PTSD s traume-kriterier (A) BAKGRUNN DISPOSISJON. Posttraumatisk stress og somatisk syke barn. Barn og unge med PTSD/PTSS; hvorfor viktig?
|
|
|
- Victoria Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, Oslo, : 6.14: ER DET SÅ FARLIG MED SMERTE DA? - PTSD, somatisk sykdom og smerte hos barn Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri barnepsykiatri, Barneavdeling for nevrofag, Kvinne og barneklinikken, OUS Rikshospitalet FUNKSJON (1976-): Integrert del av OUS s totale tilbud øremerket barn og unge (0-18 år) innlagt for somatisk lidelse, og deres foreldre Tverrfaglige pas.løp ift: kreft, medfødte dte misdannelser, syke nyfødte/ premature,.osv. Somatisk sykdom m/risiko for beh.relaterte smerter/traumer traumer Biopsykososial tilnærming; tverrfaglige samarbeid (lege, spl., psykolog, sosionom, spes.ped.,., fysioterapeut, ern.fysiolog,, lærer, l musikkterapeut, sykehusklovn) DISPOSISJON Innledning; Presentasjon Therese, 15 år Bakgrunn; Posttraumatisk stress; PTSD/PTS Somatisk syke barn og smerter Hva viser litteraturen ift PTS v/ somatisk syke barn? Kreft, organtransplantasjon, brannskade, ulykker Tiltak; Forebygging Tidlig intervensjon Behandling Konklusjon BAKGRUNN Posttraumatisk stress og somatisk syke barn Barn og unge med PTSD/PTSS; hvorfor viktig? Affiserer følelsesmessig, adferdsmessig, kognitiv og sosial utvikling: invalidiserende/vedvarende psykiske problem, svekket psykososial fungering, skoleproblem, dårlig livskvalitet PTSD s traume-kriterier (A) Kriterie A1: Personen opplevde, var vitne til eller ble konfrontert med en eller flere hendelser som innebærer: Livsfare, alvorlig fysisk skade, eller Trussel om livsfare, alvorlig fysisk skade, eller Trussel mot seg selv eller andres fysiske integritet Kriterie A2: Personen reagerte med intens angst, redsel, skrekk, overveldende hjelpeløshet. Barn: disorganisert/forstyrret atferd; oppkavet, forvirret, skremt 1
2 Men hva med somatisk syke barn og unge? Krig og katastrofer; jordskjelv, tornado, flom, brann Ulykker, kidnapping, snikskyting Overgrep; emosjonelle, fysiske og seksuelle overgrep Vitne til vold?... Representerer ikke dette også stress og traumer? Posttraumatisk stress Litt.søk PubMed: ( PTSD AND children ) 5113 referanser pr Mest fokus på: Barn og unge utsatt for samfunnsvold, krig, katastrofer og emosjonelle, fysiske eller seksuelle overgrep; 2132 refs. ( PTSD AND children AND abuse ) Svært lite fokus på: Barn og unge med somatisk sykdom; Litt.søk PubMed 160 referanser (3%); flest siste 5 år PubMed: ( PTSD AND children AND medical illness ) PTSD s traume-kriterier (A) Kriterie A1: Personen opplevde, var vitne til eller ble konfrontert med en eller flere hendelser som innebærer: Livsfare, alvorlig fysisk skade, eller Trussel om livsfare, alvorlig fysisk skade, eller Trussel mot seg selv eller andres fysiske integritet Kriterie A2: Personen reagerte med intens angst, redsel, skrekk, overveldende hjelpeløshet. Barn: disorganisert/forstyrret atferd; oppkavet, forvirret, skremt BAKGRUNN Somatisk syke barn og smerter Somatisk syke barn og unge; endring av sykdomspanorama 25-30%: Kontakt m/ sykehus < 5 år fra infeksjoner til livsløpssykdommer 15-18%: 18%: Kronisk somatisk syke 8-12%: Alvorlig kronisk sykdom astma/allergi/eksem livsløps-sykdommer; ; overleverne (kreft 30-90%, transplantasjon 0-85%) 2-3%: Medfødt misdannelse 2
3 Sykehusinnleggelse som risiko I. Adskillelse/ separasjon - fravær av nær omsorgsperson/ fra det kjente Robertson, Bowlby: Krisereaksjoner hos barn Hospitalisering i barnealder: Risiko for langvarige følelses- /atferdsmessige vansker; (Douglas 75; Quinton & Rutter 76) Påkjenning/stress/traume pga: I. Atskillelse/separasjon (trussel om død, sep.angst) II. Tap av kontroll (trussel mot egen integritet) III. Smertefulle opplevelser (trussel om skade) Forskrifter om barn påp sykehus (-88/-98/01) II. Tap av kontroll - ift.. behandlingsprosedyrer Hjelp til å gjenvinne kontroll, oversikt, forutsigbarhet informasjon/forberedelse lære mestringsstrategier; avspenning avledning eksternalisering hypnoterapi