TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Flesberg kommune Flesberg skole 1
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Flesberg kommune Flesberg skole... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 3 2.2 Tema for tilsynet... 3 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 4 3. Skolebasert vurdering... 4 3.1 Rettslig krav... 4 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 6 3.3 Fylkesmannens vurderinger...11 4. Konklusjon...15 5. Oppfølging av tilsynsresultatet...15 6. Kommunens frist til å rette...15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...16 2
1. Innledning Fylkesmannen åpnet 23. januar 2017 tilsyn med skolebasert vurdering i Flesberg kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Flesberg skole. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 10.februar 2018. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Buskerud vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Flesberg kommune Flesberg skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad egen virksomhet medvirker til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. I tilsynet vurderer vi om Flesberg skole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det 1 http://www.udir.no/regelverk/regelverk/tilsyn/ 3
overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket vurderer ulike endringer som kan bidra til økt måloppnåelse og følger opp disse sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke forbedrer sin organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen for å øke elevenes måloppnåelse. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Flesberg kommune ble åpnet gjennom brev av 23. januar 2017. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket. Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen. Som første del av å gjennomføre en skolebasert vurdering må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen. 4
Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen. Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål. I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag. Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. I ordet «skolebasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil også være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. 5
Den skolebaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Kunnskapsgrunnlaget for valg av tema for den skolebaserte vurderingen Flesberg skole har gjennomført ståstedsanalysen i flere år, den siste våren 2016. Resultatene ble presentert i plenum på skolen. Deretter ble personalet delt i grupper på tvers av trinn. Gruppene satte opp punkter på det som var bra og hva skolen må jobbe videre med. Dette ble sammenfattet til disse fokusområdene for neste skoleår. Lokal fagplan Sette inn tiltak ved svak faglig progresjon Delingskulturen Lojalitet Strukturelle forhold Skolen fikk i 2016 tilbud om å delta i pilotprosjektet med Vklass. Hele personalet stod bak avgjørelsen som ble tatt på planleggingsdagen 11. august 2016. Arbeidet med revidering av den lokale læreplanen er ikke kommet i gang bortsett fra det som gjøres av prioriteringer i forbindelse med pedagogiske planer i Vklass. Arbeid med lokale læreplaner (3 årig utviklingsplan) og årsplaner var planlagt startet opp mars / april 2017, men er forskjøvet noe på grunn av resultatet fra elevundersøkelsen. Det er planlagt at ledelsen skal jobbe med å organisere alternative læringsarenaer. Skolen er «Aktiv TL-skole». Det innebærer at mer fysisk aktivitet er koblet til kompetansemål i så mange fag som mulig. I Vklass får alle undervisningsopplegg navn som gjør at det er lett å søke etter fag og trinn. Vklass bidrar også til en bedre delingskultur. Skolen har brukt ITP-modellen (individuelt, team, plenum) i forbindelse med arbeidet i Vklass. Flere i personalet har vært på besøk hos andre trinn for å høre om hvordan de arbeider. Det er dessuten opprettet en intern delingsgruppe på facebook. Skolene har de siste årene hatt en uklar ledersituasjon. Alle har gjort så godt de har kunnet, men det er nå en forventning om klarere systemer og at disse følges lojalt opp. På skolen er det en erkjennelse av at det er viktig med en felles forståelse for beslutninger som er tatt. Med en uklar ledersituasjon de siste årene har alle gjort så godt de har kunnet, men at det nå skal defineres klare systemer og som det vil bli forventet lojalitet til. Under punktet strukturelle forhold har skolen allerede startet arbeidet med organisering, ansvarsfordeling, rutiner og tekniske. Dette skal skolen arbeide mer med på sikt. Teamene har allerede ansvaret med å organisere timeplaner, grupper, lærere, fagopplegg, og det vurderes nøye hvordan trinnene best kan organiseres fra år til år. 6
