Fagplan for småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng) Fagplan vedtatt av avdelingsstyret 14. november Versjon for videreutdanning godkjent i avdelingsstyret 13. oktober Siste revisjon godkjent av dekan 25. mai Innledning Studiet i småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng) ved Høgskolen i Oslo og Akershus er både en fordypningsenhet i førskolelærerutdanningen og en videreutdanningsenhet. Som videreutdanning er studiet aktuelt for førskolelærere som ønsker å utvide sin kompetanse i småbarnspedagogikk. Studiet inngår også som del av videreutdanning i barnehagepedagogikk ( studiepoeng). Videreutdanning i barnehagepedagogikk ( studiepoeng) består av følgende to atskilte enheter: småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng) barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) Rekkefølgen av studieenhetene er likegyldig. Videreutdanningen i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng) gir personer med annen treårig pedagogisk utdannelse enn førskolelærer kompetanse som er likeverdig med førskolelærerutdanningen. Betegnelsen barnehagepedagogikk brukes både om studieenheten barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) og om videreutdanning i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng). Ansatte i barnehage som har relevant treårig pedagogisk utdannelse og som skal kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen, må ta begge studieenhetene, både barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år. Fagplanen er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan for fordypningsenhet i småbarnspedagogikk. Pedagogisk arbeid med barn under 3 år, godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september Studiet i småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under 3 år er spesielt rettet mot arbeid med de yngste barna i barnehager. Studiet vektlegger kunnskaper om små barns utvikling og læring, samt innlevelse i barns behov og opplevelser. Kvaliteten på samspillet med voksne er viktig for barns utvikling. I studiet vil derfor kunnskap om disse perspektivene være sentrale. Trygghet, tilknytning, nærhet, varme, anerkjennelse og oppmuntring i hverdagen er nøkkelfaktorer for å gi barn gode utviklingsmuligheter. Små barn har tidlig glede av å være sammen og er i stand til å opprette sosiale relasjoner med hverandre. Barnehagen må gi barna tid og muligheter til å utvikle samvær og lek med jevnaldrende gjennom voksen støtte, fysisk tilrettelegging og planlegging av hverdagen. Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kommunikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold. I studiet rettes fokus mot ulike gruppeorganiseringer og barnehagetilbud for små barn som utvidede søskengrupper og familiebarnehager.

2 2 Opptakskrav Søkere til videreutdanning i småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år må ha minst treårig pedagogisk utdanning som førskolelærer, allmennlærer, spesialpedagog, barnevernspedagog eller faglærer med undervisningskompetanse for 1. trinn, eller tilsvarende utdanning fra utlandet. I tillegg må søkere ha minst 20 % arbeidstilknytning til en barnehage. Ved opptak vil søkere som allerede er tilsatt på dispensasjon i barnehagen og søkere som har gjennomført studieenheten barnehagepedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng) bli prioritert med henholdsvis 10 og 15 tilleggspoeng. Mål Studentene skal videreutvikle sin kompetanse i arbeid med barn i aldersgruppen opp til 3 år. Studentene skal: tilegne seg økt forståelse for den sentrale betydning samspillet med voksne og med andre barn har for barns utvikling og læring utvide sine kunnskaper om hvordan de yngste barna tilegner seg sosial handlingsdyktighet, språk og evne til kommunikasjon skaffe seg kunnskaper om og styrke sin innlevelse i rollen som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler for små barn styrke evne til innlevelse i små barns væremåte og opplevelse styrke bevissthet om egen væremåtes betydning for barns trivsel og selvoppfatning tilegne seg kunnskaper om og erfaringer med arbeid med faginnhold i grupper med barn opp til tre år øke sine kunnskaper om foreldresamarbeid og foreldremedvirkning videreutvikle sin veiledningskompetanse med fokus på arbeid med de minste barna øke sin kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike barnehagetilbud for små barn utvide sine kunnskaper om betydningen av samfunnsforhold for småbarnsfamilier å kunne skape gode tilbud for små barn som er i samsvar med lov og forskrift Innhold Studiet i småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under 3 år består av følgende hovedemner; sosialt samspill, utvikling og læring, lek, kultur og hverdagsaktiviteter, de voksnes roller, de yngste barna i samfunnet og ulike barnehageformer. Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike delemnene. Sosialt samspill, utvikling og læring Under dette hovedemnet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper om små barns utvikling og relasjoner. barns utvikling de tre første leveår relasjoner mellom voksne og barn jevnaldringsrelasjoner språk, kommunikasjonsevne og sosial handlingsdyktighet tilknytningsteori relatert til arbeid i barnehager individuelle forskjeller

