lønn FINANS Magasin for Finansforbundet nummer 2 2014 coachens tips: slik får du høyere lønn ellevill eierne tar kaka bonusfest Det store lønnsforskjellene øker lønnsspillet LØNN FRONTFAGET YS BONUSVINNERE KOMPETANSe ARBEIDSGIVERNE
BI BANK OG FORSIKRING Faglig oppdatering for finansielle rådgivere For mer informasjon og påmelding: bi.no/afroppdatering BI Bank og Forsikring tilbyr nettbasert læringsmateriell knyttet til fagplanen for kompetanseoppdateringer 2014. Det består av disse integrerte elementene: Videoforelesninger Kompendier (PDF-format) Testspørsmål Årets kunnskapsquiz 2014 Fagansvarlig: Dag Jørgen Hveem. La dine ansatte gjennomgå e-læringen og ta årets kunnskapsquiz som en del av jevnlige kunnskapsoppdateringer definert av AFR. Ta kontakt for tilbud og demotilgang. BI Bank og Forsikring tilbyr en bred portefølje av kurs. Se mer på bi.no/bankogforsikring
colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Fortsetter skjevhetene, må rammene for frontfaget mykes opp. FINANS 08 EIERNE TAR LØNNSKAKA - Jeg skulle gjerne sett at eierne og ledelsen blir utfordret på samfunnsansvaret INNHOLD som ligger i å følge frontfagsmodellen, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse. Han har hatt hovedansvaret for en ny rapport om finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen. Konklusjonene er oppsiktsvekkende. 12 ELLEVILL BONUSFEST Mens det store flertall av ansatte må nøye seg med beskjedne bonusutbetalinger, har enkelte grupper fått store uttellinger. 16 DET STORE LØNNSSPILLET Mye står på spill i årets lønnsoppgjør. Nå kan du forskuttere resultatet og spille DET STORE LØNNSSPILLET. 18 LØNNSFORSKJELLENE ØKER - Får alle to prosent lønnsøkning, koster dette bransjen 250 millioner. Både i Nordea og i DNB utgjør bonusutbetalingene over en milliard, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman. 26 lunsjsamtalen - Jeg har sett eksempler der lønna har skilt med over 200 000 for folk som utfører stort sett samme jobb. Da er det noe hårreisende galt, sier Aleksander Bergquist. 28 SLIK FÅR DU HØYERE LØNN - Ta en prat med lederen din minimum hvert kvartal for å sjekke at du leverer som forventet. Det trenger ikke ta mer enn 10 minutter, sier coach Christian Bratsberg. 34 FRYNSER I FRI FLYT - Finn ut hvilke goder som er viktige for deg, og få dem kontraktsfestet på papir i klart språk, er rådet fra advokat Ida Flaatten. Finansfokus 02/14 Magasin for Finansforbundet 15. årgang ISSN 1502-0053 Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Sjur Frimand-Anda og Kari-Ann Johnsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 4. mars 2014. Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Design/trykk: Merkur-Trykk AS. Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Tlf: + 47 934 51 491 Godkjent opplag: 38 813 Forsidefoto: Coach Christian Bratsberg gir deg de beste rådene til hvordan du får høyere lønn. (Foto: Matias Østebø) 3
leder 300 prosent i bonus Rett etter påske starter årets tariffoppgjør mellom Finansforbundet og Finans Norge. Til dette lønnsoppgjøret har Samfunnsøkonomisk analyse laget en meget interessant rapport om finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen. Rapporten dokumenterer at lønnsforskjellene i finansnæringen blir større og større for hvert år som går. Men det er ikke de ansatte som er lønnsvinnerne, slik det blir framstilt i mediene. Etter mange gode år i finansnæringen har utbetalingene av bonus og overskuddsdeling eksplodert. Fra 2004 til 2012 har det vært en vekst i bonus og overskuddsdeling for "Direktører og banksjefer i alt" fra 3 600 til 10 600 per måned, det vil si nesten 300 prosent! Til sammenligning har bonuslønnen til ansatte i forhandlingsområdet kun økt med 1 600 kroner per måned. Samtidig har arbeidstakernes andel av verdiskapingen sunket med 20 prosentpoeng. Stadig større andel av den enorme verdiskapingen går rett i lomma på eierne. De økte overskuddene i finansnæringen har ikke kommet de regulativlønte til gode. Faktum er at utviklingen i fastlønn for ansatte i regulativet, knapt er på linje med lønnsutviklingen for industriarbeidere. Ledere og såkalte frie yrkesgrupper i finansnæringen har en helt annen lønnsutvikling. I dag tjener banksjefer og direktører i forhandlingsområdet 100 000 kroner i måneden i snitt. Avtalt månedslønn for heltidsansatte regulativlønte er 41 700 kroner. Konfliktnivået i finansnæringen har vært lavt. De siste 30 årene har det vært to streiker, og det går ikke lang tid fra en streik er et faktum til regjeringen vedtar lov om tvungen lønnsnemnd. De ansatte er utrolig lojale mot sin bedrift og jobber hver dag for å skape best mulige resultater. Men hvor lenge vil denne dugnaden fortsette hvis de ansatte bare blir avspist med smuler fra de rikes bord? SVEIN ÅGE ERIKSEN Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547 Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. KRONIKK Frontfag er ikke I den norske modellen for lønnsdannelse har vi to