I elevundersøkelsen kom det frem at elevene har ønske om mer variert og aktiv undervisning. Dette støttes også av elevrådet. Det kom frem under tilsynet at skolen bruker ståstedsanalysen elevundersøkelsen, nasjonale prøver og tilstandsrapporten som grunnlag for å velge tema for den skolebaserte vurderingen. Vurdering og oppfølging av endringer Vurderer skolen om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Det kom fram under tilsynet at skolen mente det var vanskelig å vurdere om elevene hadde fått økt måloppnåelse siden de var midt i første prosjektår i Vklass. Lærerne melder at verktøyet legger godt til rette for mer systematisk dokumentasjon av elvenes måloppnåelse i de ulike fagene og i større grad legger til rette for elevmedvirkning. Foresatte melder at Vklass gir dem bedre innsyn i elevenes læringsarbeid og utvikling. De fleste elevene gir uttrykk for at Vklass er en mer brukervennlig læringsplattform enn Fronter. Skoleledelsen vurderer at opplæringen av elever, foresatte og lærere i Vklass har gitt alle parter økt digital kompetanse. Skolens ansatte vurderte i etterkant av Elevundersøkelsen at de måtte arbeide mer med elevmedvirkning. Arbeidet har ført til økt grad av bevissthet hos lærerne i forhold til elevmedvirkning og bruken av Vklass i dette arbeidet (eks vurderingsmatriser), samt at elevene nå i større grad får være med på å utarbeide vurderingsmatrisene. Det ville være en fordel om Vklass kan tilrettelegges for kameratvurdering. Årshjulet for spesialundervisning og tilpasset opplæring definerer hvilke tiltak som skal settes inn for elever med svak progresjon. Skolens ressursteam følger dette opp. Pågående utviklingsarbeid blir jevnlig evaluert i plangruppa (skoleledelse og teamledere). Alle utviklingstiltak blir diskutert jevnlig i personalet og plasstillitsvalgt. Personalet har uttrykt ønske om mer involvering og systematisk arbeid, noe som ledelsen også ønsker. Skolens tilstandsrapport ferdigstilles hvert år i juni. Elevrådet, FAU, tillitsvalgte, plangruppe, skoleledelse og politisk komite deltar i arbeidet. I arbeidet med tidligere rapporter har ikke elevene og FAU fått bidratt til innhold i rapporten. Tidligere tilstandsrapporter ligger i kommunens årsmelding. Skolen bruker resultatene fra nasjonale prøver til å vurdere tiltak. Hva må vi gjøre for at elever fremover kan besvare flere oppgaver. Skolen har også sett at elevene trenger med dybdetrening. Jevnlig gjennomføring Skolen har ingen rutine for skolebasert vurdering. Skolen fikk ny rektor i august 2016. Rektor har stor tro på at plangruppa vil bidra mye når det gjelder utvikling av skolen, og rektor planlegger å gjennomføre en vurdering av arbeidet på de omtalte områdene rett 7
før skoleslutt av året som har gått. Det var planlagt gjennomført 4. januar, men planleggingsdagen ble brukt felles i kommunen. Fram til i fjor var tilstandsrapporten en del av kommunens/rådmannens årsrapport, dette etter ønske fra politikerne i Komiteen for livsløp og kultur. I 2016 ble tilstandsrapport for 2015 lagt fram for politikerne 12. mai. Fra 2017 har kommunen endret rutinene. Tilstandsrapporten er ikke lenger en del av årsrapporten og det er lagt opp til større grad av involvering av ulike parter i skolesamfunnet enn tidligere år. I tilstandrapporten som Fylkesmannen fikk tilsendt er det i hovedsak fokus på resultater fra 2016, men også noen resultater og tiltak våren 2017. Derfor overskriften "Tilstandsrapport 2016-2017". Flesberg kommune har hatt omfattende kommentarer til Fylkesmannens undersøkelser og konklusjoner. Fylkesmannen har derfor valgt å bruke kommunens egen fremstilling av sitt arbeid på dette området: Flesberg skole har i mange år drevet skolebasert vurdering, der skolen ved ansatte, elever, foreldre og ledelse har vurdert skolens praksis. Det har jevnlig vært lagt til rette for felles refleksjon over skolens praksis, både i lærernes fellestid og ved skoleårets slutt. Hovedmålet med vurderingsarbeidet har alltid vært å forbedre praksis med mål om å øke elevenes læringsutbytte og bedre læringsmiljøet for skolens elever. Når en vurderer elevene sitt utbytte av opplæringen er det også en vurdering av om organiseringen/gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanen. Noen områder blir