Nr 1 15121988 1 årgang Tdskrft Hvorfor bl medlem av LMF professor Johannes Myren, formann LMF Hvordan opprett regonog lokalforennger under LMF, Johannes Myren LMF Oslo og omland, drektør Arne Hellum ogjohannesmyren,, B :' 14 16 '19 nske betennelser, sår magesekk og tolvfngertarm, akutte og kronske blødnnger og godartede svulster (polypper) og ondartede svulster (kreft) (Fg 1 og 2) Omlag halvparten av den voksne befolknngen har kortere eller lengere peroder av stt lv fordøyelsesplager eller lder av treg mage eller dare uten påvst organsk årsak De engster seg ofte for å ha en alvorlg sykdom Dsse menneskene vl fnne betydelg hjelp for sne plager samvær med andre som har det på lknende vs og ved kontakt med helseoersonell etter en adekvat undersøkelse for best mulg å utelukke den alvorlge sykdom de engster seg for LMF og hva forenngen står for framg år av Vedtektene: Formål LMF skal vareta de sykes nteresser sam funnet ved Fordøyelsen er et tdsskrft for medlemmene av LMF og kommer ut mnst 3 ganger året avhengg av tlgangen på sloff Tdskrftet nneholder korte artkler eller meddelelser om medsnsk faglge spørsmål som er lett forståelge for pasentene Artklene bør kke over trykksder (34 manuskrptsder ava4format) De bør handle om aktuelle 2 problemer nnen alle felt av Fordøyelsessykdommer Sammendrag av foredrag holdt pasentforenngenes møter vl egne seg godt I hvert hefte bør det være en seksjon for medlemmenes problemer Gjennom pasentredaktørene kan det stlles spørsmå, sendes korte nnlegg etc Det bør også være plass tl nformasjoner om helsetjenester, nye vedtekter etc Materalet som ønskes publsert, bør være nnkommet tl redaksonen mnst 2 måneder før utgvelsesdato, 1 desember, 1988, 1, mars, 1 jun, 1 september og 1 desember 1989 mer av Landsforenn gen mot av befolknngen, ofte yngre mennesker sn beste alder, vl tør eller sden trenge hjelp av helsevesenet for akutte og kro Nytten av å bl medlem Formål m Fo rdøyelsessykdom me r LMF velger leder særsklt Nestleder velges av og blant Styrets medlemmer Styret ansetter sekretær og andre funk Sykdommene fordøyelsesorganene (spserøret, magesekk og tolvfngertarm, tynn og tykktarm, lever og bukspyttkjertel) er blant de mest utbredte vårt samfunn Ca 300/o skrde r medle Hvorfor bl medlem av Landsforenngen mot Fordøyelsessykdommer (LM D Innhold Medlemsmøter LMF Oslo og omland LMF Eredrkstad og omland, overlegene OIe Rygvold og Per Efsknd LMF Styremøte Bergen 15 og 16 jun 1988, Odd Lynum, sektretær LMF Fra møte LMF Bergen og omland, professor Arnhold Bergstad LMF Trondhem og omland, overlege Jan H Dybdahl Meddelelser fra LMF Tromsø og omland, sousjef Rolf Pedersen og avdelngssykepleer Sonja Grønvold Karlsen Kl nsk ernær ngsfysolog gr gode råd Kost ved rrtabel tarm, klnsk ernær ngsfysolog Anne Gjøen, Ullevål sykehus fo a å g opplysnnger om fordøyelses sykdommenes årsak, forebyggelse og behandlng og om økonomske trygdeog støtteordnnger b å fremme forsknng, forebyggelse c d og behandl ng av fordøyelsessykdommer å fremme pasentenes nteresser overfor myndghetene å fremme kontakt mellom medlem sjonærer Styret nedsetter utvalg for speselle oppgaver er beslutnngsdyktg når mnst leder eller nestleder og tre medlemmer er tlstede d Styret Valgkomte Generalforsamlngen velger Råd Generalforsamlngen velger et Råd etter forslag fra Norsk Gastroenterologsk Forenng Dette rådet skal foreslå for Styret fordelng av dsponble mdler henhold tl formålsparagrafen Rådet skal bestå av nntl 5 medsnsk sakkyndge, en fra hver helseregon med lokalforenng, samt Landsforenngens leder og en legperson valgt av LMF LMF's sekretær skal være Rådets sekretær Generalforsamlngen Generalforsamlngen er LMF's høyeste oroan som nnkalles hvert annet år nnen utlangen av ma måned med 6 ukers varsel Generalforsamlngen velger ordstyrer Styret bestemmer stedet for møtet og nnkaller tl Generalforsamlngen a På Generalforsamlngen har Pasenter med fordøyelsessykdommer og Styret LMF skal ha et Styre på 7 medlemmer med varamedlemmer, valgt tor 2 år ad gangen Lederen og 3 av medlemmene står på valg hvert annet år a I styret skal det stte mnst en representant fra hver helseregon med lokalforenng lokal forenngene rett tl å være representert etter regler som bestemmes av LMF For tden gjelder følgende skala: For 50100 medlemmer møler 1 representant med stemmerett, for 100200 møler 2 representanter, tor 2OO40O møter 3 og for et høyere antall møter Medlemskap lemmer Den årlge kontngent bestemmes av LM F's Generalforsamlng og er for tden kr 100 for enkeltpersoner og kr 1000 for andre Kontngenten nnbetales tl lokalforenngene som overfører en vss del av denne tl LMF valg og 2 varamedlemmer fra forskjellge helseregroner mene, og å fremme kontakt med lknende forennger utlandet alle som ønsker å støtte LMF's arbede, enkeltpersoner, forennger, nsttusjoner, frmaer, offentlge etater, kan bl med for peroden en valgkomte på 3 medlemmer b 4 reoresentanter Styret skal på dsse møtene legge fram: Arsberetnng for 2 år, regnskap for toårs oeroden, revdert av statsautorsert revsor og forslag tl valg c Alle saker unntatt lovendrnger, kan avgjøres med smpelt flertall d Ekstraordnær Generalforsamlng kan holdes når det vedtas av et enstemmg Styre eller av en tredjedel av medlemmene Oppløsnng av forenngen Dette krever 23 flertall på Generalforsamlngen I tlfelle oppløsnng, skal mdlene bestvres av LMF's Råd etter vedtektene
