Regional analyse Akershus 2017

Regional analyse Akershus 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 404 2017

Tittel: Regional analyse Akershus 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 404 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 21 desember 2017 ISBN: 978-82-336-0083-9 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Osman Rana fra Unsplash Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: 20170120 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Akershus med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforskings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. 2 Regional analyse Akershus 2017

Forord Denne rapporten inngår i en serie rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2017. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av det siste året er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. For å utvikle gode modeller for regional utvikling, er det svært viktig å teste ut modellene gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Bø, 1. november 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Akershus 2017 3

Innhold Sammendrag... 7 Rapportens oppbygging... 8 1. Arbeidsplasser... 10 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge... 10 1.2 Strukturell utvikling i Norge... 10 1.3 Arbeidsplassutvikling i Akershus... 11 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen... 11 1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer... 12 1.6 Næringsstruktur... 13 1.7 Drivkrefter for næringsvekst... 14 1.8 Næringsattraktivitet... 15 1.9 Utvikling i næringsattraktivitet... 16 1.9.1 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper... 17 1.9.2 Næringsattraktivitet i regionene... 18 1.9.3 Næringsattraktivitet i kommunene... 18 1.10 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon... 19 1.10.1 Inn- og utpendling... 19 1.10.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon... 19 1.10.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon... 20 1.10.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene... 20 1.10.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner... 21 1.10.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner... 21 2. Befolkningsutvikling... 22 2.1 Utviklingen i Norge... 22 2.2 Utviklingen i Akershus... 23 2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert... 24 2.4 Drivkrefter for flytting... 25 4 Regional analyse Akershus 2017

2.5 Bostedsattraktivitet... 26 2.6 Utvikling i bostedsattraktivitet... 27 2.6.1 Bostedsattraktivitet i regionene... 28 2.6.2 Bostedsattraktivitet i kommunene... 28 2.7 Boligbygging... 29 2.7.1 Boligbygging i fylkene... 29 2.7.2 Utvikling i boligbygging... 29 2.7.3 Boligbygging i kommunene... 30 3. Samlet attraktivitet... 31 3.1.1 Samlet attraktivitet i fylkene... 32 3.1.2 Utvikling i samlet attraktivitet... 32 3.2 Samlet attraktivitet i regionene... 33 4. Scenarier... 34 4.1 Innvandringen til Norge... 34 4.2 Fruktbarheten i Norge... 34 4.3 Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge... 35 4.4 Framtidig attraktivitet for Akershus... 36 4.5 Fire scenarier for Akershus... 37 4.6 Scenarier for befolkningsutvikling... 38 4.7 Antall skolebarn... 39 4.8 Forsørgerbyrden... 39 4.9 Scenarier for arbeidsplassvekst... 40 5. Næringslivsindeksen... 41 5.1 Verdiskaping og produktivitet... 42 5.1.1 Verdiskaping i Akershus... 42 5.1.2 Verdiskaping i bransjer... 43 5.1.3 Verdiskaping i regioner... 44 5.1.4 Produktivitet... 45 5.1.5 Produktivitet i bransjene... 46 Regional analyse Akershus 2017 5

5.1.6 Bransjejustert produktivitet... 47 5.1.7 Bransjejustert produktivitet i regionene... 48 5.2 Lønnsomhet... 49 5.2.1 Andel lønnsomme foretak... 49 5.2.2 Andel foretak med positiv egenkapital... 49 5.2.3 Lønnsomhetsindeksen... 50 5.2.4 Lønnsomhet i regionene... 51 5.3 Nyetableringer... 52 5.3.1 Etableringsfrekvensen... 52 5.3.2 Vekst i antall foretak... 52 5.3.3 Etableringsindeksen... 53 5.3.4 Etableringsindeksen for regionene... 54 5.4 Næringslivets størrelse... 55 5.5 Næringslivsindeksen... 56 5.5.1 Næringslivsindeksen for regionene... 57 5.5.2 Næringslivsindeksen for kommunene... 58 6 Regional analyse Akershus 2017

