FFR > 0.80: OMT og fulgt i register Primært endepunkt: Død, hjerteinfarkt eller urgent revascularization 31

FAME 2 resultater 32

FAME 2 - etter tre år Circulation 2018 33

Bakgrunn: PCI ved stabil angina er symptomatisk behandling Men virker det? Placeboeffekt? Metoden er ikke testet mot «placebo» 34

35

36

37

Resultater men signifikant mindre ischemi ved stress-ekko i PCI-gruppen 38

Hva skal vi si om ORBITA? Pasientene hadde stabil angina - ikke AKS Alle hadde enkarsykdom Kort oppfølging - 6 uker «Tungt» medisinert - betablokker, ca-antagonist Ikke alt av stenoser skal blokkes Okulostenotiske refleks er ingen god guide 39

PCI eller kirurgi? 40

Syntaxstudien n=1800 60% stabil koronarsykdom Trekarsykdom eller hovedstammestenose PCI med Taxusstent vs CABG 41

42

43

Meta-analyse 11 RCT CABG PCI Hovedstamme/flerkarsykdom n = 11 518 Lancet 2018 44

DM + DM - HS MVD 45

46 Lancet 201

ESC guidelines 2018 47

..tilbake til guidelines.. Vektlegger Heart team 48

Noen hovedpunkter helt til slutt Stabil koronarsykdom - god prognose med medisinsk behandling som initial strategi Revaskularisering har i hovedsak symptomatisk effekt Forutsetning for nytte: Ischemi! Koronaranatomi viktig i valg av revaskulariseringsmetode SYNTAX score Intrakoronar trykkmåling nyttig hjelpemiddel Bør benyttes oftere God dialog kirurg/kardiolog viktig forutsetning for gode beslutninger 49

Guidelines og studier er til hjelp men erstatter ikke det gode kliniske skjønn 50