04.02.2004 Stortingets samferdselskomité. «Kollektivtrafikken i LilIehammer/Lillehammerregionen» /l,~w/+</ +<a/000+ 0O J 0005

04.02.2004 Stortingets samferdselskomité. «Kollektivtrafikken i LilIehammer/Lillehammerregionen» /l,~w/+</ +<a/000+ 0O J 0005

/W Arild Bøhn 04.02.04 Kollektivtrafikken i Lillehammer/ Lillehammerregionen Innledning Jeg har fått anledning til å si noen ord om kollektivtilbudet i Lillehammer - i Lillehammerregionen. Det er positivt at komiteen også tar opp lokaltransporten på en befaring som i hovedsak konsentrerer seg om infrastrukturpå veg og bane. Vi er godt fomøyd med busstilbudet i Lillehammer - hvertfall ut fra de tilbakemeldinger vi får; - 8/9 av 10 brukere av bybussene sier seg fomøyde. Foruten tilbakemeldinger fra brukere, får vi også gode tilbakemeldingerfraulike interessegrupper,frareiseliv og fraandresamarbeidspartnere - trafikkener økende. Vi målerkvalitetbasertpå brukerundersøkelser og belønnerselskapeneutfrabrukemes tilbakemeldinger. Lillehammerer ettervår kjennskapden by i Norge og Norden på tilsvarendestørrelse,som harflest antall reiser pr. innbygger i bybusstrafikken. Tar vi med skolebarntransporten og annen lokaltransport, har vi nærmere 90 reiser pr innbygger som er langt mer enn de fleste byer av tilsvarende størrelse. Det har vært stor interesse rundt kollektivtransporten i Lillehammer, dels på grunn av at det første anbud i rutetransporten i landet av noe størrelse, ble gjennomført i Lillehammer i 1995. Demest oppmerksomhet rundt den betydelig vekst i bybusstrafikken og dessuten har vi sammen med kommunen ennomført en del prosjekter som har vært av interesse som f. eks. elektronisk billettering med berøringsfrie kort(l995), etableringav regional skysstasjonog tilretteleggingfor de forflytningshemmedei prosjektet Byen for alle. God omtale fikk vi bl.a. for noen år siden i det svensk fagtidsskrifi; Resor & Trafik hvor overskriften var; Lillehammer liten stad med snurr på bussarna. Før jeg går inn på lokaltransporten i Lillehammer, må jeg nevne kort vår organisering. I motsetning til de øvrige fylkeskommunene på Østlandet, har Oppland valgt og ikke skille samferdsel ut i et eget AS eller foretak for å ivareta drifls- og kjøpsfunksjonene på samferdselssektoren. Fylkeskommunen har ment at samferdsel er en viktig innsatsfaktor i det regionale utviklingsarbeidet, sammen med skole, kultur osv og fylkeskommunenharderforvalgt å beholdefagenheteni sentraladministrasjonen. Samtidigsom vi skal være aktive i regionalt utviklingsarbeid og samarbeide med kommunene, skal vi opptre som profesjonell kjøper av transporttjenester. Dette er en spennende utfordring og ivareta regionale utviklingsoppgaver på den ene siden og oppgavensom profesjonelltilrettelegger-kjøperav lokaltransporterpå den andresiden. O Vi hari vel 9 mill reisendeprår i den lokalerutetrafikk,halvpartenav de reisendeer skolebarn.opplander det fylket i landet med den største andel av skolebarna som har krav på skoleskyss. Daglig transporteres 13 ' 600 skolebarn til 194 forskjellige skolesteder. De skal ha en sikker, trygg og trivelig skoleskyss. Vi har et samlet budsjett på vel 320 mill kr og kjøper buss- og drosjetransporter for rundt 290 mill kr pr år. I tillegg tilrettelegger vi Syketransportmed drosje og rutegående transportmidler for vel 50 mill kr pr år i avtale med Sykehus Innlandet. Viktig å se offentlige transporter i sammenheng. Bybuss/tilbud Lillehammer Trafikkøkningeni Lillehammerhari hovedsaksammenhengmed gjennomføringenav anbud1. nov 1995. Antall reisendemed bybusseneer doblet siden 1993 og antallreisendenærmerseg nå 1,1 mill. Trafikkøkningen det første anbudsåret var 30 % og irmtektsveksten var på 20%. I den første anbudsnmden gikk billettinntekter og kostnader nærmest i balanse. I forhold til tidligere avtaler sparte vi ca 15 mill kr. Antall reisendemed serviceruteneharogså dobletseg siden 1995. Lillehammerhari dag et bredt kollektivtilbud. Foruten bybuss -og serviceruter, har vi bestillingsruter, nattbusser, vinter- og 1

