Møteinnkalling. Halden kommune

Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Møterom 2, Storgt 7 - Wielgården Dato: 08.05.2018 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

Saksliste Utvalgssaksnr PS 2018/11 PS 2018/12 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 2018/13 Godkjenning av protokoll fra møtene 30.01.18 og 16.03.18 PS 2018/14 Referatsaker RS 2018/5 Økonomirapport pr. mars 2018 2018/1191 RS 2018/6 Folkehelseprofil 2018 Halden kommune 2008/4168 RS 2018/7 RS 2018/8 RS 2018/9 Status i arbeidet med Helse- og omsorgsplan 2018-2031 Status Virtuell avdeling - ny fase og videre arbeid Pasientforløp Side nr. Egil Lund Pettersen utvalgsleder 2

PS 2018/11 Godkjenning av innkalling PS 2018/12 Godkjenning av saksliste PS 2018/13 Godkjenning av protokoll fra møtene 30.01.18 og 16.03.18 PS 2018/14 Referatsaker 3

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2018/1191-5 13.04.2018 Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2018/35 03.05.2018 Kommunestyret Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2018/23 09.05.2018 Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2018/5 08.05.2018 Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 Fellesfunksjoner 3 NAV 4 Sentraladministrasjon 5 Undervisning og Oppvekst 6 Kultur og Idrett 7 Helse og Omsorg 8 Teknisk 9 Eiendom 10 Oversikt pr. enhet Medsaksbehandlere <kommunalsjefer> <alle avdelinger> <tekst og tall fra respektive områder> <økonomirådgivere> <avdeling økonomi> <bistand i økonomiarbeid> Økonomirapport pr. mars 2018 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Økonomirapport pr mars viser en prognose i balanse ved utgangen av 2018. Alle områder prognostiseres i balanse i forhold til netto rammer. Rådmannen har ikke oppjustert prognoser for skatteinngang til tross for positive avvik nasjonalt sett pr. mars. Utviklingen må sees an utover året. Det same gjelder forholdet knyttet til netto finanskostnader. Rådmannen har tidligere informert om utfordringene innenfor tjenesteområdet undervisning og oppvekst. Tiden fra første rapport som ble behandlet i formannskapet i februar og frem til nå har vært benyttet til å kvalitetssikre prognoser, kvalitetssikre estimater på budsjetterte tiltak samt sikre prosesser på de ulike oppdragene. Videre arbeides det nå med vurderinger av konsekvenser av tiltak, spesielt innenfor grunnskolen. Dette er et krevende arbeid ved siden av ordinere drifts- og utviklingsoppgaver. Ved bruk 4

av tidligere avsatte midler og effekt av pågående prosesser, ser rådmannen at det vil være mulig å oppnå balanse innenfor tjenesteområdet. Det er imidlertid knyttet risiko til flere prosesser, først og fremst tiltaksarbeid innenfor grunnskolen. Arbeidet med vurderinger knyttet til konsekvenser og dette sett i forhold til lovverk etc. pågår. Dersom tiltakene i sum innebærer brudd mot lov og forskrift, eller en vesentlig kvalitetsforringelse, vil dette bli fulgt opp med eventuelle budsjettjusteringer i 1. tertialrapport. Rådmannens innstilling: Økonomirapporten tas til etterretning. Saksutredning: Bakgrunn Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Kommunestyret vedtok 14.02.2017 i sak PS2017/136 for 2018: «Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi til formannskap og kommunestyre.» Økonomirapport pr. mars 2018 I økonomirapporten pr. mars prognostiseres det balanse ved utgangen av året. Budsjettsituasjonen oppleves som krevende innenfor flere områder, som forventet. Hver dag er fokuset på å holde utgifter nede og samtidig kunne produsere gode tjenester innenfor de gitte rammer. I kommunalavdeling undervisning og oppvekst er situasjonen spesielt krevende. Som kjent ble det allerede i rapport for januar pekt på store avvik, noe som økte ytterligere i februar-rapporten. De største avvikene er innenfor barnehagetjenester, spesielt knyttet til private barnehager, men også spesialpedagogisk tilbud samt grunnskolen. Innenfor kommunalavdelingen har de vært jobbet med kvalitetssikring av prognoser, kvalitetssikring av effekter av budsjetterte tiltak og nye tiltak. Det økonomiske utfordringsbildet innenfor sektoren er tilnærmet lik uforandret sammenlignet med forrige rapport og det er forventning om at utfordringen skal møtes med tilpasninger og tiltak innenfor sektoren fremover, samt bruk av avsetninger fra tidligere år gjort innenfor sektoren. Det jobbes på flere spor, både med tiltak som har umiddelbar effekt, og også tiltak og tilpasninger som iverksettes med effekt fra august. (Nytt skole- og barnehageår.) Hovedutvalget vil bli informert om fremdrift og mulige løsninger i forbindelse med dette arbeidet. 5