Sammendrag Antall arbeidsplasser i Akershus øker fortsatt raskt i 2016. Veksten i antall arbeidsplasser er klart sterkere i Akershus enn i resten av landet både i næringslivet og i offentlig sektor. De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet har vært gode, som følge av at Akershus har en gunstig bransjesammensetning og høy befolkningsvekst som stimulerer etterspørselen i bedrifter med et lokalt og regionalt marked. Veksten i næringslivet i Akershus er imidlertid enda høyere enn forventet, noe som tyder på at Akershus er et attraktivt fylke for næringsliv. Akershus har den høyeste næringsattraktiviteten av alle fylkene de siste ti årene. Utviklingen i næringslivet er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassutvikling. Verdiskapingen i næringslivet i Akershus har økt i nominelle kroner, men næringslivet i fylket har hatt omtrent samme andel av landets verdiskaping de siste seks årene. Det viser at næringslivet i Akershus har hatt omtrent samme vekst i verdiskaping som landsgjennomsnittet. Produktiviteten i næringslivet i Akershus er høyere enn gjennomsnittet for landet. Produktiviteten har imidlertid nærmet seg gjennomsnittet de siste årene. Det skyldes hovedsakelig at Akershus har lite av de bransjene som har hatt sterkest produktivitetsvekst i denne perioden. Når vi sammenlikner produktiviteten i bedrifter i samme bransje, har næringslivet i Akershus samme høye produktivitet som tidligere. Lønnsomheten i næringslivet i Akershus er under middels av fylkene, til tross for høy produktivitet. Akershus har relativt mange nyetableringer. Samlet sett er næringsutviklingen i fylket ganske god. Akershus er rangert som femte beste fylke på næringslivsindeksen for 2016. Akershus var imidlertid nest beste fylke på den samme næringslivsindeksen i 2015. Folketallet i Akershus fortsetter å øke med samme takt som tidligere, selv om befolkningsveksten i landet har blitt lavere. Akershus får stadig høyere netto innflytting fra de andre fylkene. Årsaken til at innflyttingen har blitt høyere er at arbeidsplassveksten i fylket har blitt sterkere i forhold til resten av landet. Samtidig har også Oslo fått sterkere arbeidsplassvekst enn resten av landet. Sterk arbeidsplassvekst i Oslo bidrar også til økt innflytting til Akershus, siden mange pendler til Oslo. Akershus har også en svært sentral beliggenhet og får derfor innflytting som følge av det sentraliserende flyttemønsteret i Norge. Den sterke nettoinnflyttingen er derfor forventet. Nettoinnflyttingen til Akershus har faktisk vært lavere enn forventet i de ti siste årene. Årsaken er høyst sannsynlig at boligbyggingen ikke har vært sterk nok til å realisere den høye forventede innflyttingen. Dersom det hadde blitt bygget flere boliger, ville innflyttingen og befolkningsveksten blitt enda høyere. I rapporten er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til 2030. Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Hvis det fortsetter, vil det påvirke veksten negativt i alle regioner og fylker de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. Akershus kan påvirke egen vekst gjennom å skape høyere bostedsattraktivitet gjennom økt boligbygging og opprettholde den høye næringsattraktiviteten. Akershus vil imidlertid få sterk vekst i folketallet i alle sannsynlige scenarier. Behovet for vekstfremmende tiltak i Akershus er derfor lavere enn i alle andre fylker utenom Oslo. Regional analyse Akershus 2017 7

Rapportens oppbygging Denne rapporten har fem kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og effekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier, er attraktive som bosted. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjon av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Det femte og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. 8 Regional analyse Akershus 2017

Attraktivitetsmodellen I rapporten bruker vi attraktivitetsmodellen for å analysere utviklingen i antall arbeidsplasser og antall innbyggere. Modellen brukes også for å lage scenarier for utviklingen fram til 2030. Telemarksforsking har utviklet denne modellen trinn for trinn i løpet av mange år. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Arbeidsplasser Befolkning Figur 1: Skisse av attraktivitetsmodellen. I figuren over har vi skissert hvordan attraktivitetsmodellen er bygget opp. Modellen forklarer utviklingen av antall arbeidsplasser og innbyggere på et sted. Den gjensidige sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting står sentralt i modellen. Arbeidsplassvekst påvirker nettoflyttingen til steder positivt, samtidig som at befolkningsveksten påvirker arbeidsplassveksten i visse sektorer og bransjer. Styrken med å analysere utviklingen gjennom en slik modell, er at vi kan beregne hva som er «normal», eller forventet, utvikling på et sted. Ulike steder har forskjellige strukturelle betingelser for vekst, noe som modellen tar høyde for. De fleste steder ønsker å påvirke veksten positivt gjennom å føre en lokal eller regional politikk som virker stimulerende. Dersom en slik politikk lykkes, vil stedet oppnå sterkere vekst enn forventet ut fra sine betingelser. Steder som oppnår sterkere vekst enn forventet er attraktive, enten attraktive for næringsliv eller attraktive som bosted. Regional analyse Akershus 2017 9

Regionale Besøk Basis 1. Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Antall arbeidsplasser i Norge økte med 0,2 prosent i 2016. Antall arbeidsplasser i det offentlige økte med 9 870. På slutten av 2016 var det 23,2 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge enn det var i 2000. Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med 5 671 i 2016. I figur 2 ser vi at det var en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015, men denne nedgangen skyldes at SSB la om metoden for telling. I realiteten var det omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015 som i 2014. Det er et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor vokser jevnt og sterkt, mens det nå er nedgang i privat sektor. Veksten i offentlig sektor har vært mulig som følge av stadig større bruk av oljefondet, men er neppe bærekraftig på lang sikt. Enten må det bli vekst i næringslivet igjen, eller så må veksten i offentlig sektor begrenses. 1.2 Strukturell utvikling i Norge I figur 3 ser vi vekstraten i 2016 sammenliknet med vekstraten i årene 2005-2014. Den strukturelle utviklingen har blitt helt annerledes etter oljekrisen. Oljenæringer har gått fra vekst til nedgang. Næringer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri og næringsmiddelindustri har gått fra nedgang til vekst. Samtidig har også besøksnæringer som servering og aktiviteter fått sterk vekst i 2016. Som vi skal se senere i denne rapporten gir det helt nye regionale vekstmønstre i Norge. 125 120 115 110 105 100 95 90 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 2005-2014 2016 Offentlig Næringsliv Sum Figur 3: Årlig vekstrate i perioden 2005-2014 sammenliknet med vekstraten i 2016 i ulike bransjer. 123,2 114,6 110,9-25 -20-15 -10-5 0 5 10 15 10 Regional analyse Akershus 2017