frt@søt Redaktør: Johannes Myren (formann LMF, Medsnsk avdelng, Ullevål sykehus, Oslo 4) Sekretær: Odd Lynum (sekretær LMF, Straumsnesveen, 5060 Søredgrend) Meds nske medredaktører: Helseregon I Overlege Paul Lnnestad (Medsnsk avdelng, Ullevål sykehus, Oslo 4) Helsercgon ll Overlege Per Efsknd (Medsnsk avdelng, Sentralsykehuset for Østfold, '1601 Fredrkstad) Helseregon ttl Professor Arnold Berstad (Medsnsk avdelng, 5016 Haukeland sykehus) Helseregon lv Overlege Jan Dybdahl (Medsrnsk avdelng, Regonsykehuset, 7001 Trondhem) Helseregon V Overlege Trond Jensen (Medsnsk avdelng, Regonsykehuset, 9012 Tromsø) Medsnsk forsknng og nformasjon Overlege Josten Sauar (Medsnsk avdelng, Sentralsykehuset, 3701 Sken), Arnold Berstad, Per Efsknd og Johannes Myren Pasentmedredaktører: Helseregon I Arne Hellum (formann LMF Oslo og omland) Helseregon ll Kjell Wdlund (formann LMF Fredrkstad) Helseregon lll Håkon Sævold (formann LMF Bergen og omland)" Helseregon lv Thorbjørn Aas (formann LMF Trondhem og omland) Helseregon V Rolv Pedersen (formann LMF Tromsø og omland) LMF takker så meget Apothekernes Laboratorum A/S for støtte og hjelp tl utgvelsen av bladet Fordøyelsen Hvordan opprette lokalforennger under LMF Det anbefales at lokalforennger opprettes nær tlknytnng tl sykehusene de 5 helseregonene landet slk at pasentene kan komme tl møtene uten større vanskelgheter og der få sakkyndg velednng av helsepersonellet I hver av dsse fnnes et Regonsykehus som tllegg tl et sentralt ansvar for den høyeste medsnske servce, har undervsnngen av studenter, den endelge utdannelse av spesalster og et ledende ansvar for forsknng Lkedan som Regonsykehuset er et sentralt sted for de øvrge sykehus regonen er det naturlg at den lokalforenng som er knyttet tl dette koordnerer og asssterer de øvrge lokalforennger reglonen Oppstartng kan skje ved kunngjørng gjennom lokalpressen, rado, leger og helsepersonell ved sykehusenes medsnske avdelnger og polklnkker Et styre kan oppnevnes etter lknende retnngslnjer som framgår av vedtektene for LMF Modeller for organsasjon kan også fåes fra de forennger som er opprettet TromsØ, Bergen, Oslo, Fredrkstad og Trondhem, se lsten over medarbedere dette bladet Kontngenten for medlemskap er nntl vdere satt tl kr 100 og bør nnkreves etter hvert av lokalforenngene, hvorav en tredjedel overføres tl LMF's bankkonto hvert år Landsforenngen søker mdler fra statlge helsemyndgheter, mens lokalforenngen søker helsemyndghetene fylkene Bdrag kan også søkes eller doneres av lokale personer eller nsttusjoner som ønsker å støtte saken, mens det er ønskelg at LMF søker eller mottar støtte fra medsnske frmaer og landsomfattende nsttusjoner og bedrfter Spserøret (Øso{agus) Magesekken (Ventrkkelen) Magesår (LJlcus ventrcul) ' L4agemunnen (Pylorus) _ Tolvfnqertarmen (Duoden0m) Fg 1 Sår magesekken (ulcus ventrcul) Det faglge nnhold møtene kan varere etter pasentenes ønsker og behov D6n første halvparten av møtetden kan ves praktsk medsnske problemer, mens den sste halvparten kan reserveres pasentenes speselle problemer V tror at bladet Fordøyelsen vl bl et nyttg supplement tl møtevrksomheten, speselt tl dem som kke alltd kan delta møtene LMF's for Fg 2 Kreftsvulst magesekken (Cancer ventrcul) Kreftsvulsl (Cancer venlrcul) mann og sekretær vl hjelpe nystartede forennger så langt som mulg Eksempler på påmeldngsbrosjyre og postgronnbetalngsblankett som også kan fåes fra lokalavdelngen kan brukes tl medlemsbevs \, LMF Oslo og omland av Arne Hellum, Oslo Etter nvtasjon fra professor Johannes Myren ble det 21191987 holdt møte om opprettelse av pasentforenng mot fordøyelsessykdommer for Oslo og omland Møtet ble holdt på Ullevål sykehus og tlstede var 18 personer I nvtasjonen tl møtet var angtt at lokalforenngens formål vlle være å danne en nteresseorgansasjon på samme måte som for andre pasent og sykdomsgrupper I første rekke ble forutsatt at arbedsoppgavene vlle bestå av å g opplysnnger om fordøyelsessykdommenes årsak, forebyggelse og behandlng, vareta på forskjellge måter medlemmenes nteresser, stmulere forsknng og behandlng av dsse sykdommer og å samarbede med andre pasentforennger som [s1\* sammenfallende nteresser Det var på møtet enghet om å opprette forenngen med de forutsatte formål og oppgaver som ble nærmere utformet vedtekter som også ble vedtatt Styret skulle bestå av 6 medlemmer som ble valgt på møtet Drektør Arne Hellum ble valgt som formann og Johannes Myren som nestformann Etter stftelsen av forenngen har det vært holdt 10 styremøter hvor forskjellge spørsmål om forenngens vrksomhet hovedtrekk og praktske spørsmål av forskjellg lag har vært nærmere drøftet Det har det alt vesentlge vært enghet styret om dsse saker 1 Forenngens målsettng og oppgaver Styret tar nntl vdere skte på å prortere nformasjonstjenesten ved å holde 34 møter or år Dsse møtene forutsettes arrangert på Uttevåt sykehus Vdere forutsettes lagt vekt på å velge sentrale og nteressante temaer nnenfor fordøvelses
