Overgang til voksenlivet

Overgang til voksenlivet Hvordan er/kan NAV være involvert i denne overgangen for unge voksne? 21/11/2017//May-Liz Flatholm NAV Sør-Trøndelag Skolehverdag og psykisk helse ved Nevrofibromatose type 1 og Klinefelters syndrom regionalt kurs for Helse Midt

Tema for timen Voksenlivet og ungdomstiden Ungdom møter NAV og motsatt Når målet er jobb: Hva kan NAV gjøre for å skape trygghet? Behov for hjelpemidler eller tilrettelegging?

VOKSENLIVET OG UNGDOMSTIDEN

Hvilke kjennetegn snakker vi om? Uforutsigbarhet Kognitive problemer/forståelsesvansker Hyperaktivitet Impulsivitet Manglende konsentrasjon Lese og skrivevansker Problemer med finmotorikk og motorisk planlegging Forsinket talentutvikling, redusert språkforståelse Nedsatt hørselshukommelse- ulik grad av lese- og skrivevansker Vansker innen sosial samhandling Redusert konsentrasjons- og motivasjonsevne Lettere for å tolke visuell enn verbal informasjon

Voksenlivet? Forventninger, håp og drømmer om fremtiden? Ta utdanning Fullføre videregående utdanning Høyere utdanning? Egne ressurser? Hva skal jeg velge? Hvor skal jeg studere? Rettigheter Stemmerett Førerkort Samfunnsdeltakelse Økonomi Forsørge seg selv Betale regninger selv Være ansvarlig for inntekter Arbeidsliv Økonomisk sikkerhet Sosial tilhørighet Utnytte evner Etablere nye relasjoner Bolig Løsrivelse fra foreldre Sosialt nettverk Partner Barn Flytte hjemmefra; leie eller eie? Ansvar for egen husholdning; kjøpe mat og holde orden

Tegnehanne

Ungdomstida er å være underveis Ungdomstida er preget av løsrivelse og å skape sitt eget liv og identitet. Sterk endringsprosess for å finne seg selv Venner og tilhørighet utenfor familien øker i betydning. Kroppen er i forandring, og selvbildet og selvfølelsen utvikles fra barndom til voksenlivet. Forventninger til voksenlivet, muligheter og press i forhold til egne valg og prestasjoner. Større forventningspress på å lykkes på flere arenaer. Ungdomstida starter tidligere og slutter senere nå enn før Menneskets natur er den samme, men konteksten i endring. Rask teknologisk utvikling, bruk av sosiale medier, skillet mellom virtuell- vs virkelig verden hvor og hvordan skapes identiteten og tilhørigheten i dag og kommende år? Kilde: Ungdomstida, cappelen damm Kilde: Omverdensanalyse 2014

Hva er det særegne med ungdom? Det sosiale: De står midt i en viktig endringsprosess, der de skal skape sin identitet og selvfølelse fra barn til voksen Kropp: De er under utvikling og påvirket av hormoner og nevrobiologiske endringer. «Ungdomshjernen» er ikke fullt utviklet før 25 år Samfunn: De har få erfaringer med samfunnet enda

«Hva vil eller kan jeg jobbe med?» Start tidlig og tenk langsiktig Karriereveiledning i skolen Bruk barneskolen og ungdomsskolen godt til å avdekke ressurser, kvaliteter og interesser. Forventninger; lytt, respekt, forståelse Valgfag som styrker tilhørighet til arbeidsgivere? Arbeidsuke tenke langsiktig, skaffe nettverk Valg av utdanningsretning søk interesser og styrker Sørg for at det som virker blir overført til neste arena (skole, arbeidsplass)

Det kan være lett å knytte uønsket adferd til en kjent diagnose. Da vokser den opplevde utfordringen av denne diagnosen. Let etter ressurser, så finner du det. Let etter problemer, så finner du det også. VELG! Man må ta hensyn til utfordringer, men let etter ressurene! Har sluttet å forholde seg til SYK FRISKdimensjonen. De fleste er begge deler. Lett å bli forvirret på hva som er «frisk». Hva kan man gjøre som syk og hva kan man gjøre som frisk? Uheldig skille. Har du en jobb du liker, samler du energi til å komme deg på jobb. Da vil det å være på jobb gi mer energi. En jobb du ikke liker og som ikke gir deg noe vil ikke være god match. Dette gir ikke mer energi. Viktig å ta hensyn til ved karriereveiledning og yrkesvalg

