Sluttrapport fra prosjektet

Transkript

1 Sluttrapport fra prosjektet Vi tar styringa Prosjektleder: Karin Hanson Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering

2 FORORD Denne sluttrapporten skal beskrive arbeidet med prosjektet Vi tar styringa som ble gjennomført av Norges Blindeforbund Vestfold med finansiering av Helse og Rehabilitering i 2008 og Prosjektet hadde som målsetting å ta tak i den psykiske påkjenningen ved synstap og de fysiske problemene som oppstår i etterkant. Her har erfaringene vist at rehabilitering ikke alltid kan tidsavgrenses, men at mange vil ha behov for kontinuitet i rehabiliteringen og i egen utvikling, når man skal lære seg å leve godt med en funksjonsnedsettelse Også for oss som organisasjon har prosjektet vært en styrke. Det har skapt gode og nye relasjoner for deltagere, ledsagere og prosjektledelse. Nye nettverk er bygget og flere nye synshemmede er inkludert i fylkeslagets aktiviteter. Styret i Norges Blindeforbund Vestfold oppnevnte prosjektleder og styringsgruppe for prosjektet. En stor takk til alle som har vært involvert i gjennomføringen av prosjektet og en ekstra takk til elever ved Gloppe videregående skole i Larvik som bistod oss med ledsagertjenester. Stor takk til stiftelsen Helse og Rehabilitering som gjorde dette prosjektet mulig! Horten 17/ Karin Hanson Prosjektleder

3 Sammendrag Prosjekt Vi tar Styringa hadde som målsetting å ta tak i den psykiske påkjenningen ved synstap og de fysiske problemene som oppstår i etterkant. Prosjektet tilbød et motiverende opplegg hvor fysisk aktivitet og psykososial tilpasning ble vektlagt Prosjektdeltagerne var blinde og svaksynte i Vestfold. Prosjektet startet med en dagsamling for aktuelle deltagere der prosjektets videre opplegg ble presentert og prosjektdeltagernes ønsker og behov ble registrert. Med bakgrunn i materiale fra denne samlingen, ble endelig program for resten av prosjektet utarbeidet. På en fire dagers samlingen la prosjektet opp til samtalegrupper sammen med fagpersoner og likemenn. Gjennom dialog, forskjellige oppgaver og diskusjoner, ble selvtilliten gradvis gjenvunnet og deltakerne fikk det verktøyet som var nødvendig til å ta styringen tilbake i eget liv. Trening og mestring av stressteknikker, samt avspenning, var også viktige elementer. Vår vurdering er at deltagerne gjennom prosjektet har fått motivasjon til å ta tak i egen situasjon. Det er gitt muligheter til utfordring i fysiske aktiviteter som igjen har ført til mestring. Vennskap og sosiale bånd er etablert og som bl.a. har vært et viktig bidrag til å løse opp den psykiske delen. Kontakten mellom likesinnede har vært viktig for å finne sin egen identitet for dermed lettere å kunne akseptere sin egen funksjonshemming. Prosjektet har også høstet god erfaring med kombinasjon av fysisk aktivitet og samtalegrupper. Det er enklere å få til dialog når man samtidig kan gjøre andre ting. Vi vet at deltagerne reiste hjem med mange gode opplevelser av mestring. Selv om prosjektet formelt er avsluttet, vil de erfaringer som vi fikk gjennom prosjektet bli videreført i andre aktiviteter i fylkeslaget. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Mulighet til et aktivt liv og full deltakelse i samfunnet er noe alle ønsker. For synshemmede, uansett alder, er ikke dette alltid like enkelt. Med manglende orienteringsevne og bevegelsesfrihet, oppleves hjemmets fire vegger som en trygg havn med lavt aktivitetsnivå og et lite varierende kosthold. Når synet svekkes står vanskelige og tøffe følelser i kø. Forholdet til familien forandrer seg ofte, fordi rollene endres. Sosiale relasjoner og vennskap generelt endrer seg da mange synshemmede er nødt til å be om ledsaging eller hjelp der en klarte seg bra før synstapet inntraff. Usikkerhet, bekymringer, følelse av utbrenthet samt belastningsskader på grunn av anspenthet, mysing og krav til økt konsentrasjon, er noe mange opplever. Tilleggslidelser som hjerte og karsykdommer og diabetes er også kjente faktorer. Det er også en kjent faktor at synshemmede har større behov for fysioterapi enn andre. Synshemmede foreldre blir også ofte stående på sidelinja, venter i varmestua, står i bunn av slalåmbakken eller tar på seg oppgaven som matpakkestasjon i mange familieaktiviteter på grunn av lite utvalg av tilrettelagte aktiviteter. Alt dette kan medføre stress, depresjon, isolasjon og en følelse av å ikke styre eget liv.