vurdert kontinuerlig, andre en gang i året. Skolens satsningsområde/utviklingsarbeid har i mange år vært utgangspunkt for skolebasert vurdering. Skolen/kommunen har ikke hatt en skriftlig rutine for skolebasert vurdering (SBV), men SBV ligger inne som eget tema/eget punkt i dokumentet «Skoleeiers forsvarlige system», punkt 5.1.3: «Sjekkliste og med beskrivelse av hovedoppgaver og myndighetsfordeling knyttet til opplæringsvirksomheten for kontroll mot opplæringsloven». Denne sjekklisten rapporterer skolelederne på årlig. Videre ligger skolebasert vurdering inne i samme dokument (Skoleeiers forsvarlige system) under punkt 6., der en rekke verktøy er nevnt for å vurdere kvaliteten på opplæringa. Skoleeier mener at skolebasert vurdering har vært en naturlig del av skolens praksis og tenkemåte, selv om det ikke har foreligget en skriftlig rutine på dette området. Skoleeier mener at Flesberg skole gjennom år har etablert et kunnskapsgrunnlag for vurderingsarbeidet som også viser bredden av mål i læreplanverket. Noen eksempler: Eksamenskarakterer/grunnleggende ferdigheter har vært utgangspunkt for vurdering. Refleksjon over svake resultater på skriftlig eksamen bidro til at et samlet personale gikk inn for å jobbe med skriving som grunnleggende ferdighet våren/høsten 2015. Resultater av ståstedsanalysen har årlig vært utgangspunkt for vurdering og bidratt til at personalet f.eks. har jobbet med spesifikke områder innen vurdering for læring gjennom flere år med mål om å øke elevene sitt læringsutbytte. Resultater fra nasjonale prøver har vært utgangspunkt for vurdering hvert eneste år på trinnteam og i 2 årlige resultatsamtaler med skoleledelsen, med påfølgende endringer og tiltak ved behov, for å bidra til bedre læringsutbytte for elever. Resultater fra elevundersøkelsen har vært utgangspunkt for vurdering hvert eneste år, i plenum, trinnteam, i resultatsamtaler og i ressursteam. Denne vurderingen har bidratt til at det ved behov har vært iverksatt tiltak for å bedre læringsmiljøet for elevene. Erfaringsbasert kunnskap har vært utgangspunkt for vurdering. IUP har vært utgangspunkt for vurdering. Skoleåret 2016/2017 har lærerne brukt mye tid på å utvikle, prøve ut og vurdere IUP i Vklass som verktøy for framovermelding bedre læring for elevene. Skolene i Flesberg hadde VURDERING FOR LÆRING som hovedsatsingsområde for skoleåret 2016/2017. Flesberg skole valgte under dette satsningsområdet å utvikle metoder og verktøy for vurdering for læring gjennom den digitale læringsplattformen Vklass. Skoleeier mener at det valgte utviklingsområdet som utgangspunkt for skolebasert vurdering er i kjernen av elevenes kontinuerlige læringsarbeid. 8
Kunnskapsgrunnlaget for utviklingsarbeidet: Innføring av ny læringsplattform, var erfaringsbasert, altså erfaringsbasert kunnskap: Lærerne og skoleledelsen hadde over en treårsperiode vært misfornøyde med Fronter som læringsplattform. Fronter var ikke lenger et verktøy som innfridde skolens forventninger og i tilfredsstillende grad bidro til elevenes læring og måloppnåelse. Mange lærere, foresatte og IKT-veiledere beskrev plattformen som tungvint, og en fikk ikke gjort de tekniske og pedagogiske endringene som krevdes for at plattformen kunne tilfredsstille skolens behov. Flesberg skole var i sin tid den første skolen i landet som innførte Fronter som læringsplattform og ble på mange måter en foregangsskole for mange andre skoler og kommuner. Vår IKT-veileder besøkte et stort antall kommuner her i landet og i Skandinavia gjennom flere år for å vise pedagogisk bruk av Fronter. Etter mange år evnet ikke Fronter å fornye seg, slik skolen og IKT-veilederne ønsket, og var ikke lenger en digital læringsplattform som i tilfredsstillende grad kunne være et verktøy for å bedre elevene sin læring. Derfor begynte IKT-veilederne å undersøke om andre læringsplattformer i større grad enn Fronter kunne innfri skolens behov. I deres søken etter ny læringsplattform fikk Flesberg skole muligheten til å delta i et utviklings- /samarbeidsprosjekt med innføring av V-klass. Skoleeier mener med dette å vise at i skolebasert vurdering har skolen har etablert et kunnskapsgrunnlag for valg av vurderingsområdet «Vurdering for læring/innføring av ny læringsplattform». Vi mener også at eksempler på vurderingsområder ovenfor (under dette punkt a.1.) reflekterer stor bredde av mål fra læreplanverket. Skoleeier ser at framlagt dokumentasjon i forbindelse med Fylkesmannens tilsyn ikke i tilstrekkelig grad synliggjør at