UNGDOM MØTER NAV OG MOTSATT

NAV s rolle og ansvar overfor unge Målgruppen ungdom er fra 15 til 29 år «Regjeringen vil motvirke at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv og sørge for at de kommer raskt i opplæring og aktivitet dersom de blir uten arbeid.» St.prop 1 S 2016 (s 17) NAV skal bidra til bred deltakelse i arbeid og samfunn, og til sosial og økonomisk trygghet for den enkelte NAV skal bidra til at unge gjennomfører videregående opplæring og/eller kommer i arbeid og aktivitet NAV (sosialtjenesteloven) regulerer de fem tjenestene: opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

I hvilke situasjoner møter ungdom NAV? Som elev på videregående skole NAV i skole Som «frafallselev» gjennom Oppfølgingstjenesten (OT) dersom de står i fare for å avslutte/har avsluttet videregående opplæring Som pasient i helsevesenet, NAV kobles på av behandler Som deltaker i et ansvarsgruppemøte Individuell plan Pengelens Som arbeidsledig når de heller skulle hatt lærlingeplass Som arbeidsledig etter fullført videregående opplæring Som arbeidsledig etter å ha jobbet noe Som sykemeldt fra en arbeidsgiver man skal tilbake til

Hvordan kan man komme i kontakt med NAV? Ansikt til ansikt F.eks på noen videregående skoler, hos behandler, i ansvarsgruppemøte nav.no DITT NAV Telefon 55 55 33 33 Etter avtale på nav-kontor Ute hos bedrift NAV Jobblyst på Facebook NAVjobblyst på Snapchat

Økonomisk hjelp fra NAV Sosialstønad For den som ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv. Kvalifiseringsstønad Utbetales til deltakere på Kvalifiseringsprogrammet (KVP). Er for dem som trenger ekstra oppfølging for å komme i arbeid. Tiltakspenger dekke nødvendige utgifter til å leve og bo mens en deltar på et arbeidsrettet tiltak gjennom NAV. 18 års grense Dagpenger delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt når en mister lønnet arbeid Arbeidsavklaringspenger (AAP) Om man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Å få til lagarbeid til ungdommens beste ikke stafett Arbeidsgi vere Skole Lærer Rådgivning s-tjenesten ALS NAV IPS ARK «sammensatte problemer, krever sammensatte løsninger» Foreldre/ foresatte PPT Praktiskpsyk. tjeneste Ungdom Frivillige org. Fritidsklubber Utekontakten Psykiske helsetj DPS mfl Helsest /. skolehelse Barneverntjenesten OT - oppfølgings -tjenesten Mange aktører er/ eller har vært involvert i en ungdom som kommer til NAV. Når de kommer til NAV er det noen ganger et resultat av at det ikke har fungert så godt før. Fastlege Politiet Kilde: Veileder, Det magiske øyeblikket. Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet 2010 Kilde: Utfordringer i ungdomssatsningen i Sør-Trøndelag. Sintef 2014

Hva er det særegne med ungdom som kommer til NAV? For de aller fleste ungdommer er livet bra, og de er optimistiske med tanke på fremtiden. (Norsk Monitor 2013-2014) Når ungdom kommer til NAV er det mange av de som har hatt erfaring med å stå utenfor før og noe som ikke har fungert så godt før. Mange har erfaring med tillitsbrudd, få venner, ensomhet, lavt selvbilde Av de som dropper ut av skolen er psykiske helseproblemer og/eller lærevansker den største forklaringen. Videre er det sånn at avstanden mellom hva som oppleves som «samfunnets» forventninger og krav og det de ønsker og klarer å innfri kan virke uutholdelig Kilde: Ikke slipp meg. Nordlandsforkninga 2012 Kilde: Utfordringer i ungdomssatsningen i Sør-Trøndelag. Sintef 2014