3 3 Lek, kultur og hverdagsaktiviteter Dette hovedemnet legger vekt på barnehagens innhold for små barn både når det gjelder kultur og hverdagsaktiviteter. småbarnslek voksnes rolle i lek kulturformidling og estetiske aktiviteter med små barn små barn som kulturskapere hverdagsaktiviteter og faginnhold organisering av barnehagedagen fysisk miljø, lekemateriell og lekemiljø De voksnes roller Under dette hovedemnet skal studentene tilegne seg kompetanse som samarbeidspartnere, personalledere og pedagogisk ledere. veiledning og utvikling av kompetanse i personalet foreldresamarbeid observasjon av samspill planlegging, tilrettelegging og vurdering av arbeid med små barn i barnehage De yngste barna i samfunnet Under dette hovedemnet skal studentene tilegne seg innsikt i familiers og små barns vilkår i samfunnet. familien og små barns plass i samfunnet tiltak for små barn og småbarnsfamilier offentlig og politisk debatt som angår vilkårene for små barn og deres familier små barns medvirkning i barnehagen små barn og etikk Ulike barnehageformer Under dette hovedemnet skal studentene få kunnskaper om ulike måter å organisere barnehagetilbud for små barn. ulike barnehagetilbud for små barn tilrettelegging for små barn i ulike gruppetyper og barnehageformer familiebarnehager Organisering og arbeidsmåter Studiet i småbarnspedagogikk organiseres enten som et heltidsstudium over ett semester i grunnutdanningen eller som videreutdanning på deltid over to semestre. Videreutdanningen er i betydelig grad nettbasert. Som støtte til de nettbaserte læringsaktivitetene organiseres korte samlinger ved høgskolen. Arbeidsformer

4 4 Studiet er i innhold og form først og fremst rettet mot fremtidig yrkesutøvelse bygd på et praktisk pedagogisk skjønn og fagkunnskaper. Integrering av teori og praksis skal skje gjennom arbeid i barnehage, fortrinnsvis på småbarnsavdeling/i utvidet søskengruppe, arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere, både i skriftlige og muntlige arbeider. Studiet er i stor grad basert på læring sammen med andre, også når det gjelder nettbaserte læringsaktiviteter. Studentene må basere sitt arbeid hovedsakelig på egeninnsats og selvstudium. Praksisopplæring Det er ingen formelle krav til praksisopplæring i videreutdanningsstudiet. Det forutsettes imidlertid at studentene er i arbeid i barnehage og har tilgang til en småbarnsavdeling/utvidet søskengruppe. Dette for at den enkelte student skal kunne observere samspill mellom voksne og små barn, gjøre egne erfaringer med små barn, samt observere samspillet mellom barna. Et større gruppebasert arbeidskrav er basert på observasjon av samspill mellom voksne og barn. Det gruppebaserte arbeidskravet danner grunnlaget for individuell eksamen del 1. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamensdel 1: Deltagelse i forberedelse til det første observasjonsarbeidet i barnehagen Observasjonsarbeid i barnehagen Veiledning etter observasjonsarbeidet i barnehagen Deltagelse i drøfting av observasjonsarbeidet med medstudenter og faglærer Skriftlig gruppeoppgave (maks ord ) Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamensdel 2: Observasjonsbesøk (3-4 dager) bestående observasjoner i en utvidet søskengruppe, forberedelse t il observasjonsarbeidet og drøfting av observasjonsarbeidet med medstudenter og faglærer Oppgave i egen barnehage og gruppebasert fremlegg på ca. 30 minutter i tilknytning til emnet lek, kultur og hverdagsaktiviteter. Deltagelse i studentledet undervisning på samlingene Hver student skal delta med framlegg én gang i løpet av studiet. Studentene arbeider i gruppe og forbereder et innlegg i tilknytning til et undervisningstema. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Skikkethetsvurdering