sykdommene som emne for foredragene som hver gang bør søkes holdt av velvllge leger som også er nnstlt på å besvare spørsmå Forenngens medlemmer nvteres særsklt pr post tl hvert møte I samsvar med dsse forutsetnnger har httl vært holdt 3 møter som har vært meget vellykkede På sste møte ble servert kaffe og kjeks Symptomerved lett sykdom som ved rrtabel tykktarm, men ha oftest ltt blod med avførngen Søk legen Yed moderat sykdom dare med blod og slm 310 ganger pr dag peroder eller vedvarende med feber opp tl 38,5 Som regel noe blodfattg (800/o) og arbedsudyktg Ved alvorlg sykdom mer enn 10 meget blodge og slmete avførnger pr dag, høy feber med ldende almentlstand og ofte utsplt og øm mage Styret har forsåvdt angår ytterlgere nformasjon også vært opptatt av å få etablert en særsklt publkasjon og har støttet Landsforenngens arbed, med det påtenkte tdsskrft "Fordøyelsen" 2 Forskjellge praktlske spørsmål Styret har sendt ut nvtasjonsskjema tl utleggelse på sykehus og legekontorer mv, opprettet medlemsfortegnelse, ordnet med post og bankremsser for betalng av kontngent og tlrettelagt lgnende drftsspørsmål på hensktsmessg måte, bla når det gjelder forholdet tl Lands forenngen Får kke nok væske og nærng seg, lav blodprosent Innleggelse som øyeblkkelg hjelp sykehus Fg 3 lrrtert tykktarm Bemerk de markerte sammentreknngene og trangere åpnng sammenlknet med Fo 4, mendrag av foredragene, som ble delt ut tl møtedeltakerne, gjengs det følgende: lrrtabel tykktarm forekommer peroder hos ca 20o/o av den voksne befolknng og ytrer seg med vekslende dare og forstoppelse med slmete avførnger, smerter og oppfyllhet Kontngentf nanserng {tyret har fastsatt kontngenten tl kr 100,pr år Med et medlemstall på ca 100 betyr dette en nntekt som danner en relatvt beskjeden bass for ekspgnsjon av fore magen Pasentene kan hjelpes ved undersøkelse hos legen som gr råd om levesett, kosthold og medkamenter Se Fg3 Fg 5 Tykktarm med kronsk sårdannende nngens vrksomhet Det tas derfor skte på å oppnå bdrag fra forskjellge hold utover den relatvt beskjedne støtte forenngen httl har mottatt fra enkelte hold 4 Landsforenngen mot sykdommer bete Behandlng ved /ett sykdom regulerng plager Ingen grunn av professor Johannes Myren, Oslo Medlemsmøte ble holdt den 3 mars 1988 Audtoret, Patologbygget, Ullevål syke hus k 19002100 Av 60 medlemmer møtle 42 Det var stor nteresse og mange spørsmål etter foredragene om kronske tykktarmssykdommer av legene Johannes Myren (fra medsnsk synspunkt) og Knut Nygaard (fra krurgsk synspunkt) Sam engstelse Ved hus være nødvendg Behandlng med styre, henholdsvs som styremedlem og MedlemsmØter LMF Oslo og omland tl moderat sykdom kan nnleggelse syke Forenngens formann og nestformann har som medlemmer av Landsforenngens forenngene, og som fordeles med 1/3 på Landsfordenngen og 213 på lokalforenngene Innbetalt kontngent fordeles på denne måte ved utløpet av hvert kalenderår etter utarbedede medlemslster røs col tt) av levesett, eventuelt behandlng av nerve Fordøyelses formann dette, deltatt Landsforenngens styremøte 45 februar på Storefjell forbndelse med Norsk Gastroenterologsk Forenngs årsmøte, og 16 jun 1988 Bergen På dsse møtene har det vært drøftet og behandlet vktge organsatorske spørsmål forhold mellom Landsforenngen og lokalforenngene Av dsse spørsmål nevnes særsklt opprettelse av,:bsalkomt6en for nformasjon og forskyng, retnngslnjer for opprettelse av lokalforennger, utarbedelse av brosjyrer og økonomske spørsmå, bla fastsettelse av kontngent kr 100, pr årsom gjeldende for såvel Landsforenngen som for alle lokal n n e I se ( U I ce medkamenter kan være nødvendg over lengre td Derfor vktg med regelmessg Blndtarmen Endetarmen (Rectum) Fg 4 Tykktarm med kreftsvulst, dvertkkel og polypp Dvertkler (lommer på tarmen) Symptomersom ovenfor, kan blø, bl betent og gå hull på Se Fg 4 Polypper (vorter på tarmen) Kan fnnes hos 100/o av voksne befolknng og g blødnnger, men oftest et tlfeldg funn ved røntgenundersøkelse Kan fjernes uten operasjon ved avskjærng med elektrsk slynge gjennom bøyelg slange (koloskop) Hvs de får vokse seg store kan de utvkles tl kreftsvulst Se Fg 4 Ondartede svulster (kreft) Forekomst ca 300 pr mllon og år, oftest 6070års alder Blodslm med avførngen, slapphet, avmagrng, smerter og blodfattghet er som regel sene tegn Søk lege tde Kolo skop vktg undersøkelse Behandlngen er først og fremst krurgsk Se Fg 4 Ulcerøs Coltt (sådannende tykktarmbetennelse) Ca 100 nye tlfelle pr mllon og år, oftest 2050års alder lkt hos begge kjønn Se Fg 5 Arsak ukjent Nedsatt slmhnneforsvar (mmunforsvar), bevegelsesevne av hvte blodlegemer og utskllelse av slm medvrkende Ledsages'av nervøse forstyrrelser legekontakt Detregler etter sykdomsforløp Hvs kke tlfredstllende resultat av medsnsk behandlng kan operasjon med fjernelse av tykktarmen med utleggelse av tarm (leostom) med tømnng tl tettsttende pose på magen være en god løsnng Hos egnete pasenter kan utleggelse av tarm tl pose på høyre sde av magen erstattes av anleggelse av en pose av tynntarmen på nnsden av bukveggen (Kocks reservor) som kan tømmes med en sonde 34 ganger daglg Ved lte betent endetarm kan tynntarmen skjøtes tl utløpet av endetarmen (leoanal anastomose) Denne operasjonen brukes helst hos yngre pasenter Vktg å holde kontakt med spesalstene polklnsk Yed alvorlg sykdom behandlng sykehus med medkamenter og ernærng gjennom blodårene Hvs kke bedrng etter en ukes td, kan operasjon bl nødvendg, se ovenfor Utsktene er gode når regelmessg legekontakt opprettholdes med medsnskkrurgsk spesalst for døyelsessykdommer Etter fjernelse av tykktarmen kan som regel vdere behandlng med medkamenter unngås