4 Målsetting Prosjektets målsetting var å ta tak i den psykiske påkjenningen ved synstap og de fysiske problemene som oppstår i etterkant. Prosjektet tilbød et motiverende opplegg hvor fysisk aktivitet og psykososial tilpasning ble vektlagt. På motivasjonssamlingen ble de ulike problemstillingene gjennomgått sammen med deltagerne i forsøk på å åpne en diskusjon som ville gi hver enkelt mulighet til å se på egen situasjon og hva man ønsket å forandre på. På fire dagerssamlingen la prosjektet opp til samtalegrupper sammen med fagpersoner og likemenn. Gjennom dialoger, forskjellige oppgaver og diskusjoner, ble selvtilliten gradvis gjenvunnet og deltakerne fikk det verktøyet som var nødvendig til å ta styringen tilbake i eget liv. Trening og mestring av stressteknikker, samt avspenning, var også viktige elementer. Det tar ofte tid å bygge opp selvtilliten etter synstap. Prosjektet skulle derfor, etter endt samling, utvikle samtalegruppene til nettverksgrupper der deltakerne kunne videreføre det arbeidet som ble påbegynt. Bruke teknikker som var blitt lært til å utvikle selvtilliten til å bli bedre rustet til å ta ansvar og styringen i et nytt livsmønster. Prosjektet skulle også motivere til fysisk aktivitet, utprøve aktiviteter som var en selvfølgelighet før synstap inntraff og aktivisere grupper i tilrettelagte fysiske aktiviteter. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Januar Prosjektpresentasjon, innbydelse, motivering og fastsettelse av deltagere. Februar 2008: Gjennomført dagsamling for aktuelle deltagere der prosjektets opplegg ble gjennomgått. Deltakernes situasjon kartlagt med tanke på fysisk nivå, for å kunne legge opp til passende aktiviteter under gjennomføringen av firedagerssamling. Juni: Firedagerssamling hvor fokus var Mennesket i sin helhet. Her ble deltagerne delt opp i samtalegrupper der deltakerne tilegnet seg forskjellige verktøy til å bygge seg opp for å gi dem muligheten til å ta styringen tilbake i eget liv. Videre ble det tilrettelagt fysiske aktiviteter på deltakernes eget nivå, samt læring i avspenningsteknikker September 2008: Videreføring fra samtalegrupper til nettverksgrupper. Grunnet rimeligere kostnader til opphold enn budsjettert, mindre behov for ledsagertjenester enn opprinnelig tenkt, fikk prosjektledelsen tillatelse til å omdisponere noe av midlene og forlenge prosjektet. Det ble derfor avholdt en helgesamling i januar 2009 hvor deler av programmet fra samlingen i juni 2008 ble repetert og arbeidet i samtalegruppene gjenopptatt.

5 Kap 3. Resultater og resultatvurdering Vår vurdering er at deltagerne gjennom prosjektet har fått motivasjon til å ta tak i egen situasjon. Det er gitt muligheter til utfordring i fysiske aktiviteter som igjen har ført til mestring. Vennskap og sosiale bånd er etablert og som bl.a. har vært et viktig bidrag til å løse opp den psykiske delen. Kontakten mellom likesinnede har vært viktig for å finne sin egen identitet for dermed lettere å kunne akseptere sin egen funksjonshemming. Prosjektet har høstet god erfaring med kombinasjon av fysisk aktivitet og samtalegrupper. Det er enklere å få til dialog når man samtidig kan gjøre andre ting. Vi vet at deltagerne reiste hjem med mange gode opplevelser av mestring og øket selvfølelse. Flere resurssterke synshemmede har i etterkant av prosjektet tatt del i fylkeslagets øvrige aktiviteter. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Prosjektledelsen la ned mye tid på forberedelser. Programmet for storsamlingen ble nøye satt opp med bakgrunn i prosjektdeltagernes utgangspunkt og ønsker. Tilbakemeldingene på prosjektet har vært svært positive. Konklusjonen er at prosjektet ble svært vellykket. Erfaringene gir en opplevelse av måloppnåelse. For noen deltagere ble opplevelsene erfart som syvmilsskritt. Lærdommen gir verdifulle erfaringer å ha med seg videre. Prosjektet er nå avsluttet fra vår side, men flere av deltakerne har formidlet ønske om en videreføring av aktivitetene i prosjektet. Dette er drøftet i fylkeslaget og hvis økonomien tillater det, vil dette bli prioritert i utarbeidelse av aktivitetsplaner. I juni og august 2009 ble det arrangert vandreturer på Kyststien i Vestfold. Fylkeslaget vil i fremtiden vektlegge oppgaven med å oppfordre og motivere medlemmene til fortsatt å drive med fysisk aktivitet.