Fagplan for småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under 3 år (30 studiepoeng)

Fagplan for småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under 3 år (30 studiepoeng) Fagplan vedtatt av avdelingsstyret 14. november 1997. Siste revisjon godkjent av dekan 19. mai 2007 på fullmakt fra avdelingsstyret. Studiet i "Småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under 3 år" er en fordypning i emner grunnutdanningen for førskolelærerutdanningen. Studiet tilrettelegges både som fordypningsenhet i grunnutdanningen og som videreutdanningsenhet. Fagplanen er utarbeidet på grunnlag av "rammeplan for fordypningsenhet i småbarnspedagogikk. Pedagogisk arbeid med barn under 3 år", godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september 1997. Innledning Studiet i Småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under 3 år er spesielt rettet mot arbeid med de yngste barna i barnehager. Studiet vektlegger kunnskaper om små barns utvikling og læring, samt innlevelse i barns behov og opplevelser. Kvaliteten på samspillet med voksne er viktig for barns utvikling. I studiet vil derfor kunnskap om disse perspektivene være sentrale. Trygghet, tilknytning, nærhet, varme, anerkjennelse og oppmuntring i hverdagen er nøkkelfaktorer for å gi barn gode utviklingsmuligheter. Små barn har tidlig glede av å være sammen og er i stand til å opprette sosiale relasjoner med hverandre. Barnehagen må gi barna tid og muligheter til å utvikle samvær og lek med jevnaldrende gjennom voksen støtte, fysisk tilrettelegging og planlegging av hverdagen. Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjon samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold. I studiet rettes fokus mot ulike gruppeorganiseringer og barnehagetilbud for små barn som utvidede søskengrupper og familiebarnehager. Mål Studentene skal videreutvikle sin kompetanse i arbeid med barn i aldersgruppen opp til 3 år. Studentene skal: tilegne seg økt forståelse for den sentrale betydning samspillet med voksne og med andre barn har for barns utvikling og læring utvide sine kunnskaper om hvordan de yngste barna tilegner seg sosial handlingsdyktighet, språk og evne til kommunikasjon skaffe seg kunnskaper om og styrke sin innlevelse i rollen som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler for små barn styrke evne til innlevelse i små barns væremåte og opplevelse styrke bevissthet om egen væremåtes betydning for barns trivsel og selvoppfatning tilegne seg kunnskaper om og erfaringer med arbeid med faginnhold i grupper med barn opp til tre år øke sine kunnskaper om foreldresamarbeid og foreldremedvirkning videreutvikle sin veiledningskompetanse med fokus på arbeid med de minste barna øke sin kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike barnehagetilbud for små barn utvide sine kunnskaper om betydningen av samfunnsforhold for småbarnsfamilier å kunne skape gode tilbud for små barn som er i samsvar med lov og forskrift

Innhold Studiet i småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under 3 år består av følgende hovedemner; sosialt samspill, utvikling og læring, lek, kultur og hverdagsaktiviteter, de voksnes roller, de yngste barna i samfunnet og ulike barnehageformer. Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike delemnene. Sosialt samspill, utvikling og læring Under dette hovedemnet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper om små barns utvikling og relasjoner. barns utvikling de tre første leveår relasjoner mellom voksne og barn jevnaldringsrelasjoner språk, kommunikasjonsevne og sosial handlingsdyktighet tilknytningsteori relatert til arbeid i barnehager individuelle forskjeller Lek, kultur og hverdagsaktiviteter Dette hovedemnet legger vekt på barnehagens innhold for små barn både når det gjelder kultur og hverdagsaktiviteter. småbarnslek voksnes rolle i lek kulturformidling og estetiske aktiviteter med små barn små barn som kulturskapere hverdagsaktiviteter og faginnhold organisering av barnehagedagen fysisk miljø, lekemateriell og lekemiljø De voksnes roller Under dette hovedemnet skal studentene tilegne seg kompetanse som samarbeidspartnere, personalledere og pedagogiske ledere. veiledning og utvikling av kompetanse i personalet foreldresamarbeid observasjon av samspill planlegging, tilrettelegging og vurdering av arbeid med små barn i barnehage De yngste barna i samfunnet Under dette hovedemnet skal studentene tilegne seg innsikt i familiers og små barns vilkår i samfunnet. familien og små barns plass i samfunnet tiltak for små barn og småbarnsfamilier