Når ungdom kommer til NAV - med vekt på ungdommens stemme Hvorfor er de i kontakt med NAV? 29 % svarer de trenger jobb 23 % svarer de er for syk til å være i jobb/utdanning 20 % svarer at de i tillegg ikke har inntekt og trenger penger (Øvrige svar hører til kategoriene, men har hatt behov for å skrive mer utdypende) Hva mener ungdom selv er årsakene? Mangler utdanning og arbeidserfaring Er utmattet/utslitt, har liten tro på seg selv, deprimert, søvnproblemer, usikker på hva de kan og vil, sjenert, stort fravær på skole, dårlige jobbmuligheter i nærheten, droppa ut av skolen, smerter mm. Oppsummering behov: Helst fullføre skole før arbeid 60 % av utvalget har helseproblem. 1/3 har psykiske helseproblemer, ikke alvorlige diagnoser, men angst- og depresjonssymptomer. 10 % svarer lese- og skriveproblemer (trolig flere da mange med disse problemene ikke blir med i kartlegging) Mange har behov for å få opparbeidet mestringsfølelse, få selvtillit og selvfølelse og mange vil ikke være klar for arbeidslivet før dette de har oppnådd noe av dette. Forskning fra AFI viser at det som fungerer best er å gi støtte hos arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv fremfor skjermet virksomhet Kilde: Utfordringer i ungdomssatsningen i Sør-Trøndelag. Sintef 2014

Når ungdom kommer til NAV sett fra NAV veiledere Kan dele ungdomsgruppen i to hovedgrupper; 1) de som har fullført videregående skole og har noe arbeidspraksis 2) de som har mer sammensatt problematikk, droppet ut av videregående skole og har mer omfattende oppfølgingsbehov Viktig å komme raskt i gang, være tilgjengelig og tett på brukere Tiden som veileder har tilgjengelig er utslagsgivende. Hvor mye tid veileder har, er avhengig av hvor mange brukere den skal følge opp (store variasjoner i NAV på antall brukere per veileder) Kilde: NAV kontorenes oppfølging av unge brukere. FAFO 2015

Hva skal vi veilede til? Ungdom skal først og fremst veiledes til å fullføre videregående skole/opplæring. Dette gir ungdommen mange flere muligheter senere på grunn av lavere etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft. Videre viser forskning at bruk av ordinært arbeidsliv er det som fungerer best, fremfor skjerma virksomhet. Arbeid er viktig for helse, livskvalitet og egen inntjening. Alle har en arbeidsevne. Mange ganger vil det være prosesser som innebærer tilrettelegging og kombinasjoner av behandling, opplæring og arbeid i perioder. Uansett hvilken aktivitet, så er det viktig å jobbe for å skape aktiviteter som skaper mål og mening for ungdommen både med kortsiktig perspektiv for å skape mestringsopplevelser og langsiktig perspektiv for å jobbe mot mål og ønsker de har Kilde: Høringssvar til ekspertgruppen høst 2015 Kilde: Erfaringer med Supported Employment, AFI 2012,

Ungdomsinnsatser i NAV Oppfølgingstjenesten OT i videregående skole og NAV jobber for å gi et godt tilbud til ungdom som står i fare for å falle ut av eller har avsluttet videregående skole. NAV i skole På stadig flere videregående skoler inngår faste NAV-veiledere som samarbeidspartnere for å finne gode løsninger for eleven slik at denne kan fortsette i sitt skolemiljø, til tross for utfordringer som NAV kan bistå med å rydde i. Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne Strategien har rettet innsatsen mot fire barrierer som kan gjøre det vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne å få jobb. Dette er barrierer som berører både arbeidssøkere og arbeidsgivere: diskrimineringsbarrieren, kostnadsbarrieren, produktivitetsbarrieren og informasjons- og holdningsbarrieren. Aktivitesplikt for unge sosialhjelpsmottakere fra 2017. Ny ungdomsinnsats Unge under 30 år som etter åtte uker står uten tilbud om arbeid, skoleplass eller annen hensiktsmessig aktivitet, skal få individuelt tilpasset oppfølging fra NAV.

