UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. FEBRUAR 198 9

fi~k(t~ GANG 9. FEBRUAR 198. ARG ANG 9 AV INN HOLDET DETTE NR.: Side Første vintersidtabe.............. 1 Fiskeriovgivning.................... 18 Forekomster av matnyttige skje. {Forts. fra forr. nr.)... 19 Fiskerioversikt for uken som endte. februar 198. Værforhodene i uken som endte. februar var varierende fra område ti område. Finnmark var det devis værhindring og mesteparten av fisken som andet var tråfisk. Også distriktene sørover ti Lofoten hadde devis værhindring, og det synes også å være en stur i skreifisket for Troms og Vesteråen. Lofoten var det bra driftsforhod og ti des bra fiskeutbytte. Den samete ukefangt av skrei og Finnmarkstorsk var itt mindre enn i motsvarende uke i fjor. Spesiet mot sutten av uken be det tatt pene seifangster med garn på Hatenbanken, og tatt småseifangster med trå på Egga utfor Nordmøre. Sogn og Fjordane meder om bra pigghåfiske. Sørpå var rekefisket for Rogaand av gammet godt merke. Osofjorden hadde betydeige andinger av sjøkreps. Etter noen uker uten nevneverdig snurpefiske be det denne uke andet meget odde i Finnmark, og storsidfisket hadde en brukbar dag ørdag de. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgiro konto 9181, eer på bankgirokonto 11/8 og 1 98/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr.,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr.,oo pr. år. Øvrige utand kr. 1,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 1 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det medes om devis værhindring. Ukefangsten be på 81 tonn fisk og, tonn reke mot 8 tonn fisk og, tonn reke uken før. I fisket detok det båter, hvorav 00 motorfarkoster, tråere og åpen båt med i at 81 mann, mens detakesen uken før var 18 båter med i at 0 mann. Av ukefangsten be 8 tonn tatt med trå, 9,8 tonn med garn og not, 8, tonn med ine og 9, tonn med snøre. I ukefangsten inngikk 1 tonn torsk, hvorav det siden nyttår er bitt fisket 18 tonn mot 88 tonn i fjor. Av torsken er det hengt tonn, satet tonn, iset m. m. 0 tonn og fietert 81 tonn. Utenom torsk be det andet 9, tonn hyse, 1,1 tonn sei, tonn brosme, tonn kveite, 0,8 tonn fyndre,, tonn steinbit,, tonn uer og tonn båkveite. Leverutbyttet be på h, rognutbyttet 1 h. Skreifisket og annet fiske: Troms hadde en de værhindring og skreifisket be mindre enn tidigere. Ukefangstene av skrei be tonn i Karsøy, tonn for Tromsø, 9 tonn for Tromsøysund, 19 tonn for Øyfjord Hiesøy og 1 tonn for BergTorsken. Av skrei har Troms hitti 89 tonn mot tonn i fjor. Det er hengt tonn, satet 0. tonn, iset m. m. 8 tonn og fietert 8 tonn. Om det øvrige fiske i Troms meder Fiskeriinspektøren at ukefangsten be 19, tonn mot 8 tonn uken før. Det F. G. nr. 9, 9. februar 198

Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar. februar 198. Fiskesort Meng Ising og frysing Rund Fiet Anvendt ti tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 18 0 81 1 Loddetorsk.. Annen torsk. 1891 Hyse... 19 0 Sei... 1 000 11 8 18 Brosme... 19 19 Kveite... 8 8 Båkveite... 1 1 Fyndre... Uer... 11 11 Steinbit... Reke... Annen fisk.. Sa Hen ting ging de Her tonn I at 1 1 9 J1 8 1 1 11 98 «pr. / 811119 1 09 9 8 J «pr. / 8 911 1 1 908 8 8 me tikk Opp rna ing tonn 1 Lever 09 h. Tran 8 h, rogn 11 hvorav satet h og fersk 11 h. be andet 9 tonn annen torsk, 1, tonn sei, 1,9 tonn brosme,, tonn hyse, 0, tonn kveite, 1, tonn båkveite, 8, tonn uer og,1 tonn reke. VesteråenYttersiden: Det medes om sakkere skreifiske. Landingene be: Andøya tonn, Øksnes 91 tonn, Bø tonn og Borge 11 tonn = 91 tonn. I at har dette distrikt tonn skrei og tonn i fjor. Det er hengt tonn, satet 8 tonn, iset 1 tonn og fietert 89 tonn. Andenes meder om andinger utenom skrei bestående av 11 tonn hyse, tonn sei og tonn diverse fisk. Lofoten: Driftsforhodene var gode med fortsatt bra og ti des gode fangster på garn og devis iner i området Hopsteigen østover mot Skrova og på Kanstadfjorden. Fra Stamsund og vestover og for Værøy og Røst var fangstene små. Ukefangsten i Lofoten be på 1 tonn sammeniknet med 08 tonn samme uke i fjor. I at er det tatt 11 08 tonn skrei mot 89 tonn i fjor og tonn i 19. Det er hengt 0 tonn, satet tonn, iset m. m. 81 tonn, fietert 9 tonn, produsert 8 h damptran, satet h (hvorav sukkersatet 0 h) rogn og iset m. m. 9 h. Fiskevekten i Lofoten igger nå meom,1 og, kg kappet og søyd. Tranprosenten i everen er 0. F. G. nr. 9, 9. februar 198 1 1 1 fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar.... februar 198. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing tonn tonn Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn Skrei... 1 89 8 18 0 Annen torsk. 189 Sei... 1 8 1 9 Lange... 1 Brosme... 0 11 09 Hyse... 9 10 9 Kveite... Båkveite... 10 Fyndre... Uer... 10 9 Steinbit... Annen... Reke... 11 100 I at 9 881 1 00 1 9 11 «pr. / J1 1189 11 11 «pr. / 110 181 89 1 J 11 89 Her Dyre me tikk for tonn tonn 1 11 9 1 1 Tran 00 h. ever 1 98 h, rogn 1 891 h, hvorav satet 0 h, fersk 11 h. Hegeand: Her be det tatt 1 tonn skrei i siste uke og i at er det tatt 08 tonn mot 00 tonn i fjor. NordTrøndeag: Skreifisket i Vikna har hitti gitt tonn mot 8 tonn i fjor. Det er hengt tonn, satet 1 tonn, iset tonn og fietert tonn. Møre og Romsda: Her hadde en ukefangst på 9 tonn skrei og i at er det fisket tonn mot 99 tonn i fjor. Det er satet 1 tonn, det øvrige benyttet fersk ti forskjeige formå. Det sandete utbytte av skrei og Finnnwrkstorsk har nådd 1 tonn mot 1 9 og 8 tonn i 19 og 19 samtidig. Det er hengt 98 tonn, satet 11 tonn, iset m. m. tonn og fietert 908 tonn, produsert av damptran 1 h, satet av rogn 1 h, sukkersatet 0 h og iset eer hermetisert 0 h rogn mot i fjor henhodsvis: 1 8 99 908 9 91 88 1. Sm H egeandsørtrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte 1. februar andet tonn fisk, hvorav 0 tonn torsk, tonn sei, tonn yr, 1 tonn ange, tonn brosme, 10 tonn hyse, tonn kveite, tonn rødspette, tonn uer og 1 tonn hå. 1

fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden 1. januar 10. februar 198. 1 j Anvendt ti I tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Meng Her Oppde Fersk Fryst Sat Heng me maing ing tikk ing Uken ti 101 19~ ~ _~!~1 }y!_ = ~ I at pr. / 198 1o oo 118 9 1 1 91 8 I at pr. O ' 198 1 9 1 8 9 i I at pr. 11/ 19 10 1 119.. 88 1 9 1 Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjø tivirket fise pr. / 1 tonn tørrfisk tonn satfisk. Pr. O / 1 tonn tørrfisk tonn satfisk. Det rnedtes om godt seifiske med garn på Hatenbanken i sutten av siste uke. Ti Råfiskaget i Trondheim be det innmedt 1 fangster på 1 ti tonn, i at på 09 tonn. Herav be 88 tonn evert i Trøndeag. Levendefisk: Fra Levendefisdagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim tonn evende torsk, og ti Bergen/Hordaand 18 tonn. Sistnevnte be fra Sogn og Fjordane tiført tonn evende torsk. I Hordaand be ukens evendefiskutbytte 1 tonn torsk og tonn fyndre. Rogaand meder om evendefiskutbytte på O tonn diverse fisk. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 1. februar andet 1 tonn fisk, hvorav tonn torsk, tonn sei, tonn yr, 10 tonn ange, tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn uer, tonn hå og tonn annen fisk. I sutten av siste uke korn srnåtråerne seg ut på Eggakanten igjen og her tok de 1 fangster på ti 19 tonn, tisammen på 0 tonn småsei. Enn videre be det tatt to notfangster på og 8 tonn småsei. Sunnmøre og Romsda hadde ukefangst ekskusiv skrei på 8, tonn. Mesteparten av dette, nemig 88 tonn, er storsei fra bankene. Videre be det andet tonn ange, 1 tonn brosme, tonn hyse,, tonn kveite, tonn hå, tonn skate og tonn diverse fisk. 1 Sogn og Fjordane: Ukefangsten be på 0 tonn, fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1. januar 1. februar 198. 1 Anvendt ti Fiskesort M. d Ising Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Kødspette.... Marefyndre... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje. 1 Annen fisk... eng e Sa og. fry Hen Ftskeme 1 smg ting Her~. me og ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn 180 1 9 ~, O 1 01 8 8 O 1 I at....... 11 J «18/ 19! 0 «19/ 19 19 1118 8 10 ~ _, 1 99 1 8 18 0 8 1 8 1 1 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 9 h. hvorav 1, tonn torsk, 0,8 tonn hyse, 01, tonn sei,, tonn yr, 11,9 tonn ange, 1,8 tonn brosme, 0, tonn kveite, 0, tonn fyndre, tonn hå og, tonn annen fisk. Det medes om godt pigghåfiske ved ukeskiftet. Hordaand: Ukefangsten ink. den aerede nevnte evendefisk be 8 tonn. Av søyd fisk hadde en tonn sei.og yr, tonn torsk, tonn ange og brosme, tonn hyse, 8 tonn pigghå, tonn diverse fisk samt av reke tonn. Rogaand: En hadde gode værforhod og godt fiske. Det be andet 10 tonn fisk i død og 10 tonn i ~evende stand. Skagerakkysten: Også her hadde en bra fiskeutbytte, nemig 00 tonn. Osofjorden: Også Fjordfisk hadde betydeig tigang på fisk rn. rn. Det be andet 0 tonn. Skadyr: For tiden er det stor tigang på kreps i Osofjorden og meget reke for Rogaand. Fjordfisk F. G. nr. 9, 9. februar 198

Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 1. februar 198. 1 Fiskesort Skrei... Annen torsk... Sei... Lyr... Lange... Båange... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... AI... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje... Annen fisk... Hummer... Krabbe... I at... Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... I at 18/ 19 «19/ 19 Anvendt ti Ising Her :Mengde Sa Henog frysing tikk ting ging me tonn tonn tonn tonn tonn 8 10 1 9 9 0 1 1 1 8 19 10 0 19 19 19 8 10 118 118 0 0 ~ 90 188 10 19 1 0 91 10 09 0 9 10 1 81 1 11 11 0 1 1 8 9 1 8 111 9 Fiskeme og dyrefor tonn 111 111 111 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti sød hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med %. Lever 181 h. Rogn h. Herav 81 h satet fersk. Tran 0 h. Herav o_, tonn satfisk :>: 1 tonn råfisk. Herav 118 tonn satfiskc, : 01 tonn råfisk. hadde i uken mottak på tonn kokte og tonn rå sjøkreps. Av reke hadde Fjordfisk tonn kokte og, tonn rå, Skagerakfisk 18 og tonn, Rogaand Fiskesasag 9, og I, tonn. Enn videre meder Hordaand om tonn reke, Troms om,1 tonn og Finnmark om, tonn. Sid, øyepå og odde. Feitsid og snzåsidfisket: I distriktet BuhomsråsaStad be det i uken fisket 11 h feitsid, som be evert ti innenandsbruk. Av småsid be det tatt h, som gikk ti hermetikk. F. G. nr. 9, 9. februar 198 Fisk brakt! and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 1. februar 198. Fiskesort I at tonn Torsk o Sei... 9 Lyr. '... Lange... 1 Brosme... 8 Hyse... 11 Uer... Kveite... Rødspette.. Skate '... Pigghå.. 1 Makrestørje Å Havå.... Hummer... Krabbe... Annenfisk.. I at... 1 11 «pr. 18/ «pr. 19/ 9 Av dette ti Ising og. heng her j opp. satm... frysmg g mg met1kk mam g tonn tonn tonn tonn tonn 8 89 1 9 18 8 11 1 0 81 18 80 18 +~++ 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever h. Fjordsid: Det be fisket og evert ti innenandsforbruk 1 tonn i Fjordfisks og tonn i Skagerakfisks distrikt. Vintersid: De siste dager av uken be det tatt en de storsidfangster, og ørdag. februar be en ti des bra fangstdag. Snurperne opererte da på et fet om ag 0 n. m. nordvest av Grip og dagsfangsten, det på fangster oppti 000 h, be 119 h. I at er det med dette andet 1 h storsid, mens det ti. februar i fjor var fisket i at,8 mi. h. Av fangstene hitti er 1, /o iset,, /o frosset for eksport, 18, /o satet, 9 /o evert ti hermetikk og 1 /o evert ti me og oje. Øyepå: Det medes om andinger på h i distriktet BuhomsråsaStad. Herav be 18 h evert ti me og h ti fr. Sør for Stad be det andet 0 h, at ti me og oje. Loddefisket: Det er gode forekomster i Varangerfjord utover ti Sytefjord samt for Fugøy i Troms. I uken be det i Varangerområdet tatt 0 h, for SytefjordBåtsfjord 90 h og for Fugøy 8 000 h = tisammen 0 h. Av dette var det ved ukens sutt everet ved fabrikk 81 8 h. 1

Fisket etter sid og industrifi.s< samt brising og ma<reu. uken 1// og pr. / 198. I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti s It Herme~ Dyre og Me og Eksport Innen!. Konsum Agn a mg tikk fiskefr oje Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkontoret (Grense Ja~obsev Buhomsråsa) Feitsid... 88 01 8 19 00 Småsid... 18 10 90 9 Lodde... 81 8 81 8 = = 81 8 Øyepå... Tob1s... I at... 1 8 891 9 011 81 1 Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... 1 1 109 11 9 111 1 Småsid... Øyepå... ~ 8~1 i 9 1 1 91 88 9 = 10 0 To bis... I at... / Noregs Sidesasag (Sør for Sta~ 1 81 911 99 191 Nordsjøsi 1 1911 1 0 18 0 Feitsid... 19 Småsid... 1 ~ = 101 ~1 Øyepå... 0 8 09 80 0 To bis.... I at... o 1 1o 1 1 1 I at: Nordsjøsid Feitsid... 998 9 9 911 9 8 1 9 Småsid... 1 988 0 1 1 1 11 88 9 1 Vintersid 1 1 00... 18 101 0... 1 1911 1 1 o = 1 ~1 0 ~1 9~1 1 ~1.9 Isandssid... Fjordsid... 9 09 889 1181 1 Sid i at 1.»»pr. / 1 81 18 91 Lodde... 1 81 81 81 81 101 1 18 18 11 1 1 ~ 1 91 1 18 01 18 09 1 88 0 881 91, 09 8 Øyepå... 0 9 09 8 Tobis... = = = = = = 9~1 81 8 :I :tp;.'zsi'_:_ i.. 8 181 90 91 = = = = = = Brising, skiepper.. 9 980 91 90 00 8 1 88 80 19~1 1 ooo 1 001» pr. / 01 01 Makre, tonn a.. O 0 8 8 1 11 98» pr. 18/ 8 19. 1 1 00 81 1 Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. 1/. Herav 800 h røket. Summary. In the week ending February th the weather conditions were varying. The andings of Finnmark cod and spawning cod amounted to tons, and the tota andings to 1 tons, compared with 1 9 tons ast year and f 8 tons in 19 correspondingy. Of the catch have 98 tons been sod for drying, 1 11 tons for sating, tons for various fresh purposes and 908 tons for fieting. Last years' comparabe figures were: ' 1 8 99 908 9. 1 North N onimy had as usua as o andings of saithe, haddock, cusk and other species, but they were on a ow eve. During the three ast days of the week, approximatey 000 tons of saithe was taken by net boats on the deep sea grounds off Møre and Trøndeag, mainy on the Hatenbank. Sogn og Fjordane reports of good catches of dogfish. Off Rogaand good catches of deep water prawn were taken. After same weeks without appreciabe purse seine catches the prospects are more promising now. Saturday the th, party good catches of winter herring (sae herring) were tak en a baut O nautica mies F. G. nr. 9, 9. februar 198