1.3 Arbeidsplassutvikling i Akershus Offentlig Privat Antall arbeidsplasser i Akershus har økt stort sett hvert år siden 2000. Den tilsynelatende nedgangen i 2015 skyldes omleggingen av SSBs metode for telling av arbeidsplasser. I figur 4 ser vi at det har vært vekst i både private og offentlige arbeidsplasser. Det er nå 190 585 arbeidsplasser i næringslivet i Akershus og 76 174 arbeidsplasser i offentlig sektor. 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 190 585 189 264 193 331 189 370 187 327 184 474 179 640 176 803 181 286 175 746 167 024 160 572 156 515 153 816 156 026 151 567 148 297 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Akershus opp mot utviklingen i resten av landet. I figur 5 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. Akershus har hatt mye sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn resten av landet i hele perioden etter 2000. Fra 2000 til slutten av 2016 har veksten i næringslivet i Akershus vært 15,8 prosentpoeng høyere enn landet. Offentlig sektor vokser også mer enn landsgjennomsnittet i Akershus. Antall arbeidsplasser i det offentlige har vokst med 7,1 prosentpoeng mer enn i resten av landet. For samlet antall arbeidsplasser har Akershus hatt 13,0 prosentpoeng sterkere vekst enn resten av landet siden 2000. 50 000 0 76 174 74 317 72 896 71 282 69 542 68 588 66 132 65 581 63 639 62 903 61 342 59 514 59 617 59 678 58 472 58 761 57 728 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 4: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Akershus. 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 Offentlig Privat SUM 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 115,8 113,0 107,1 Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Akershus, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. Regional analyse Akershus 2017 11

1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i 2016. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Akershus samt endring siste år. Bransje 2000 2005 2010 2012 2013 2014 2015 Vekst 2015-2016 2016 Anna industri 4 069 3 490 3 160 2 938 2 839 2 663 2 499 2 490-9 Fisk 46 24 29 49 70 81 88 55-33 Gruve 296 331 267 241 229 229 247 266 19 Landbruk 2 517 2 261 2 030 1 984 1 922 1 985 1 799 1 692-107 Næringsmidler 3 336 3 071 3 201 3 313 3 043 3 360 3 401 3 425 24 Olje- og gasstjenester 109 354 1 416 1 258 1 570 1 679 1 358 1 135-223 Olje- og gassutvinning 641 517 1 414 1 839 1 896 1 943 1 936 1 924-12 Prosessindustri 2 749 2 226 1 912 1 599 1 453 1 322 1 236 1 303 67 Teknisk/vitenskap 8 075 10 022 10 579 11 145 11 370 11 057 10 681 10 025-656 Tele og IKT 5 911 9 915 11 350 11 993 12 537 13 614 13 569 13 151-418 Verkstedindustri 6 391 7 332 6 438 6 368 6 658 7 638 6 749 6 272-477 SUM basis 34 140 39 543 41 796 42 727 43 587 45 571 43 563 41 738-1 825 Aktivitet 4 273 4 687 5 754 5 715 5 594 5 806 6 231 6 431 200 Handel 21 421 24 222 26 615 27 279 27 503 28 381 27 464 27 956 492 Overnatting 1 953 1 913 1 851 2 246 2 256 2 215 2 277 2 255-22 Servering 2 823 3 311 3 542 4 006 4 003 4 415 4 327 4 884 557 Sum besøk 30 470 34 133 37 762 39 246 39 356 40 817 40 299 41 526 1 227 Agentur og Engros 21 280 21 650 22 511 23 579 23 745 23 711 23 318 23 303-15 Bygg og anlegg 9 656 11 858 15 192 16 896 17 624 17 907 17 742 19 301 1 559 Diverse 11 381 10 701 12 168 12 132 12 130 11 754 12 507 12 061-446 Finans, eiendom, utleie 5 674 6 702 7 985 7 391 7 153 7 171 7 042 7 020-22 Forretningstjenester 9 210 7 876 10 516 11 361 12 127 12 205 11 865 11 765-100 Transport 16 716 16 720 17 423 18 851 18 469 18 406 18 077 18 079 2 Utleie av arbeidskraft 2 285 2 210 3 112 3 904 3 736 4 013 3 195 3 912 717 SUM regionale 76 202 77 717 88 907 94 114 94 984 95 167 93 746 95 441 1 695 Lokale næringer 7 485 9 179 11 175 11 240 11 443 11 776 11 656 11 880 224 SUM Privat 148 297 160 572 179 640 187 327 189 370 193 331 189 264 190 585 1 321 Fylke 10 141 3 863 4 546 4 567 4 530 4 590 4 596 4 622 26 Stat 11 419 19 056 20 054 21 156 21 578 22 297 23 086 23 830 744 Kommune 36 168 36 595 41 532 43 819 45 174 46 009 46 635 47 722 1 087 SUM offentlig 57 728 59 514 66 132 69 542 71 282 72 896 74 317 76 174 1 857 SUM arbeidsplasser 206 025 220 086 245 772 256 869 260 652 266 227 263 581 266 759 3 178 Basisnæringene i Akershus fikk en nedgang i 2016. Det forsvant mange arbeidsplasser innen oljenæringene, verkstedindustri og teknisk/vitenskapelige tjenester. Det er nok et resultat av oljekrisen. Besøksnæringene fikk vekst. Antall arbeidsplasser i servering og handel økte mye i 2016. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene gikk også opp. Det skyldes vekst i bygg og anlegg og utleie av arbeidskraft. De andre bransjene i de regionale næringene bortsett fra transport gikk ned. Det ble også vekst i alle offentlige sektorer, men aller mest i kommunesektoren. 12 Regional analyse Akershus 2017