elevenes læringsutbytte har vært utgangspunkt for skolebasert vurdering (SBV). Dette skyldes i hovedsak fersk skoleledelse med 6 måneders fartstid. Skoleeier mener at kommentarene og eksemplene over viser at den skolebaserte vurderingen over tid er basert på en bred og samlet vurdering av elevenes læringsutbytte og dermed om de når målene i læreplanverket. Det er likevel behov for mer skriftlig dokumentasjon av vurderingsarbeidet. Dette vil dekkes inn i dokumentet «Skolebasert vurdering» med kalender og mal. Skoleeier mener å vise i eksemplene over at valg av tema for SBV bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag og at valg av bytte av læringsplattform ikke ble gjort på bakgrunn av et tilbud skolen fikk, men som følge av en lengre prosess i personalet på bakgrunn av erfaringsbasert kunnskap og et uttrykt behov for ny læringsplattform som i større grad innfridde skolens behov. IKT-veilederne var på aktiv søken etter en ny læringsplattform som i større grad kunne bidra som vurderingsverktøy for læring. Skolen har i mange år hatt rutiner for oppfølging av elevresultater på nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Det ligger i skolens årshjul at elevresultater skal gjennomgås på trinnet og i resultatsamtaler. Det blir avholdt resultatsamtaler på alle trinn to ganger i året, der det blir fokusert på elevenes læringsutbytte, utvikling og måloppnåelse. Faglærerne møter skoleledelsen i disse resultatsamtalene der faglærerne navngir elevene og vurderer deres faglige nivå og utvikling siden forrige resultatsamtale. Faglærerne sammen med skoleledelsen vurderer om det er behov for å gjøre endringer framover. Ressurser er blitt omdisponert/økt, tiltak er iverksatt og timeplaner er blitt endret opptil flere ganger i året som følge av disse vurderingene I resultatsamtalene har en har også vurdert elevers/klassers sosiale fungering og eventuelle behov for tiltak/endringer, men ikke i så omfattende grad som elevenes læringsutbytte. Oppvekstsjef var selv til stede ved mange av disse samtalene skoleåret 2014/2015 og høsten 15 da mangeårig rektor var ute i permisjon. Våren 16 var rektor tilbake, før hun fikk fast stilling i annen kommune, og ny rektor ble ansatt 1. august 2016. Det har vært rutine gjennom mange år at resultater fra elevundersøkelsen først er gjennomgått i hele lærerpersonalet. Deretter er det satt av tid til at resultatene blir gjennomgått på trinnteamet og det er blitt satt i verk endringer/tiltak ved behov (jf. årshjul VFL). Skoleeier mener med dette å vise at det blir gjennomført helhetlig analyse og refleksjon når elevers læringsresultater, læringsutbytte/utvikling og trivsel blir vurdert jevnlig og at skolen over tid klarer å dekke bredden av mål for opplæringen. Valg av tema og område for skolebasert vurdering. Skriving i alle fag (vår/høst 2015) ble av hele personalet valgt fordi en hadde tro på at dette utviklingsarbeidet kunne øke elevenes læringsutbytte/måloppnåelse og bidra til bedre resultater i skriftlige fag. Parallelt med faglig oppdatering (kurs og teoristudier) ble nye skrivemetoder prøvd ut i klassene høsten 2015. ITPmodellen ble brukt som metode for refleksjon og analyse. Lærere presenterte undervisningsopplegg for resten av lærerpersonalet med påfølgende vurderinger av organisering/tilrettelegging og måloppnåelse. Ulike skrivemetoder ble vurdert opp mot hverandre og lærerne vurderte om dette var skrivemetoder som ville bidra positivt til elevene sin læring og om de kunne anbefale dem til bruk for andre kollegaer/klasser. Oppvekstsjefen ledet selv dette utviklingsarbeidet høsten 2015 i påvente av at rektor skulle komme tilbake etter jul. 9
Valg av tema og område for skolebasert vurdering 2016/2017: Vurdering for læring/innføring av ny læringsplattform ble selvsagt valgt fordi en trodde at en ny læringsplattform i større grad enn tidligere kunne være et pedagogisk verktøy for bedre vurderingspraksis og dermed bidra til å fremme elevene sin læring, slik at elevene i større grad enn tidligere kunne nå læreplanens mål. De fleste fokusområdene og delmålene i prosjektet har læring som overordnet mål, jfr. overordnet satsningsområde Vurdering FOR LÆRING. Skoleeier har en klart oppfatning av at Flesberg skole hadde økt læringsutbytte som mål da de innførte ny læringsplattform; for to klasser skoleåret 2015/2016 og for hele personalet (begge skolene) 2016/2017. Skoleeier mener også at eksemplene viser at Flesberg skole jevnlig vurderer om de endringer/tiltak som blir iverksatt som følge av resultatsamtaler og i skolebasert vurdering 11.08.16 kan bidra til bedre læringsutbytte og dermed økt måloppnåelse innen de valgte temaene. 