PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER



Like dokumenter
Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011

DISPOSISJON. Hvorfor mer enn bare en somatisk diagnose? BARN MED. Sykehusinnleggelse som risiko

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen

BEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

PTSD s traume-kriterier (A) BAKGRUNN DISPOSISJON. Posttraumatisk stress og somatisk syke barn. Barn og unge med PTSD/PTSS; hvorfor viktig?

DISPOSISJON. Barn og unge med somatisk sykdom. Hvorfor mer enn bare en somatisk diagnose? Somatisk syke barn. Seksjon psykosomatikk/cl-barnepsykiatri

Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Last ned Foreldre og fagfolk i samspill. Last ned

Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon, RH

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Pårørende som ressurs

Hytta i skogen ved Rikshospitalet

Behandling av Nevrogen blære

Anorektale misdannelser Analatresi

Fagstoff om Oppfølging av nevrogen blære og tarm hos barn med MMC. Erfaringer med bruken Tema betydning for området

«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster?

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Anorektale misdannelser Analatresi (ARM)

Kunnskapsoppsummering fra familiekurs om anorektale misdannelser (ARM) september 2013

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Psykisk helse hos eldre

Skolebarn ender opp som pasienter av skolens testkultur og prestasjonspress. Det sier overlege Stein Førde og professor Trond H. Diseth.

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?


Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Depresjon hos barn og unge

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Involvering av pårørende i helsetjenestene - Dette må vi gjøre mer av! Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Nettverk for læring og mestring,

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Psykiske aspekter ved CFS/ME

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Helsefremmende oppvekst

Depresjon hos barn og unge

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Behandling av ulike vannlatingsplager

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Nevrogen blæreforstyrrelse

Utbredelse, helseutfordringer og behandling av analinkontinens. Anal kontinens. Normal defekasjon

Psykisk helse og kognisjon

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

En App for det meste?

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Misdannelser i endetarmen

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

NÅR DET SOM IKKE SKULLE SKJE, HAR SKJEDD.

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Tilknytning i barnehagen

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Tarmfunksjon. Av Terje Fjellum

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Avansert hjemmesykehus

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Psykisk helse og muskelsykdommer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Transkript:

Fagseminar: Oppfølging av barn og unge med MMC, OUS 01.11.10: PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER ved TARM- og URINVEISPROBLEMATIKK Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri barnepsykiatri, Barneavdeling for nevrofag, Kvinne- og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri Funksjon: Integrert del av OUS s tilbud øremerket alle barn og ungdom (0-18 år) innlagt for en somatisk tilstand, og deres familier Lands-,, flerregionale funksjon: medfødte misdannelser (ARM, BE), barnenevrologiske tilstander (MMC), GI tilstander, kreft,. medfødte/ kroniske tilstander som medfører urin- og/eller avførings- inkontinens kontinensvurdering

Kontinensvurdering; urin/avføring Ca 50 barn/år Psykososiale konsekvenser av urin/avføringsinkontinens? lekkasje, skift, bleier/bind vs. psyk. utvikling, samspill foreldre, sosialt Psykososiale konsekvenser av RIK, irrigasjon, klyster? Hva slags type stomi; kontinent stomi/ appendikostomi Psykososiale kons. av us./beh.;.; MUCG, kateterisering Medfødte misdannelser: Anorektale misdannelser (ARM) Morbus Hirschsprung (HD) Blæreekstrofi/epispadi (BE) MMC, nevrogen blære, sacralagenesi, teratom Cloaka ekstrofi Sykdommer gjennom barne- og ungdomsalder: Ulcerøs colittis Mb. Crohn Familiær colonpolyposis Funksjonell obstipasjon/enkopresis appendikostomi vs. posestomi? kateterisering,, blokking, skylling

Egen bakgrunn Klinisk erfaring Forskning

Egen bakgrunn Klinisk erfaring Forskning

Mennesket har Mulighet for Gleder uten Tall, Den Edleste av Alle er at Kunne når Man Skal. Piet Hein

?

Urogenital- og analområdet: Sensitiv sone mht. utvikling av: selvstendighet (autonomi) selvfølelse sosial fungering

Kontroll over urin og avføring: Biologisk aspekt (neuroanatomi( neuroanatomi) Psykologisk aspekt (personlighetsutvikling) Sosialt aspekt (samspill) Bio-psyko psyko-sosialsosial sykdomsforståelse; tilnærming, behandling og oppfølging

Stine, 10 år Myelomeningocele (MMC) Henvist pga. mangeårig obstipasjon og avf.lekkasje strengt skylleregime, belastende psykososial situasjon informasjon lekeobservasjon med barnet

Lekeobservasjon: Psykososial invalidiserende situasjon

Stein, 9 år Myelomeningocele (MMC) Henvist pga. mangeårig obstipasjon og lekkasje strengt skylleregime, belastende psykososial situasjon informasjon lekeobservasjon med barnet anbefaler stomi mor nekter støttesamtaler med mor leketerapi med barnet

Leketerapi: Psykososial invalidiserende situasjon 9 mnd. senere: Stomioperasjon Leketerapi post.op.:.: Mestring