Regionale Besøk Basis 1.6 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Akershus mye av? I figur 6 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i Akershus dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Akershus. I basisnæringene er det mye av Tele/IKT og teknisk/vitenskapelige tjenester. De andre bransjene i basisnæringene er det forholdsvis lite av. Akershus har forholdsvis lite av besøksnæringer, spesielt innen overnatting. Antall arbeidsplasser innen handel er omtrent som gjennomsnittet. Blant de regionale næringene har Akershus relativt mange arbeidsplasser i agentur og engros og transport, men forholdvis lite av de andre bransjene. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. I figur 7 ser vi hvordan de sysselsatte i Akershus fordeler seg på næringstyper og sektorer. Tele og IKT Teknisk/vitenskap Olje og gass utvinning Næringsmidler Verkstedindustri Gruve Anna industri Landbruk Olje og gass Prosessindustri Fisk Handel Aktivitet Servering Overnatting Agentur og Engros Transport Forr tjenesteyting Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Utleie av arbeidskraft Diverse Lokal Kommune Fylke Stat 0,0 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 1,0 0,9 0,8 0,7 1,3 1,3 0,8 0,8 0,8 0,8 0,7 0,9 0,8 0,9 0,7 Figur 6: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Akershus i 2016. 1,7 1,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Antall arbeidsplasser i næringslivet i Akershus tilsvarer til sammen omtrent 59 prosent av sysselsettingen. Kommunesektoren tilsvarer 24 prosent av sysselsettingen. Statlig og fylkeskommunal sektor sysselsetter til sammen 10 prosent av de sysselsatte. Stat og fylke 10 % Utpendling 13 % Basis 14 % Besøk 13 % Det er netto utpendling fra Akershus, tilsvarende 13 prosent av sysselsettingen. Det er mange som pendler til Oslo. Kommune/lokal 24 % Regionale 26 % Figur 7: Fordelingen av sysselsatte i Akershus i 2016 på bransjer og sektorer og netto utpendling. Regional analyse Akershus 2017 13

1.7 Drivkrefter for næringsvekst Det er to strukturelle forhold som betyr mye for arbeidsplassveksten i næringslivet. Det første er bransjesammensetningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekstbransjer, vil det normalt føre til vekst. Denne bransjeeffekten kan vi beregne. For det andre har befolkningsveksten en direkte effekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Denne befolkningseffekten kan vi også beregne. I de to figurene til høyre har vi beregnet bransje- og befolkningseffekten for fylkene for de ti siste årene. I den øverste figuren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av 2014 har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Fram til 2014 hadde Rogaland de beste betingelser for vekst. Oljenæringene vokste raskt. Samtidig hadde Rogaland befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere stimulans til næringslivsveksten. Oslo, Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag hadde også strukturelle betingelser som tilsa bedre vekst i næringslivet enn gjennomsnittet. Akershus hadde en næringsstruktur som verken var positiv eller negativ i denne perioden. Befolkningsveksten i Akershus var høyere enn landsgjennomsnittet i denne perioden og ga en ekstra vekst på 1,7 prosentpoeng. I denne perioden hadde næringslivet i Norge en sterk vekst i antall arbeidsplasser på 9,3 prosent. I den nederste figuren ser vi bransje- og befolkningseffekten for de siste to årene. Den nasjonale veksten har blitt negativ. Oslo har de klart beste vekstbetingelsene, mens Rogaland har de klart dårligste. Bransjesammensetningen i Akershus har nå blitt fordelaktig. Bransjestrukturen tilsier en vekst i næringslivet som er 0,4 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet. Befolkningsveksten i Akershus er fremdeles høyere enn ellers i landet og gir en ekstra vekst på 0,4 prosentpoeng. De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet i Akershus har altså blitt bedre etter oljekrisen i forhold til de andre fylkene. Den nasjonale veksten er imidlertid negativ nå, noe som tilsier nedgang også i Akershus. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Troms Østfold Finnmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Nordland Sogn og Fjordane 9,3 1,7-10 0 10 20 Figur 8: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2007-2014. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Oslo Troms Akershus Sør-Trøndelag Østfold Finnmark Nordland Vestfold Vest-Agder Telemark Aust-Agder Hedmark Hordaland Buskerud Sogn og Fjordane Oppland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland -4,2 0,4 0,4-8 -6-4 -2 0 2 4 Figur 9: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2015-2016. 14 Regional analyse Akershus 2017