Rapport nr.. om skreifisket pr.. februar 198. Anta Anvendese Lever Rogn Uke Tota Damp ti Distrikt fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Heng Sa Fersk Fi ete tran Sa Fersk mann h ever prosent far kos ing ting ring ter annen tran ting m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h 811 18 811 Finnmark, vinterf. 1 0 8 11 Troms... 8 901000 80 18 01 89 0 8 181 00 198 0 11 Lofoten opps.d... 1 81010 0 8 8 11 08 01 81 9 8 9 9 Lofoten for øvrig. ~ Vesteråen... f 91 801000 18 11 8 1 89 1 1 19 Hegeand, Saten.. 1 1 08 O 9 NordTrøndeag... 8 18 1 11 9 SørTrøndeag... 91 = 1 = Møre og Romsda. 9011()0, 91, 1 9 1 9 År 1 Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark. Lofoten Hege Nord Sør Møre Henging Sating Fersk Fiet Vin[ Vår Troms Lofotens for øvrig and Trøn Trønog Tis. ering ter. opps. d. og Vester Romsfiske fiske 1 åen da tonn tonn tonn Saten deag deag tonn 181 891 11 198 ti /1 11 08 08 98 111 908 19 / 88 91 89 00 8 0 99 19 1 8 99 19 908 9 /1 011 9 9 9 0 8 99 11 091 19 / 80 81 09 8 10 91 9 18 88 0 19 /1 9 11 1 0 0 11191 0 8 99 19 / i 11( 00 00 ' 1 0 0 8 8 90 1 1 1 9 0 8 19 / 881 1 0 1 191 / 1 1 809 0 8 8 1 1 0 91 190 / 81 0801 8 091 89 0 8 1 111 199 1 / 0 1 1 1 _, 8 1 81 11 18 Det oppgis at everen er sogt fersk eer ti hermetikk. Herav sukkersatet 0 h, hvorav i Lofoten 01 h og i Vesteråen 9 h. 8 Herav ti hermetikk 90 h, hvorav Lofoten 11 h, Vesteråen 11 h, Vikna h og Møre 0 h. Herav ti hermetikk tonn. 0 Anvendese I at pr. / Vintersidfisket pr. / 198 / h h Iset for eksport... 00 0 Frosset for eksp... 0 110 Satet... 00 1100 Røket... Hermetikk... 100 Fabrikksid... Agn... Fersk innenands... 80 90 I at... 10 10 0 I at Mot i Mot i og storsid 19 19 / pr. / pr. / pr. 198 / h h h h 19 90 00 10 000 10 0 0 9 9 01 1 0 110 19 8 1 00 800 800 00 90 11 1 8 0 90 9 9 0011 989 0 0 0 1 0 8 1 0 880 19 800 119 1 0 8 98 Fangstredskap:... ' Snurpenot... 10 10 0 Garn... 0 Landnot... Trå... 119 1 8 1 0 0 0 111 0 8 0 northwest of Grip Lighthouse. These amounted to same 119 000 hectoitres. The totaandings however, anwunt to ony 1 000 hectoitres, compared with,8 miion hectoitres at the same time in 19. F. G. nr. 9, 9. februar 198 Capein fishing goes on off eastern Finnmark and aso off Fugøy, Troms. Gate hes amounting.to a tota of 0 000 hectoitres were reported, and went to mea and oi production. 1

Kronprinsregentens resousjon av. desember 19 11. Maskeviddebestemmeser for tråfiske etter sei i området utenfor norskekysten meom n.br. I medhod av i ov av 1. juni 19 og kongeig resousjon av 1. januar 19 har Fiskeridepartementet den 1. februar 198 bestemt: I Under tråfiske etter sei i området meom og n. br. og øst for østig engde tiates fartøyer på innti 00 br.reg.tonn å benytte trå med maskevidde under de i 11, i Kronprinsregentens resousjon av. desember 19 fastsatte minste maskeviddemå (10 og 10 mm), dog ikke mindre maskevidde enn 80 mm. I Tråredskaper som det etter punkt I er tiatt brukt kan ikke nyttes ti fangst av fisk som det er fastsatt minstemå for, jfr. i forannevnte resousjon. Kommer sik fisk i fangsten kan den ikke iandføres for omsetning. I Denne bestemmese trer i kraft straks og gjeder innti. jui 198. ti 0. desember s. å. Imidertid be det bestemt at oppsynet skue oppretthodes også i vårsesongen 198. Leiekontrakten for de fartøyer som be engasjert i fjor høst, be derfor forenget sik at de be gjort gjedende også for vårsesongen 198. En viser for øvrig ti Fiskeridirektørens meding av 19. oktober f. å., nr. J. 8. Oppsynsfartøyene vi være i tjeneste i vårsesongen 198 etter føgende pan for fordeing av kryssområdene:. Båtsfjordområdet (HardbahkeKjønes). m/k «Lise Andre» av Sandnessjøen, ut februar 198.» «Kru» ST1AA LLTF, 1.1. mars 198.» «Rossfjord» T LK LKJJ, 1.0. apri 198.» «Lise Andre» av Sandnessjøen, 1.1. mai 198.» «Kru»,. juni ca. 10. juni 198.. Mehamnområdet (KjønesN ordkyn). m/k «Kru», ut februar 198.» «Rossfjord», 1.1. mars 198.» «Lise Andre», 1.0. apri 198.» «Kru»,..mai 198.» «Rossfjord»,. juni ca. 10. juni 198.. Gjesværområdet (Nordkappvestover). m/k «Rossfjord», ut februar 198.» «Lise Andre», 1.1. mars 198.» «Kru», 1.0. apri 198.»» «Rossfjord», 1.1. mai 198. «Lise Andre»,. juni ca. 10. juni 198. Bestemmeser om minstemå og oppmaing av sei. I medhod av i ov av 1. juni 19 om satvannfiskeriene og kongeig resousjon av 1. januar 19 har Fiskeridepartementet 1. januar 198 bestemt: I I kronprinsregentens resousjon av. desember 19 om bestemmeser om satvannsfiskeriene ska yde: Det er forbudt å fange sei under cm og makre under 0 cm som ska nyttes ti annet enn menneskeføde eer agn. Sei over cm er det forbudt å oppmae eer fange for oppmaing ti fiskeme. Fiskeridirektøren kan dispensere fra første edd i ekstraordinære tifeer og fra annet edd når vedkommende sagsag tirår dispensasjon. Fiskens engde måes fra snutespissen ti enden av haens (sporens) ytterste stråer. I Bestemmesene trer i kraft straks. Det sivie sjøoppsyn i Finnmark. Det sivie sjøoppsyn i Finnmark be for høstsesongen 19 iverksatt 1. oktober 19 og skue vare 18 KJØPER FISKEBAT 101 m. ny eer brukt med råojemotor og hjepeseg Anbud under adresse R. ROSQVIST Kaevag. A Hesingfors, Finand F. G. nr. 9, 9. februar 19

FOREKOMSTER AV MATNYTTIGE SKJELL (MUSLINGER I NORSKE KYSTFARVANN (MED ET TILLEGG OM SJØSNEGLER) Fortsettes fra nr. 8. Av KRISTIAN FREDRIK WmoRG og BJØRN BøHLE Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt kamskje fra utandet med mindre en kan oppnå vesentig høyere pris for fersk vare. En vet ikke hvor god rekrutteringen av unge skje er på fetene. HANESK]ELL, Chamys isandica (L.) Fig. 1. Kamskje {Pecten maximus}, 1 cm (venstre). Haneskje, Chamys isandica, 8 cm (høyre). KAMSK]ELL, Pecten maximus (L.) Skaene er uike formet, det venstre eer overskaet nesten fatt, underskaet hvevet. Begge ska har 11 brede ribber (Fig. 1). Kamskjeet kan bi oppti cm angt. Det vokser forhodsvis fort og oppnår en engde på O cm på år, men veksthastigheten avtar sterkt med økende ader. Kamskjeet er tvekjønnet. Et skje på 10 cm veier omkring 1 gr, 1 cm ca. 0 gr. Den spiseige deen av skjematen utgjør ca. 0 /o av totavekten. Kamskjeet ever på sand, grus eer fjebunn på 0 m, hest hvor det er en de strøm i vannet. Etter de oppysninger som foreigger finnes det angs norskekysten fra Osofjorden ti og med Vesteråen. V ed undersøkeser med ekkoodd har det vist seg vanskeig å finne større områder som er skikket ti skraping etter kamskje. Som rege er bunnen enten for kupert eer begrodd med tang og tare som fyer skrapen på kort tid. Bruk av froskemenn er den eneste måten en kan få tak i større mengder på. Det er funnet kamskje i ytre Osofjord, ved Jomfruand, Risør, angs Sørandskysten, i Bergensområdet og på Møre. Fordeingen er meget ujevn, noen steder grupper med fra O ti 00 individer, oppti pr. m, veksende med engere strekninger uten skje. Det har vært tatt oppti et par hundre skje om dagen pr. froskemann. På et enket fet ska det iføge ubekreftete oppysninger være tatt opp 0 000 kamskje. Det er ikeve et spørsmå om sikt fiske kan drives ønnsomt i konkurranse med importert frosset F. G. nr. 9, 9. februar 198 Skaene er vifteformete med radiære ribber (Fig. 1). Fargen vekses fra grågrønt ti rødt eer gut, av og ti med sterkere fargete konsentriske ringer. Undersiden har oftest renere og ysere farger. Innsiden av skaet er hvit eer farget. Hannskjeene har hvit meke, hunnskje rødorange rogn. Kapperanden varierer fra nesten sort ti ysegrå. Haneskjeet kan bi oppti I cm angt, men som rege bare 8 cm. Det vokser angsomt, sjeden mer enn 10 mm pr. år. Skje av matnyttig størrese er derfor minst år game. Vekten av hee skje varierer fra gr. for cm engde oppti 11010 gr. for 10 cm. Den brukbare deen av skjematen, muske og gonade, veier fra ti ca. 0 gr. Haneskjeet er en kadtvannsform som vesentig forekommer i NordNorge, fra Beiaren ti Sørs' 1 ~' ' Fig. 1. Haneskje i Beiaren. Dobbetskravert: rikere fet. 19

