Forskning på læring og mestring Onsdag 18. april Erfaringer med gjennomføring av gruppebasert opplæring. Bakgrunn. Hensikt

Like dokumenter
Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Mestring av diabetes

Sluttrapport fra prosjekt 2011/3/0179 Ivrige hender

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

«Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU

Helse i Utvikling 2011

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Prosjektrapport. To i spann

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

«Når relasjoner brister»

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044

Erfaringer fra behandling- Helene Fellman 16-23

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Introduksjon til kursopplegget

Bakgrunnsinformasjon til filmteam

Invitasjon til Nasjonal konferanse for forskere innen pasientopplæring, Oslo torsdag 25. september 2008 og til deltakelse i nettverk

Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

Sluttrapport fra prosjektet

Integrert lederutviklingsprogram og studium

Lærernes medvirkning i å skape en arena for implementering av Kunnskapsløftet

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Rehabilitering av kreftoverlevere i primærhelsetjenesten

Fredsbygging fra kunnskap til handling

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

Last ned Aksjonsforskning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Aksjonsforskning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

LÆRINGSPARTNERE. Trine S. Forfang

Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres?

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Traumebevist omsorg I PRAKSIS TORUNN SIREVÅG SLETTAN OG HILDE BJØRKELAND BARNEVERN SØR MANDAL, LINDESNES, MARNARDAL OG ÅSERAL BUF KONFERANSE

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Henning Bech, Funksjonelle analyser

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017

Fra frisk til tjenestemottaker og pasient: en studie av eldre menneskers opplevelser

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer

Kurs i angstmestringhjelp til selvhjelp.

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Referat AU-møte Folkehelsealliansen

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Forskningsmetoder i informatikk

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie)

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

PROPSY309 Sosialpsykologi Emnerapport 2017 Vår

Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik,

Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Hva tenker pasienter og revmatologisk helsepersonell om seksualitetens plass i helseomsorgen?

Prosjektrapport. Vi mestrer sammen. Mestringskurs for par hvor den ene eller begge har varig nedsatt funksjon. Virksomhetsområde:

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Transkript:

Forskning på læring og mestring Onsdag 18. april 2018 Prof Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie, NTNU aslak.steinsbekk@ntnu.no Erfaringer med gjennomføring av gruppebasert opplæring Hughes S, Lewis S, Willis K, Rogers A, Wyke S, Smith L. The experience of facilitators and participants of long term condition selfmanagement group programmes: A qualitative synthesis.. Patient Educ Couns. 2017 Dec;100(12):2244-2254. doi: 10.1016/j.pec.2017.06.035. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28711415 Bakgrunn Studier på gruppebasert opplæring viser varierte resultat Spesielt på harde endepunkt som helsetjenestebruk og kostnader Ved å forstå brukernes erfaringer kan man få mer innsikt i Hvordan de virker Potensialet for å støtte egenmestring Hensikt Oppsummere funn fra kvalitative studier Med både fasilitatorer og deltagere For å finne hva de ser som mest verdifullt Og likheter og ulikheter i deres erfaringer 3 4

Metode Søk i 7 databaser ga 2126 artikler, og 24 ble valgt ut Begrenset til engelskspråklig og 2000-2016 Brukte self-mamangement, group og qualitative som søkeord Gjort en tematisk syntese Analyserer resultatdelen i artikler på samme måte som man analyserer utskrifter av intervju Så først på sitatene, så det forfatterne skrev Delte materialet i fasilitatorer og deltagere Inkluderte studier Variasjon i hvilket land de var gjort i Om det var helsepersonell (11 studier), bruker med samme sykdom (6 studier), bruker uten samme sykdom (5 studier) og kombinasjoner. Ulike pasientgrupper (11 studier generiske) og fokus. 5 6 Hovedgrupper resultat Resultatene ble oppsummert i tre hovedtema Verdien av deltagelse i gruppen Spenninger og utfordringer med ledelse av grupper Kategorisering av deltagere Svar på spørsmål: - Åpne web siden: kahoot.it - Tast inn Nummer - Lag et brukernavn -Vente på spørsmål 7