11.08.16 var hele lærerpersonalet samlet for å vurdere om flere klasser skulle ta i bruk den nye læringsplattformen som da var utprøvd på to klassetrinn gjennom ett skoleår. IKT- veilederne og de involverte lærerne presenterte pedagogisk bruk av Vklass. De vurderte også gammel læringsplattform Fronter og ny læringsplattform Vklass opp hverandre. På bakgrunn av presentasjonen og endringene i den nye læringsplattformen og resultater som ble framvist, vurderte et samlet lærerpersonale at Vklass i større grad enn Fronter ville være et bedre verktøy for å fremme elevene sin læring. Skoleeier mener å ha vist at Flesberg skole jevnlig vurderer om de endringer/tiltak som blir iverksatt som følge av resultatsamtaler, og i eksempelet over, kan bidra til bedre læringsutbytte og dermed økt måloppnåelse innen de valgte temaene. Skoleeier mener å ha vist at Flesberg skole også dette året har hatt en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Følgende parter har deltatt: Elever, Lærere, Foresatte, Tillitsvalgt, Skoleledelse, IKTveiledere Skolen har vist at de har fulgt opp de endringene de kom fram til i den skolebaserte vurderingen (august 2016) innenfor temaet Vurdering for læring/innføring av ny læringsplattform og videreførte prosjektet i alle klassene på skolen, nettopp slik at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Det samme gjelder tiltak og endringer som følge av resultatsamtalene. Med det menes at endringene ved innføring av ny læringsplattform i større grad enn tidligere har bidratt til at elevene: er blitt mer bevisst kompetansemål i faget og egne læringsmål knyttet til temaer/arbeidsoppgaver har tatt i bruk flere og ulike metoder for egenvurdering og kameratvurdering og dermed blitt mer bevisst grad av måloppnåelse/læreplanens mål har fått lettere og bedre mulighet å få oversikt over elevportefølje; utførte oppgaver og faglige progresjon Ny læringsplattform har også gitt skolen: bedre rutine for vurderingsarbeidet utviklet formativ og summativ vurderingspraksis bedre funksjonalitet på IUP og framovermeldinger god tilrettelegging av og krav om tekstlige vurderingsuttrykk utviklet metoder for å trekke foresatte med i vurderingsarbeidet utviklet samarbeidet mellom skole og hjem for å fremme elevene sin læring ytterligere Skolen er uenig med vurderingen om at skolen ikke har noen rutine for SBV. Skoleeier mener at skolen har rutiner for skolebasert vurdering, men ikke skriftlige rutiner på dette området. En systematikk blir likevel sikret i skolebasert vurdering ved vurdering av resultater etter ståstendsanalysen hvert år, 2 årlige resultatsamtaler mellom faglærere og skoleledelse, hele personalets og trinnenes årlige vurdering av resultater i elevundersøkelsen og SBV knyttet til skolens hovedsatsingsområde. Skoleeier er enig med at innen skolebasert vurdering er skolens praksis og resultater ikke tilstrekkelig dokumentert, skriftliggjort og ikke så systematisk som det kreves. Dette er nå korrigert og praksis ved skolen endres fra 1. september 2017. Dokumentet Skolebasert vurdering med kalender, vurderingsområder og mal er utarbeidet i samarbeid med skoleledelsen og ny oppvekstsjef i august 2017. Flesberg kommune har med dette sett til at skoleledere og ny oppvekstsjef i august har arbeidet ytterligere med temaet skolebasert vurdering, slik at både skoleeier og skoleledelse har en felles forståelse av hva dette dreier seg om. 10
Det skal også jobbes videre i personalet med presisering av Fylkesmannens/U-dirs definisjon av skolebasert vurdering for å presisere og praktisere skolebasert vurdering som skolens vurdering av i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring medvirker til at elevene når målene i Læreplanverket. Flesberg kommune mener med dette å se til at Flesberg skole framover vil ha en praksis for skolebasert vurdering som er i tråd med lovkravet. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Totalt sett har Flesberg kommune gjort et imponerende arbeid med å lage nye dokumenter på områdene skolebasert vurdering og skoleutvikling. Kommunen har brukt Flesberg skoles pågående utviklingsarbeider som eksempler på at skolen har gjennomført skolebasert vurdering som utgangspunkt for utviklingsarbeidene. Fylkesmannen fikk et godt inntrykk av selve opplæringsaktivitetene på skolen, og sånn sett også de utviklingsarbeidene som skolen har hatt de siste årene. Dette tilsynet dreier seg imidlertid om (hvorvidt) skolen har en systematisk vurdering av om opplæringen kan bli enda bedre. Fylkesmannen må vurdere om disse nye eller reviderte dokumenter ville sikret at skolen jevnlig vurderer om i hvilken grad (bruke enten «om» eller «i hvilken grad»?) den medvirker til at elevene når målene for opplæringen. Fylkesmannen må bruke Utdanningsdirektoratets definisjon på hva skolebasert vurdering innebærer: «Skolebasert/virksomhetsbasert vurdering er skolens vurdering av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen på skolen. Skolen skal vurdere i hvilken grad disse faktorene medvirker til at elevene når målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet / annen godkjent læreplan. Skolen skal gjennomføre skolebasert/virksomhetsbasert vurdering jevnlig.» 1. Velger skolen tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket? Det kom fram under intervjuet at skolen bruker ståstedsanalysen som utgangspunkt for å velge tema for vurdering av skolens virksomhet. Det ble også sagt at resultatet fra nasjonale prøver ble brukt. Tilstandsrapporten for grunnskolen 2016/2017, som Fylkesmannen har fått ettersendt, vil etter Fylkesmannens oppfatning være et godt utgangspunkt for å velge områder for forbedringer. Det kom ikke fram verken i innsendte dokumenter eller i intervjuene at elevenes læringsutbytte er utgangspunkt for tiltak. Fylkesmannen mente etter tilsynet at skolen ikke har valgt tema i den skolebaserte vurderingen som er basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket. 11
Flesberg kommune har nå presisert sin forventning som skoleeier til skolen på dette området gjennom dokumentene; Skoleeiers forsvarlige system og Skolebasert vurdering i grunnskolen. Skolens utviklingsarbeider er beskrevet i dokumentet «Hovedsatsningsområde for skoleutvikling og skolebasert vurdering ved Flesberg skole 2016/2017. «Skoleeiers forsvarlige system» pkt 5.1.3, om skolebasert vurdering, viser at skolefaglig ansvarlig årlig skal ha en utviklingssamtale med rektor og plangruppa ved skolen. Fylkesmannen forstår det sånn at Ståstedsanalysen og foreldreundersøkelsen er temaer i disse samtalene. Det går ikke fram av nevnte dokument om resultatene fra disse undersøkelsene brukes som grunnlag for valg av tema for skolebasert vurdering. I dokumentet som beskriver Flesberg skoles hovedsatsningsområde for skoleutvikling, går det fram at skolen har arbeidet systematisk med vurdering for læring og at bytte av læringsplattform ble gjort etter en grundig vurdering på bred basis. Likevel klarer ikke Fylkesmannen å se at skolen har brukt prinsippene med skolebasert vurdering i den prosessen, eller at de nye/reviderte dokumentene vil sikre at skolen har kompetanse til dette fremover. Basert på informasjonen som kom fram i tilsynet og det Flesberg kommune nå skriver, kan Fylkesmannen ikke være helt sikker på at Flesberg skole fremover vil velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket. 2. Vurderer skolen om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet? Den største endringen på skolen inneværende skoleår var overgangen til ny læringsplattform. Fylkesmannen hadde da foreløpig rapport ble skrevet inntrykk av at valget av bytte av læringsplattform ble gjort på bakgrunn av et tilbud skolen fikk, og ikke som et resultat av en grundig vurdering basert på informasjon fra bredt kunnskapsgrunnlag. I intervjuet ble det sagt at resultatet fra nasjonale prøver blir brukt av lærere til å vurdere tiltak for de elevene som scorer lavt. Skolen hadde egentlig tenkt å evaluere arbeidet med innføringen av ny læringsplattform og noen andre tiltak høsten 2016 i januar. Kommunens planer om bygging av ny skole gjorde at planleggingsdagen ble brukt til felles informasjonsmøte for personalet fra begge skolene. Fylkesmannen mente på bakgrunn av ovennevnte forhold at skolen ikke har vurdert om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Flesberg kommune har nå presisert sin forventning som skoleeier til skolen på dette området gjennom dokumentene; «Skoleeiers forsvarlige system» og «Skolebasert vurdering i grunnskolen». Skolens utviklingsarbeider er beskrevet i dokumentet «Hovedsatsningsområde for skoleutvikling og skolebasert vurdering ved Flesberg skole 2016/2017». «Skoleeiers forsvarlige system» pkt 5.1.3, om skolebasert vurdering, viser at skolefaglig ansvarlige årlig skal ha en utviklingssamtale med rektor og plangruppa ved skolen. Fylkesmannen forstår det sånn at Ståstedsanalysen og foreldreundersøkelsen er temaer i 12