Fig. 1. Haneskje på m dyp i Basfjorden. Foto E. Brun. eo 9 L18~S~OL+~' ~~.~G~.~8~.t.J Fig. 1. Haneskjefeter i Basfjorden. Dobbetskravert: tett bestand. varanger, i fjorder med grunt innøp. Enketvis er det funnet engre sør. I Østerbøvatnet (Sk 1), en sidegren ti Sognefjorden, er evende skje tatt med pik innerst i fjorden. I Trondheimsfjorden var det for ca. 0 år siden et rikt skjefet vest for Tautra, men skrapeforsøk i 19 ga negativt resutat. I Kroksund i Beiaren (Sk ) (Fig 1) er det et fet på ca. 0 m, omkring 990 m angt og maksimum 10 m bredt. Bestanden er ansått ti P/ miion individer med en totavekt på 0 tonn. Skjeene er reativt store, 9 cm, og antakeig ca. 10 år game og edre, Det er ite småskje. I 19 hadde skjeene nesten den samme engdefordeingen som i 19, og en antar bestanden er akkumuert. Enkete skje er funnet i Ferrissund og Kyingsund, samt i Misværfjorden innenfor Satstrømmen. I Raftsund og Ingesfjord (Sk 9) finnes enkete skje på ujevn bunn, 0 m og dypere. Innerst i Strømmen på Andørja (Sk 80) finnes skje på så grunt vann at de har vært tatt med pik. I Basfjorden ved Tromsø er det ytterst på 0 m et meget stort fet som nyttes ti agnskjegraving. Bestanden har vært meget veksende, og forskjeige deer av fetet har i enkete år vært het tomme for skje. I 19 forsøkte en å få en kvantitativ vurdering av fetet. Det var stor forskje på tettheten fra sted ti sted (Fig. 1). Konservator E. Brun 1SO ved Tromsø Museum har dykket på fere steder og både fotografert og tat opp skje (Fig. 1). Det var maksimat over 0 skje pr. m Med en skjeskrape aget etter engesk mønster med en åpning på 00 X cm, kan en på ett minutt ta opp minst 00 skje på et sikt fet. I nærheten av fetet fant Brun et bete med sjøstjerner (Asterias rubens), ca. 10m X 10 m (Fig. 1). Feter av haneskje som en tidigere mente var ødeagt på grunn av forandringer i mijøet, f. eks. for høy temperatur, kan muigens være bitt tømt ved beiting av sjøstjerner. Enkete skje er funnet i sund og fjorder nord for Tromsø og et brukbart fet i den smaeste deen av Andamsfjorden (Fig. 1) på m. Bunnen består av skjesand, ti des med ager og rur. Skjeene er ti des store, oppti O cm, med god vekst og kvaitet (Wiborg 19). Det er oppti 0 skje pr. m, få tomme ska, men ti des sterk bevoksning av ager og rur (Fig. 18). Fig. 1. Sjøstjerner (Asterias rubens) ved haneskjefet i Basfjorden. Foto: E. Brun. F. G. nr. 9, 9. februar 198

+ 1 8' so' 1 Fig. 1. Haneskjefet i Andamsfjorden. I Usfjord (Fig. 19) er fere feter, det største ike innenfor terskeen, men oppti 80 /o av fangsten er tomme ska,, og de evende skjeene er små, maksimum cm. I Indre Kvænangen (Fig. 0) igger et bra skjefet som er nyttet en de, mest ti agn. Beskatningen har vært iten, noe som viste seg ved at bestanden hadde samme størresesfordeing både i 19 og 19, med 80 /o av skjeene på mm. Tomme ska på fetet hadde samme fordeing som de eveqde skje. 1' 0 9 9 ~ Q ~ SKOG NES ~ t9"~ 0' ' ' G' Fig. 19. Haneskjefeter i Usfjord. KJÆKAN ' Fig. 18. Haneskjefet på m dyp i Andamsfjorden. Foto: E. Brun. 00' 1 ' ' Fig. 0. Haneskjefet i Indre Kvænangen. F. G. nr. 9, 9. februar 198 1~'

9' 8' ' ' ' 9' ' ' 1' Fig.. Haneskjefeter i SørVaranger. '10' ~ 0' Fig. 1. Haneskjefeter i Porsangerfjorden. Dobbetskravert: rikere fet. I Lie Kjerringfjord (Sk 98) har en fått opp enkete haneskje, men bunnen er ujevn og ite egnet for skraping. I Roddenessjøen innerst i Porsangerfjorden (Fig. 1) er det fere feter med ganske tett bestand. De beste feter igger nordøst for Renøy, dernest kommer sundene sør og sørvest for øya, hvor skjeene er mindre. Bunnforhodene vekser fra sand og mudder ti stein og grus, dybdene fra ti 0 m. Tempera turen ved bunnen er meget av, om sommeren fra ; 0, ti + C. Indre de av Kongsfjord (Fig. ) er skit fra ytre de ved en terske på m. Et stykke innenfor er et ite fet på m med skje på oppti 11 cm, og 80 Ofo er over 8 cm. Bunntemperaturen er i mai,, C. I Sørvaranger er det mindre feter i Korsfjord og Strømmen i utøpet av Kjøfjorden på m (Fig. ). Skjeene viser god vekst, men bir sterkt beskattet av sjøstjerner. Skrapeforhodene er ti des vanskeige, med ruestein havt nedgravd i mudder. Det er muighet for mindre forekomster av haneskje i to sidefjorder innerst i Tanafjorden (Sk 110), Smafjorden og Leirpoen. Begge har tersker i innøpet på henhodsvis 18 og 11 m dyp. SANDSK]ELL, Mya arenaria (L.) Fig.. Sandskje, Mya arenaria, 8 cm. 9 00' 10' Fig.. Haneskjefeter i Kongsfjord. Skaene er eiptiske (Fig. ), gråige ti kakhvite med konsentriske striper og gaper itt bakti. Bakre de av kappen er trukket ut i et angt dobbet 1 F. G. nr. 9, 9. februar 198

rør omgitt av seig, brun hud. Sandskjeet ever nedgravet i sand eer mudder fra fjæren ned ti m, men igger en sjeden gang oppe på bunnen. Det bir oppti O cm angt, vanigvis 8 cm. Skje på cm veier 0 gr, 8 cm 080 gr, 10 cm 10 1 gr. Skjematen utgjør 0 /o av totavekten. Kvaiteten er best i den varme årstid. Sandskjeet finnes angs hee Norges kyst, men bare få steder i større mengder. Mange store fjærer, særig på Vestandet og i NordNorge, er enten het uten sandskje eer har små isoerte forekomster. Det meste av fjærene kan bestå av skjesand eer mudder, av og ti med tette ansaminger av sandmakk ( Arenicoa marina). Et typisk eksempe har en innenfor Askvo i Sogn. Bunnen består av seig bøt eire, sparsomt bevokset med åegress og med enkete små hjerteskje. I utkanten av fjæren, nedenfor Askvo kirke, 11 1 er bunnmateriaet grus og sand, og der finnes det en de sandskje. Liknende forhod har en funnet i andre fjorder på Vestandet. Noen steder ever sandskjeene i seig eire. På noen strender finnes bare en mengde tomme ska, muigens subfossie. Ae forekomster av sandskje er funnet i beskyttete områder, innerst i bukter og fjorder ved utøp av ever og bekker, hest hvor substratet er oppbandet med organisk stoff i form av trevirke, humus eer annet. Skjeene finnes ti des under dypeste avvann, ned ti m. Anta skje pr. m er oftest, men kan gå oppti 00 eer fere. I Langesundsfjorden be det i 19 funnet oppti 000 m n1.ed skje på 00 mm. Feter som muigens kan utnyttes, igger i Sognefjordområdet ved Esefjorden, Fimreite og Kaupanger, samt i Goppefjorden ved Sandane (Fig. og,,, ). Ae steder forekommer skjeene i seig eire, og en bør bruke redskaper som opererer hydrauisk, ved at eiren spyes vekk med vann, sik at skjeene ikke skades. SOGNEFJ. H]ERTESK]ELL (SUESK]ELL), Cerestoderma edue (L).) og C. amarcki Reeve 8' 9 1 Fig.. Sandskjefet ved Kvamsøy i Sognefjorden. 10'..., Fig. 8. Hjerteskje, Cerastoderma edue, cm (venstre). Kuskj e, Arctica isandica, 8 cm (høyre). 1"09' o"sa' 9 "oo' Fig.. Sandskjefet ved Fimreite i Sogndasfjorden. 1'' "0' 8' 10' 1' Fig.. Sandskjefet ved Sandane i Goppefjorden. Skaene er tykke, skjevt avange, sterkt hvevet og hjerteformet (Fig. 8), hvite med brunaktige kanter. De to artene er svært ike, men C. amarcki iker seg best i brakt vann. Hjerteskjeet er oftest cm angt, men kan bi oppti cm. På Vestandet vokse.tr det etter vekstsonene å dømme 101 mm pr. år.; skje på cm er år game. Kvaiteten er best i sommerhavåret. Hjerteskjeet ever på sandbunn, fra fjæren og nedover ti et par meters dyp. Det igger ofte nedgravd ike under overfaten, men kan også igge oppe på bunnen. En jernrive er et brukbart redskap ti å finne skjeene. Hjerteskjeet er utbredt angs hee norskekysten, men ikke særig tarikt. De steder en har funnet noe større mengder er: F. G. nr. 9, 9. februar 198 1

