Kollektivtransporten må få opp farten

Like dokumenter
Tidsdifferensierte takster er vinn-vinn for

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Omfang av gåing til holdeplass

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser

Optimale insentiver. - Balanse mellom ansvar. og økonomisk risiko. Kristine Wika Haraldsen and Bård Norheim Urbanet Analyse 2018

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

OPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud. Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?

Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene?

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

endret honnørrabatt i Bergen og Oslo

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Hvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter. Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

Nye teknologiske trender og betydning for mobilitet. Bård Norheim Urbanet Analyse

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Bypakker basert på forpliktende avtaler

Insentivbaserte og dynamiske kontrakter

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Byene i lavutslippssamfunnet

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Notat. Bybane/kombibane i Stavanger. Etterspørsel etter kollektivreiser. Bård Norheim Katrine Kjørstad 14 / 2009

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Effekter av en mer restriktiv parkeringspolitikk. v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Notat. Hållbara urbana transporter (HUT) D3.2 Kostnadsberegninger for fem byområder. Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen 94/2016

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar Bård Norheim

Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson. Notat 91/2016. Hållbara urbana transporter (HUT) D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Notat. Hållbara urbana transporter (HUT) D1.1 Overordnet beskrivelse av HUT-modellen. Bård Norheim Roger Pyddoke Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug

KOMMENTARER TIL UA RAPPORT 74/2016: FRAMTIDIG BEHOV FOR TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Marte Bakken Resell Hilde Solli Katrine Kjørstad Tormod Wergeland Haug

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo?

NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS

Signalprioritering Trondheim. Prosjekt, resultat og erfaringer

SLIPP BUSSEN FRAM! Dialogmøte om neste kontrakt for Kristiansandsområdet. 31.mai 2016

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering

Restriksjoner på bilbruk og parkering

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Klimaeffekter av knutepunktfortetting. Tormod Wergeland Haug

Rapport. Effektivisering av kollektivtransporten. En kartlegging av byområder som er aktuelle for byvekstavtaler

Rapport. Ringvirkninger av arealplanlegging. for en mer bærekraftig bytransport? Synteserapport. 51a/2014

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014

Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Prinsipper for planlegging av rutetilbudet Metode og dokumentasjon

KOLUMBUS STRATEGI

Framtidig behov for sjåførrekruttering til kollektivtransporten

fordoble antall kollektivreiser?

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Oslo kommune Byrådet. Byrådssak 45/17 PRINSIPPER OG PROSESSER FOR HOLDEPLASSTRUKTUR PÅ KOLLEKTIVRUTER I OSLO

Tradisjonelle og moderne perspektiver på optimale fartsgrenser i byer og tettsteder

Tormod Wergeland Haug Utreder mars.1982 Norsk

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?

Rapport. Kollektivbetjening til Hamrevann. Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard. UA-notat 71/2014

Drøfting av alternative insentivkontrakter. Bård Norheim

EVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK

Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet

Notat STRATMOD. D1.4 Case Stockholm. Mari Betanzo Bård Norheim. 95c/2017

Rapport. Nytt bybusstilbud i Tromsø. Raskere, oftere, enklere. Katrine N Kjørstad Mads Berg Marte Bakken Resell Gunnar Berglund Anne-Lise Sæther

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Transkript:

Kollektivtransporten må få opp farten gevinster av bedre fremkommelighet og lengre holdeplassavstand Transportforum, 11. januar 2018 Kristine Wika Haraldsen og Bård Norheim

Agenda 1. Bakgrunn: Hvorfor trenger vi bedre fremkommelighet? 2. Eksempel 1: Stamlinjenett i fire svenske byer 3. Eksempel 2: Holdeplassavstand i Stavanger og Oslo 4. Oppsummert

Kollektivtransporten står overfor store utfordringer i årene som kommer Nullvekst i biltrafikken vil gi flere kollektivreiser og økt finansieringsbehov For å få flere til å reise kollektivt må kollektivtransporten bli mer attraktiv Fremkommelighetstiltak kan øke antall reiser og redusere finansieringsbehovet Fremkommelighetstiltak er et viktig virkemiddel for å nå nullvekstmålet innenfor mer realistiske økonomiske rammer

Kollektivtransporten må få opp farten Sliter med dårlig fremkommelighet og lav hastighet i mange byområder Stamlinjenett og færre holdeplasser er tiltak som får opp farten Ved å ta utgangspunkt i trafikantenes verdsetting av tid er det mulig å skreddersy løsninger for ulike byområder og trafikantgrupper Stamlinjenett med full fremkommelighet og færre holdeplasser kan øke reisene uten å øke finansieringsbehovet