5 5 Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Eksamen 30 studiepoeng Eksamen gjennomføres i vårsemesteret. Det gis én karakter på bakgrunn av følgende delkomponenter: Del 1: En individuell skriftlig oppgave (maks ord +/- 10 %) på et selvvalgt tema (må godkjennes av faglærer) basert på analysen i den skriftlige gruppeoppgaven (arbeidskravet). Eksamen vurderes av to interne sensorer. Vektes 40 % Del 2: Skriftlig individuell skoleeksamen (8 t). Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor. Vektes: 60 % Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og F som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse A B C D Fremragende Meget god God Nokså god Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden). Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Gjennomsnittelig Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en godt evne til prestasjon som er selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og tilfredsstillende på de fleste etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det områder småbarnspedagogiske fagfeltet. Prestasjon under gjennomsnittet, men en del vesentlige mangler. Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet.

6 6 E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Utilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ny/utsatt eksamen som påfølger en ordinær gruppeeksamen tilbys som individuell eksamen. Pensum Abrahamsen, Gerd & Mørkeseth, Elisabeth Ianke (2001): Samspill og læring i familiebarnehagen. Barnehagepedagogikk i relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 7 og 8. (40 sider) Alvestad, Torgeir (1999): Muligheter og begrensninger i null - seksårsgrupper. I: Alvestad, Torgeir (red.): 0-6. Utfordringer og muligheter i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum. (15 sider )* Alvestad, Torgeir(2012): Små barns forhandlinger i lek. Cappelen Damm Akademisk. (135 sider) Aukrust, Vibeke Grøver (1996): Ord ber grøde, fylte av usynlig føde. Debattserien for barnehagefolk, 4, s (8 sider)* Bae B, m. fler(2012): Medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (150 s) Berentzen, Sigurd (1994): Utdannelsesinstitusjoner, oppvekstmiljø og barns jevnaldringskultur: Kulturell læring og de voksnes moralske og pedagogiske ansvar i en barnehage. Barn, 1, (16 sider )* Bowlby(1994): En sikker base: tilknytningsteoriens kliniske anvendelser. Fredriksberg: Det lille forlag. Kap 7(28s) Foss, Else (2003): Med omsorg, ansvar og makt som utfordring i barnehagen. Barnehagefolk 2, s Oslo: Pedagogisk Forum. (13 sider)* Gopnik, Alison, Meltzoff, Andrew N. & Kuhl, Patricia K. (2002): Den lille, store forskeren. Oslo: Pedagogisk Forum. ( 237 sider) Greve, Anne (2008): Vennskap mellom små barn i barnehagen. Pedagogisk forum. S (92 sider) Gulbrandsen, Åse og Vintervold, Anne-Lene (2010): Barnehageutforming for de yngste: Fra trygghet til utfordring - til begge deler. Barnehagefolk nr 3, s (6 sider) Barnehageforum.no* Holmen, Anne & Jørgensen, J. Normann (1993): Tosprogede børn i Danmark. København: Hans Reitzels forlag. Side (20 sider)*