Sk : Sk : Sk 1: Sk 0: Sk 1: Sk : Sk : Sk 9: Sk1: Sk1: Sk : Sk : Sk 1: Sk : Sk 10: Sk 11: Sk 11: Osofjorden; Rambergbukten, Innsiden av Jomfruand og ved Risør, Gannsfjorden, Boganesbukten masse småskje i 19, Hiestadvågen mange små skje, Mjedviken, Fodnesvågen, Askøy; J odeviken, Fensfjorderi ved Håvarden og Rote, Fian; Vågen, Fjedværøy; Barmfjorden ved Dunet, Bafjorden; bukter rundt Mode, Goppefjorden: Sandane, Indre Trondheimsfjorden; rundt Tautra, Lysøysund, Skråfjorden, Tørrhoggvågen, Bratjærfjorden innenfor Aunehomen, Kjefjord, Årsetfjorden, Satfjorden: Vaeosen, Godøystrømmen, Vesterbotn ti Abba, utøpet av Børsev, Varangerfjorden: Mæskfjord, Nesseby, Kar botn, Innerst i Bugøyfjorden og Neidenfjorden. KUSK]ELL, Arctica isandica (L.) Kuskjeet har tykke, nesten runde ska som er sterkt hvevet (Fig. 8). De er dekket av en overhud som på unge skje er ysebrun, hos edre individer nesten het svart. Kuskj eet bir oppti 1 cm angt, men vanig størrese er 89 cm. Kuskjeet er et av våre vanigste skje. Det ever vanigvis nedgravd i mudder og sand så bare de korte sifonene stikker opp, men igger av og ti oppe på bunnen. En kan finne det fra tidevannsområdet og nedover, vanigvis på m, men også på atskiig dypere vann. Hos oss har kuskjeet hitti bare vært brukt ti agn, fordi kjøttet er nokså seigt, men næringsverdien er ike stor som hos andre skje og smaken ganske god. I USA har kuskj eet (ocean quahog, mahogany quahog) vært brukt mat eer opphakket ti «chowder». Forsøk på frysing eer hermetisk nedegging i Norge har foreøpig ikke vært veykket. Kuskj e finnes n1ange steder i de samme områder som oskje, ti des i store mengder, særig frct Vestandet og nordover ti Troms og Finnmark. På yttersiden av Tustna på Møre er det tatt oppti 00 skje pr. dag med pog og spi. På nordvestsiden av Averøy og på øst og nordsiden av Smøa har en også gravet meget kuskje. Andre gode feter igger i Vatestrømmen sør for Bergen, i fjorder i Lofoten og Vesteråen, rundt Bjarkøy i An,dfjorden og ved Sørøya i Finnmark. For øvrig vises ti fortegnesen nedenfor: 1 Sk 1 : V atestrømmen, Tyss øy, Sk : Rong, Misje, Sk : Risnes, Sk1: Kvammen i Sunnfjord, Sk1: Bårøy, Husøy, Sk : V ev ang, A verøya, nordsiden, Sk : Tustna, yttersiden, Smøa, østsiden, Sk 8: Hemnskje, Sk0: Ansnes, Sk 0: Smøa, nordsiden, Nordvikja, Sk 1: N ordfrøya, Mausundvær, Vadsøysund, Sk : Gjesingen, Sk : Froøyene, Sk : Jøssund, Sk : Skå vær, Sk : Våg i Steigen, Sk 9: T oppsundet, Sk O: Røst, meom øyene, Sk : Reine, Kirkefjord, Sk : Steinsfjorden, Sk : Laukvik, Sk : Sortand, J enn es tad, Sk 980: Bjarkøy, Sk 818: Beik, Sk 8: Senja, Straumsnes, Hamn, Sk 8: Tromsødistriktet, Sk 90: Kvænangen, Sk 99: Gåshopen, utfor innøpet, rundt Sørøya, Sk 110: Indre Tanafjord. De føgende skjearter har en ikke foretatt noen kartegging av, men iføge foreiggende oppysninger forekommer de forskjeige steder på kysten. De er ae spiseige og vesmakende, men enten fåtaige eer vanskeig å ta i større mengder med vanige redskaper. REIRSK]ELL, Manteum hians (Gmein) Skaene er hvite, oppti cm, skjevt avange med radiære ribber, og gaper sterkt foran og bak (Fig. 9). Kappen er or ans j erød med tentaker som stikker angt utenfor skaet. Reirskj eet bygger et sags reir av sandkorn og iknende som kistres sammen ti en stor kump, og skjeet sitter midt inni. Det er vanig på sandbunn og hard bunn i norske farvann, finnes b. a. i sund og bukter i Bergensområdet, Hardangerfjorden og ved Hesthomene i Bømafjorden. Reirskjeet minner itt om reker j smak. F. G; nr. 9,.9. februar 198

Fig. 9. Reirskje, Manteum hians. Skaet er cm (venstre). Limaskje, Acesta excavata, 1 cm (høyre). ofte med røde fekker og bånd som danner siksakformete tegninger. Foten er kraftig og har byssuskj ert e. De andre V enerupisartene ikner meget på guskjeet, men er mer avange. Da ae artene ever nedgravet, oftest under aveste avvann, og det ikke er foretatt spesiee undersøkeser etter dem, er det muighet for at de kan være mer aminneig enn antatt. Dette er arter som for 000 år siden var meget tarike i Skandinavia, og be spist i store mengder av fok på den tiden. Arkeoogene har gitt tidsrommet navnet Tapestiden etter disse skjeene. Nå er det ite igjen, men en kan finne artene i fjæren og på grunt vann på Vestandet. På samme måte som for sandskje vi hydrauiske redskaper sik at sanden spyes opp og skjeene siktes fra, være nødvendige for at en ska kunne gi et påiteig bide av utbredese og mengde. LIMASK]ELL, Acesta excavata (Fabr.) Av form ikner imaskjeet (Fig. 9) på reirskjeet, men bir meget større, vanig 11 cm, oppti 0 cm. Det ever sjeden grunnere enn 00 m, oftest dypere. Det sitter ofte på bratte bergvegger, f. eks. på sidene av fere av våre dype fjorder: i Hardangerfjorden vedjonanes og Straumastein, ved Kvitsøy, i Osterfjorden og i Herdafjorden. I Trondheimsfjorden opptrer det enkete steder ganske tarikt, b. a. utfor Gjeitenesset og i Skarnsundet. Limaskjeet er også funnet på Trænabanken ( 09' N, 10 1' E) sammen med sjøtrær, og rekefiskere i Lofoten og Vesteråen har fått det i sine fangster. Limaskjeet er et godt matskje og kan muigens bi en ekskusiv deikatesse. GU LLSK]ELL, VenentfJis fjtastra (Montagu), V. decussatus (L.), V. eduis (Chemitz), V. aureus (Gmein) En av artene (V. aureus) (Fig. 0) har fått navnet guskje. Det minner i formen itt om sandskje. Skaene er tykke, avange, oppti cm ange, med konsentriske striper. Fargen er gråhvit eer guhvit, Fig. 0. Guskje, VenerufJis aureus, cm. F. G. nr. 9, 9. februar 198. KNIVSKJELL, Ensis sfj. (L.) Iføge Van Urk (19) er det syv arter av Ensis i europeiske farvann, derav minst tre i norske farvann, nemig E. siiqua (L.) E. 1ninor (Chenu), E. Fig. 1. Knivskje, Ensis sp., 1 cm. arcuatus (Jeffreys). Skaene er angstrakte som knivbad, svakt buet og itt smaere i begge ender, forhodsvis tynne og dekket av en brunig hud (Fig. 1). Foten er kraftig og kan strekkes angt ut. Knivskje kan bi oppti 1 cm angt. Det finnes angs hee norskekysten og igger nedgravd i sand eer bandet mudder fra aveste avvann ti 0 m eer mer, oftest på 10 m. Skjeene står oddrett i bunnen med forenden nedover, bakenden så vidt synig og kan grave seg dypere ned hvis det bir forstyrret. Tomme ska av knivskje igger ofte på bunnen på forhodsvis grunt vann. Levende skje er vanskeig å få øye på, men røpes ved små rektanguære åpninger i bunnen. En har funnet evende knivskje b. a. i Bidøstrømmen og Vatestrømmen utenfor Bergen, ved Mongstad, ved Fensfjorden og i Modefjorden ved Stad. Knivskje er et meget godt matskje. Større skje er itt seige og egner seg best opphakket. Det spises i sørigere and under navn av sjøasparges. 1