1.8 Næringsattraktivitet Fylker som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseffekten. Næringsattraktivitet er derfor definert som differansen mellom faktisk og forventet vekst. I figur 10 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i fylkene de siste ti årene. Akershus har hatt den høyeste næringsattraktiviteten av fylkene i de siste ti årene. Nord-Trøndelag, Buskerud, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt en vekst i næringslivet som er klart bedre enn forventet. I motsatt ende finner vi Telemark, Østfold og Aust- Agder, som har hatt mye lavere vekst i næringslivet enn forventet de ti siste årene. Forventet vekst i næringslivet i Akershus er 7,5 prosent de ti siste årene. Fasiten ble en vekst på 14,1 prosent. Avviket fra forventet vekst ble dermed 6,6 prosentpoeng. På neste side skal vi se hvordan næringsattraktiviteten til Akershus har utviklet seg år for år. Forventet vekst Næringsattraktivitet Akershus Nord-Trøndelag 7,5 4,4 6,6 Buskerud 2,9 Sogn og Fjordane 2,8 Møre og Romsdal 2,8 Sør-Trøndelag 2,2 Finnmark 2,1 Nordland 1,8 Troms 1,0 Hordaland 0,1 Vest-Agder - 0,8 Vestfold - 1,2 Rogaland - 1,3 Oslo - 1,6 Hedmark - 1,8 Oppland - 2,7 Aust-Agder - 3,8 Østfold - 4,9 Telemark - 5,9-10 -5 0 5 10 15 20 Figur 10: Forventet vekst og næringsattraktivitet i fylkene i perioden 2007-2016. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i fylket. Regional analyse Akershus 2017 15

1.9 Utvikling i næringsattraktivitet I figuren under har vi oppsummert arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Akershus år for år fra 2001 til 2016. Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000-4 000-6 000-8 000-10 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Figur 11: Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. De grå søylene i figuren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Akershus. I årene 2006-2008 var det høykonjunktur, i 2009 kom finanskrisen, og etter 2014 har det igjen blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. De blå søylene viser hva bransjesammensetningen i Akershus har betydd for veksten. I de fleste årene har bransjesammensetningen vært gunstig og bidratt positivt til veksten. De grønne søylene viser befolkningseffekten. Ettersom Akershus har hatt en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet, har befolkningseffekten vært positiv i alle årene. Den faktiske veksten er vist med den svarte streken. Differansen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten som er vist med de gule søylene. Akershus har hatt høyere vekst enn forventet i alle de sju siste årene. 16 Regional analyse Akershus 2017

1.9.1 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan næringsattraktiviteten i Akershus har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I figuren under har vi splittet næringsattraktiviteten i Akershus på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i figur 11 som nå er vist i figur 12, men oppsplittet i de tre næringstypene. 2 000 Basis Besøk Regional 1 500 1 000 500 0-500 -1 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 12: Næringsattraktiviteten i Akershus fordelt på tre næringstyper. Tre års glidende gjennomsnitt. Akershus har høyere vekst enn forventet i alle de tre næringstypene i de tre siste årene. Næringsattraktiviteten er dermed ikke knyttet til bestemte bransjer, men er generell. De regionale næringene har betydd mest for den positive næringsattraktiviteten de siste ti årene. I de regionale næringene har det vært spesielt sterk vekst innen bygg og anlegg. Regional analyse Akershus 2017 17

8583827977757372706662555142413511 5 3 1.9.2 Næringsattraktivitet i regionene Øvre Romerike, Follo og Nedre Romerike har hatt høyest næringsattraktivitet av regionene på det sentrale Østlandet de siste ti årene. Disse regionene har også hatt en høy forventet arbeidsplassvekst. Oslo og Nye Asker og Bærum hadde de beste forutsetningene for vekst av regionene på Østlandet de ti siste årene. Disse regionene fikk en arbeidsplassvekst nær forventet verdi. Alle de fire regionene i Akershus har hatt positiv næringsattraktivitet de siste ti årene. 1.9.3 Næringsattraktivitet i kommunene Vestby har den høyeste næringsattraktiviteten av alle kommunene i landet de ti siste årene. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet har vært på hele 65 prosent. Det er 55,4 prosentpoeng mer enn forventet vekst i denne perioden. Sørum, Ullensaker, Nannestad og mange andre kommuner i Akershus har også hatt høy og positiv næringsattraktivitet. Det er bare Hurdal, Nesodden og Oppegård som hadde negativ næringsattraktivitet av kommunene i Akershus, og de har hatt bare litt under forventet vekst. Forventet arbeidsplassvekst Øvre Romerike Follo Nedre Romerike Gjøvikregionen Hamarregionen Nye Asker og Bærum Fjellregionen Oslo Nedre Glomma Lillehammerregionen Sør Østerdal Midt-Gudbrandsdal Hadeland Glåmdal Indre Østfold Valdres Halden Nord-Gudbrandsdal Mosseregionen -20-10 0 10 20 Figur 13: Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i regionene på det sentrale Østlandet i perioden 2007-2016. Summen av søylene er faktisk arbeidsplassvekst. Forventet vekst 1 Vestby 42 Sørum 54 Ullensaker 55 Nannestad 60 Lørenskog 62 Fet 71 Ski 83 Ås 86 Rælingen 103 Nes 105 Enebakk 138 Skedsmo 185 Aurskog Høland 202 Frogn 207 Nittedal 211 Bærum 218 Eidsvoll 234 Asker 240 Gjerdrum 263 Hurdal 297 Nesodden 300 Oppegård Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet -10 0 10 20 30 40 50 60 Figur 14: Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i kommunene i Akershus i perioden 2007-2016.Summen av søylene er faktisk arbeidsplassvekst. 18 Regional analyse Akershus 2017