7 7 Hart S og Schwartz R(2008): Fra interaksjon til relasjon: tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore og Fonagy. Oslo: Gyldendal akademisk. S (54 s) Johannessen, Eva (2000): Memo on Mediated Learning Experience. Redd barna: Rapport. (20 sider)* Johannesen Nina (2005): "En to tre småbarna er med" I: Arneberg,P., Juell,E., Mørk,O: Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm (14 sider)* Johansson, Eva (2002): Små barns etikk. Oslo: Pedagogisk Forum. (194 sider) Kragh-Müller, Grethe (1994): Samspill og konflikter. Oslo: Pedagogisk forum Kap. 5 og 7 (32 sider)* Krogstad A, m.fler(2012): Rom for barnehage: Bergen: Fagbokforlaget. Kap12, s ) (17 s)* Lindahl, Marita (1999): Lærende småbarn. Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 5-7.(90 sider) Lindahl, M. og Pramling Samuelsson, I. (2002): Imitation and Variation. Toddlers strategies for learning. I Scandinavian Journal of Educational Research, vol. 46, nr. 1, s (26 sider)* Løkken, Gunvor (2004): Toddlerkultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 3og 4. (45 sider ) Michèlsen, Elin (2001): Småbarns kulturskapande och kamratsocialisation. Barn, 2, (13 sider )* Nauclér, Kerstin (1989): Byta blöjor på "persiska". Stockholm: Socialstyrelsen. (10 sider)* Nielsen, Hanne Warming (2001): Daginstitutionen som socialt rum for det gode børneliv. Barn, 1, (31 sider)* Ogden, Terje (1993): Vanskelig temperament og problematferd hos førskolebarn - forståelse og handling. Barn, 3, (17 sider) * Os, Ellen (1994): Samspill mellom barn i alderen 0-3 år. Del 1. Utvikling og muligheter. Undervisningskompendium BVA. (42 sider ) Rossholt, Nina og Askland, Leif (2009): Kjønnsdiskurser i barnehagen: mening, makt og medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. Side (9 sider)* Rye, Henning (2002): Tidlig hjelp til bedre samspill. Nye metoder og nye muligheter. Oslo: Universitetsforlaget. Side (152 sider) Sandvik, Ninni (2001): Småbarnas bidrag til barnehagens sosiale miljø. Barn, 2, (21 sider )* Sandvik, Ninni (2002): Å gjøre seg synlig for seg selv og andre. Barn, 1, (20 sider )* Hustad Sandøy M og Olsen V.E(2011): Ettåringen i barnehagen. I Beck og Vestre: Innesperring eller frisetting artikler i samfunnsrettet pedagogikk. Oslo: Didakta Norsk Forlag, s (21 sider) Smith, Lars & Ulvund, Stein Erik (1999): Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 (s.43-69), 6, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 15 (ca 240 sider ) Sommer Dion (2003): Barndomspsykologiske facetter. Århus: Systime academic. kap 5(10 sider)* Daniel Stern (2010) Vitalitetsformer. København: Hans Reizels forlag Kap. 1, 2, 3 og 6. S og (73 sider)

8 8 Vedeler, Liv (2007): Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 2 og 3(17 sider) Winger, Nina og Os, Ellen(2010): Hverdagsliv og fellesskap på småbarnsavdelinger. Barnehagefolk nr 1, Barnehageforum.no, s (10s)* Østrem Solveig (2007): Hva betyr "det tredje" for barnet som subjekt? Barnehagefolk nr 3 Pedagogisk Forum. (14sider) * Til sammen: Ca 2000 sider Supplerende litteratur Drugli, May Britt (2010): Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm. Fennefoss og Jensen(2008): Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Bergen: Fagbokforlaget. Hasanbegovic, Indira(2010): Barns vennskap i et resiliensperspektiv. Barnehagefolk nr 3, s Barnehageforum.no Haugen, S., Løkken, Gunvor & Röthle, Monika (red.) (2005): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (utvalgte kap) Hårsman, Ingrid (1993): De första månaderna på daghem: Med fokus på små barns allmänna utveckling i relation till samspelet vuxen-barn och anpassningens karaktär. Aktuell Forskning, 5. Centrum för kunskap om barn, Göteborgs Universitet. (13 sider ) Nicolaysen, Mona(2010): Barns møte med udefinerbare materialer. Barnehagefolk nr 3, s,7-9 Schaffer, H. Rudolph (2000): På barns vegne. (Tema 11: Tar barn skade av å gå i barnehage?) Gyldendal Akademisk, Side (13 sider) Seland, Monica (2010): Har barnehagebarn behov for større valgfrihet? Barnehagefolk nr 3, s (7 sider). Barnehageforum.no Öhberg, Camilla (2003): Småbarn löser problem. i Johansson, Eva & Samuelsson, Ingrid Pramling: Förskolan - barns första skola! Lund: Studentlitteratur. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Pensum oppdatert