Spørsmål i kahoot Hva mener du at deltagerne ønsker at det brukes mest tid på Mest tid på at fagfolk gir opplæring Mest tid på å dele erfaringer med andre gruppedeltagere Ønsker 50 / 50 fordeling Hvilke positive erfaringer mener du er vanligst blant deltageren Oppleve å være i samme båt som andre Endelig et sted jeg kan snakke om min egen tilstand Sammenligne meg med andre Lære noe nytt av fagfolk Lære noe nytt av andre deltagere Hvilke negative erfaringer kan deltagere ha Skriv inn Sammen med personer lik meg Både i sykdomsspesifikke og generiske program ble det fortalt om å være i samme båt og ha samme mål, samt bli akseptert Ulikt andre sosiale settinger hvor unngår å snakke om egen tilstand pga. skam, skyldfølelse og redsel for å være en byrde Kan prate fritt om egen historie i gruppen Bidrar til følelse av å være mindre alene Skjer også i program med liten gruppeaktivitet Gruppeinteraksjon framhevet som viktigste erfaring 9 10 Sammen med personer lik meg Negativt hvis med begrenset mulighet til å interagere med de andre gruppedeltagerne For rigid program Fasilitatorer som begrenset dette og henviste deltagerne til å snakke i pauser eller etter kurset Mulighet til å sammenligne seg med andre, gir motivasjon Downward comparison (vanligst): Føler seg bedre eller heldigere fordi andre har det verre Upward comparison: motivert av å se hva andre har fått til Samarbeide og lære av hverandre Verdifullt med kunnskap, ideer og ferdigheter som man fikk fra de andre deltagerne når man arbeidet sammen Deling av erfaringskunnskap bidrar til bedre forståelse av egen tilstand Av og til kan andre gruppedeltagere oversette det fasilitatorene snakker om Samlet bidrar dette til økt følelse av kontroll, mestringsevne, selvtillit og motivasjon Reduserer følelse av usikkerhet og utrygghet Dele mål laget under kurset med de andre bidro til økt følelse av forpliktelse. 11 12

Negative grupperfaringer Ikke så mye av de negative erfaringene Ingen studie hadde inkludert de som ikke fullførte De studiene som fant noe beskrev det ikke i dybden Rapportert om personer som hadde «motsatt» erfaringer av flertallet som var positive De som var negative, sa likevel positive ting under intervjuet SUMMING Snakk med de ved siden av deg Hva er eksempler på positive og negative erfaringer dere har hørt om fra deltagere på deres kurs? Spørsmål/kommentarer: Siv.Hege.Forbord@stolav.no 13 14 Fasilitatorers erfaringer Syn på egen oppgave Monitorere gruppediskusjoner Rette på misinformasjon Kontrollere negative eller vanskelige deltagere Snakker Sjelden om programmets potensielle effekt på deltagernes helse Har lite tro på at deltagerne vil endre atferd Teknikker Gi støtte til deltagerne så de får god livskvalitet Normalisere de opplevde erfaringene Utvikle en norm for atferd blant deltagerne Undervise, helst basert på evidens (forskning) Så tillate diskusjon innenfor disse temaene Gjøre gruppesesjonene hyggelige Så deltagerne fortsetter å komme 15 16

Autoritet Spenning mellom å beholde kontroll selv og overlate ting til gruppen Prøve å unngå forelesning, overlate til gruppen Men behov for kontroll så gis rett informasjon Avtale regler for gruppen Være god rollemodell Summing Snakk med de ved siden av deg Hva gjør dere med «negative» deltagere? Hva er positive og negative sider ved å ha «negative» deltagere? Spørsmål/kommentarer: Siv.Hege.Forbord@stolav.no 17 18