sommertilbud i samarbeid med reiselivet og egne kulturopplegg i samarbeid med bl.a. Aulestad- og Maihaugen. Det er på nytt reist spørsmål om bruk av anbud i rutetrañkken i fylket bl.a. i forbindelse med en forestående anbudsrrmde på Gjøvik. Jeg kan kort nevne bakgrunn for at anbud ble tatt i bruk i 1995: øke antall reisende redusere kostnader i rutedriflen, ennomføre nye tiltak vektlegge kvalitet, standard og miljø erfaringer fra Danmark og Sverige hovedregel ved kjøp av offentlige tjenester. Når trafikkveksten har vært såpass god i Lillehammer har det selvsagt ikke bare med ennomføring av anbud å øre, men en rekke ulike tiltak ennomført både før og etter 1995. bl.a. ny skysstasjonen i desember 1993- ganske vesentlig- hvor vi i dag har fått samlokalisert en rekke service- og inforrnasjonstjenester. \ De viktigste årsaker til trafikkveksten: nytt vognmateriell/ lavèntrebusser tilrettelagt Skysstasjonog god service \ nytt design- og profilprogram informasjon og markedsføring innføring av elektronisk billettsystem vinnerkultur og serviceorienterte sjåfører For det videre med tilrettelegging av det lokal kollektivtilbud kort nevne noe utfordringer: ' 0 0 opprettholde drifls- og servicetilbudet på de regionale skysstasjoner infiastrukturtiltak i kollektivtrafikken statlige incitamentordninger også for mindre tettsteder 0 universell utforming av transportsystemet Regionalt tilbud Når det gjelder det regionale kollektivtilbud til/fia Lillehammerregionen, er transporttilbudet til/fra Gjøvik og ikke minst transporttilbudet til/fra Oslo av vesentlig betydning. For å få flere reisende over på kollektivtransport akseptabelt må vi øke frekvensene, redusere reisetidene på et akseptabelt nivå og ha kostnader på et 0 nivå. På strekningen Gjøvik/Lillehamrner har vi daglig 22 avganger fra kl 05.45 til kl 22.15. Stort sett benytter mellom 900 og 1000 reisende rutetilbudet mellom Gjøvik og Lillehammer hver-dagene som er rundt 10% av totaltrafikken på strekningen. Reisetiden med intercitytogene mellom Lillehammer/ Oslo er i dag hele 2.18 minutter og ikke vesentlig raskere enn for 40-50 år siden. Jembanen har allerede i dag en stor andel av reisende mellom Lillehammer, Gardermoen og Oslo. Når regionvegsjefen i går sier hun stort sett tar tog mellom Lillehammer og Oslo, så gjør hun det samme som 40-45 % av øvrige arbeidsreisende på strekningen. Andel arbeids/forretningsreisende på Gardermoen er 8-9 av 10. Skal Lillehammerregionen ikke bli akturutseilt i den regionale utvikling må reisetiden ned. Jernbaneverket opprerte i går med 1.30 min. Med den bevilgningstakten som er på jembane vil det ta 100 år. Vi må ha en mer kortsiktig strategi. Det vil være avgjørende å redusere reisetiden med en /2time og det er mulig til 1/3 parten av kostnadene dersom en i tillegg til dobbeltsporparseller med tog som krysse r på disse. Ved å se vognmateriell, ruteopplegg og infrastrukturtiltak i sammenheng, er det mulig å redusere dagens reisetider - et vesentlig og viktig tiltak for regional utvikling i Lillehammer og Lillehamrnerregionen. 2 J

W Bybuss Lillehammer f Ill h-i \.. hj ~ :k >.- ' T3 {S is \,«'i :,~:~-,. i 'v s "LL '- å 1

W-..-.:.. «å gi i I v SAMFERDSEL - BUDSJETT 2004 aunsaen RUTEDRFTISKOLESKYSS skyss'rasjonenrrenmnaler TT-TRANSPORTER å PWSJEKTERIIFOIADMIMSTRASJON SEKTORENSIETTO BIDSJETTRAMME SIM 2

Antall passasjerer bybuss Lillehammer og Gjøvik 1993-2003 Puuslon.IIvlthgbybussLlulumnuogG]vvIr hhflluvleoh-olldlunlln :Il _...=.. z-%~. «f! -; -// Anfl punkter v.._-/ "" \~ and '3Wl '.._ g 18I1D4 l$i1di1il1i 113IOO12I1 v -539 -...'-.:. Servicebuss Punnhn t? utvknbun g IIIE Lfihunmor. "om noon aaooov Lillehammer. - zoo:.. nan. "'33; anon I «moum monounnonoun um man soon INC 13 1N1 11 IX INN sarvlcorutono l Lilehammer - nakkohl ms 100: zooo IIIÅ 10W Anh llf NIbbthJd(1000!g Nabhalhnd 1l4_ 1700 II 32,11 Ill 89181 1100 30,17 320 I'll 11II 12,76 #1 III W! am :Æ _ zoo: III! ll U IGI1 DJ! III NHI 1005 11,1! 3l_1 IJIGI I143 21A1 3

"'E9 ~...-.-... Busstilbud i Lillehammer - Bybuss - Service-buss - Bestillingsbuss li - Nattbuss g J - Sommer-Ninterbuss - Kultur-sightseeing Hvorfor anbud i 1995? øke antallreisende e.j reduserekostnaderi rmedriflen gjennomførenye tilmk vektlegge kvalitet,snndardog miljø erfaringerfindanmarkog Sverige hovedregelved kjøpav offentlige tjenester 4

o Trafikkvekst nytt vognmneriell Lillehammer lavèntrebusser tilrcttelngtskysstasjonog god service nyn design- og profilprogram informasjonog markedsføring innføringav elekironiskbillettsystem god dialog med brukere vinncrkulturog scrviocoricntertesjåfører I? l 33 ""'- - mg ' HIF.,M\,t:91 oâflfflh y "i'}"v H* Q EVSENpp; \)i\ E J UL. t"f!~'_». ;,P7 u *H'iL$EJ\JPM IMGKE: Fr-.I$a iueaj RAM!- E5 92380 M02 0- TM: M b Toflmäfl "* P~E5 CG mfl) :12. FÅ 5

W il muli Utfordringer det lokale kollektivtilbud I opprettholde drifls- og scrvicetilbudet på dc regional: skyssiasjoncr/termimlcr I «s c infmstrukturtfltnk i kollcktivuafikkcn 0 incitnmentordninger også for mindre byer I universell utfonning av transportsystemet J Skysstasjoner kollektivtrafikk-knutepunkt 6