MATNYTTIGE SJØSNEGLER En har ikke foretatt noen kartegging av matnytnyttige sneger, men vi har sannsynigvis ganske store bestander av tre arter som i utandet er brukt ti mat i stor utstrekning: Strandsneg, Littorina ittorea Fig.. Strandsneg, Littorina ittorea, cm (venstre), kongsneg, buhund, Buccinum undatum, cm (midtre), abuskje, Patea vztgata, høyde cm (høyre). ca. 11 kg. Sekkene bir soppet i kokende sjøvann og etter oppkok i kokt i 1 minutter, kjønet i kurver og igjen pakket i sekker. Av og ti bir kongsnegen tatt ut av skaet før den transporteres eer satt inn på kjøeager. I Frankrike bir kongsneg brukt i supper eer spist kokt med eddik. Abuskje, Patea vugata L., (Fig. ). Skaet er kjegeformet, grå eer guhvit, med rund eer avang åpning og av og ti med radiære striper, oppti cm høyt. Abuskjeet sitter fastsugd ti fjeet ved hjep av en sugeskive. En finner det overat angs kysten der vannet er tistrekkeig sat, men ikke angt inne i fjordene. Det ever oftest så grunt at det tørregges ved fjære sjø. I sørige and bir abuskjeet spist en de, og ved riktig behanding kunne en sikkert få brukbare produkter av det. L., kongsneg eer buhund, Buccinum undatwn L. og abuskje, Patea vugata L. Strandsneg, Littorina ittorea L., (Fig. ) er kjegeformet, spirasnodd i 8 vindinger, og spisst i toppen, oppti 8 1 / cm høyt. Fargen varierer en de, oftest gråsvart med mørkere striper. Strandsnegen finnes vanig angs hee norskekysten, fra tidevannssonen ti 1 m. Den tåer godt brakkvann og kan tørregges i ang tid uten å ta skade. Mange steder samer strandsnegene seg i tette kynger øverst i fjæren (f. eks. i Duseviken ved Stavanger). Strandsneg bir brukt meget som mat eer «snacks», b. a. i Storbritannia og Frankrike. Kongsneg (buhund), Buccinwn undatwn (L) (Fig. ), er spirasnodd av guhvit, men ofte overgrodd med ager eer organismer så den virker mørkere. Foten er stor og muskuøs. Kongsnegen tåer ikke tørregging og finnes mest på noe dypere vann, men kan av og ti gå opp i tidevannsbetet. Etter de oppysninger som foreigger, er det atskiig med kongsneg i norske farvann, og den går ofte i teiner eer spiser agn av iner som står i bunnen. I Storbritannia ga fisket etter kongsneg i 19 et utbytte på, miioner kg ti en førstehåndsverdi av, miioner kroner. Det fiskes med teiner (pots), egnet med fisk, knust skje eer krabbe både nær and og ut ti 18 n. mi fra kysten, med båter oppti 0 fot. Begia, Hoand og Tyskand fisker kongsneg i mindre måestokk. I Engand bir kongsnegen vanig kokt med en gang den er brakt i and, i nettingsekker som hoder 1 En vi her takke ae som har bidratt med å skaffe oppysninger, (b. a. offiserer og mannskap på forskningsfartøyene «Peder Rønnestad», «G. M. Dannevig>>, «Gunnar Knudsen», «Asterias» og «Harry Borthen»). En særig takk rettes ti forskere og andre som har arbeidet som froskemenn, amanuensis P. Svendsen, 1 cand. mag. S. Bakke, konservator E. Brun og maskinmester S. Sivertsen, samt ti aboratorieassistent K. Hansen, som har detatt i en stor de av toktene og tegnet bidene av skje, og fru A. Nødtvedt for karttegning og maskinskrivning. SUMMARY. The report deas with the distribution of bivave mouscs of commercia vaue. in Norwegian coasta waters. It is based on investigations during cruises, questionaries, persona information from fishermen and others, and on iterature data, and is mainy intended as a guide in the shefish industry.. The common musse, Mytius eduis (L.), is found aong most of the coast, major beds being ocated in shetered waters in the Osofjord and aong the coast between Stavanger and Åesund. Farther northwards extensive beds get more and more scarce; dense popuations are often ony found on piers of wooden construction, the ower poes of which may be covered with musses. F. G. nr. 9, 9. februar 198

. The horse musse, Modious nwdious (L.), is apparenty more abundant than the common musse!, but more difficut to ocate, because it ives in deeper water. It was previousy used quite extensivey as bait. Major popuations are not found aong the eastern and southern shores. The southernmost beds fished commerciay are ocated in fjords in the Stavanger area. The Bergen district has been of great importance for neary a hundred years. Extensive beds are found in coasta waters a the way northwards to Northcape and even farther eastwards, but the fishery has mainy been imited to shetered sounds and the inner parts of the fjords.. The escaop, Pecten maxhnus (L.), is of itte importance commerciay, mainy because the bottom conditions are generay very unfavourabe for dredging. The species seems however to be common in some fjords on the west coast, as a fair number of escaops have been coected by aquaung divers, especiay in the Bergen Kristiansund area. The distribution is very patchy, areas with 1 specimens per square metre aternating with ong stretches void of escaops.. The Iceand or arctic scaop, Chamys isandica (L.) is found in Northern Norway in fjords with cod bottom water. Beds of commercia importance are ocated e.g. near Tromsø and in the Inner Porsanger Fjord. Densities may reach 0 scaops per m, whie nem by spots are void of scaops because of an intense predation by starfish.. The soft she dam, Mya arenaria (L.), is found a aong the coast, but ony in few paces in commercia quantities. The!argest beds are ocated in some fjords on the west coast on beaches with cay deposits of gacia origin. Other beaches with sand or shey sand have ony sma patches of cams. The maximum density is usuay /m, more sedom 100 or more.. The cocke, Cerastoderma edue (L.), is aso common but nowhere with beds of any size. 8. The ocean or mahogany quahog, Arctica isandica (L.), is very common on the west coast and northwards to Finnmark in depths of m or more. It has been fished commerciay for bait. 9. Other edibe bivaves, e.g. Manteum hians, Acesta excavata, Ensis sp. and various species of Venerupis (Tapes), occur in moderate quantities but are not taken commerciay. F. G. nr. 9, 9. februar 198 O. Of marine gastropods, Littorina ittorea, Buccinum undatum, and Patea vugata are probaby sufficienty abundant to support a fishery on a sma scae. LITTERATUR BJERKAN, P. 1910. Om Baaskjæ og Baaskjæav. Norsk Fisk Tid 9: 88, 198. 1911. Forsøgsfiske efter Oskjæ i Strøget Fekkefjord. Stavanger. Norsk Fisk Tid 0:,0. BøHLE, B. 19. Undersøkeser av båskje (Mytius eduis) i Osofjorden. Fis hets Gang 1: 889. ERIKSEN, O. og LILLESKARE, ]. 190. Nye Skjæbanker. Norsk Fisk Tid : 011. LARSEN, S. 19. Rapport for M/S «Bambi» RSL vedr. skjegraving i Rogaand og Hordaand. Rapport ti Fiskeridirektøren: 1 [maskinskr.] URDAHL, A. O. 191. Om forekomstene av orskjæ og skjæfisket i Trondhjemsfjorden. Norsh Fisk Tid : 1 1. VAN URK, R. M. 19. The genus Ensis in Europe. Basteria 8 (1): 1. WIBORG, K. F. 19. Undersøkeser over oskjeet (Modioa modious (L.)). Aminneig bioogi, vekst og økonomisk betydning. FishDir. Shr. Ser. HavUnders. 8 (): 18. 19. Haneskjeet (Chamys isandica (0. E. Muer)) og dets utbredese i noen nordnorske fjorder. Fishets Gang 8: 111. Steder med forekomster av båskje i norske kystfarvann, ordnet geografisk etter sjøhartene. Større feter er kursivert. Sk : Oso havn, Kongungen, H aswn, NordstrandN esoddtangen, Nærsnes. Sk : Torvøy, Furuhomen, Småskjær. Haradstangen, Ertvikskjær, Ramvikhonen. Bjerhøyskjærene, Langøya, Ranzshonwn, Steinhoss, Langeskjær, Bjerkøy, Årøysund, Mesomvik. Sk : Langangsfjorden: Kutene, Bukkøy, Mørefjorden. Sk : Jomfruand, innsiden, og meom øyene Innenfor. Skarhomen. Herøyfjorden: Satnæven. Soppekien. Søndeedfjorden: Øymoen, Besviken. Sandnesfjorden: Sønningsdaen, Laget. Sk : Nipekien, Dybvåg, Snarsund, Borøyvågen, Kvastadkien, Uevåg, N eskien, Saterødstrømmen, Hovekien. Sk 8: Vigkien, innenfor Strandfjord, Vågsnes Nørhomskien. Kavefjorden. Sk 9: Isefjærfjorden: Brosund, Kjøstveitkien. Toppdasfjorden: Strømmen, Seskjærene. 1