foreldre samarbeidspartnere III. Smertefulle prosedyrer Myter: I. Spe-/småbarn kan ikke føle smerte/umoden smerterespons II. Barn husker ikke smerte/traume Klinikk/forskning: I. Sterkere smerteopplevelse/ kraftigere smerterespons/ større individuell variasjon enn hos voksne II. Gjentatt stress/ traume/ smerte har nevrobiologisk effekt på cerebral utvikling; fysiologisk/strukturelt III. Sensitisering av nervesystemet slik at smerte huskes ; ved gjentatte smertefulle stimuli vil barnet oppleve smerten mer intens IV. Adekvat/intensiv smertebehandling forebygger PTSD (Saxe et al. 01) III. Smertefulle prosedyrer Tiltak: I. Erkjenn barns smerteopplevelse/respons II. Anerkjenn foreldres opplevelse III. Problematiser om prosedyren er nødvendig IV. Kan prosedyren gjøres på en annen måte? V. Gi adekvat smertebehandling - farmakoterapi - informasjon/forberedelse tilpasset barns alder - foreldre aktivt tilstede som støtte/trygge/containe - avlednings-/avslapningsteknikker/hypnoterapi - egne behandlingsrom - rolig/positiv atmosfære Vektlegg mestring og kontroll Barn med kronisk somatisk sykdom 2-33 x økt risiko for psykiske vansker; inkl. PTSD 90% rapporterer minst 1 svært smertefull/ traumatisk hendelse; gj.snitt 3.14, relatert til egen sykdom (Stuber et al 2003) Forebygging, tidlig intervensjon og det å sikre oppfølging blir derfor også en del av sykehusets ansvar 3
4 HVA VISER LITTERATUREN om posttraumatisk stress ved somatisk sykdom og smertefulle behandlingsprosedyrer?? Litteratursøk (PubMed PubMed pr ) Posttraumatic stress/ptsd/ptss AND children AND medical illness 160 referanser; flest siste 5 år: Barnets somatiske sykdom (Krit. A1:opplevd); (10-56%) Kreft (47) Brannskade (22) Ulykker; trafikkulykke (20) Organtransplantasjon; hjerte, lever, nyre (12) Medfødte misdannelser (3) Barn som pårørende (Krit. A1: vitne til/konfrontert); Foreldre med kreft (12) Foreldrereaksjoner (Krit. A1: vitne til/konfrontert) Barn med kreft (12), brannskade (5), transplantasjon (3), intensivbeh. (3) Viktige poeng oppsummert fra litteraturen Viktige risikofaktorer/prediktorer for PTSD ved: Somatiske sykdom: Akutt forløp, smerte, men ellers ikke medisinske objektive data; alvorlighetsgrad Behandling: Gjentatte invassive smertefulle beh.prosedyrer og prosedyrer der foreldre er beslutningstakere/aktiv del Barnet: Subjektiv opplevelse av smerter,, trussel om død/fysisk integritet, premorbid angst/depresjon, tidligere neg. life events Omgivelsene: Foreldrenes premorbide angst, traumereaksjon; mors>fars PTSD, dårlig sosial støtte, foreldre-barn konflikt Adekvat smertebehandling forebygger senere PTSD Konsekvenser av økt PTSD ved som. sykdom Flere behandles/overlever på somatisk sykehus, men til hvilken pris? p PTSD/PTSS er relatert til: Dårligere somatisk outcome: flere somatiske symptom, dårligere somatisk fungering Dårligere medisinsk oppfølging; spes. avoidance og dissosiasjon: følger ikke opp livsnødvendig behandling (noncompliance) Dårligere psykologisk outcome: større psykologisk distress, dårligere psykososial fungering og redusert livskvalitet Negativ effekt på barnets videre vekst/utvikling; skole, sosialt Paradoks: Somatisk syke barns PTSD/PTTS underrapporteres av sykehuspersonalet, og fanges dermed ikke opp Personalet påp barneintensiv (PICU) underestimerer PTSD; TILTAK: FOREBYGGING, TIDLIG INTERVENSJON, BEHANDLING 7% trodde barn kunne utvikle PTSD 86% trodde objektive medisinske alv. kriterier og ikke subj. opplevelse, var assosiert med PTSD 11% visste om metoder for å fange opp barn m/ PTSD 80% visste ikke om de ville bruke disse metoder pga tidspress/ kostnader Ziegler et al. 05 4