Crohn's sykdom (regonal tarmbeten nelse) LMF Fredrkstad og omegn av overlege Ole Rygvold Forekomst som for ulcerøs coltt, men halv parten så hyppg Arsak ukjent Ved ulcerøs coltt fnnes betennelse kun slmhnnen, men ved Crohn's sykdom fnnes betennelsen de dypere deler av tarmveggen som er fortykket avgrensede deler av både tynn og tykktarm (Fg 6) Det oppstår hyppg byller som det kan gå hull på tl omgvelsene (fstler, kanaler) Symptomer lkner meget på dem ved ulcerøs coltt Men meget oftere sterke smerter på grunn av hndret tarmpassage av tarmfortykkelsene Tlkall lege snarest for hurtg nnleggelse Ved lette og moderate tlfelle symptomer som ved ulcerøs coltt, peroder av forskjellg lengde avhengg av behandlng Legekontakt som ved ulcerøs coltt Forenngen mot Fordøyelsessykdommer har nå46 medlemmer De fleste er hjemmehørende Fredrkstadregonen Det har nødvendg og nyttg Akutte forverrelser med sterke smerter og vanskelgheter med tarmpassagen kan oppstå og kreve øyeblkkelg nnleggelse sykehus for even tuell fjernelse av forsnevrede sted tarmen Res derfor kke tl steder hvor det er vanskelg å få hjelp Fstler som ofte opp står omkrng endetarmen, kan trenge krurgsk behandlng og tlsynyed alvorlg sykdom trengs som regel hurtg nnleggelse sykehus, særlg ved stopp tarmpassagen Operasjon med fjernelse av tarmavsntt ofte nødvendg Dare med tap av nærngsstoffer kan være følgen av fjernelse av tynntarmavsntt I slke tlfeller er detregler nyttge Regelmessg kontakt med lege, detetker vktg Regelmessg kontakt med behandlende lege og medsnskkrurgsk spesalst er vktg for et vedvarende godt resultat Medlemsmøte ble holdt 25 aprl samme sted og td Johannes Myren gav overskt over: Tdlg dagnose og behandlng av magekreft (cancer), Bodl Selbekk over: Allerg fordøyelseskanalen og Vggo Skar over: Gallestenssykdommen, fjernelse uten operasjon Ved dette møtet var det anlednng å dele seg grupper for spørsmål og svar Det var lvlg spørrng og dskusjon 4 Landsforenngen for som er oppløst ble ønsket velkomne LMF's lokalforennger Styret drøftet også sak og å verve medlemmer møtet med konklusjonen: Dette har vært et LMF Fredrkstad og omland holdt stt første møte 14 seotember Store Aud torum, Sentralsykehuset for Østfold, Fredrkstad 32 medlemmer møtte Ole Rygvold orenterte om forenngen og gjennomgkk utkast tl vedtekter Tl ntermstyre ble valgt: Kjell Wdlund, Lndal 16 B, 1740 Borgenhaugen (formann) og lvar W Hansen, Enggt89, 1600 Fredrkstad, sekretær Som styremedlemmer ble valgt Torld B Hovelsen, Kløverv 1, Fredrkstad, Synnøve Nlsen, Skjæløy, 1625 Manstad og Ole Rygvold, Ccgnongt 24, Fredrkstad Ole Rygvold orenterte så om ulcerøs coltt Det var meget god presseomtale både før og etter møtet og 16 jun 1988 av Odd Lynum, sektretær Behandlng ved lett sykdom som ved ulcerøs coltt Ved moderat sykdom regel messg kontakt med spesalst Behandlng med medkamenter kan være Medlemmene Ulcerøs coltt og Crohn's sykdom (Crocus) en rekke saker av organsatorsk og økono 15 ty kktar mbeten n e lse (Croh n's sykd om) Bem e r k fors n evrete part er lemmer for vdere oppgaver vært vanskelg å få gastroenterologene ved de fre lokalsykehusene tl å tale vår LMF Styremøte Bergen Fg 6 Tykktarm med kronsk regonal oppnevnt en prosjektgruppe på tre med Styremøtet ble holdt tlslutnng tl et større nformasjonsmøle for LMF Bergen og omland Bergen Gamle Rådhus Styremøtet ble ledet av formannen professor Johannes Myren som nnledet med å s at LMF's status var bltt klarere ved at lokalforennger opprettes etter hvert, som f eks LMF Fredrkstad og omegn Helseregon ll og LMF Trondhem og omland Helseregon lv Det var enghet om at ved de større regonmøtene bør representanter fra LMF's landsstyre være tlstede Styremøter henlegges fortrnnsvs tl regonmøtene Den store bøygen er økonomen Det er derfor vktg med en aktv medlemsvervng tl de opprettede lokalforennger og opprettelse av nye Det ble vedtatt en årskontngent på too kroner for alle forenngene, hvorav en tredjedel betales tl Landsforenngen ved utgangen av hvert år Dette vl ha stor betydnng for framtdge aksjoner og kommunkasjon tl medlemmene mm Tl hjelp dette arbedet vl det bl utgtt et medlemsblad "Fordøyelsen" 34 ganger året Professor Myren har påtatt seg å være ansvarlg redaktør den første tden og Apothekernes Laboratorum (AL) har velvllgst lovet å dekke utgftene tl dette vktge tltak Det ble også nedsatt en redaksjonskomte for brosjyrer for både pasenter og sykehus/helsepersonell LMF's første forsknngsprosjek ble framlagt av overlege drmed Josten Saua6 Sentralsykehuset Sken form av et spørreskjema om pasentenes helsetlstand og behov for hjelpeapparat og sosale tjenester Dette skulle prøves ut av LMF Tromsø og omland og Oslo og omland Det ble også msk art, og formannen kunne avslutte arbedsomt og gvende møte som forhåpentlgvs vl brnge LMF vdere framover Fra møle LMF Bergen og omland 15 jun 1988 For å kunne konkurrere med en vakker våraften Bergen må man ha et godttlbud Ca 70 bergensere fant veen tl Rådhusets kantne hvor Bergensavdelngens formann, Håkon Sævold ønsket frgmmøtte medlemmer og nteresserte velkommen Sævol presenterte deretter aftenens møteledef professor J Myren, og foredragsholdere og paneldeltakere professorene A Berstad, K Svanes, overlege Børskje med et speselt velkommen, og takk tl overlege Tove Berstad som på så kort varsel stlte opp for overlege J Thunold som Haukeland sykehus trenge mer enn oss Myren nnledet med en kort hstorkk og et resym6 av det arbede forenngen (tdl LMT) hadde hatt for å få myndghetenes forståelse for å få nnført fr magesårmed sn (blåresept) Vdere presenterte han LMF's målsettng blant annet å bedre behandlngsmulghetene, og kom den for bndelse nn på utvklngen nnen dagnostkk av sykdommene Et av foredragene handlel om Magesekkens produksjon av saltsyre og dens betydnng "syreplager" (av professor Arnold Berstad, Haukeland sykehus) Nedenfor følger en del momenter fra foredraget Saltsyren, som produseres