VIKTIG OPPDRAG! 1. Samarbeide med og om ungdommen 2. Kjenne arbeidsgivernes behov og muligheter 3. Tett oppfølging i egen regi eller ved hjelp av arbeidsmarkedsbedrifter. Vi må lykkes! Vi skal gi mennesker muligheter! Vi må bidra til at sysselsettingen øker for å ta vare på velferdssamfunnet vårt.

NÅR MÅLET ER JOBB Hva kan NAV gjøre for å skape trygghet?

Arbeidsrettet veiledning Nav.no/Ditt nav informasjon, registrering og dialog Digital aktivitetsplan delaktighet og dialog Vurdere bistandsbehov Yrkesmål? Vurdere arbeidsevne - 24 timers mennesket Arbeidsrettede tiltak NAV Arbeidsrådgivning (ARK) NAV Hjelpemiddelsentral (HMS)

NAV har fokus på arbeidsevne I NAV handler «arbeidsevne» om dine muligheter for å skaffe deg eller beholde arbeid». Arbeidsevnen din kan endre seg over tid. Dette kan skyldes helsen din, kvalifikasjonene dine eller situasjonen på arbeidsmarkedet. NAV sitt tilbud vurderes i forhold til 1) dine ressurser og 2) i forhold til hva arbeidslivet og dagliglivet krever. I forhold til å finne rett type arbeidsoppgaver og arbeidsforhold, er det viktig å ha fokus på hvilke kvalifikasjoner du har hva du kan mestre personlighet under hvilke omstendigheter du jobber best hvor mye du kan jobbe når på døgnet/i uken du har best arbeidsevne.

Gode hjelpere og referanser Tenk over hvem som kan bistå for å gi et balansert og godt bilde av deg som person og (potensiell) arbeidstaker. Hvem er dine gode hjelpere? Er de rette koblet på? Bør noen av dem samarbeide i forhold til å øke sjansen til gode arbeidsopplevelser? Dersom du får jobben, er det noen som bør tilbys som «informant» til arbeidsgiver, ved behov for tilrettelegging eller klarer du denne oppgaven selv?

Sammen kan vi se flere muligheter.. NAV-kontoret har mange veiledere som er i kontakt med virksomheter av ulik karakter, der det kan være rekrutteringsmuligheter NAV kan gjennom veileder, coach eller tiltaksleverandør tilby ekstra oppfølging av virksomhet eller arbeidssøker i overgang til arbeid NAV Arbeidslivssenteret (ALS) kjenner bedrifter som har jobbet godt med inkluderings og rekrutteringspolitikken. NAV Arbeidsrådgivning (ARK) kan gjennom tester og samtaler hjelpe arbeidssøkeren å oppdage potensialet i seg selv og gi anbefalinger til veileders videre arbeidsrettede samarbeid med arbeidssøker. NAV Hjelpemiddelsentral (HMS) kan veilede/rådgi/tilrettelegge om det er behov for hjelpemidler eller tilrettelegging i hjemmesituasjon eller arbeidssituasjon for å øke arbeidsmulighetene..og øke muligheter for overgang til arbeid

Arbeidsrettede virkemidler NAV har en rekke tiltak og virkemidler som kan forebygge og redusere arbeidsledighet og styrke mulighetene for de som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet. Tildeling av tiltak er basert på individuelle vurderinger av behovet for bistand til å komme i jobb. Tiltakene skal bidra til å: styrke kompetansen og evnen til arbeid øke muligheten for vanlig arbeid skaffe til veie kvalifisert arbeidskraft forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet

Ved vurdering av arbeidsrettede tiltak i NAV Individuell behovsvurdering arbeidsrettet oppfølging fra NAV. 3 trinns vurdering: 1. Hvilket mål har bruker for å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid? (Vil som oftest kunne være flere ulike typer yrker). 2. Hvilke tiltak/virkemidler er hensiktsmessige for at brukeren skal kunne sette seg i stand til å skaffe eller beholde et yrke? 3. Hvilket av de hensiktsmessige alternativene er nødvendig? (Skal være det som på korteste/rimeligste måte fører frem til arbeid.)