disse samtalene. Det går ikke fram av nevnte dokument om resultatene fra disse undersøkelsene brukes som grunnlag for valg av tema for skolebasert vurdering. Flesberg kommune skriver i sine kommentarer at valg av læringsplattform ble gjort etter en lengre prosess i personalet på bakgrunn av erfaringsbasert kunnskap og et behov for en læringsplattform som i større grad kunne bidra som vurderingsverktøy ved læring. I dokumentet som beskriver Flesberg skoles hovedsatsningsområde for skoleutvikling går det fram at skolen har arbeidet systematisk med vurdering for læring og at bytte av læringsplattform ble gjort etter en grundig vurdering på bred basis. Likevel klarer ikke Fylkesmannen å se at skolen har brukt prinsippene for skolebasert vurdering i den prosessen, eller at de nye/reviderte dokumentene vil sikre at skolen har kompetanse til dette fremover. Basert på det Flesberg kommune nå skriver, kan Fylkesmannen ikke være helt sikker på at Flesberg skole fremover vil vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. 3. Følger skolen endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen? Fylkesmannen var etter tilsynet usikker på om vurderingen av skolens praksis blir gjort så systematisk at det kan trekkes konklusjoner som er så konkrete at de egner som grunnlag for utviklingsarbeid. Fylkesmannen mente etter tilsynet at skolen ikke har sannsynliggjort at de gjennomfører en skolebasert vurdering på et bredt kunnskapsgrunnlag og om de vurderer å gjennomføre endringer på bakgrunn av innhentet informasjon. Derfor fant Fylkesmannen at skolen heller ikke kunne følge opp endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen. Flesberg kommune har nå presisert sin forventning som skoleeier til skolen på dette området gjennom dokumentene; «Skoleeiers forsvarlige system» og «Skolebasert vurdering i grunnskolen». Skolens utviklingsarbeider er beskrevet i dokumentet «Hovedsatsningsområde for skoleutvikling og skolebasert vurdering ved Flesberg skole 2016/2017.» «Skoleeiers forsvarlige system» pkt 5.1.3, om skolebasert vurdering, viser at skolefaglig ansvarlig årlig skal ha en utviklingssamtale med rektor og plangruppa ved skolen. Fylkesmannen forstår det sånn at Ståstedsanalysen og foreldreundersøkelsen er temaer i disse samtalene. Det går ikke fram av nevnte dokument om resultatene fra disse undersøkelsene brukes som grunnlag for valg av tema for skolebasert vurdering. Basert på det Flesberg kommune nå skriver mener Fylkesmannen at Flesberg skole ikke har gjennomført en skolebasert vurdering og dermed heller ikke kan følge opp de endringene den skulle synliggjøre. 13
4. Er det bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering? Det kom fram i intervju at arbeidet med skolebasert vurdering har vært ledet av rektor. Plangruppa vil nå få et større ansvar for valg av utviklingsområder. FAU og elevrådet har i år levert materiale/forslag til skolens tilstandsrapport. Fylkesmannen fant etter tilsynet at medvirkningen beskrevet i intervju med skolens ledelse kunne betraktes som bred og representativ fra da og fremover. Men Fylkesmannen vurderte på tilsynstidspunktet at medvirkningen ikke hadde vært bred og representativ i valg av områder for skolebasert vurdering. Denne konklusjonen hadde også sammenheng med Fylkesmannens andre pålegg på dette temaet. Flesberg kommune er ikke enig i Fylkesmannens konklusjon på dette punktet og viser til møtereferater. Fylkesmannen er enig med kommunen i at de innsendte møtereferatene viser at det har vært bred representasjon i utviklingsarbeidene som skolen har hatt Som skrevet i foreløpig rapport så henger dette punktet sammen med de andre punktene på dette temaet. Fylkesmannen mener at skolen ikke har valgt tema for sine utviklingsarbeid basert på en vurdering av elevenes utbytte av opplæringen, og derfor kan vi heller ikke si at skolen har hatt en bred representasjon i arbeidet med skolebasert vurdering. Fylkesmannens konklusjon på dette punktet blir derfor at skolen ikke har hatt en bred representasjon i arbeidet med skolebasert vurdering 5. Gjennomfører skolen skolebasert vurdering jevnlig? Det kom fram i intervju at skolen ikke har noen rutine for skolebasert vurdering, men at plangruppa er tenkt som en viktig aktør i skoleutviklingen. I intervju kan det fram at skolen gjennom flere år har gjennomført ståstedsanalysen om våren. Skolen har brukt informasjonen fra den til å gjøre valg for utviklingsarbeidet