næringer: Frontfaget og resten. Poenget med frontfaget er å la den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv forhandle først, og la resultatet der sette et øvre tak for lønnsveksten i samfunnet. Tanken er at en bedrifts leder som konkurrerer med utlandet er villig til å øke lønna til de ansatte så lenge det lønner seg for bedriften, men ikke mer. Vi stoler på at bedriftslederne kjenner sine kunder og sine markeder godt nok til å vurdere dette. Konkurs spøkelset holder pisken som disiplinerer både arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Eksportbedriftene skal på denne måten ikke risikere at lønningene i skjermede næringer eller offentlig sektor, skal øke mer enn eksportnæringens tålegrense, og dermed konkurrere dem ut i kampen om kvalifisert arbeidskraft. En svakhet ved modellen er at den skaper store spenninger i den delen av næringslivet som er svært produktiv, men som ikke er en del av frontfaget. Finansnæringen er en slik næring. Lønnsveksten i finansnæringen er frikoblet fra produktivitetsveksten i næringen. Dette er et paradoks med tanke på at store deler av norsk finansnæring nettopp er svært konkurranseutsatt. Når norske finansbedrifter nå klarer seg godt i konkurransen med utlandet, kommer det ikke i stor nok grad de ansatte til gode. Siden år 2000 har verdiskapingen i finansnæringen økt med 187 prosent. Samtidig har lønnstakernes andel av inntektene gått ned fra 53 til 32,5 prosent. Noen hevder finansnæringen er for lønnsom. Det er lov å mene det. Men det skal allikevel begrunnes godt hvorfor arbeidstakernes andel av verdiskaping en skal være 20 prosent lavere enn den var i år 2000 og aksjonærenes andel tilsvarende mye høyere. Et fundament i frontfagsmodellen er at produktivitetsgevinster skal fordeles jevnt. Meningen var ikke å flytte produktivitetsgevinsten fra norske arbeidstakere til utenlandske aksjonærer. En slik handlemåte er bensin på bålet til de som ønsker å særbeskatte næringen. Da Odd Aukrust utviklet modellen på 60-tallet, var det som et svar på utfordringen: Hvordan lykkes en økonomi som på samme tid er både liten og åpen? Tanken var og er at de ansatte i tjenestenæringene, i bytte mot å si fra seg muligheten til å få lønnsvekst målt opp mot sin egen nærings produktivitetsvekst, skulle nyte godt av fordeler på makronivå. Fordeler som for handlingsinnflytelse, høy sysselsetting, reallønnsvekst, stabilt rentenivå og små forskjeller. Disse skulle komme som følge av at det store flertallet sluttet opp om modellen. I finansnæringen bruker bedrifter nå sin kraftige økte lønnsevne til å gi enkelte grupper ansatte en særlig høy lønnsvekst. Ledelsen velger selv ut Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. 4
forbundsleder Gull ved regnbuens ende valgfag hvilke grupper som skal nyte godt av dette. Disse store valgfagstilleggene til de få påvirker gjennomsnittet kraftig. Når kakens størrelse er gitt, og store deler av den er spist før man setter seg til bords, blir det vanskeligere for store grupper å se fordelene ved frontfagsmodellen. Det blir som om sykepleierne skulle få beskjed om at det ikke var penger igjen til lønnstillegg fordi overlegene fikk forsyne seg først av en felles pott. Blant den norske modellens adelsmerker er lavt konfliktnivå og høy organisasjonsgrad, små forskjeller og høy tariffdekningsgrad. Samtidig er disse ikke bare resultater av den norske modellen. De er forutsetninger for den. Det er stor oppslutning om frontfagsmodellen i Norge. Dersom dette skal vedvare også i framtiden er vi avhengige av at begge partene i arbeidslivet tar modellen på alvor, ikke bare arbeidstakerne. Den kraftige produktivitetsveksten i finansnæringen tilsier, slik Finansforbundets leder Pål Adrian Hellman sa til Finansavisen før jul, at forbundets medlemmer får en høyere lønnsvekst enn frontfaget. Dette kan næringen klare uten å øke kostnadene, det handler om profil. Frontfagsmodellens legi timitet står i fare hvis lønnsdannelsen i produktive næringer ikke holder tritt med inntekts økningene og følger av re elle forhandlinger på grunnlag av norske tariffavtaler. Det spinkes og spares med den ene hånden, med den andre øses det ut gylne gaver til ledere og eiere. Vi lever i en forgylt verden, hvor mediene villig beskriver finansnæringen som kostbar og grådig. Omdømmet er sårbart, og lojaliteten er stor. Vi som jobber i finans vil gjerne forsvare oss, men tiden er for lengst inne til å la lederne ta den jobben. Hva er det med ledere som ber om moderasjon når elven av gull tørker opp før den når de ansatte? I den offentlige debatten er det mange synspunkter om oss lånerentene er for høye og innskuddsrentene for lave. Reguleringer setter krav om evne til å klare oss gjennom Snart er det lønnsoppgjør. Det er rom for å tjene godt i finans. kriser. Børsene følger med, og hver tanke om nedbemanning sender kursene til værs. Tilsynet følger med og sikrer at lånefesten skal stoppe ved vorspielet. Aldri har overskuddene vært