9 9 10 11 13 13 13 17 19 20 20 22 23 25 25 26 40 54 74 1.10 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon I dette kapitlet skal vi beskrive pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon har med hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet utenfor stedet er for innbyggerne og hvor tilgjengelig arbeidskraften utenfor stedet er for arbeidsgivere på stedet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til steder er et viktig element for å forstå sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har også stor betydning for flyttetallene. 1.10.1 Inn- og utpendling Det er langt flere som pendler ut av Akershus enn som pendler inn. På slutten av 2016 var det 123 691 personer som bodde i Akershus og pendlet ut av fylket. Det var 87 657 personer som bodde i andre fylker og pendlet inn. 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Nettoutpendling Utpendling Innpendling 123691 87657 36034 34957 35163 36235 36059 35402 36307 37183 37483 38522 38380 37616 37101 39256 40778 45347 49087 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 15: Antall personer som pendler ut og inn av Akershus, samt netto utpendling. Netto utpendling fra Akershus har hatt en fallende trend. I 2000 var netto utpendling nesten 50 000, i 2016 var den litt over 36 000. 1.10.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Vi måler arbeidsmarkedsintegrasjonen gjennom å summere andelen av de sysselsatte som pendler ut fra stedet med andelen av arbeidsplassene det pendles inn til. Med et slikt mål er det Akershus som har den klart sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av fylkene. Deretter følger Oslo, Buskerud og Aust-Agder. 40,9 prosent av de som er sysselsatt i Akershus pendler til et annet fylke. 32,9 prosent av alle som jobber i Akershus pendler inn fra et annet fylke. Utpendling Innpendling Akershus 40,9 Oslo 17,6 36,8 Buskerud 24,2 16,1 Aust-Agder 17,7 8,4 Vestfold 16,9 7,9 Østfold 18,1 6,4 Oppland 14,8 8,7 Hedmark 14,4 7,5 Nord-Trøndelag 13,2 7,2 Vest-Agder 10,1 9,5 Telemark 13,1 5,7 Sør-Trøndelag 7,8 9,0 Sogn og Fjordane 8,2 5,1 Hordaland 7,55,3 Rogaland 6,75,9 Troms 5,9 5,2 Møre og Romsdal 6,7 3,4 Nordland 5,6 3,6 Finnmark 5,2 3,5 32,9 0 20 40 60 Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2016, målt som summen av andelen som pendler ut og inn. Tallet for den samlede arbeidsmarkedsintegrasjonen er vist til venstre. Regional analyse Akershus 2017 19

64 37 36 31 28 27 26 22 20 18 16 15 13 12 10 8 3 1.10.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen måler hvor godt kommunene i en region eller et fylke henger sammen. Det er gjennomsnittet av hver enkelt kommunes inn- og utpendling til regionen. Målt på denne måten er det Østfold som har den sterkeste interne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Akershus er også fylker med høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. I disse fylkene kan innbyggerne stort sett pendle til alle arbeidsplasser i fylket. Høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at innbyggerne får flere valgmuligheter når det gjelder arbeid. Vi skal se senere at dette har betydning for flyttetall og bostedsattraktivitet. Østfold Rogaland Vest-Agder Vestfold Akershus Telemark Hordaland Buskerud Oppland Hedmark Aust-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark 65,3 64,0 59,1 58,6 55,1 50,8 49,3 48,8 48,2 46,6 45,9 45,8 45,7 38,1 35,5 35,0 27,1 19,4 0 20 40 60 Figur 17: Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2016. 1.10.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene Vi skal også vise den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene på det sentrale Østlandet. Regionene på Østlandet har generelt en høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er relativt lett å pendle mellom kommunene på grunn av kortere reiseavstand enn hva som er tilfelle mellom kommuner på Vestlandet og Nord-Norge. Regionene i Akershus har ikke spesielt høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Det kommer av at det er mange i kommunene i Akershus som pendler til Oslo, og derfor færre som pendler mellom kommunene i de enkelte regionene. Hamarregionen Mosseregionen Gjøvikregionen Nedre Romerike Nedre Glomma Indre Østfold Lillehammerregionen Glåmdal Øvre Romerike Midt-Gudbrandsdal Nye Asker og Bærum Valdres Follo Nord-Gudbrandsdal Hadeland Fjellregionen Sør Østerdal 56,3 51,0 46,2 42,4 41,2 39,4 39,3 37,6 36,8 35,1 33,2 32,8 31,1 28,8 25,5 25,3 13,8 0 20 40 60 Figur 18: Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i 2016. Regionens rangering er vist helt til venstre. 20 Regional analyse Akershus 2017