på skolen. Sammen med de andre informasjonskildene om skolens virksomhet kan man si at skolen har gjennomført en vurdering jevnlig. Fylkesmannen mener likevel at vurderingen av skolens praksis og resultater ikke er så systematisk som den skolebaserte vurderingen krever. Fylkesmannen fant etter tilsynet at skolen ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig. Flesberg kommune er uenig i denne konklusjonen og mener at selv om kommunen ikke har hatt en skriftlig rutine, så har Flesberg skole likevel hatt en praksis som sikret dette. Flesberg kommune skriver videre at resultater etter ståstedsanalysen blir vurdert hvert år, det er 2 årlige resultatsamtaler mellom faglærere og skoleledelse, hele personalets og trinnenes har en årlig vurdering av resultater i elevundersøkelsen og skolebasert vurdering er knyttet til skolens hovedsatsingsområde. Fylkesmannen mener fortsatt at skolen ikke har valgt områder for sine utviklingsarbeid basert på en vurdering av om elevene har utbytte av opplæringen. Fylkesmannen ser at skolen har en høy faglig kompetanse og at de gjennom de siste årene har gjennomført omfattende utviklingsarbeid. Fylkesmannen mener at skolen burde sett disse 14
utviklingsarbeidene mer i sammenheng med å bruke skolebasert vurdering som utgangspunkt. Den vurderingen som skolen har gjort underveis av innføringen av ny læringsplattform har dreid seg om vurdering av de tekniske løsningene. Fylkesmannen konklusjon på dette punktet blir derfor at skolen ikke har gjennomført skolebasert vurdering jevnlig. 4. Konklusjon Fylkesmannen har konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Flesberg kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven 60 d. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: 1. Flesberg kommune må sørge for at Flesberg skole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. Flesberg kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen velger tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket. b. Skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. c. Skolen følger opp endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen. d. Det er bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. e. Skolen gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig. 5. Oppfølging av tilsynsresultatet Fylkesmannen har konstatert lovbrudd på dette temaet. I denne tilsynsrapporten gis Flesberg kommune en frist for å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven 60 d. Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klageinstans er Utdanningsdirektoratet. 6. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittelet ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten. Frist for retting er 10.februar 2018. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddene på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddene er rettet. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. 15
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Pedagogisk plattform for grunnskolen i Flesberg Skolebasert kompetanseutvikling, Utviklingsplan for Flesberg skole 2015 2018 Elevundersøkelsen høst 2016 Utkast til plan for arbeid med Vurdering for læring ved Flesberg skole Årshjul Vurdering for læring Flesberg skole Årshjul for ungdomstrinnet 2016/2017 Årshjul for mellomtrinnet Årshjul Spesialundervisning og tilpasset opplæring Lokale læreplaner for fagene naturfag, norsk og mat og helse Pedagogiske planer for de samme fagene Dokumentasjon knyttet til tre ordinære elever i hvert fag Dokumentasjon knyttet til seks elever med spesialundervisning Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen Rutine for å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i norsk Rutine for kartlegging av nyankomne minioritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk Dokumentasjon knyttet til elever med vedtak om særskilt norskopplæring Tilstandsrapport for grunnskolen Flesberg kommune 2016/2017 Skjemaet: Forberedelse til utviklingssamtaler Skjemaet: Kartlegging og dokumentasjon Egenvurderingsskjemaer fra lærere og ledelse Det ble gjennomført stedlig tilsyn 28. og 29.mars 2017, og ble da avholdt intervjuer med: 18 elever (3 for hvert fag og trinn) 5 lærere, to for fagene mat og helse, og matematikk, 1 i naturfag Rektor Lisbeth Grimsrud og avdelingsleder Gunn Hege Huslende Nye dokumenter: Skoleeiers forsvarlige system Skolebasert vurdering i grunnskolen Hovedsatsningsområde for skoleutvikling og skolebasert vurdering ved Flesberg skole 2016/2017. 16