Leketerapi: Psykososial invalidiserende situasjon 9 mnd. senere: Stomioperasjon Leketerapi post.op.:.: Mestring Sentralt i vurderingen: Forhold v/ grunntilstand: sosial invalidiserende lekkasje Forhold v/ barnet: bestemt alder m/ spes. psykososiale behov Forhold v/ foreldrereaksjon: mors tapsfølelse, eget selvbilde Helhetlig BIO-PSYKO PSYKO-SOSIAL SOSIAL sykdomsforståelse

Egen bakgrunn Klinisk erfaring Forskning

Fokus og behandling av avførings rings- og urininkontinens er en nødvendig n innfallsvinkel for bearbeiding av andre psykososiale problem, og vil medføre at barnet fungerer bedre påp andre områder, og fører ikke til flere følelsesmessige problem; flytting av symptomer Grad av urin- og avføringslekkasje predikerer mentale helseproblem, psykososial dysfunksjon og kroniske familieproblem

BAKGRUNN

MMC og tarm-/blærekontroll Utgangspunkt: Nordisk studie av 527 barn og unge med MMC (Lie et al. (Lie et al. -91); 91); Avføringskontroll: 7-127 år: 14%, 13-18 18 år: 18% Urin-/avf.inkontinens representerer moderat/alvorlig stress: 59% og større belastning enn svekket motorisk funksjon Ikke vist tilstrekkelig oppmerksomhet ift oppfølging Mulighet til avføringskontroll: Kontinent appendikostomi Materiale: 20 (12 gutter, 8 jenter), gj.snittsalder 11 år (6-17) Vurdert fysisk/psykisk: preop,, post op., ½ år, 1 ½ år

HOVEDFUNN

Somatisk preop: 45% avføringslekkasje daglig 35% 1-4x/mnd1 20% kontinente 80% rektalskylling 2-7x/uke2 75% helt avh.. av assistanse (foreldre) Somatisk postop 1 ½ (½ ) år: 0% (0) avf.lekkasje daglig 15% (30) 1-4x/mnd1 80% (70) kontinente 40% helt selvhjulpne 40% selvhjulpne, men hjelp til å henge opp utstyret 15% trengte hjelp 5% anlagt colostomi

Psykososialt preop: 70% større psykosos.. problem 20% moderate 10% mindre 0% ingen psykosos.. problem Psykososiale problem relatert til grad av tarmkontroll og hyppighet av rektalt klyster Overvekt av følelsesmessige problem; angst, depresjon, tilbaketrekking, isolasjon, dårlig kropps- og selvfølelse Psykososialt post.op ½ -11 ½ år: 5% større psykosos.. problem 10% moderate 30% mindre 55% ingen psykosos.. problem 95% rapporterte sign. økt selvfølelse; globalt, venner, og økt selvstendighet og trygghetsfølelse

WHO: OVERORDNET KRAV GJENNOM KUNNSKAP OM: BARNETS SYKDOM OG SYKDOMSBELASTNING BARNS UTVIKLING OG REAKSJONER FAMILIESAMSPILL OG FORELDREREAKSJONER BEHANDLE OG FOREBYGGE MED MÅL: AT BARNET UAVHENGIG AV ALDER OG FAMILIE SKAL LEVE MED SIN KRONISKE SYKDOM; MMC UTEN BEGRENSET LIVSKVALITET HJELP TIL MESTRING!

Mestring (coping) Meistari (norrønt) = beherske, ha taket på, være herre over 3 forutsetninger for god mestring: En må befinne seg i: i en begripelig sammenheng, med utfordringer tilpasset ens ressurser, og med mulighet til å påvirke situasjonen Mao: Hjelp barnet og familien til å få oversikt, forutsigbarhet, kontroll

Kontinens- (stomi-) ) vurdering Hvis invalidiserende psykososial situasjon, må alternativ behandling drøftes: Ved avførings inkontinens: fortsette med bleier? klyster? skylling/irrigasjon? blindtarmstomi? colostomi? Ved urin inkontinens: Ved urin inkontinens: fortsette med bleier/bind? kateterisering; RIK etter bl.halsplastikk/deflux kontinent stomi etter lukning av blærehalsen? urostomi?

Kontinens- (stomi-) ) vurdering Hvis invalidiserende psykososial sit., må alt. beh.. drøftes: 1) Er barnet motivert til å bli kontinent/ få kontroll? Hvis ikke: familie-/foreldre-/ind.-terapi; selvstendiggjøring, motivasjon Hvis motivert; 2) Er det familiekonflikt mht inkontinens, behandlingsvalg? Hvis familiekonflikt: familieterapi, foreldreveiledning, ind.terapi m/ forelder Hvis motivert og ikke familiekonflikt; 3) Er barnet tidl. traumatisert; klyster/dilatert/rik/mucg/smerter post.op Hvis ikke tidl. traumatisert: klyster/irrigasjon analt, RIK genitalt OK Hvis >6 år: Må være selvhjulpen (selvstendiggjøring/sensitivt område) Hvis ikke selvhjulpen: Stomi; kontinent- vs. posestomi Hvis ikke selvhjulpen, finmotorisk senmodning: Colo-/uro-stomi (pose) Hvis selvhjulpen, finmotorisk moden: Blindtarm-/kontinent-stomi

Takk for oppmerksomheten; fokuser på urin- og tarmkontroll!