offentlig og politisk debatt som angår vilkårene for små barn og deres familier små barns medvirkning i barnehagen små barn og etikk Ulike barnehageformer Under dette hovedemnet skal studentene få kunnskaper om ulike måter å organisere barnehagetilbud for små barn. ulike barnehagetilbud for små barn tilrettelegging for små barn i ulike gruppetyper og barnehageformer familiebarnehager Organisering og arbeidsmåter Studiet i småbarnspedagogikk organiseres enten som et heltidsstudium over ett semester eller som deltidsstudium over to semestre. I deltidsstudiet blir deler av studiet nettbasert. Arbeidsformer Studiet er i innhold og form først og fremst rettet mot fremtidig yrkesutøvelse bygd på et praktisk pedagogisk skjønn og fagkunnskaper. Integrering av teori og praksis skal skje gjennom praksis på småbarnsavdeling, arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere både i skriftlige og muntlige arbeider. Studiet er i stor grad basert på læring sammen med andre. I tillegg forutsettes egeninnsats og selvstudium. Praksisopplæring I løpet av studiet skal studentene gjennomføre 2 ukers praksisopplæring på småbarnsavdeling i barnehage. Et større prosjektarbeid er knyttet til praksis. Prosjektrapporten inngår som del av eksamen. Det er også observasjonspraksis på 3-4 dager i en utvidet søskengruppe. Sentrale problemstillinger som er aktuelle for denne aldersgruppen skal belyses gjennom observasjonsmateriale hentet fra barnehagene og bearbeides i grupper med utgangspunkt i enhetens litteratur. Vurdering Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet Arbeidskrav Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamensdel 3: gjennomført praksis deltagelse i forberedelse og etterarbeid til observasjonsarbeidet i barnehagen, som grunnlag for eksamensdel 1 prosjektoppgave en individuell skriftlig oppgave basert på case (ca. 1800 ord) tilbakemelding til medstudenter på en skriftlig oppgave basert på case gruppebasert arbeid og framføring i emnet Lek, kultur og hverdagsaktiviteter observasjonsbesøk (3-4 dager) bestående av observasjoner i en utvidet søskengruppe, forberedelse til observasjonsarbeidet og drøfting av observasjonsarbeidet med medstudenter og faglærer deltagelse i studentledet undervisning på samlingene. Hver student skal delta med framlegg én gang i løpet av studiet. Studentene arbeider i gruppe og forbereder et innlegg i tilknytning til et undervisningstema. Arbeidskrav knyttet til internasjonal uke: Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen i fordypningen: Levere et individuelt skriftlig arbeid (2 sider) basert på ett eller to av innleggene i løpet av arrangementet Internasjonal uke Alternativt arbeidskrav er å levere et individuelt skriftlig arbeid (2 sider) basert på en eller flere internasjonale artikler eller annet fagstoff som faglærer i hver fordypning foreslår Arbeidskravet bortfaller dersom Internasjonal uke ikke blir arrangert i det gjeldende semesteret. Eksamen Det gis én karakter på bakgrunn av følgende deleksamener: Del 1: Prosjektoppgave i gruppe knyttet til praksis, maks. 9000 ord (35 %). Eksamen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor vurderer eksamensordningen. Del 2: Individuelt muntlig fremlegg (30 %). Eksamen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor vurderer eksamensordningen. Del 3: 6-timers individuell skriftlig prøve (35 %). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier Symbol A B C D E F Betegnelse Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet Gjennomsnittelig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder Prestasjon under gjennomsnittet, men en del vesentlige mangler. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden). Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det Har et godt kunnskaps og ferdighetsnivå, og en godt evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Manglende faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Utilstrekkelige Kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det

Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. Pensum Abrahamsen, Gerd & Mørkeseth, Elisabeth Ianke (2001): Samspill og læring i familiebarnehagen. Barnehagepedagogikk i relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 7 og 8. 40 sider Alvestad, Torgeir: (2009): Barnehagen som læringsarena for de yngste barna. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift 02/09: Universitetsforlaget, Oslo. S. 147-157.10 sider* Alvestad, Torgeir (1999): Muligheter og begrensninger i null - seksårsgrupper. I: Alvestad, Torgeir (red.): 0-6. Utfordringer og muligheter i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum. 15 sider * Aukrust, Vibeke Grøver (1996): Ord ber grøde, fylte av usynlig føde. Debattserien for barnehagefolk, 4, s.22-29. 8 sider* Barnehagefolk, nr.1/2002. Side 10-28, 52-69, 78-86. 43 sider. Berentzen, Sigurd (1994): Utdannelsesinstitusjoner, oppvekstmiljø og barns jevnaldringskultur: Kulturell læring og de voksnes moralske og pedagogiske ansvar i en barnehage. Barn, 1, 7-22. 16 sider * Emilson, Anette (2003): Sätta barnet i sentrum. En fråga om perspektiv. I: Johansson, Eva & Samuelsson, Ingrid Pramling: Förskolan - barns första skola! Lund: Studentlitteratur. 22 sider Gopnik, Alison, Meltzoff, Andrew N. & Kuhl, Patricia K. (2002): Den lille, store forskeren. Oslo: Pedagogisk Forum. 237 sider Greve, Anne (2008): Vennskap mellom små barn i barnehagen. Pedagogisk forum. S. 85-176. 92 sider Holmen, Anne & Jørgensen, J. Normann (1993): Tosprogede børn i Danmark. København: Hans Reitzels forlag. Side 13-33. 20 sider* Haugen, S., Løkken, Gunvor & Röthle, Monika (red.) (2005): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 253 sider. Hundeide, Karsten (2001): Det intersubjektive rommet. Klasserommets skjulte føringer for å inkludere eller ekskludere elever. I: Dysthe, Olga: Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag AS. s. 151-172. 22 sider* Hårsman, Ingrid (1993): De första månaderna på daghem: Med fokus på små barns allmänna utveckling i relation till samspelet vuxen-barn och anpassningens karaktär. Aktuell Forskning, 5. Centrum för kunskap om barn, Göteborgs Universitet. 13 sider * Johannessen, Eva (2000): Memo on Mediated Learning Experience. Redd barna: Rapport. 20 sider* Johannesen Nina (2005): "En to tre småbarna er med" I: Arneberg,P., Juell,E., Mørk,O: Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm 9 sider* Johannesen, Nina og Sandvik, Ninni (2008): Små barn og medvirkning noen perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. S. 12-98 (87 sider)