høyere. Bildet av finansnæringen forsterkes ved at sjefer dyttes ut av døren med fallskjermer av galaktiske størrelser. Omdømme? I Baltikum og India er det vekst for den norske finansnæringen mens arbeidsplasser i Norge forsvinner. Omdømme? Regjeringen legger seg ikke opp i om Bank 7 legger jobben til Utlandia og Industri 8 flytter administrasjonen til Langtvekkia. Kanskje Regjeringen ikke skal det, men den bør være rask med å fortelle oss hva vi skal jobbe med her på Bjerget. Skal jeg betale min skatt med glede, bør jeg helst ha en jobb å skatte av. Det var det med gullet. Snart er det lønnsoppgjør. Det er rom for å ha god lønn i Norge, det er rom for å tjene godt i finans. Vi som jobber her, vil gjerne fortsette med det. Det er flere på vei inn i næringen. Omdømmet om å jobbe her er bra. Lønn er for alle, belønning bør ikke bare være for de få. Tenk å være sjef for regnbuen Det finnes gull ved enden, vi har alle sett det! KJETIL STAALESEN spesialrådgiver i Finansforbundet PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Twitter: @Pahfinans Mobil: 938 33 550 pah@finansforbundet.no Finansfokus 2-14
fakta 24 000 er ansatt i forbundets tariffområde 59 milliarder kroner i eksport og import av finansielle tjenester 1 600 kroner per måned er økningen i bonuslønn for ansatte i regulativet fra 2004 til 2012 41 700 er gjennomsnittlig avtalt lønn for regulativlønte FAKTA 100 000 er gjennomsnittlig måneds LØNN for direktører og banksjefer 49% Kr 217% 187% økt verdiskaping i finansnæringen siden 2000 ansatte har universitetseller høgskoleutdanning økning i bankenes resultat før skatt 2003-2012 6
15 000 000 000kroner er resultatet for foretakene i skadeforsikring gjennomsnittsalderen er 45 år 361 000 per år er bonus til finans- MEKLERE i sparebanker OM lønn 6 200 kroner per måned er ØKNINGEN i bonuslønn for ansatte utenfor regulativet fra 2004 til 2012 50% 2% økning i bonus og OVERSKUDDSdeling fra 2004 til 2012 av total sysselsetting ARBEIDER i finansnæringen 30% jobber i forsikring, resten i bank 1 100 ekspedisjonssteder for bank- og forsikring (eller 50 prosent færre ekspedisjonssteder) 6millioner NETTBANKavtaler i 2011 (Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse rapport nr. 8 2013: Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen). Alle tall gjelder 2012 med mindre annet er oppgitt. Finansfokus 2-14
ny rapport Eierne tar lønnskaka i finansnæringen gir en høy pris for finanstjenester i kombinasjon med en moderat lønnsvekst til de som følger frontfaget. Derfor etterlyser vi et langt sterkere engasjement fra myndighetens side for å hindre en sterk inntektsvekst til gratispassasjerene i frontfagsmodellen. For å bevare den norske modellen, anbefaler vi myndighetene å gjøre noe med konkurransesituasjonen og inntektsfordelingen i finansnæringen. Dersom myndighetene ikke gjør denne jobben, er det bedre at partene avviker fra frontfagsmodellen, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad. Vil du si at frontfagsmodellen er en tvangstrøye for lønnsutviklingen for Finansforbundets medlemmer? Ja, når ikke modellen leverer den inntektsfordelingen man forutsetter, kan det skape alvorlige problemer i samfunnet. For å få en god oppslutning om modellen, trenger vi sterke fagforeninger med reell forhandlingsmakt. Frontfaget forutsetter at alle grupper stiller opp i dugnaden, ikke bare arbeidstakerne, sier Roger Bjørnstad. Men er det ikke en selvfølge at finansnæring ens eiere og arbeidstakere med frie lønns dannelse, inkludert ledere, etterlever frontfagsmodellen? Den kan jo ikke bare gjelde de ansatte innenfor tariffområdet i finansnæringen? Frontfagsmodellen Frontfagsmodellen er basert på den såkalte Aukrust-modellen, som ble utformet av Utredningsutvalget for inntektsoppgjørene i 1966, bestående av Odd Aukrust (leder), Fritz C. Holte og Gerhard Stoltz. Utvalget bygget på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Dette betyr igjen at lønnsveksten i Norge ikke må være svært mye større enn hos våre handelspartnere i et langt perspektiv (5 20 år), fordi dette vil svekke konkurranseevnen til norsk industri. Den norske tarifforhandlingsmodellen har ivaretatt dette ved at avtaleområder med stort innslag av konkurranseutsatt virksomhet har gått inn i tariffoppgjøret først, derav betegnelsen frontfag. Utfallet av disse tariffoppgjørene har fungert som en veiledende norm for andre tariffområder som har forhandlet senere, samme år. Resultatet fra frontfagsforhandling ene vil i Norge være retningsgivende for hva som kan forventes oppnådd i forhandlinger, mekling, eller konflikt når det gjelder de øvrige overenskomstene. (Kilde: Wikipedia). Helt ferske 2013-tall viser at verdiskapingen i finansnæringen har økt med 250 prosent siden 2000, mens lønnstakernes andel av inntektene har gått ned fra 53 til 33 prosent. De regulativlønte er hardest rammet, og eierne tar mesteparten av lønnskaka. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: SVERRE JARILD En ny rapport konkluderer med at den sterke verdiskapingen i finansnæringen verken kommer store grupper ansatte eller kundene til gode. Rapporten er skrevet av Roger Bjørnstad og Bjørn Gran i Samfunnsøkonomisk analyse og professor Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo på oppdrag for Finansforbundet. Den blir et viktig bidrag til årets tariffoppgjør som starter om kort tid. Historisk har frontfagsmodellen (se egen sak) regulert lønnsutviklingen for store grupper ansatte i finansnæringen. Lønns dannelsen i næringen er direkte koblet til utvikling en i konkurranseutsatt industri. Men for fr ie yrker og ledere i finansnæringen er lønns dannelsen et resultat av markeds situasjonen og konkurransesituasjonen i næringen. Dette har skapt enorme inntektsforskjeller innad i finansnæringen. Nå står hele systemet for lønnsdannelse i fare. NEI TIL GRATISPASSASJERER Innenfor finansnæringen er det gratispassasjerene i frontfagsmodellen som henter ut de største gevinstene. Gratispassasjerene er eierne og lønnstakere med fri lønnsdannelse, inkludert ledere. Dette kan de gjøre fordi lav konkurranse 8
Vi kan ikke ha gratispassasjerer. TAR KAKA: - Eierne tar en stadig større andel av verdiskapingen i finansnæringen på bekostning av de ansatte innenfor tariffområdet. Det kan ødelegge den norske modellen for inntektsoppgjørene, sier Roger Bjørnstad. Finansfokus 2-14
ny rapport MER ENN SMULER: Alle ansatte i finansnæringen må sikres like muligheter til å få sin rettmessige andel av verdiskapingen i næringen og ikke bare kakesmuler fra de rikes bord, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad. 10
Jeg skulle gjerne sett at eierne og ledelsen ble utfordret på samfunnsansvaret. Hvis de er enig i at også de har et samfunnsansvar, at de ønsker å bevare lønnsdannelsen og at de ser gevinster av den norske modellen, må det forplikte dem til å ha et system for lønnsdannelse som bygger opp under dette. Jeg opplever at det er stor enighet fra alle parter i finansnæring en om prinsippene i frontfagsmodellen, men det hjelper lite hvis moderasjon i inntektsoppgjørene bare gjelder for arbeidstakerne i tariffområdet. På denne bakgrunn foreslår rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse at utviklingen i lønningene til de lavest lønte, skal følge utviklingen i lønningen til de høyest lønte. JEVNERE INNTEKTSFORDELING Tror du den dagen kommer at eiere, ansatte i frie yrker og ledere, stiller opp på en jevnere inntektsfordeling i finansnæringen? Det er helt legitimt at frie grupper jobber for høyest mulig inntekt for seg selv. Kombinasjonen av høy inntektsvekst i næringen og moderasjon fra store grupper, gjør dem med stor forhandlingsmakt, til vinnere. Det er et samfunnsproblem som noen må ta tak i. Frontfagsmodellen kan ikke ha slike gratispassasjerer. Det vi må forvente, er at ledelsen og representanter for arbeidsgiverne erkjenner betydningen av frontfagsmodellen. Men det har ikke alltid vært samsvar mellom dette og de virkemidlene de legger inn for at den norske frontfagsmodellen skal bevares. Det må være samsvar mellom ord og handling. Men er det ikke rimelig at dem som skaper de beste resultatene i bedriftene, også får de høyeste lønningene? Alle står på skuldrene til hverandre i en organisasjon. Du produserer ikke noe alene. Hvis en produksjonsfaktor faller bort, kan du heller ikke levere til dine kunder. Tanken bak Rammene fra frontfaget må tidvis åpnes opp. Fortsetter skjevhetene ser jeg ikke annen mulighet enn at partene i tariffoppgjøret må bli enige om at rammene fra frontfaget mykes opp, fortsetter han. Konklusjonen i vår rapport kan også være en utfordring for fagforeningene. Vi peker på at konkurransesituasjonen i næringen er et problem. Lav konkurranse kan oppleves som en fordel for ansatte i næringen, og det vil ikke gagne medlemmene om overskuddet i næringen går ned. Derfor ser vi at fagforeninger ofte er villige til å beskytte næringer mot konkurranse. Her står eierne og fagforening ene skulder ved skulder, og forbrukerne blir taperne. Dette er et problem som konkurransemyndighetene må tak i, mener Roger Bjørnstad. den norske modellen er at inntektene skal fordeles på alle yrkesgrupper. Alle yrkesgrupper er like viktige som megleren, men de har bare en svakere forhandlingsposisjon. Ser du framtida lyst i møte når det gjelder medlemmenes muligheter til å ta del i verdiskapingen i næringen eller må vi ta til takke med frontfagsmodellen i årevis framover? Det er ikke frontfagsmodellen som er problemet. Den har vært en suksess. Modellen utfordres imidlertid av veksten innen superlønnsomme næringer. Jeg tror at noen av drivkreftene som har bidratt til utviklingen, som effektiviseringsgevinster fra ny teknologi, vil fortsette. Det vil fortsatt være grupper som er i en nedbemanningssituasjon. Det påvirker maktforholdene når inntektene skal fordeles. På den annen side er det veldig stor konsensus om den norske modellen, og vi har økt kunnskap etter finanskrisen om næringens rolle i samfunnet. Når det gjelder framtida er jeg alt i alt litt pessimistisk, men jeg håper selvsagt at alle ser poengene i rapporten, avslutter sjeføkonom Roger Bjørnstad. Les hele rapporten: https://www.finansforbundet.no/aktuelt/rapport-om-frontfagsmodellen/ Finansfokus 2-14