av slrqhnnen magesekken, er en forholdsvs konsentrert og sterk syre, og det er egentlg forbausende at magesekken og tolvfngertarmen tåler all denne syren uten at det oppstår verken skader eller plager Ved enkelte unormale tlstander dermot, kan syren skade Plagene som da oppstår er ofte av en slk karakter at det er naturlg å snakke om "syreplager" Det er speselt ved tre tlstander at oasentene har slke plager, nemlng ved katarr spserøret, ved magesår og ved katarr magesekken Særlg ved katarr spserøret har pasentene en klar fornemmelse av at det er syren som rrterer, og det er nok rktg at syren her er en meget vktg årsak tl ldelsen Ved katarr magesekken dermot, spller syren kke den samme vktge rolle selv om pasenten har mye av de samme plagene Det er hyppge ldelser det her er snakk om En ser gjerne at hver tende person kan få magesår en gang lvet Katarr spserør og magesekk er omlag lke hyppg som magesar
Katarr spserøret plagene kan ha sammenheng med en for_ styrrelse de normale bevegelser dette Denne tlstanden skyldes en slapp lukke_ muskel mellom magesekken og spse_ røret På grunn av Oen svktendå ljxke_ muskelmekansme vl en del av det sure avsnttet g en betennelsesreaksjon slmhnnen Vktgste symptbm ved denne tlstand er brystbrånn, en?5 der (katarr) brennende følelse bak brystbenet, ofte for_ etterstore, speselt fete måltder, underfor_ overbøynng og når en lgger ned Ofte tor trangt slk at matbter kke passerer fo spserøret (refluksøsofaott) sees oftest hos pasenter med mellåml gulvbrokk Det vl s at ltt av magesekkens for tlbakestrøm Nye møterog eventuelleendrngervl bekjentgjort god td mdlertd nesten umulg med de mådsner VeO betydelge plager er operasjon et godt alternav v har dag tl rådghet av overlege Jan Dybdahl Etter et betydelg forarbede av speselt overlege drmed per Martn KlevelahO, Ote det torsdag den 8 september 19gg holdt et fngertarmen (ulcus duodån) Det er orlenterende møte Audtoret, Regon_ sykehuset Trondhem for pasentermed mage/tarmsykdommer om oppstartnq av speselt to forhold som gjør at d6t er vktg For det første kan en kke skkert vte om åt sår på magesekken kke er Xrett uen en har tatt prøver (bopser) av det Sår på tolvfngertarmen dermot, er praktsk tått ator lokalforen gen motfor_ Hetseregon tv på rornand var nvtert tl møtet gjennom utlagte brosjyrer på sykehusetbg ved Kunng;ønnger lokalavsene Det møtte ;om skller dsse to typene av maoesår er vmåten de eventuelt blr operert på VeO sår på, magesekken fjernes'en oe åu måge dyspeps eller dyspeps uten kjent årsak Dyspeps betyr her måltdsrelatbrte plager fra magens øverste del (ovenfor naveng noenlunde mdt magen) lgtarr betyl egentlg betennelse ;lmhnn;n Sl;_ hnnen kan tvertmot være helt normal Pasentene har også vanlgvs lten/ngen nytte av behandlngen som redusdrer mengden av syre I dag tror v at dsse n g av Landsforen regonen pådet fore_ månedsskftet november_ desember 1988, vl Thorbjørn Aas fungere som leder, og overlege Kleveland 6om nestleder og fagpersonalets representant Aas og Kleveland sa seg vllg tl å fnne et egnet lokale tl neste sammenkomst, bla med mulghet for serverng på dette møtet tok man skte på foredrag av såvel ndre_ medsner som krurg Man vl oqså o anlednng tl å stlle spørsmål tl fad_ personalet Alt alt ble det på dette første møtet fra pastentenessde gtt uttrykk for stor glede over at lokalforengen er etablert, og tor_ ventnngen og optmsmen var megef stor LMF Tromsø og omland av avdelngssykepleer Sonja Grøndvold Karlsen, Regonsykehuset Tromsø Lokalforenngen for mage/tarmsykdommer; avdelng Tromsø og omegn arranqerte tørste møle 2 ma 1995 Interessen va stor 40 pasenter foruten personale fra Gastro_ og det møtte over 100 personer Neste sykehuset samme år På dette møtet ble det valot e styre med formann, nestformann sekretær, kasserer og 2 styremedlemmer samt vararepresentanter Styret består nå av 3 medlemmer fra pasentsden og 3 fra enterologsk laboratorum ved Regon_ Overlege Kleveland redegjorde for de hyppgst forekommende 3någe/tarmsyk_ dommene Både prnspete og mer' per_ sonlge spørsmål tra de frammøtte pasentene ble besvart fra fagpersonalet Den kjente fotballdommd Thorbjørn Aas, redegjorde for sne erfarnger åom mage/tarmpasent Han hadde påforhånd gagtseg vllg tl å påta seg vervet som lokalforenngens første leder Kleveland ^og Aas redegjorde for tl_ blrvelse og målsettng for Landsforenngen mot Fordø,yelsessykdommer Særlg ble professor drmed Johannes Myren utettelge nnsats for pasenter med maqe/tarm_ sykdommer berømmet Når del oaldt målsettngen for såvel t_anostoenfåen som dens lokalforennger ble understrelket at det var vktg Inntl konsttuerende møte med nødven_ dge valg døyelsessykdommer forbundet med kreft Det andre forhold Tlstanden betegnes også nonulcer andre sykehus stående møte MdtNorsk Gastrogruppe om den nystartede pasentforennqen på noe lenger skt håper man også påunder_ grupper av lokalforenngen med tlknyt_ nng tl de øvrge sykehus regonen bl LMF londhem og omland Magesår Det er vktg å sklle mellom sår på maoe_ sekken (ulcus ventrcul) og så på tolv_ Ikner de en har ved magesår uten at en hai ygrken magesår eler katarr spjjrøel 16 januar og Florø Bergen holdes vårmøte td_ Behandlng som reduserer mengden saltsyre, vrker gunstg Fullstendg tlnettng av betennelsesforandrngene er Egentlg er det en dårlg betegnelse I prak_ I styret burde sert at forenngen er for pasenter, og at de Sunnfjord januar I skal lede og styre vrksomheten D'et ble ellers vedtatt at de tlstedeværende