HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Like dokumenter
Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

HVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning

KOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling

Politikk virker! Planlegging som lokalpolitiske styringsredskap (stedsledelse)

Arealplanlegging og samferdselsutvikling i Stavangerregionen Mobilitetskonferansen Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/ NMBU

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Kvalitet i bygde omgivelser

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

KOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Areal + transport = sant

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hvordan kan kommunen effektivt justere kursen? Gro Sandkjær Hanssen, 29.mai 2017

Viktige by- og transportpolitiske mål: Hvilke rammer har vi for å nå dem? Hvilke utfordringer gir flernivådemokrati. motstridende styringssignaler?

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Samordnet bolig,- areal- og transportplanlegging

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet

Folkevalgtprogram Den handlekraftige kommunen

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Saks an Møtedato Saknr 1 Hovedutval for samferdsel, areal o mil'o /13

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Konsekvensutredninger overordnede planer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Felles areal- og transportstrategi. Arbeidsverksted arealbruk 15. Mars 2018

Virkemiddel for utsleppsreduksjoner i plan- og bygningslova

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september

Samfunnsutviklingsdagene Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) revisjon. Regional transportplan (RTP)

Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fredrikstad mot 2030

Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken?

Grønne planer nasjonale føringer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Møter med administrasjon 6 nov og kommunestyre 25 nov

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Byutvikling i knutepunkt

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar

Planlegging i endring: klarer planleggingen å håndtere stadig mer komplekse samfunnsproblemer?

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På høring

Felles areal- og transportstrategi. Orientering for Osloregionens faggruppe for areal, transport og klima 11. juni 2019 Eli N.

Deres ref Vår ref Dato

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Sunn byutvikling og fortetting. Aasne Haug Asplan Viak as NFBiB jubileumsseminar

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

E18-korridoren i Asker

OMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Regional plan for areal og transport. Nettverkssamling november 2016 Morten Wasstøl, avdelingsdirektør for byutvikling

Transkript:

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Hva innebærer kompakt byutvikling? Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til jordbruk, rekreasjon, naturmangfold Klar grense mot omland Funksjonsblanding: handel, bo, service, kultur Fortetting innenfor tettstedsgrense Knutepunktsutvikling, kollektiv, sykkel og gange Mangfoldig, levende by Mer inkluderende by Redusert tidsbruk på transport Redusert energibruk og utslippsreduksjon (Co2, NOX) 10-min byen (5min)

Kompakt byutvikling er blitt et tydeligere nasjonalt mål for regional og lokal utvikling o Nasjonalt mål for byutvikling siden 1990-tallet o Begrunnelse: kompakt = bærekraftig o Ny statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging (2014) gir tydeligere retning: Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder Redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Vekst skal tas gjennom økt kollektivtransport, sykkel og gange. o Samfunns- og arealplanlegging som viktig verktøyet for å få det til

Er Norge preget av kompakt byutvikling?

MEN kompakt byutvikling gir ikke automatisk bærekraftige byer. Hva må til? ALLE bærekraftdimensjonene må sikres også miljømessig og sosial bærekraft Kvalitativt gode bomiljøer Bymessige kvaliteter (byrom, arkitektur, handel)

Den tette byens tre grunnelementer: gaten, plassen og kvartalet

MEN kompakt byutvikling gir ikke automatisk bærekraftige byer. Hva må til? ALLE bærekraftdimensjonene må sikres også miljømessig og sosial bærekraft Kvalitativt gode bomiljøer Bymessige kvaliteter (byrom, arkitektur, handel) Inkluderende bymiljøer for alle unge som gamle, alle sosiale lag (feks torg, møteplasser og stasjonsområder)

(Dagbladet 10.8) Sefrid Line Jakobsen, Jernbaneverket, Aftenposten 7.6.2015

MEN kompakt byutvikling gir ikke automatisk bærekraftige byer. Hva må til? ALLE bærekraftdimensjonene må sikres også miljømessig og sosial bærekraft Kvalitativt gode bomiljøer Bymessige kvaliteter (byrom, arkitektur, handel) Inkluderende bymiljøer for alle unge som gamle, tiggere som hvitsnipper (feks torg, møteplasser og stasjonsområder) Blågrønne byer (blågrønn struktur, biologisk mangfold, karbonfrie) Robuste (for klimaendringer og økt naturfare)

MEN kompakt byutvikling gir ikke automatisk bærekraftige byer. Hva må til? ALLE bærekraftdimensjonene må sikres også miljømessig og sosial bærekraft Kvalitativt gode bomiljøer Bymessige kvaliteter (byrom, arkitektur, handel) Inkluderende bymiljøer for alle unge som gamle, tiggere som hvitsnipper (feks torg, møteplasser og stasjonsområder) Blågrønne byer (blågrønn struktur, biologisk mangfold, karbonfrie) Robuste (for klimaendringer og økt naturfare) Aktiviserende og helsefremmende hverdagsomgivelser (folkehelse, bygge ned sosiale helseforskjeller)

Aktiviserende og helsebringende hverdagsomgivelser - livsløpsperspektiv

MEN kompakt byutvikling gir ikke automatisk bærekraftige byer. Hva må til? ALLE bærekraftdimensjonene må sikres også miljømessig og sosial bærekraft Kvalitativt gode bomiljøer Bymessige kvaliteter (byrom, arkitektur, handel) Inkluderende bymiljøer for alle unge som gamle, tiggere som hvitsnipper (feks torg, møteplasser og stasjonsområder) Blågrønne byer (blågrønn struktur, biologisk mangfold, karbonfrie) Robuste (for klimaendringer og økt naturfare) Aktiviserende og helsefremmende hverdagsomgivelser (folkehelse, bygge ned sosiale helseforskjeller) En sterk politisk styring (vilje og evne) og god kommunal forhandlingsevne i arealplanleggingen

«create a good society through economics as if people and nature matter? (Stillwell 2000:11)

Hvorfor bør Hamar legge til rette for den kompakte byen og knutepunktutvikling? Også viktig at mellomstore byer fortsetter sin utvikling i denne retningen Hamar har potensial til å vokse mye! InterCity-triangelet

Hvorfor bør Hamar legge til rette for den kompakte byen og knutepunktutvikling? Også viktig at mellomstore byer fortsetter sin utvikling i denne retningen Hamar har potensial til å vokse mye! InterCity-triangelet Unngår å legge beslag på bynær utmark, jordbruksareal, strandsone Legger til rette for rekreasjon, aktiv hverdag Ivaretar viktige verdier (naturmangfold, jordvern, kulturminner) Lettere å utvikle mer bymessige kvaliteter Øke attraktiviteten til by og omland: Beholde de unge, få inn nye innflyttere Sikre mer mangfoldig by (handel, bolig, service, arbeidsmarked) Byen som et sted å oppholde seg Null-utslippsmålet (det grønne skiftet) Bilbruk per innbygger må reduseres Satsing på kollektiv, sykkel og gange Må endre våre hverdagsvaner for transport