ny rapport Ellevill bonusfest Bonusutbetalingene i finansnæringen eksploderer. Vinnerne er finansmeklere i sparebankene. I 2012 kunne de plusse på kontoen med 30 000 kroner mer per måned sammenlignet med hva de fikk i 2004. Men store grupper ansatte får liten eller ingen bonus. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN ILLUSTRASJON: TORA MARIE NORBERG, SVOVEL BONUSFEST IGJEN: Finansmeklere og markedsanalytikere i sparebankene er bonusvinnerne, men det store flertall av ansatte må nøye seg med beskjedne bonusutbetalinger. 12
Størst økning fikk 417 finansmeklere i sparebankene. Ferske tall i rapporten om finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen viser at lønnsforskjellene øker dramatisk. Men det er langt fra alle ansatte som får delta i bonusfesten. Det er store forskjeller på ansatte i og utenfor forhandlingsom rådet. I tillegg er det store sprik i bonusutbetalingene for de ulike yrkesgruppene. Fra 2004 til 2012 økte de gjennomsnittlige bonusutbetalingene innen hele finansnæringen med nesten 3 400 kroner per måned. Men for de 24 000 ansatte som er regulativlønte i næringen, økte bonusutbetalingen med vel 1 600 kroner per måned. Dette betyr at det har vært en formidabel økning av bonusutbetalingene til de 15 000 som er utenfor lønnsregulativet. Økningen har vært nesten 6 200 kroner per måned. FINANSMEKLERNE TOPPER Det er de ansatte i sparebankene som har fått størst økning i bonus er, og det er her det er flest regulativlønte. Størst økning i bonus fikk 417 finansmeklere i sparebankene. De håvet inn 361 000 kroner mer per år i bonus i 2012 enn i 2004. Men også 96 markedsanalytikere blir høyt verdsatt i sparebankene. De innkasserte 204 000 kroner mer per år. I den andre enden av skalaen finner vi forsikringskonsulentene i sparebankene. De har opplevd en liten nedgang i bonusutbetalingene i perioden. Det samme er tilfelle for systemutviklere og programmerere i forsikringsvirksomhet samt sosialog siviløkonomer i forretningsbanker. Totalt har det vært en meget beskjeden økning i bonusutbetalingene innen forretnings banker og forsikringsselskaper. Økningen for disse to gruppene er på linje med det som er gitt i landet for øvrig og i industrien. 50 PROSENT ØKNING Det har vært en dramatisk økning i ut betalingene av bonus og overskuddsdeling. Økningen er på 50 prosent fra 2012 til 2013 og skyldes at finansnæringen har levert svært gode resultater, sier sjeføkonom Jan Pieter Groenhof i Finansforbundet. Men bonusfesten for noen få, påvirker størrelsen på de sentrale lønnstilleggene for mange. Den lokale lønnsveksten som skjer i bedriftene påvirker rammene for det sentrale tariffoppgjøret. De høye bonusutbetalingene fører til at finansnæringen som helhet blir lønnsvinnere. Teknisk beregningsutvalg (TBU) la nylig fram tall som viser at finansnæringen igjen var lønnsvinnere med en årslønnsvekst på 6,7 prosent. Høye lederlønninger og store bonusutbetalinger gir et ufullstendig bilde av den faktiske lønnsutviklingen i næring en. Til sammenligning var gjennomsnittlig lønnsvekst for alle arbeidstakere i Norge 3, 9 prosent. Finansforbundet har regnet ut at lønnsveksten for ansatte i finanssektoren er 5,0 prosent. Dette er lavere enn andre næringer. 3 Bonusvinnere Kroner per mnd. 1. Finansmeklere sparebanker 30 196 2. Markedsanalytikere sp.bank 17 029 3. Salgsrepresentanter sp.bank 7 932 3Bonustapere Kroner per mnd. 1. Systemutviklere og programmerere i forsikringsvirksomhet - 1 120 2. Sosial- og siviløkonomer i forretningsbanker - 993 3. Forsikringskonsulenter i sparebanker - 260 Tabellene viser bonus til utvalgte grupper heltidsansatte i bank- og forsikringsvirksomhet som er medlem av Finans Norge. Tallene viser endring i bonus per måned fra 2004 til 2012. (Kilde: Lønnsstatistikken, Statistisk sentralbyrå). Finansfokus 2-14
lønn Finans Norge: Bra lønnsvekst - Det har vært bra lønnsvekst i finansnæringen og i forhandlingsområdet bank og forsikring gjennom mange år, skriver direktør Jan Sverre Asker i Finans Norge i en mail til Finansfokus. Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN Finansfokus ba Finans Norge om å kommentere resultatene i rapporten «Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen.» Finans Norge ønsket ikke å stille opp til intervju med henvisning til det kommende lønnsoppgjøret der mange av temaene i rapporten skal tas opp. Derfor besvarte Jan Asker spørsmålene via denne mailen: "Finans Norge takker for anledningen til å kommentere rapporten "Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen" i Finansfokus. Rapporten tar opp noen viktige temaer. Vi har tradisjon for en god dialog gjennom en årlig felles styrekonferanse og løpende samarbeid. I 2013 avsluttet vi et felles utvalgsarbeid om lønnsdannelsen i tariffområdet. Mange av temaene i rapporten egner seg best i forhand linger, samarbeidsmøter og utvalgsarbeid. I tillegg står vi rett foran VIKTIGE TEMAER: Rapporten om finansnæringens rolle tar opp viktige temaer, sier direktør Jan Sverre Asker i Finans Norge. årets tariffoppgjør, og vi skal gi vårt syn på frontfagsmodellen i en høringsuttalelse til NOU 2013:13 "Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi", som er på høring nå. Vi vil derfor nøye oss med å redegjøre kort for noen av våre standpunkter på lønnsdannelsen i tariffområdet. Det har vært bra lønnsvekst i finansnæringen og i forhandlingsområdet bank og forsikring gjennom mange år. Selskapene, og dermed medarbeiderne, har vært flinke til å ta i bruk ny teknologi og effektivisere driften, og til å utvikle produkter og tjenester. Samtidig har selskapene investert mye i kompetanseheving blant de ansatte. Dette har medvirket til høy produktivitetsvekst, og bra lønnsvekst. Modellen for lønnsdannelsen i forhandlingsområdet er utviklet i samarbeid mellom arbeidsgiversiden og Finansforbundet/LO gjennom en lang årrekke. Utgangspunktet for modellen er at begge parter anerkjenner at forhandlingsområdet forplikter seg til å følge frontfagsmodellen. I bank og forsikring skjer en del av lønnsdannelsen lokalt, for at lønnsdannelsen skal kunne tilpasses vilkårene i den enkelte bedrift. Arbeidsgiverne og representanter for arbeidstakerne har ansvaret for å forvalte modellen lokalt i henhold til bestemmelsene i tariffavtalen. Det innebærer blant annet at årlige individuelle tillegg fastsettes ut fra kjente kriterier (slik som dyktighet, særlige kvalifikasjoner og utdanning) og en grundig individuell vurdering. Dette skal dessuten drøftes med de tillitsvalgte. Arbeidsgiver må i sin lokale lønnspolitikk balansere en rekke hensyn til blant annet lønnsomhet, kostnader, rekruttering, fastholdelse, trivsel og motivasjon. Over tid har de sentrale tillegg alene gitt lønnsvekst nær prisvekst. Lokale tillegg kommer på toppen av dette. Mange mottar dessuten variabel lønn i tillegg til fastlønnen. Samlet sett har lønnsdannelsen i finansnæringen ført til bra lønnsvekst for de ansatte". 14
Generelle tillegg 2000-2013 Sentrale forhandlinger mellom Finansforbundet og Finans Norge Arbeidsgiverområdet. 2000 En prosentvis økning på alle trinn på 1,3 % per 1. mai. 2001 En prosentvis økning på alle trinn på 1,2 % per 1. mai. 2002 En prosentvis økning på alle trinn på 3,45 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 9 600. 2003 Gradert kronetillegg per 1. mai: Fra lønnstrinn 1 til og med trinn 18 kr 5 000. Fra lønnstrinn 19 til og med trinn 30 kr 3 000. Fra lønnstrinn 31 til og med trinn 45 kr 2 100. over trinn 45: null. 2004 En prosentvis økning på alle trinn på 2,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 7 000. 2005 En prosentvis økning på alle trinn på 1,1 % per 1. mai, dog ikke mindre enn 2 750. 2006 En prosentvis økning på alle trinn på 1,5 % per 12. juni. 2007 Et rent kronebeløp på alle trinn på kr 4 875,- per 1. mai. 2008 En prosentvis økning på alle trinn på 3,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 10 000. 2009 Gradert kronetillegg per 1. mai: Fra lønnstrinn 1 37 kr 3 900. Fra lønnstrinn 38 70 kr 1 950. 2010 En prosentvis økning på alle trinn på 1,4 % per 1. mai. 2011 Fra lønnstrinn 1 til og med trinn 37: kr 5 400 per 1. mai. Fra lønnstrinn 38 til og med trinn 76: 1,45 % per 1. mai. 2012 En prosentvis økning på alle trinn på 1,85 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 6 500. 2013 En prosentvis økning på alle trinn på 0,6 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 2 200. 2014? KNALL START Markedets mest knallfantastiske bilforsikring! Det å skaffe seg bil behøver ikke bli så veldig dyrt. Er du under 30 år og medlem i Finansforbundet, får du opptil 32 % rabatt på bilforsikringen. Sjekk pris og bestill bilforsikring enkelt på 03100 og les mer på gjensidige.no/ysknallstart Finansfokus 2-14
SpeSial løn Det store s n p s 36 37 38 39 40 Du vil gå av med pensjon men oppdager at bonusene ikke er pensjonsgivende. Glem Syden - skli ned. Du oppdager at din særlig uavhengige stilling gir deg lavere timelønn enn din kollega. Skli ned. 35 34 33 32 31 KR Du be og mo lønnst Klatre 18 19 20 21 22 KR Du mottar bonus på kr 45. 000,-. Klatre opp i rakettfart! Finansforbundet forhandler lønn men du kan ikke glidning og overheng, og velger å stå over en omgang. 17 16 15 14 Du får tilbud fra en annen arbeidsgiver. Sjefen tilbyr deg høyre lønn for å bli. Livet smiler - klatre opp. Du får tilbud om videreutdanning, men blir syk og klarer ikke å gjennomføre. Rykk fire felt tilbake. Du får barn og tar foreldrepermisjon. Skli ned. Alternativt bruke fagforeningskortet og gå videre. Du m slutt Skli n 1 2 3 4 start Du benytter deg av Finansforbundets lønnssamtalesjekk, og klarer å forhandle høyere lønn. Klatre opp.