leoer skulle orentere sne kolleger også fra?e enterologsk Forenng Bergen på samme noen ptager Faktsk er det slk at omlag halvparten av pasentene med melloml gulvbrokk kke har noen symptomeravdet srs mener en plager som tl forvekslno serer og 3 styremedlemmer V håper også å få ekspertse fra del_ takerne Styremøte for Norsk Gastro_ renter med mellomgulvbrokk som kte nar Katarr magesekken fagpersonalet være representert med 12 medlemmer Det ble mdlertd pres og få et styre, gjerne med Z måo_ lemmer: Leder, nestleder, sekretær kas g desem"ber 25 ma fra kl 10001500 store audtorum Haukeland sykehus, forbndelse med Vestlandske GastroenterologskEndokrne Klubb's møle 26127 ma på Greg Sutell hvorfra v håper å trekke ekspertse tl oss fra magesekkdn tl "ukkng spserøret Det er mdlertd mange pas vanlgvs når mengden syre reduseres kl 1800 (prmært for Crohn/Colttqruooen) Rådhusets møtetokaler z etasle åå oå Voss 13 desember på park XtgOO f Stavanger og Haugesund arbedes det for møter slutten av november 't989 holdes følgende dstrktsmøter: I 17 nom Trolg er dette mellomgulvbro=kket medvrkende tl den utlfredsstllende kutte nsyrenerven" Den medsnlke behandlngen er mdlertd stort sett den samme ved begge typer sår, de tlheler "?gt måtte Førde øverste del glr opp brystkassen gjennom det samme hullet som spserøret!år glen_ sekken ved operasjonen, mens en ved 5år på toldngertarmen kan gree seg med å mage/tarmsykdommer mm ygr enghet om at lokalforenngen lknende tlstand Vdere møtevrksomhet 19gg: I Beroen 24 november kl 1600 kommer brystbrannen etter oppstøt Ved mer uttalt betennelse slmhnnen, kan det blsmertefulltå svelge og spserøret kan bl bare f lytende tøde går ned Denne form å avholde regelmessge medlemsmøter med faglg og sosalt nnhold å utg medlemsbladet "Fordøyelsen" e fremme forsknng nnen feltet at en kke allerede har en av dsse eller en bundet med brennng relt opp halsen (halsbrann) Brystbrannen kommer ofte betennelse fordøyelsessykdomrnenes årsak, fore_ pvooetse og behandlng å g kunnskap om og å bedre eksster_ ende trygde og støtteordnnger magetarmkanalen Ofte synes plagene å ha relasjon tl en eller annen form for stress, og det er da for_ ståelg at v kke har noen god behandlng Tlstanden synes ufarlg pasenterå synes kke å^ utvkle verken maoesår eller kreft Det vktgste er å få skkerkonstatert magennholdet kunne støtes opp spse_ r?r?t av å vareta pasentgruppens nteresser samfunnet ved å spre kunnskaper om møte ble avholdt allerede den 10 ma netsesektoren saml vararepresentanter fra pasentsden Forenngen er fremdeles levedvkto elter 3t/z år med vel 100 regstrerte medl lemmer Formålet med forennqen er: Bdra tl å bedre Sehandlngsmulghetene for pasenter med fordøyelse sykdommer samarbed med leger, forskere og annet helsepersonell g nformasjon om tordøyelsessykdommer, deres behand_ lng og forebyggelse Arbede for å fremme medlemmenes nteresser saker som angår økonomske og trygdemessge støtteordnnger
Stmulere og bdra økonomsk tl forsknng omkrng fordøyelsessykdommene for å øke kunnskapsnvået blant leger og forskere Samarbed med andre pasentforennger som har sammenfallende nteresser Forenngen har ca 4 møter året, 2møler påhøsten og 2 på våren Arsmøtet avholdes hvert år utgangen av februar På våre møter har v foruten forenngssaker alltd et faglg tema Emner som bla er tatt opp er: Magesårsykdommer Kronsk betennelsessykdommer tykktarm/tynntarm Undersøkelsesmetoder "Gastrokoper som undersøkelse nytte og besvær for Pasenten" Bukspyttkjertelen og dens funksjon Lever og gallevessykdommer etc Legene ved Regonsykehuset har stlt vllg opp som forelesere, noe forenngen er takknemmelg for Medlemmene har også tlbud om å delta smågrupper nndelt 3 temaer: Sykdommer spserør, magesekk og tolvfngertarm Sykdommer endetarm Sykdommer tynntarm, tykktarm og lever, galle og bukspytt kjertel Hver gruppe har en lege som veleder, og dsse smågruppene kan pasentene komme med spørsmål og få svar og velednng om sn sykdom På Landsstyremøte Bergen den 16 jun år ble det vedtatt å sende ut et spørre eller kveler jeg sultfornemmelsen med en røyk? Ro rundt måltdet er vktg, og det opp nås best ved å komme vekk fra kontorpulten og gå nn spserommet Bruk den lovfestede spsepausen Tygg godt! Hvordan foregår de andre måltdene? Sett av td tl å sose PrØv for eksempel med 4 faste måltder pr dag Den rrterte tykktarmen Kraftge sammentreknnger av muskler tykktarmen (knpsmerter) kan medføre full stopp ved knpstedet Tarmnnhold hoper seg opp bakenfor; luft kommer heller kke forb, men samles og gjør en oppblåst For en med lav smerteterskel tarmen vl utsplng av tarmen g store plager Når en tl slutt får gån på toalettet, er avførngen vekselvs hard og tynn med luft Hvor mye fber skal ennnta? Ved å velge grovt brød (mnst 500/o sammalt mel), grove kjeks eller knekkebrød stedenfor kaker, eventuelt en tallerken grøt av grovt mel eller kornblandng pr dag, vl en skres et høyt fbernntak Utover dette bør en prøve seg fram Noen vl mdlertd merke ekstra gass dannelse ved overgang tl mer fber kosten Dette vl vanlgvs g seg etter kort td Men dersom økt gassdannelse gr ekstra plager, kan et romoppfyllende mddel som for eksempel Vsbln, Metamucl eller Lunelax være gunstg en (gasser) nnmellom Mer fber pr dag gjør tykktarmen glad Tykktarmen arbeder bedre når tarmnn holdet har en myk og volumnøs konsstens Her kommer f beren tl nytte: Fber og særlg fber fra korn gr økt avførngsmengde; dels på grunn av fberens vann bndende evne og dels på grunn av økt bakteremasse