Agenda 1. Bakgrunn: Gevinster av bedre fremkommelighet 2. Eksempel 1: Stamlinjenett i fire svenske byer 3. Eksempel 2: Holdeplassavstand i Stavanger og Oslo 4. Oppsummert

Stamlinjenett med full fremkommelighet kan redusere kostnadene med 750 mill kr årlig Analyse av effekt i Stockholm, Göteborg, Malmö og Uppsala i 2040 UA-rapport 90/2016. Hållbara urbana transporter (HUT) Komparativa analyser Stockholm, Göteborg, Malmö och Uppsala HUT modell for strategisk transportanalyse. Samarbeid med VTI med støtte fra Vinnova Gevinst avhenger av hvordan fremkommeligheten utnyttes og hvordan kollektivtilbudet er i utgangspunktet

Stamlinjenett med full fremkommelighet øker antall kollektivreiser Procentuell förändring i resor för respektive färdmedel vid stomlinjenät med förbättrad framkomlighet 2040 jämfört med trend 2040.

Stamlinjenett med full fremkommelighet reduserer kostnadene relativt til trend Økning i kostnader fra referanse til trend och case. Miljoner 2014-SEK.

Agenda 1. Bakgrunn: Gevinster av bedre fremkommelighet 2. Eksempel 1: Stamlinjenett i fire svenske byer 3. Eksempel 2: Holdeplassavstand i Stavanger og Oslo 4. Oppsummert

Færre holdeplasser kan redusere kostnadene med 50 % Gjennomsnittlig holdeplassavstand i norske byområder er 400 meter Analyse av holdeplassturktur i Oslo og Stavanger Samferdsel.toi.no, 5.10.2017. «Færre holdeplasser, flere reisende» Modell for optimal gjennomsnittlig holdeplassavstand på en strekning basert på trafikantens generaliserte reisekostnader Gevinst avhenger av hvordan fremkommeligheten utnyttes og hvordan kollektivtilbudet er i utgangspunktet

Optimalisering gir færre holdeplasser og høyere reisehastighet Endring i reisehastighet og holdeplassavstand når generaliserte reisekostnader minimeres med hensyn på holdeplassavstand.

Færre holdeplasser gir flere reisende dersom nytten ved økt reisetid overgår ulempen ved økt gangtid Prosentvis endring i kostnad ved ombordtid, gangtid og samlet belastning. Etterspørselen øker med 3,7 og 2,7 prosent.

Optimalisert holdeplassavstand gir redusert finansieringsbehov Økt etterspørsel gir økte inntekter: 32 mill per år i Oslo. 9,7 mill per år i Stavanger Effektene sensitive for endringer i trafikantenes verdsetting av tid 10 % økt hastighet forventes å redusere operatørens driftskostnader med 9 % (Kjørstad mfl. 2014). Kan kjøre samme tilbud med færre busser. Kostnadene kan reduseres 11-22 % i Oslo og 9-18% i Stavanger (avh. omløpshast) Finansieringsbehovet kan reduseres 24-51 % i Oslo og 10-23 % i Stavanger (avh. omløpshast)

Agenda 1. Bakgrunn: Gevinster av bedre fremkommelighet 2. Eksempel 1: Stamlinjenett i fire svenske byer 3. Eksempel 2: Holdeplassavstand i Stavanger og Oslo 4. Oppsummert

Oppsummering Stamlinjenett med full fremkommelighet kan redusere finansieringsbehovet i fire svenske byområder med ca 750 mill kr årlig Økt holdeplassavstand kan redusere finansieringsbehovet med opp mot 50 prosent og samtidig øke reisene Tilgjengelighet må vurderes opp mot behovet for kostnadseffektive tiltak for å nå nullvekstmålet. Viktig med solid sekundærtilbud. Tiltakene får opp farten på kollektivtrafikken som bidrar til at nullvekstmålet kan nås til en lavere kostnad

Takk for oppmerksomheten! «Hållbara urbana transporter (HUT). Komparativa analyser Stockholm, Göteborg, Malmö och Uppsala» UA-rapport 90/2016 «Færre holdeplasser, flere reisende» Samferdsel.toi.no, 5.10.2017 Kontakt: kwh@urbanet.no UA-rapport 90/2016