135 97 87 81 79 49 34 29 28 27 23 19 15 14 13 12 10 7 6 5 2 1 70 68 50 41 40 39 37 32 30 28 20 17 16 13 7 6 4 3 1 1.10.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner Den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene på det sentrale Østlandet er vist i figur 19. Nye Asker og Bærum har den høyeste eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen av alle regioner i landet. De andre regionene i Akershus har også svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Nedre Romerike har tredje høyest, Follo har fjerde høyest, mens Øvre Romerike har sjette høyest arbeidsmarkedsintegrasjon av alle regionene i landet. Nye Asker og Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Mosseregionen Hadeland Oslo Indre Østfold Halden Lillehammerregionen Sør Østerdal Nedre Glomma Hamarregionen Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Gjøvikregionen Fjellregionen Nord-Gudbrandsdal Valdres 45,1 46,2 38,6 50,1 36,5 51,2 30,6 42,1 28,8 40,7 16,6 41,7 36,8 17,6 14,5 38,4 21,0 27,6 20,8 16,8 16,1 20,7 15,9 19,7 14,3 18,4 10,9 21,3 9,9 22,3 Innpendling 12,4 15,3 8,2 15,7 Utpendling 7,4 12,3 6,9 11,9 0 20 40 60 80 Figur 19: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene på det sentrale Østlandet i 2016. Rangeringen for arbeidsmarkedsintegrasjon blant de 84 regionene er vist helt til venstre. Oppegård 74,4 65,1 Lørenskog 68,5 70,3 1.10.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner Rælingen Skedsmo Ås 83,8 65,6 66,1 50,5 68,6 64,3 Oppegård og Lørenskog er de kommunene i landet som har aller høyest arbeidsmarkedsintegrasjon. I Oppegård arbeider 74,4 prosent av de som har jobb i en annen kommune. Det er mange kommuner i Akershus som har svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon. I slike kommuner betyr veksten i antall arbeidsplasser langt mindre for flyttetallene enn i kommuner med lite pendling. Ski Fet Nittedal Gjerdrum Sørum Vestby Asker Ullensaker Enebakk Bærum 65,6 77,8 70,8 77,3 73,7 63,6 63,0 50,5 70,9 54,5 64,3 51,5 56,7 49,4 52,1 59,1 58,2 65,5 45,0 60,2 Vi skal se senere at høy arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at det blir mer innflytting. Nannestad Frogn Nes 72,4 64,0 62,3 39,2 38,2 29,6 Hurdal Eidsvoll Nesodden 59,6 60,3 61,8 32,0 28,8 23,3 Innpendling Utpendling Aurskog Høland 52,2 23,6 0 50 100 150 Figur 20 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Akershus i 2016. Rangeringen for arbeidsmarkedsintegrasjon blant de 436 kommunene er vist helt til venstre. Regional analyse Akershus 2017 21

2. Befolkningsutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Akershus. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. 2.1 Utviklingen i Norge Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og 2015. På slutten av 2008 var årsveksten nesten 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden 2013. De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen litt under 0,5 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,31 prosent av folketallet. Det er det laveste siden 2003. Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene kommet under 0,8 prosent av folketallet. I den nederste figuren ser vi at det har vært en nedgang i innvandringen samtidig som det har vært en økning i utvandringen. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Nedgangen i innvandringen har ikke vært så sterk det siste året. Det skyldes at mange av de som kom til Norge og søkte asyl i 2015 har fått opphold og blitt registert som innvandrere i 2016 og 2017. Det er få nye asylsøkere i 2017. Derfor er det sannsynlig at innvandringen vil falle det neste året. Antall fødte har sunket siden 2010. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 21: Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal. 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 2017K1 2016K1 2015K1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 0 Døde Fødte Innvandring Utvandring 2016K4 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 22: Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. 22 Regional analyse Akershus 2017

2.2 Utviklingen i Akershus Folketallet i Akershus har økt jevnt og sterkt siden 2000. Antall innbyggere har økt fra 467 267 i begynnelsen av 2000 til 612 287 på slutten av tredje kvartal 2017. Selv om befolkningsveksten har avtatt på landsbasis, er det ingen tegn til at veksten i Akershus holder på å avta. Faktisk øker befolkningsveksten i fylket. Veksten i folketallet i fylkene på Østlandet er vist i figur 24. 620 000 588 000 556 000 524 000 492 000 612 287 Folketallet i Oslo og Akershus vokser langt raskere enn i de andre fylkene. Østfold, Buskerud og Vestfold er fylker som har hatt omtrent samme vekst i folketallet som landsgjennomsnittet. 460 000 467 267 2017K1 2016K1 2015K1 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 23: Folketallet i Akershus målt i slutten av hvert kvartal. Hedmark, Oppland og Telemark har langt lavere vekst. 135 130 125 120 115 110 105 Oslo Akershus Buskerud Østfold Norge Vestfold Telemark Hedmark Oppland 100 95 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 24: Folketallet indeksert slik at nivået i 2000=100 målt i slutten av hvert kvartal. Regional analyse Akershus 2017 23

2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert I figur 25 er befolkningsendringene i Akershus dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoflytting. 2,5 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflytting Akershus har hatt fødselsoverskudd siden 2000, men fødselsoverskuddet har avtatt noe. 1,5 Nettoinnvandringen økte mye etter 2007, men har avtatt de siste årene i takt med at innvandringen til Norge har blitt lavere. 1 0,5 Akershus har hatt netto innflytting fra andre fylker i hele perioden etter 2000. I de siste tre årene har innflyttingen økt mye. Den prikkede linjen viser nettoflyttingen inkludert innvandring. Akershus har hatt høy netto innflytting i alle årene. 0 2017K3 2016K4 2016K1 2015K2 2014K2 2013K3 2012K4 2012K1 2011K2 2010K3 2009K4 2009K1 2008K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 Figur 25: Befolkningsendringer i Akershus siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal fra 2000 til 3. kv 2017. I den nederste figuren ser vi de relative befolkningsendringene i Akershus. Det er de samme tallene som i figur 25 fratrukket landsgjennomsnittet som ble vist i figur 21. Da ser vi at nettoinnvandringen til Akershus har vært lavere enn gjennomsnittet. 1,5 1 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ Den prikkede linjen viser den relative nettoflyttingen til Akershus (inkludert innvandring). Den har økt mye de siste to årene, spesielt i de tre siste kvartalene i 2017.Den relative nettoflyttingen er nå på det høyeste nivået som er målt etter 2000. 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K2 2016K2 2017K2 Figur 26: Relative befolkningsendringer i Akershus siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal fra 2000 til 3. kv 2017.. 24 Regional analyse Akershus 2017