etter fermenterng av fber I dag er det lett å øke fbernntaket, da varehandelen har et stort utvalg av fber' holdge produkter som grovt brød, grovt knekkebrød og kornblandnger For å få en myk avførng, er det vktg at væskenntaket er høyt Drkk gjerne et par glassvann ekstra pr dag ved økt fbernntak skjema tl våre medlemmer for å kartlegge helsetlstanden og de sosale forhold Dsse spørreskjemaene er sendt ut, og v håper på en god oppslutnng fra våre medlemmer Svarene sendes drekte tl pro perode Husk økt væskenntak her også Doserng er angtt på emballasjen Unngå sterkt gassdannede matvarer En tykktarm som fungerer bra slpper lettere gasser forb tarmnnholdet Det kan derfor være lurt å mnske nntak av svært qassdannende matvarer som tørrede erter 69 bønner, løk og kål sålenge tykktarmen fungerer dårlg, dermed unngår en å bl sterkt oppblåst Fordøyelsesplager mat som kke tålesv Enkelte har andre fordøyelsesplager ved sden av rrtert tykktarm Noen tåler for eksempel kke sterkt krydret mat, røkt mat eller kaffe Hva som kke tåles, varerer mye Det er derfor kke mulg å g noen bestemte råd om matvarer; her bør enhver prøve seg fram Lkevel, noen generelle råd kan os: unngåfor store måltder moderer fettnntaket om dette er høyt Forøvrg gjelder de 10 matvettreglene lra Statens ernærngsråd fessor Johannes Myren, Medsnsk avdelng, Ullevål sykehus, 0407 Oslo 4 LMF er nå godt gang og lokalforenngen Tromsø og omland ser fram tl et godt og konstruktvt samarbede V håper at det vl dukke opp mange lokalforennger etter hvert rundt Norge Desto flere v er, jo større gjennomslagskraft vl v få for våre formå V er således gang med å starte en lokalforenng Bodø Kln sk ernær ngsfysolog Or grr gooe rao av Anne Gjøen, Ullevål Sykehus, Oslo Kost ved rrtert tarm lrrtert tykktarm (colon rrtable, Fg 3) kjennetegnes ved knpsmerter og vekselvs hard avførng eller dare Dette mener en kan skyldes at tykktarmsmuskulaturen trekker seg krampeaktg sammen om nnholdet lrrtert tvkktarm har vært behandlet utfra funksjonelle årsaker, psykske årsaker eller uheldge kostvaner Her skal kostsden belyses Hastverk kke td tl å spse Start med å tenke etter: Hvordan spser jeg? Bruk formddagsmaten som eksempel Sluker jeg maten mellom to telefoner o d bord 10 Matvettregler, ;ffdesne^df?:t,l3 :3 å?åou;',t\lu^:'"" n"?3'å"l;?å5,j*l å'19:l'l ":l:!?i';grl'*l'3#1fr j{,: våto 'n"p*
Pasenten spør Legen svarer Pasenten: Er 55 år og har hatt perodevs plager av sve og brennng Øverst magen etter måltdene uten at legen har funnet noe galt ved undersøkelser av magesekken, blodet og avførngen Er lkevel engstelg for kreft som en tante døde av Hun hadde hatt lknende plager Legen (J Myren): Dette er meget vanlge plager som en stor del av den voksne befolknng harfør eller senere stt lv Det er også vanlg at de går tl flere leger ford en kke fnner noen organsk sykdom som forklarng på symptorene llke sjelden kan pasentene ha kvalme og breknnger med nedsatt matlyst, problemer med nerver og søvn og awekslende treg og løs mage I tlfelle der det kke kan påvses noen organsk årsak, eller rrtabel magetarm Men aldersklassen over 50 år er det vktg å utelukke kreft som kan g lknende plager, eventuelt fnne den så tdlg adum at den er helbredelq ved ooera \fon Den beste undersøkelåesmåtån er nspeksjon av magesekkens ndre med prøvetakng av slmhnnen ved hjelp av et lett bøyelg rørsystem (gastroskop med bops) Pasenten: Hvem bør undersøkes med gastroskop, bops eller cytolog? Gasroskop Magesekkens store krumnng Lten svulst stmhn)en ved magesekkvnkelen på llle krumnng Lysetfra en utvendg lysktde ledes av ca150000 glassfbre mot et spel eden som sender lysst'åle4e ut fa srden Fg 7 lnspeksjon av magesekkens ndre ved hjelp av fberoptsk nstrument (Gastroskop) for å fnne tdlg kreft Legen: Pasenter over 45 år med plager som harvart mer enn 23 uker, særlq hvs det er avmagrng med dårlg matly6t og påvst blod avførngen, bør undersøkes En vssrsko har også pasenter som mer enn t år tdlgere er bltt operert for godartetmagesån Forøvrg kan legen g råd om å kontrollere kronske sykelge forandrnger mageslmhnnen med vsse mellomrom, forandrnger som en tror kan være forløpere for magekreft Pasenten: Kan magekreft forebygges? Legen: Forekomsten av magekreft har avtatt de sste tårene tl det halve I noen deler av verden er forekomsten høyere enn andre, for eksempel Japan I Kna har noen provnser 5 ganger høyere forekomst enn andre Undersøkelser der tyder på at en hyppgere forekomst er forbundet med høyt forbruk av saltet og dårlg konservert mat, dårlg drkkevann og lte bruk av eggehvtestoffer, frske grønnsaker og frukt I bare lten grad synes kreft å være arvelg Det er derfor mulg at magekreft kan forebygges noen grad Pasenten: Har alltd hørt at å ha maoekreft er det sam me som å få dødsdom HIva vet legene om magekreft Kan kreft magesekken helbredes? Legen: Det er rktg at magekreft lkhet med mange andre kreftformer allmnnelghet har en meget stor dødelghet Bare 150/0 overlever 5 år Dette dårlge resultat skyldes at kreftsvulstene er bltt oppdaget for sent De har vokst gjennom vegglagene magesekkslmhnnen og nn blod og lymfekarr Kreftcellene har der spredd seg tl lymfekjertlene omgvelsene og endelg tl andre organer kroppen =ermot har det vst seg at leveutsktene er r;bget gode når kreftsvulsten oppdages før den har spredd seg utenom selve mageslmhnnen Denne form er bltt kalt tdlg kreft (tdlg cancer) Spørsmålet er om det lar seg gjøre å påvse kreftsvulsten et slkt tdlg stadum Pasentene har ngen