Sk 10: Trysfjord, Høen, Langeneskien, Hartmarkpoen, Skj eipstadf jorden, Grønsf jorden, Fatstadbukten (Fekkefjord). Sk 11: Strømmen, Farsund kaier, Øen (Heiastranden), Lyngdasfjord. Drangsfjord. Sk 1: Regefjord. Sveigehomene, Poen vest for Lista. Sk 1: Løgrepoen. Sk 1: Gannsfjorden: Boganesbukten. Ytre Årdasfjord: Sørskår, Kværehomene, Brevik. Sk 1: Jøsenfjorden: Bårberg. Tyssefjorden: Tyssebotn. Bogsund. Jesa kai. Madastøvågen. Øhstrafjorden. Sandsfjorden: (Straumbergneset). Hysfjorden. Nedstrand: Leirangssøya, Hindrevåg. Shjodsfjorden. Skjodastrømmen. Sk 1: Førandsfjorden: Strømmen, Haugevågen (Torvastad). Sk 19: Vihsefjorden innerst. Åfjord: Kvavåg, Vågåvåg, Ervesvåg, Haradseidvåg, Førdespoen. Bømo: Tjongspoen, Røyhsundkanaen, Kuseidkanaen, Strøm/jorden, Øhandsvåg, nnværfjorden, Stangevåg. Stord: Sagvåg, Dåfjorden, H eandsfjorden. Sk 0: Øen. Hiestadvågen. Bokkeberhomen. Sunde hai. Sk 11 118: Hardangerfjorden generet. Mundheim, Rosenda, Kavasund, Uskedaen, Nordheimsund, Framnes hai, Herandshomene, Bruvikneset. Sk : Samnangerfjorden: Borøysund, Nymark. Sk 1: Heiamarkpoen. StrønoHagjem. Fjespoen nord. Bidøystrømmen. A refjordpoen. Grimseidpoen. K viturvikpoen. N ordåsvannet, sørige og ytre deer. Sk : Byfjordens vestre de: KvarvenDrotningvik. Sk 119: Nordige de av BreidvikEidsvågsnes, Eidsvåg en, T ertnesvågen, Ervik. Askøy: Strømsneshomene, Berandsundet, Fauskangerpoen, Hustrevik, Kråhåsvåg, ]uvih, T veitevågen, Koavåg. Lindåsbassenget. Fensfjorden innerst: Austfjorden, Vågane, Æsvåg, Eidsfjord: Rossnesvåg. Sk 119: Arnavågen, Hjemåsvåg, Lonevåg. 18 Sk : Masfjorden: Matre, Hope. Shjesund. Risnes. EivindvikGuafjorden. Guafjorden. Midttun, innøpet ti poen. Nordguvåg. Eidsfjorden. Austgufjorden ti og med Hantvei thomene. Sk1: Leirvik. Ikjefjordeninnerst. (Fugesetfjorden, ynge på redskap). Østerbøvatn, innøpet. FinnafjordSognefjord (skjebrem). Sk: Arnafjord. Indrefjord. Kvamsøy. Baestrand hai. Hea hai, Esefjorden. Vetefjord hai. Sognda, brokarrene. Fimreite (ynge). Kaupanger kai. Satskjeneset. Sk 1: Gudvangen, tvers av kaien, m under avvann. Sk : Hagefjord: Innenfor Gyta, Hagen. Skifjorden, smae deen. Sk1: Dasfjorden: Vårda hai. Vefringfjorden: V efring, Redasgrend. Førdefjorden: Førde hai. Erda hai, Naustda. Høydasfjord, Osstruben, Ekefjorden: ved kirken, Poen. Norddasfjord: Haukå, Vikene, utøpet av N orddaseven. Sk : Midtguen: under aneggskai og i små eveutøp. Vindspoen innerst. Midtguen~N ord guen. Berepoen. Sk 0: Sandsøy, dyrkningsmuigheter. Sk1: Åfotenfjorden: Åfoten, Åfoten økt, Askevik. Hyen/jorden. Goppefjorden, Sandane. Sk 9: Skavøypoen. Sørpoen. Sk1: Vodafjorden. Austfjorden: Førde, Hundenes, Årsetodden, Kispoen, Ørstenfjorden kai. Sk1: Hm eide. Borgundfjorden, Eingsøyfjorden, Stavsetfjorden, Skodjeviken, Grytefjorden, Tenfjorden, Eidsviken, Samsfjorden, Vestrefjorden, Vatnefjorden. Sk 1, : Rakvåg. Fatevågen. Isfjorden: Åndasnes hai. Mamefjorden. Sk 19, : Sandbåstvågen, Kvisvik. Kristviken: Strømsvågen (nedagt østerspo). Fodfjorden. Sk : Vestsmøa: Hopen (Hjeberg). Sk 8: Åstfjorden, Verrafjorden, Stavøy, Hopen. Sk0: Rissa. Åsfjorden: Hopevågen. Sk 1: Verrabotn, V enneshavn, Leinesvågen, Gagsøya, Naustvo, Borgenfjorden. Levanger: Eidsbotn. Sk 9: Hitra: Barn1fjorden. Fjedværøy: Vågen. Sk : Jøssund: Bafjord. Sk : Åfjorden: Monstad kai. Sk : Bratjærfjorden. Osen. Sk : Bangsund kai. Sk 8: Sørråsa, Risø/Ramsvik. Rørvik kai. Nordsaten: Fjærbotn. Sk 1: Horsfjordbotnet. Årsandøy kai. F. G. nr. 9, 9. februar 198