2.4 Drivkrefter for flytting Det er tre drivkrefter som påvirker flyttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker flyttestrømmen i alle kommuner og regioner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de fleste steder få sin andel av innvandringen. Det sentraliserte flyttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseffekt en region vil ha ved å se på folketallet i regionen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Regioner med mange innbyggere får bedre flyttetall enn små. Regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre flyttetall enn regioner med lav. Både den eksterne og interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionen har betydning. Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoflyttingen. Det gjelder både arbeidsplassutviklingen på stedet og arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til. Effekten av arbeidsplassveksten i de omkringliggende stedene er vist i figur 27 som «nabovekst». Akershus, Oslo, Østfold og Buskerud er fylker som har fått høyere innflytting på grunn av sterk arbeidsplassvekst i nabofylker. For Akershus er effekten 0,4 prosent av folketallet de siste ti årene. Disse tre drivkreftene utgjør til sammen strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til regionen. De strukturelle forholdene ligger utenfor regionens kontroll. I figur 27 ser vi den forventede nettoflyttingen til fylkene de ti siste årene som summen av tre ulike strukturelle drivkrefter. Oslo og Akershus har de beste strukturelle betingelsene for å få netto innflytting. De har en sentral beliggenhet, samtidig som at arbeidsplassveksten har vært høy. Finnmark, Nordland og Troms har de minst gunstige strukturelle betingelsene for å få innflytting. Nasjonal vekst Sentralisering Nabovekst Akershus Oslo Østfold Buskerud Vestfold Rogaland Vest-Agder Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Hordaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark -6-1 4 9 Figur 27: Strukturelle drivkrefters betydning for nettoflytting til fylkene i perioden 2007-2016. De strukturelle forholdene til Akershus gir en forventet nettoinnflytting på 13,4 prosent de siste ti årene. Hvis Akershus får sin del av landets nettoinnvandring tilsier det 8,4 prosent. Den sentrale beliggenheten gir en ekstra tilflytting på 4,6 prosent. Høy vekst i fylker det pendles til gir et ytterligere tilskudd på 0,4 prosent. Regional analyse Akershus 2017 25

2.5 Bostedsattraktivitet Forventet Arbeid Fødselsoverskudd Attraktivitet De strukturelle flyttebetingelsene som ble beskrevet på forrige side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika ved den enkelte region, og har hovedsakelig med lokalisering og befolkningstetthet å gjøre. Arbeidsplassveksten i egen region påvirker også nettoflyttingen. Dersom arbeidsplassveksten i regionene er sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det påvirke nettoflyttingen positivt. De strukturelle betingelsene og den relative arbeidsplassveksten på stedet vil da i sum være lik forventet nettoflytting. Den faktiske nettoflyttingen kan være forskjellig fra den forventede. Noen regioner har bedre flyttetall enn forventet. Dette er regioner som av en eller annen årsak har vært attraktive for bosetting. Vår definisjon på bostedsattraktivitet er differansen mellom faktisk og forventet nettoflytting. Denne bostedsattraktiviteten kan være positiv eller negativ. Østfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Vestfold Møre og Romsdal Finnmark Hedmark Nordland Hordaland Telemark Troms Oppland Nord-Trøndelag Oslo Sogn og Fjordane Vest-Agder Akershus Rogaland - 1,7 1,4 I figur 28 har vi vist bostedsattraktiviteten sammen med strukturelle drivkrefter, effekten av arbeidsplassvekst i egen region og fødselsbalansen. Summen av alle søylene vil nå være stedets faktiske befolkningsvekst i perioden. Østfold har hatt høyest bostedsattraktivitet av alle fylkene de ti siste årene. Bostedsattraktiviteten er vist med de gule søylene. Akershus har nest lavest bostedsattraktivitet av fylkene. Nettoflyttingen til Akershus har vært 1,7 prosent lavere enn forventet. Sterk arbeidsplassvekst i eget fylke har gitt høyere innflytting til Akershus. Effekten av den høye arbeidsplassveksten har vært en økning av nettoinnflyttingen på 1,4 prosent av folketallet de ti siste årene. Samtidig har Akershus et høyere fødselsoverskudd enn gjennomsnittet. -10-5 0 5 10 15 20 25 Figur 28: Drivkrefter for nettoflytting, bostedsattraktivitet og fødselsbalanse i fylkene i perioden 2007-2016. Bostedsattraktiviteten er et resultat av mange ulike kvaliteter på stedet. Vi pleier å skille mellom fire kategorier av slike attraktivitetsfaktorer: Areal og boliger, ameniteter (goder, tjenester og attraksjoner), omdømme og stedlig kultur og identitet. For regionene på det sentrale Østlandet har boligbyggingen vært den viktigste forklaringen på variasjonene i bostedsattraktivitet de siste ti årene. Befolkningsveksten har vært sterk, og veksten i befolkningen har blitt presset til områder som har hatt tilgjengelige arealer til nybygging av boliger. Den lave bostedsattraktiviteten i Oslo og Akershus må ses i sammenheng med høy bostedsattraktivitet i Østfold, Buskerud og Vestfold. 26 Regional analyse Akershus 2017