i e ll t 41 42 43 Klar for lønnsforhandlinger? Med fagforeningskortet i lomma kommer du raskere til målet om uhellet er ute. Finn frem en terning og noen brikker - og spill vårt spesiallagde Lønnsspill! TeksT: Kari-ann Johnsen IllusTrasjon: MediaMania/Kenneth Lauveng Din muntlige avtale om opprykk forsvant med sjefen. Skli ned. mål 30 29 28 27 står AFR ttar fire rinn. opp. 23 24 25 26 Du mottar en usaklig oppsigelse. Flytt tilbake til start eller bruk fagforeningskortet og gå videre. ottar pakke. ed. Du takker ja til videreutdanning. Stå over ett kast, men investeringen betaler seg på sikt: antall øyne på terningen dobles i neste kast. 13 12 11 10 9 Du blir førtidspensjonert. Skli ned. 5 6 7 8 Til din forbløffelse oppdager du at du er tatt ut i streik. Stå over ett kast. Streiken fører frem og antall øyne på terningen dobles i neste kast. Du påtar deg jobben som tillitsvalgt. Både medlemmer og arbeidsgiver er fornøyd og du mottar et lønnstrinn. Klatre opp. FinansFokus 2-14
lønn Det er et tankekors at det kun er ganske få som får en stor del av bedriftens verdiskaping, en verdiskaping som hele bedriften har stått bak. Mange klarer ikke å ta inn over seg hvor store beløp det dreier seg om, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman. Tekst: BJØRG BUVIK Foto: THOMAS HAUGERSVEEN Lønnsforskjellene øker Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse konkluderer med at myndighetene må ta grep for å stagnere de økende ulikhetene i inntektene i superlønnsomme næringer. Hittil har myndighetene hatt en tendens til å hindre arbeidstakere å ta del i gevinstene ved bruk av tvungen lønnsnemnd. Lønnsnemnda er en viktig del av frontfagmodellen, og nemnda har tillit. Dersom denne tilliten svekkes, svekkes frontfagsmodellen. Forbundsleder Pål Adrian Hellman kjenner rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse. Rapporten konkluderer med at tvungen lønnsnemnd hindrer store grupper i å ta del i bedriftens lønnsvekst. Arbeidsgiver krever moderasjon i lønnsoppgjøret for den organiserte delen av arbeidstakerne. Men effekten av moderasjon blir marginal når den bare skal gjelde for denne delen av arbeidsstokken, hevder han. STORE BONUSER Hellman understreker at finans er en næring med høy lønns- og overskuddsevne. Ansatte utenfor vårt tariffområde får den største delen av lønnsveksten i form av bonuser og overskuddsdeling. Jeg er i tvil om at store bonuser skaper den lojalitet som bedriftene er avhengig av. Trivsel, tilstede værelse og lojalitet er lønnsomt. Folk reagerer på de store bonusene med opp gitthet, og det skaper lett frustrasjon nedover i systemet, fastslår Hellman. Han understreker imidlertid at vi ikke er så sosialdemokratiske i dette landet, at alle skal få nøyaktig det samme. Men vi har kultur for en større likefordeling, og det er et sunt prinsipp. Det er likhetsprinsippet 18
som driver oss fremover. Det er sunt at det ikke er så store forskjeller mellom avlønning av ansatte og ledere som det er i mange andre land. MEST TIL FÅ Hellman tror at mange tåler at det er forskjeller, at noen tjener mer enn andre og at det er en forskjell på topp og bunn. Tankekorset er at det kun er ganske få som får en stor del av bedriftens verdiskaping, en verdiskaping som hele bedriften har stått bak. Og da snakker jeg i frontfaget. Et avvik fra frontfaget vil paradoksalt nok styrke frontfaget i forhold til alternativet. Poenget er at også frontfagets posisjon bygger på at tariffavtalene fortsetter som det viktigste reguleringsinstrumentet i arbeidslivet. Ansatte må merke at organisa sjonen sikrer lønnsutvikling for alle sine medlemmer. MER I FASTLØNN Bedriftene som har god lønnevne, bruker dette for å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft. Skal bedriftene konkurrere om arbeidskraft er Det kan være en gunst for frontfagmodellen, at vi går ut over rammen. LAVERE UTBYTTE: Lavere aksjeutbytte til eierne medfører høyere aksjeverdi, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman. om de virkelig store bonusene. Det er uheldig at det gis mest til få. Mange klarer ikke å ta inn over seg hvor store beløp det dreier seg om. En mulig effekt av dette kan være kostnadsreduksjon som betyr færre ansatte, ifølge forbundslederen. Vi vet at ansatte er ekstremt lojale til egen bedrift. Lojalitet har en verdi. Hva betyr det for bedriften dersom de slutter? Bedriftskulturen kan lett skape et A- og B-lag. AVVIK FRA FRONTFAGET Bonuser ligger utenfor