5 Forebygge langtidskonsekvenser (Stuber, 1996; Kassam-Adams & Winston, 2004; Kassam-Adams, 2006; Kazak, Kassam-Adams, Schneider, Zelikovsky, Alderfer & Rourke, 2006). Veilede/undervise avdelingspersonalet; erkjenne risiko for PTSD; subjektive oppfattelse>objektive medisinske data hvordan forebygge smerte, stress og traumatiske opplevelser Bedring/endring av rutiner for gjennomføring av smertefulle eller traumatiske prosedyrer; bidra til oversikt, forutsigbarhet og opplevelse av kontroll gi adekvat smertebehandling pre- og post.op (egne barnesmerteteam) Forberede barnet godt og bruk av tid; lære mestringsteknikker; avspenning-/puste /puste-/avlednings-/eksternaliserings /eksternaliserings- bruk av hypnose og kognitive atferdsterapeutiske intervensjoner bruk av ulikt lekemateriell; dukker, tegning, bøker forhåndsbesøk på operasjonsjonsstuen,, personkontinuitet, dagsplan Hvis kaotisk situasjon; raskt sikre fysisk nærhet/trygghet/omsorg sammen med forelder bringes ut av us.-/beh.rommet og inn på sitt vante oppholdsrom reetablere trygge rammer; ro og dagligdagse rutiner. Utskrivelse? KONKLUSJON Barn og unge behandlet for alv./kronisk somatisk sykdom viser økt risiko for posttraumatisk stress symptomer; Subjektive opplevelse av smerte/traume viktigst; ikke obj. med. kr. PTSD/PTSS er relatert til smertefulle medisinske beh.prosedyrer; spesielt hvis gjentatt Forebygger fremdeles ikke smerter og traumer godt nok; Forskrifter om barn på sykehus må ikke bli noen sovepute Erkjenne/forebygge/fange opp/behandle PTSD; både barn/foreldre Forberede barn ved potensielt smertefulle prosedyrer; bruk av tid Aktiv smertebehandling Unngå foreldre som aktiv del av behandlingen/beslutningen Takk for oppmerksomheten; husk også smerte- og traumeperspektivet! Fremtidsrettet helhetlig barnemedisin; IVARETA SMERTE- OG TRAUME-PERSPEKTIVET I BEHANDLINGEN AV SOMATISK SYKE BARN I) Strategiplan (OUS RH; 2005): Avansert høyteknologisk h medisin skal foregå i et trygt og omsorgsfullt miljø II) Strategiplan (Barneklinikken, RH; 2006): Et reddet liv skal også leves III) Etablere tverrfaglig barnesmerteteam (OUS; 2012) 5
POSTTRAUMATISK STRESS HOS BARN OG UNGE SOM FØLGE AV GJENTATTE SMERTEFULLE OPPLEVELSER FUNKSJON
Norsk Barnesmerteforening; Tverrfaglig kurs 10.05.12: POSTTRAUMATISK STRESS HOS BARN OG UNGE SOM FØLGE AV GJENTATTE SMERTEFULLE OPPLEVELSER Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri Trond H. Diseth
DISPOSISJON. Hvorfor mer enn bare en somatisk diagnose? BARN MED. Sykehusinnleggelse som risiko
CP-konferansen 2011: På vei mot viten, Oslo 14.01.11: PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER FOR BARN SOM VOKSER OPP MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Seksjon for psykosomatikk
Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon, RH
NSF, Barnesykepleierforbundets Vårseminar,, Oslo 23.04.09: BARN PÅ SYKEHUS - PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER VED ALVORLIG/ KRONISK SOMATISK SYKDOM HOS BARN OG UNGE Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon, RH Trond
DISPOSISJON. Barn og unge med somatisk sykdom. Hvorfor mer enn bare en somatisk diagnose? Somatisk syke barn. Seksjon psykosomatikk/cl-barnepsykiatri
NoSB,, Oslo, 22.09.11: PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER VED SOMATISK SYKDOM HOS BARN OG UNGE Seksjon psykosomatikk/cl-barnepsykiatri barnepsykiatri, OUS Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Seksjon
Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus
Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus Psykologisk arbeid med angst, smerte, søvn og prosedyrer Ragnhild Fretland og Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og
Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer
Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer Psykologspesialist Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus
PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER
Fagseminar: Oppfølging av barn og unge med MMC, OUS 01.11.10: PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER ved TARM- og URINVEISPROBLEMATIKK Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Seksjon for psykosomatikk
Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.
Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon. Norsk Barnevernkongress 2014 Kristin Dahl Rådgiver/ Familieterapeut Definisjon Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og
Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016
Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Overlege Stein Førde Spesialpedagogisk rådgiver Ingrid Grasdal Seksjon for psykosomatikk og
Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015
Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologers arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familier
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
Psykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
NÅR DET SOM IKKE SKULLE SKJE, HAR SKJEDD.
Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet Avdeling for forskning og utvikling og Senter for psykisk helse barn og ungdom NÅR DET SOM IKKE SKULLE SKJE, HAR SKJEDD. Forståelse og behandling av traumatiserte barn
Reviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
Hjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
Psykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når n r viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 21.11.2011. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d.,., spesialist
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
Innhold. Forord til andre utgave 11
Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger
Rusmisbruk isolert og i kontekst
Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
Mestring og ehelse. InvolverMeg
Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med
God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad
God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom
Alvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
Alvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
Hytta i skogen ved Rikshospitalet
HYTTA I SKOGEN Hytta i skogen ved Rikshospitalet Dette er en hytte som BUP skal bruke til behandling for pasienter og pårørende. Vi jobber ut fra modellen som er en hyttemodell som heter Yurt, men Snøhetta
Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest
Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging Venke A. Johansen, RVTS Vest 1 Interpersonlig og intendert Voldens mange ansikter Vold i nære relasjoner Ikke-familie vold Politisk
Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?
Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt
TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som
Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn
Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
Evaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen
Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen
Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i
Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
Basiskurs 21. august 2015
Basiskurs 21. august 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spiseteamet Barneavdeling for nevrofag, Rikshospitalet Spiseutvikling går det av seg selv?
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
Skjebne eller patologi
Skjebne eller patologi Introduksjon til kryss-kulturell forhold ved traumereaksjoner Akiah Ottesen Berg, NORMENT & Akuttpsykiatrisk avdeling, OUS Psykolog, PhD a.o.berg@medisin.uio.no Verden er i rask
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
Ønske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
Innhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?...
Innhold Forord... Kapittel 1 Innledning.... Hva handler denne boken om?......................... Kapittel 2 Fenomen, diagnose og perspektiver... Avhengighet av hva?................................. Avhengighet
Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
Fra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR
Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet
Hvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
Veileder til Startsamtale
Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen
VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
Avansert hjemmesykehus
Avansert hjemmesykehus Fokus på palliasjon til barn og unge Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 1 Hva er hjemmesykehus? ( hjemmebasert sykehusbehandling
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
Kurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.