karakterstske plager (symptomer) som kan g varsel De kan ha de samme plagene som er nevnt ovenfor lkke så sjelden har de ngen plager En langtkommen kreftsvulst kan blø og pasenten blr blodfattg, slapp og blek, og mster matlysten Den oppstår sjelden hos personer under 40 år gamle Tdlg kreft gr som regel kke slke plager Påvsnng av en tdlg kreftsvulst er vanskelg ved hjelp av vanlg røntgenteknkk Den skreste måten er ved drekte nspeksjon med prøvetakng av vevsbt eller celleavskrap (gastroskop med bops og cytolog, Fg 7) En slk undersøkelse gr eksperts hender en skkerhet på over 95o/o Hvs pasenten opereres dette stadum er det mer enn 900/o utskt tl helbredelse BI medlem av Forenngen mot tordøyelsessykdommer Hver tredje pasent som oppsøker allmennpraktserende leger dag kommer for sykdommer fordøyelsesorganene Sykdommer som ofte rammer mennesker den mest yrkesaktve alder Det gjelder magesår, akutte og kronske betennelser mm Fordøyelsesorganene er også blant de hyppgste som rammes av kreft som kan skyldes Iangvarge kronske ldelser Forenngens mål er: å bedre behandlngsmulghetene å g nformasjon om fordøyelsessykdommer å fremme medlemmenes nteresser samfunner å stmulere og bdra tl forsknng å bdra tl samarbed med andre forennger Medlemsskap vl g deg samhørghet og styrke ved regelmessg kontakt med helsepersonell og andrc som er samme stuasjon Kontngent kr 100, pr år _>< Navn: Adresse: Telefon: Send nnmeldng tl dn lokalavdelng Kontngenten ønskes betalt pr postgro pr bankgro tegner seg som medlem av Forenngen mot fordøyelsessykdommer Underskrft tr n
LMF avslutter det første åre med velkommen, den ene Bodø, den I Drammen organserte overlege drmed Ståle Rtland det første møte for Buskerud sentralsykehus den 26 oktober I Bodø organserte overlege Ragnar Breckan møte for den første lokalforenngen Norland fylke den 17 november med foredrag av professor Per Burhol og Klppet fra Buskerud Blad: Fordøyelsessyke samlet forenng DRAMMEN: Buskerud har fått sn fylkesforenng mot fordøyelsessykdommer På et møte på Buskerud Sentralsykehus går kveld ble forenngen konsttuert, og henskten er å hjelpe pasenter med kronske fordøyelsessykdommer V står her overfor en stor gruppe mennesker som plages av kronske sykdommer Hva er gastroskop Inspeksjon av magesekkens slmhnne gjennom en bøyelg (fleksbel) ca 12 mm tykk sonde som føres ned gjennom halsen Før nedtørngen får pasenten en orenterng om hva som skal skje og en sprøyte av et berolgende medkament Dette gjør at undersøkelsen som regel kan foretas lett løpet av 15 mnutter Lyset fra en spesalkonstruert lysklde føres gjennom sonden ved hjelp av 150000 glassfbre Det kan tas gode blder av de forandrngene en ser, og oennom en ekstra kanal sonden kan det ås vevsprøver for å påvse om det forelgger kreft og om den har begrenset seg tl slmhnnen Hvs det forelgger kreft blr behandlngen dskutert med krurg for evntuell operasjon, eller med spesalstom medkament (cytostatca) eller strålebehandl ng Krurgsk behandlng av magekreft Krurgsk behandlng består å fjerne den del av magesekken som har svulsten, som regel storparten av magesekken Etterkontroller etter legens forordnng Ofte må pasenten få regelmessg tlførsel av jernpreparat og vtamn B12 ford dsse stoffene blr mangelfullt oppsugd fra tarmen på grunn av fjernelse av vktge deler av magesekken Bør nnta hyppgere måltder enn før hvs plager etter normalt store måltder å ønske to nye lokalforennger andre Drammen overlege Trond Jensen fra Regonsykehuset Tromsø En av de ca 60 som var tllstede på møtet, kunne fortelle at det var meget vellykket ttrlf tatker alle som har støttet vårt arbed 1988, og ønsker alle pasenter og medarbedere et Godt nvtt år ordøyelsessystemet Hvor mange det dreer seg om, vet v kke Den nye forenngen skal også kartlegge dette, forteller avdelngsoverlege drmed Ståle Rtland ved medsnsk avdelng på Buskerud sentralsykehus tl DTBB Rtland som er spesalst på fordøyelsessydommer, er den som har dratt gang fylkesforennoen Når forennoen er kommet gang, vl han fungere mer kulssene som åogver faglge spørsmå Henskten med lokalforenngen er tredelt: r g opplysnnger om fordøyelsessykdommenes årsak, forebyggelse og behandlng r lvareta de sykes nteresser samfunnet r Fremme forsknng, forebyggelse og behandlng av fordøyelsessykdommer Med fordøyelsessykdommer menes sykdommer mavesekken, tarmene, leveren og bukspyttkjertelen Sykehusene Buske rul_d står følg6 dr Rtland godt rustet tl å g dsse pasentene god behandlng Buskerud sentralsykehus har også stolte tradsjoner omkrng forsknng og behandlng av fordøyelsessykdom mer Det er et varert sykdomsspekter v he* står overfor Noen sykdommer er svært vanlge, mens andre er meget sjeldne Jeg kan nevne at mavesår sannsynlgvs rammer hver 10 nordmann løpet av lvet I dag er det relatvt få som opereres for mavesår mens desto flere som behandles med nye syrehemmende medkamenter Lokalforenngen Bergen har kjempet gjennom at dsse medkamenter fås på blå resept forteller dr Rtland som et eksempel på det arbedet forenngen gjør Undersøkelsesmetodene blr stadg mer raffnerte, og medfører en skrere dagnostserng også av fordøyelsessykdommer' Flere kreftlfelle oppdages tde En tendens er færre tlfelle av mavesekkskreft, mens kreft bukspyttkjertelen tltar (DD/BB) fldflatdem som har det? O^, Halsbrann og sur mage lndrer du effektvt og raskt med Lnk tyggetabletter De nneholder en AlMgforbndelse og fåes på apoteket praktske blsterpakker' LINK I 100 mg tyggctabletter koster 24 stk kr2l '60 HI El llt Js