forbundets forhandlingsregime. Burde ikke rammene og prinsippene i frontfagmodellen også gjelde for finansansatte utenfor vårt forhandlings- og tariffområde? Hvis regjeringen ønsker å bruke frontfaget som referanse, bør den ha som mål at flest mulig av de ansatte er innenfor tariffområder. Jo færre vi forhandler for, jo mindre grunnlag er det for frontfagmodellen. Vi er en del av trepartssamarbeidet. For at dette ikke skal svekkes som konstruksjon, må vi sørge for at de gruppene som er innenfor frontfaget, er store nok, konstaterer Hellman. Når Finansforbundets lønnsoppgjør går ut over rammene som fastsettes i frontfaget, så kan det være gunstig for modellen. Forbundslederen fortsetter: Rapporten sier da også at i enkelte lønnsoppgjør for finans bør man operere med lønnstillegg som er større enn lønnen viktig, men det bør legges langt større vekt på fastlønnsprinsippet, ifølge Hellman. Det er forutsigbart og oppnåelig. Det er de samme arbeidstakerne som får den største delen av lønnsdannelsen i bedriften, så hvorfor ikke gå fastlønnsveien? spør han. LOKALT - SENTRALT Burde en større del av lønnsdannelsen gis sentralt? Sentrale oppgjør gir prosentvis ganske like tillegg for alle. Lokale tillegg gis mer individuelt, gjerne til dem som blir vurdert til å prestere ekstraordinært. Medlemmene ønsker både sentrale og lokale oppgjør. For en del år siden var det vanlig at en større andel av tilleggene ble gitt sentralt. Etter at avtalestrukturen ble endret på slutten av 1990-tallet, ble flere om råder desentralisert og Bedriftsavtaler ble etablert. Da YS arbeidslivsbarometer i fjor spurte om respondentene ønsket at mer av lønnen ble gitt lokalt eller at mer ble gitt sentralt, svarte de: JA. Svarene ga dermed ikke en indikasjon på noen ønsket retning, fordi de svarte at de ønsket mer lokalt OG sentralt. Det betyr at mange ikke ser sammenhengen lokalt og sentralt, selv om det ikke gjelder alle. Vi får neppe i pose og sekk, og mer sentralt betyr mindre lokalt. Vi må søke en balanse over tid. Slik det nå er, gis mye til enkelte grupper lokalt, og det blir mindre igjen til sentrale tillegg. Det som er sikkert, er at det ikke er de sentrale Finansfokus 2-14
lønn oppgjørene som er lønnsdrivere og som bærer de store kostnadene, understreker Hellman. Dette sier rapporten også. Så dersom vi skal ha søkelyset på kostnader, kan jeg argumentere godt og lenge for at sentrale oppgjør sikrer den beste lønnsutvikling. Får alle to prosent lønnsøkning, koster dette bransjen 250 millioner. Både i Nordea og i DNB utgjør bonusutbetalingene godt over en milliard. Dette er kostnadsperspektivet. Finansforbundet forhandler det store bildet, i de lokale oppgjørene må de tillitsvalgte vurdere sin egen bedrifts lønnsevne. Ledelsen styrer bonusen. Det som tas ut lokalt påvirker det sentrale oppgjøret, så lønnsoppgjør og forhandlinger er et felles ansvar. Det er ikke de sentrale oppgjørene som er lønnsdriverne. LOKALE FORHANDLINGER Forbundslederen er ganske sikker på at ledelsen lytter til tillitsvalgte, og at de har evne til å påvirke lokale forhandlinger. Tillitsvalgte må se på sin egen bedrifts lønnsevne og erkjenne at den er forskjellig fra bedrift til bedrift. Den største bekymringen handler kanskje ikke om lønn, men like mye om representativitet. I dag har vi tyngde både sentralt og lokalt. En økt medlemsoppslutning vil øke vår påvirkning ytterligere, sier han med et verve-incentivt smil. Han kommer med følgende oppskrift: I enkelte bedrifter deltar tillitsvalgte ved alle ansettelser. Sørg for å skaffe en oversikt over størrelsen på lønninger som gis. Ta ansvar for medlemmene, og sett deg inn i lønnsutviklingen deres. Lag statistikk. Det nytter ikke å komme med synsing, her må det facts til. Lag en lønnsrisikoanalyse: hvem får, alder, kjønn og hvor lenge siden siste lønnsjustering? UTFORDRER FRONTFAGET: - Vi hadde ikke oppnådd noe i lønnsoppgjøret i 2013 dersom vi hadde forholdt oss til frontfaget, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman KONKURRANSEN Det er hevdet at de økte inntektsandelene til eierne, skyldes svak konkurranse i bankmarkedet. Kommentar? Jeg er ikke bekymret for konkurransen. Kundene beveger seg, og vi har forbrukerportalen. Dersom noen hevder at det er for få kunder som beveger seg eller som sjekker tilbud fra andre, er dette et kundeanliggende og ikke en oppgave for næringen. Det er ikke riktig å skyve dette ansvaret over til bedriftene, avslutter han. 20