Sk : Berg kai. Sk : Vistenfjorden: Aursetten og andre eveutøp, Visten kai. Sk : Sandnessjøen kai. Sk 0: Ranenfjorden: Nauthaugen kai. Sk : Skjerstadfjorden: Kodvåg. Sk 9: Øksfjorden, innerst.. Sk : Erikstadfjorden, innøpet. Sk / : Astad poen, innerst. Vatn fjorden. Sk : Eidsfjorden: Skagen kai. Sk 90: Kjækan kai, Jøkefjord kai. Tverrfjord. Sk 99: Gåshopen. Repparfjord, fjærer og kaier. Sk 9: Sytefjord. Sk 11: Lang/jord. Steder med forekomster av oskjeangs norskehysten ordnet geografish etter sjøkartene. Østandet Sk : Sydspissen av Furuhomen, «Båtmannskaret». Sk : Hortensområdet, ved Apenes. Sk : Innsiden av Jomfruand, og vest av Stråhomen. Rogaand Sk 1: Egerøysundet, fra N ysundet ti Asperøy, Egersundet, nordige de, Midbøvågen. Vestsiden av Vesterøy. Sk 1: Hafrsfjord ti Prestaskjær, Haga og Hagøy, Sømsøyene. Kvi tings og Gausehomene. Sundaandsstrømmen på V. Bokn. Sk0: Lysefjorden fra Vik og innover, rundt Bergshomen og på begge sider av fjorden ut mot Forsand. Jøsenfjorden. Sk 1: Sandsfjorden: ved Sand, Ropeide, Otøya, Marvik. Hysfjorden: ved Vanvik og på begge sider innover fjorden. Sk 1: Karmsundet: Ved Seen, Bjørnshomen, Stutøy, buktene innenfor Stutøy og sør for Nygård. Viksefjord, ytre de. Mystrevåg. Hordaand Sk 19: Ved Rutsøy, fra Skatemuen innover Grindheimsvågen. Heandstrømmen. Sk 118: Hardangerfjorden: Varadsøy, Osafjorden: Bagnsvikene, Bangsnes, Brunnen, Bruravik, Bu, Furebergnes, Heebergstrand, Hjetnes, N esheimhamrane, Raudestein. Eidfjorden. Sørfjorden. F. G. nr. 9, 9. februar 198 Sk 1: Bjørøygaven, Bjørøyhomen, Katefu, Lekstranes. Steinsundhomene. V etestrømmen. Vonfuen. Sk : Askøy: Askehavn, Det Naue, Forvåg, Frommereid, Hanøy, Haugandsosen, Haugandsøy, Hjeteskjær, Horsøy, Koavåg, Skjershomen, Småveren, Straumsneshomene, Tveitevåg, Vardøy, Ådandsvik. Radøy Lindås: Averstrømmen, Bakkastrømmen, Bruknappen, Grunnasundet, Grunnstrømmen, Fosnesstrømmen, Lindåsbassenget, Nordangervåg, Radøysundet, Spjotøystrømmen. Sk 119: OsterfjordenSørfjorden: Askenes, Hernestangen, Breistein, Drangøy, Eide, Eidsfjord, Evik, Fjedskånes, Fossen, Fyingsnes, Gamersvik, Gjetremshomene, Haukøy, Heimvik, Heenes, Hjemås, Hoshovde, Hykje, Kaestadsundet, Kaandsfuen, Kepsvåg, Kubben, K vamshomen, K vastadnes, Kvitstein, Lonevågen, Mofjorden, Movik, Radøy, Rakneshomene, Rossavika, Sahus, Sanda, Soien, Stamnes, Stavenes, Stokkenes, Svenheimshomene, Teisteberget, Trosviken, Ufsnesøy, Vaksda, Vasoen, Åsneset. Sogn og Fjordane Sk : Byrknesøyområdet, Risnes innenfor broen. Sound. Steinsund. Sk1: Sognefjorden, ytre de: Kodingsnes, Kyrkjebø, Lifjorden, Måren. Sk: Sognefjorden, indre de: Ama, Baestrand, Eitorn, Feios, Frønningen, Gubergnes, Hanavik, Kvamsøy, Leikanger, Sinde, Stokkebø, Tingastad, Vangsnes, Vik. Sidefjordene: Sogndasfjord: Farda, Norum, Sognda, Vineshomene. Grunner i utøpet av fjorden. Aurandsfjord: Undreda. Nærøyfjord: HomagTunnen, Otnesviken, Stosgrunnen. Lærdasfjord. Årdasfjord. Lysterfjord. Arnafjord: Indrefjord. Fjærandsfjord: Fjærand. Sk1: Fekkefjordens munning. Sk : Midtguen: innerst, utfor eveutøpet. Vindspoen. Berepoen. Førdepoen, indre de. Straumshamn. Sk1: Hyenfjorden: Home (dypt vann) utfor Mars å. Sk 9: Skavøypoen. Modefjord. Møre og Romsda Sk1. Geirangerfjorden. Sk1: Nørvasundet. Eingsøyfjorden. 19

Sk1: (). Tresfjorden ytterst: Fatevågen. Otterøya, Rakvåg, ved utøpet av poen. Sk : Fatsetsundet ved Fatsetøy. Hjertvik ved Kårvåg. Averøya, nordvestsiden. Ekkisøysundet. Sandsfjorden. Sk 19, og 0: Ved Aspøya, Sundasfjorden innerst, Bøfjorden, Hamnesfjorden, Surendasfj orden, Skåvikfjorden, Skjesundet, (Kråksundet) på Tustern. Vasøyfjorden. Smøa: Anskottet, Båtmannshomen, Bomudskjær, Daumannshomen, Draboten, Eindraget, Eungsøy, Fatøy, Fugøy, Gardsøy, Grønskjær, Havreøy, Henningshomene, Hestøy, Hoøy, Jøen (nordsiden), Kaandsundene, Kavøy, Kavøysundet, Karifuene, Karshom, Kakkastrømmene, Kakkavågen, Krabhomen, Kråkvær, KvaøyRåkhomen, K venhomen, K vistvågstrømmen, Lang åten, Leikua, Leirvikstrømmen, Liestrømmen, Lynghomene vest, Masterhom, Monsøy vest, Monsøysvaet, Måsdraget, Odderøy, Oksekakken, Rangstrømmen, Ringsøy, Sandskjær, Sengs draget, Skarvhomen, Skj øbergvågen øvre, Skjeskjærene, Skrubbhomen øst, Steinsvær, Storstrømmen, Strømmene, Svanøy vest, Sveungsøy, Svetangen vest, Tjernøy, Tranøy øst, meom Store og Lie Tranøy, Troskjær nord, Umyrhomen. Sk 9, 1: Sørfrøya: Fatvasundet, Mausundvær. Vadsøysund. N ordfrøya: Froan. Sk 8: Hevnefjorden. Åstfjorden. Imsterfjorden, ved Hemskje. Sk0: Trondheimsfjorden ytre: BynesetTroa, Biedhomen, Ekne, Finsvik, Furuhomen, Gjertnes, Hassevik, Homberget, Hommevik, Hosøy, Langstein, Orkdasøy, Rissa, Røberg, Satøy, Skarnhomen, Stjørdasfjorden, Storhomen, Vevangfuene, Åsfjord, Åshomen. Sk1: Trondheimsfjorden indre: Foadaen, Frøset, Hestøy, Hustad, Hoøy, indre og ytre, Innerøyandet, Lensvika, Letnesskj ærene, Låtra nordsiden, Mame, Ramberghomen, 10 Satvikhamn, Sjømyrgrunnen, Skjevikbukten, Vaggen, V enes. Sk : Eiasskjær, Garten, Tyvhomen. Storfosna: Beian, Lynghområsa, Fithomen, Nordandsneset, Sandhomene, Matsekken, Kråkongen. Skjørnfjorden: Sørfjorden: Besshomene, Grønnskjærene, Grønnskjærfua, Grønnskjærgrunnen, Harøya, Husund, Karvikgrunnen, Kråkhomen, Kråkhomfuene, Sagøy, Sandøy, Steiesteinene. Skjørnfjorden nordre de: Fuer og grunner utover ti Østråt. Skjørnfjorden sørige de: Fevåg, Frengsbukten. Bjugnfjorden: Bjugnskjærene, Heemsskjærene, Lysbotnfua, Uthaug. Sk : Froøyane: Nordbuan, Sauøy. Stokkøy TarvaStorfosna. Sk : Jøssund, generet. Sk : Fatanger, generet. Sk 8: Ved Rørvik: Ferøy, Haugøy, Kirkesundet, Kjerringhomen, LundKråkøysund, Lundringsviken, Markedsundet, Marøya, Nordøy, Nærøysandvik, Nærøystrand, Steinsøy, Svinøy, Tveitøy. Sk : Fodereidfjorden: Fra K vabakskjæret ti Lassemo. Middagsviken, Fjærstrømmen, Ramf j ordstrømmen, Remmastrømmen. Sk 1 : Simebotnet, Kostraumen. Nordand Sk : Indre Vis ten, sundet innenfor Kva vågen, Sandvær. Sk : Astahaugøyene, Brødhomen, Finand, Gåshomen, Gåsvær, Jyingene, Kyrhaug, Kjerhomen, K venhomen, Langøy, Lånan, Rosøy, Skjerjegård, Skotsvær, Steinsvær, Sørvær, Tjøttaøyene, Ytre Tjøtta, Herøy. Søa utenfor Vega. Sk : Leirfjord, angs ae kyster og grunner. Sk 9: Dønnes, Lurøy, Nesna, Nordvik, generet. Sk 0: Ranenfjorden: Utskarpen. Sk : Lurøy, generet. Sk : Meøy, generet. Sk : Gideskå, generet. Sk : Bodø, Skjerstad og Sørfod, generet. Åsei Sk : Sk : Sk 8: Sk0: Sk 9: Sk : Sk : Sk 8: Sk : strømmen. Leiranger (Leines), generet. Innerst i Skottsf jorden. V ed N ordskott. Steigen, Hamarøy generet. Kadvågen. Skj omen. Ef jorden. Ankenes generet. Ingesfjord og Lonkanfjord i Raftsund. Øksfjorden i Lofoten. Vågan, Svovær, generet. Hadse, Øksnes, Bjørnskinn,generet. Manesf jorden, Skarvågen. Tjedsund, Ramsund. Troms Sk : Innøpet ti Gratangsbotn. Sk 9: Egsnes, Grøtavær, Kvæfjord, Sundsvasundet. F. G. nr. 9, 9. februar 198