Johansson, Eva (2002): Små barns etikk. Oslo: Pedagogisk Forum. 194 sider Kragh-Müller, Grethe (1994): Samspill og konflikter. Oslo: Pedagogisk forum 1994. Kap. 5 og 7 og 32 sider Lindahl, Marita (1999): Lærende småbarn. Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 5-7. 94 sider Lindahl, M. og Pramling Samuelsson, I. (2002): Imitation and Variation. Toddlers strategies for learning. I Scandinavian Journal of Educational Research, vol. 46, nr. 1, s. 25-45. 26 sider* Løkken, Gunvor (2004): Toddlerkultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 3og 4. 45 sider Michèlsen, Elin (2001): Småbarns kulturskapande och kamratsocialisation. Barn, 2, 43-56. 13 sider * Nauclér, Kerstin (1989): Byta blöjor på "persiska". Stockholm: Socialstyrelsen. 10 sider.* Nielsen, Hanne Warming (2001): Daginstitutionen som socialt rum for det gode børneliv. Barn, 1, 47-78. 31 sider. * Ogden, Terje (1993): Vanskelig temperament og problematferd hos førskolebarn - forståelse og handling. Barn, 3, 7-24. 17 sider * Os, Ellen (1994): Samspill mellom barn i alderen 0-3 år. Del 1. Utvikling og muligheter. Undervisningskompendium BVA. 42 sider Pramling Samuelsson, I. og Asplund Carlsson, M. (2006): Det lekende lærende barn. I Barnehagefolk nr.1 Oslo: Pedagogisk Forum. 12 sider * Rossholt, Nina og Askland, Leif (2009): Kjønnsdiskurser i barnehagen: mening, makt og medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. Side 71-79. 9 sider * Rye, Henning (2002): Tidlig hjelp til bedre samspill. Nye metoder og nye muligheter. Oslo: Universitetsforlaget. Side 19-169. 152 sider Sandvik, Ninni (2001): Småbarnas bidrag til barnehagens sosiale miljø. Barn, 2, 21-42. 21 sider * Sandvik, Ninni (2002): Å gjøre seg synlig for seg selv og andre. Barn, 1, 49-68. 20 sider * Schaffer, H. Rudolph (2000): På barns vegne. Gyldendal Akademisk, Side 151-163. (Tema 11: Tar barn skade av å gå i barnehage)?13 sider* Schibbye, Anne-Lise Løvlie (2002): En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 1-4 s. 17-164. 148 sider. Smith, Lars & Ulvund, Stein Erik (1999): Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 6, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 15. ca 240 sider Sommer Dion (2003): Barndomspsykologiske facetter. Systime academic, Århus. kap 5 og 6. 60 sider Stern, Daniel (1977): Spedbarnet og mor. Oslo. Universitetsforlaget. 1,7-9. 44 sider * Sundell, Knut (1995): Ålderindelat eller åldersblandat? Lund: Studentlitteratur. Kap. 1, 3, 5, 6 og 8. 135 sider Vedeler, Liv (2007): Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 2 og 3

Ødegaard, Elin Eriksen (2006): "Kaptein Andreas og hans mannskap: Drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold". Barn nr 1. 14 s * Öhberg, Camilla (2003): Småbarn löser problem. i Johansson, Eva & Samuelsson, Ingrid Pramling: Förskolan - barns första skola! Lund: Studentlitteratur. 13 sider Østrem Solveig (2007): Hva betyr "det tredje" for barnet som subjekt? Barnehagefolk nr 3 Pedagogisk Forum. 14sider* Til sammen: Ca. 2300 sider. Litteratur merket med * er samlet i eget kompendium. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.