Arbeidsrettede tiltak Avklaring Oppfølging Mentor Arbeidstrening Arbeidsforberedende trening (AFT) Lønnstilskudd Kvalifisering (AMO, utdanning) Varig tilrettelagt arbeid (skjermet bedrift eller ordinær bedrift) Kvalifiseringsprogrammet (KVP)

UTDANNING -tilbud om videre skolegang/studier/universitet/folkehøgskole

Behovsprøving Merk at støtte om sommeren og ekstra stipend i undervisningsåret blir behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue når skattefastsettingen (likningen) for det året du har fått støtte, er klar. Du kan ikke få stipend til forsinkelse utover ett år samtidig som du får trygd som er ment å dekke livsopphold. Individuelle utgifter støttes ikke av Lånekassen (f.eks utgifter til assistenthjelp/mentor)

Ved vurdering av arbeidsrettede tiltak i NAV Individuell behovsvurdering arbeidsrettet oppfølging fra NAV. 3 trinns vurdering: 1. Hvilket mål har bruker for å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid? (Vil som oftest kunne være flere ulike typer yrker). 2. Hvilke tiltak/virkemidler er hensiktsmessige for at brukeren skal kunne sette seg i stand til å skaffe eller beholde et yrke? 3. Hvilket av de hensiktsmessige alternativene er nødvendig? (Skal være det som på korteste/rimeligste måte fører frem til arbeid.) Dersom tiltaket man vurderer som både nødvendig og hensiktsmessig består av opplæring, må brukers behov vurderes opp mot regelverket i Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) kap. 7 (Opplæring) før en endelig aktivitetsplan godkjennes.

Utdanning Ordinær utdanning er opplæringstilbud til befolkningen generelt og ikke spesielt innrettet for NAVs brukere. Ordinær utdanning som arbeidsmarkeds tiltak skal være et kvalifiserende tiltak for å nå et konkret mål om å skaffe eller beholde arbeid. I en begrunnelse av nødvendighet og hensiktsmessighet for å tilstå utdanning skal det legges særlig vekt på måloppnåelse i form av: Vurdering av arbeidsmarkedet for personer med denne utdanningen. Individuell egnethet til å gjøre nytte av utdanningen til å skaffe eller beholde arbeid, særlig dersom dette forutsetter etablering av egen virksomhet. Ordinær utdanning kan eksempelvis gis som: Videregående opplæring Fagskoler akkreditert av NOKUT Høyere utdanning akkreditert av NOKUT Det er utdanningsinstitusjonen og ikke NAV som avgjør kriterier for opptak/inntak til opplæringstilbudet.

De viktigste endringene ved regelendringene

Mentor: Nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte Frikjøp av en arbeidskollega eller medstudent / medelev for tiltaksdeltakere eller arbeidstakere med behov for nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte på arbeidsplassen eller opplæringsstedet. Praktisk bistand? praktiske oppgaver i arbeidssituasjonen: kan være arbeidsrelaterte oppgaver som å legge papir i printer, hente saksdokumenter fra arkiv, løfte/hente tunge ting, frakte materiell, i tillegg til personrettede oppgaver som å assistere ved måltider, ta av/på yttertøy og lignende. Mentor kan også benyttes til likemannsarbeid slik at personer i samme livssituasjon, med egen erfaring og kompetanse om tilsvarende type funksjonsnedsettelse bistår med hjelp, støtte og veiledning.

NAV Arbeidslivssenter IA-rådgivere som jobber med bedrifter som har skrevet IA-avtale: personalpolitikk, rekrutteringspolitikk mm Arbeidsgivercoach kom som en rolle i tilknytning til Jobbstrategien Øke unge med nedsatt funksjonsevne sine muligheter i arbeidslivet Redusere utfordringene for arbeidsgiver Arbeidsgiverlos Kom som en rolle i tilknytning til satsningen på psykisk helse Øke mennesker med psykiske utfordringer sine muligheter i arbeidslivet Styrke arbeidsgiveres evne og kompetanse for å være gode arbeidsgivere

BEHOV FOR HJELPEMIDLER ELLER TILRETTELEGGING? Tilrettelegging handler om å skape muligheter sammen

Er du ung og trenger hjelpemidler/tilrettelegging? På ungdomsskolen (kommunen) Kommunen du bor i har ansvar for å hjelpe deg. Lærer, assistent eller spesialpedagog har ansvar for tilretteleggingen. Kommunens pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan også hjelpe dere. På videregående skole (Fylkeskommunen) Ta kontakt med skolen du skal begynne på. Gi beskjed så tidlig som mulig Større eget ansvar for å opplyse om behov Fylkeskommunen har ansvar for å tilrettelegge undervisningen på alle studieretninger på videregående skole. Dersom du har behov for mer individuell tilrettelegging, kan du og skolen kontakte NAV Hjelpemiddelsentral.

Er du ung og trenger hjelpemidler/tilrettelegging? I høyere utdanning (staten/privat) Du må informere studiestedet om behov/utfordringer så tidlig som mulig. Du har selv ansvar for å opplyse om dine behov. Du kan søke om opptak på særskilte vilkår, og du kan kontakte rådgivningstjenesten for funksjonshemmede ved studiestedet. NAV Hjelpemiddelsentral kan gi råd og vise deg løsninger. På jobb De fleste arbeidstakere har behov for en eller annen form for tilrettelegging. Ungdom har de samme rettigheter som voksne arbeidstakere. Har du behov for tilrettelegging bør du ta det opp med arbeidsgiveren din slik at dere kan finne gode løsninger sammen. Arbeidsgiver har et stort ansvar for å tilrettelegge arbeidsplassen for deg. NAV Hjelpemiddelsentral gir råd om tilrettelegging av arbeidsplassen og kan låne ut aktuelle hjelpemidler. NAV-kontoret kan også gi tilretteleggingstilskudd og andre tiltak.

Er du ung og trenger hjelpemidler/tilrettelegging? I arbeidspraksis Viktig at veilederen din på NAV-kontoret vet hvilke tilretteleggingsbehov du har. Kanskje har du hjelpemidler som du har brukt på skolen og som du også trenger i en arbeidspraksis? En skriftlig tilrettelegging og oppfølgingsavtale (TA) kan beskriver hva du skal få hjelp til og hvem som skal hjelpe deg. NAV Hjelpemiddelsentral kan gi råd om tilrettelegging av arbeidsplassen, og kan gi tilskudd til eller låne ut aktuelle hjelpemidler. NAV-kontoret disponerer også en del virkemidler som kan legge til rette for en bedre gjennomføring. Tilretteleggingstilskudd kan betales til arbeidsgiver for å kompensere utgifter Mentor kan brukes for å kompensere for ekstra oppfølging av arbeidsgiver I hverdagen Noe kjøpes selv, mens andre kan du få låne fra NAV Hjelpemiddelsentral. Felles for hjelpemidlene er at de løser praktiske problemer du har hjemme eller i forbindelse med aktiviteter på fritiden. Helsetjenesten i kommunen og NAV Hjelpemiddelsentral har oversikt over ulike hjelpemidler, og kan gi deg råd om hvilke hjelpemidler som passer for deg. Den beste løsningen trenger ikke å være et hjelpemiddel, men et godt råd om tilrettelegging

Er du voksen og trenger hjelpemidler eller tilrettelegging for å kunne være i arbeidslivet? Er hjemmesituasjonen din tilfredsstillende? Fungerer det greit å komme seg til og fra en jobb? Hva har du erfart fra utdanningssituasjonen? Hva blir annerledes i en jobbsituasjon? Hvilke suksesskriterier bør overføres til jobbsituasjon? Hvordan kan disse løses? Legg frem behovene, sånn at de er klar, mye finnes det en løsning på, så sant det er kjent. Men, det er færre rettigheter, noe er budsjettavhengig.

Hvor finner dere informasjon? Døgnåpent på nav.no: https://www.nav.no/no/person DITT NAV - Skriv til oss NAV på telefon 08.00-15.30 55 55 33 33 Kontaktpersoner jobbstrategien https://www.nav.no/no/bedrift/inkluderende+arbeidsliv/relatert+informasjon/kontaktp ersoner-jobbstrategien NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag: DITT NAV - Skriv til oss 73 43 84 00 (09.00-14.30) Brøttemsveien 105, 7093 Tiller (Sandmoen) Takk for meg!