Årsbudsjett, Årsbudsjett, Årsprognose Prognoseavvik Tall i mkr opprinnelig inkl. endringer pr. mars pr. mars Fellesinntekter -1 535,2-1 535,2-1 535,2 - Fellesfunksjoner 0,2 0,2 0,4-0,219 Sentraladministrasjon 108,3 108,3 107,8 0,582 NAV 58,3 58,3 58,3-0,001 Undervisning og oppvekst 626,7 626,7 626,7-0,013 Helse og omsorg 620,6 620,6 620,6 0,056 Teknisk 76,6 76,6 76,7-0,100 Kultur og idrett 44,4 44,4 44,3 0,011 VAR og Havn - - - - Totalt 0,0 0,0-0,3 0,3 Fellesinntekter Skatteinntektene for mars ble publisert 17. april. Det er foreløpig ingen indikasjoner på at den nasjonale skatteinngangen vil bli noe annet enn det som er lagt til grunn i det nå vedtatte statsbudsjettet. Dette selv om skatteinngangen på nasjonalt plan viste en vekst på 3,9 % sammenlignet med samme tid i fjor. I det økonomiske opplegget for 2018 er det forventet en vekst i skatteinntektene på 1,3 % i 2018. Den relativt store veksten så langt i år må sees i sammenheng med at skatteinntektene mottatt disse månedene i hovedsak gjelder skatteopplegget for 2017. Det er først nå i mars måned vi kan se eventuelle konturer i skatteopplegget for 2018 isolert. Skatteinntektene vil alltid svinge gjennom året; inneværende og neste måned kommer inntekter knyttet til restskatteoppgjør og mot slutten av året avregnet fjorårets skatteoppgjør mellom fylke, stat og kommune. Dette er effekter som i stor grad kan påvirke årets skatteinntekter, derfor er det betydelig usikkerhet knyttet til årets totale skatteinngang. De 2 siste års overraskende høye skatteinngang er forklart med skattemessige tilpasninger som ikke kan forventes videreført i 2018. Vedtatt budsjett for 2018 innenfor fellesinntektene bygger på forslag til statsbudsjettet. Sent i desember forelå innstillingen om statsbudsjettet fra kommunal- og forvaltningskomiteen knyttet til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. I denne innstillingen ble det gjort noen få korrigeringer sammenlignet med det som lå i det opprinnelige forslaget som rådmannen redegjorde for i januarrapporten. Disse endringene korrigeres det for i budsjettsaldering i juni. Det lave rentenivået som vi har hatt de siste årene forventes å fortsette ett stykke inn i 2018. I tillegg utløp 3 rentebytteavtaler i februar/mars 2018 som isolert sett gir et handlingsrom da de er inngått på et tidspunkt hvor rentenivået var vesentlig høyere enn det har vært de siste årene. Rådmannen mener det er både riktig og viktig å bruke deler av dette handlingsrommet til å sikre den relativt høye gjeldsporteføljen kommunen vil opparbeide seg i løpet av 2018 i form av inngåelse av nye, langsiktige sikringsinstrumenter. Fastrentelån kan også være et aktuell finansieringskilde ved neste låneopptak. Dette er det tatt hensyn til i prognosen. Videre må det tidlig på året tas høyde for at en eventuell renteøkning kan komme fortere og stige brattere enn signalene tilsier. Norges bank priser nå inn en renteøkning på ett tidligere tidspunkt enn de har gjort den siste tiden. I tillegg til at en renteheving fremskyndes, ventes også renten å stige raskere til et høyere nivå enn tidligere antatt. Det er ikke budsjettert med utbytter i 2018. Dersom det likevel skulle komme utbytte vil rådmannen fremme forslag til disponering av disse, enten i egne saker, eller som eget vedtakspunkt i forbindelse med økonomirapportene. Det er for budsjettåret 2018 budsjettert med en eiendomsskattesats for annen fast eiendom på 5,75. Denne merinntekten (Fra 3,75 til 5,75 ) er beregnet å gi 22 mill. kr. som i sin helhet er budsjettert og prognostisert avsatt til fond for inndekning av underskudd. 6

Minimumsavdraget er budsjettert til 71,8 mill. kr. for 2018. Det er foreløpig ingen indikasjoner på avvik knyttet til denne beregningen. Dette prognostiseres derfor som budsjettert. Inndekning av underskudd etter forpliktende plan er budsjettert og prognostisert til 45 mill. kr. for 2018. Prognostiseres også som budsjettert. Fellesfunksjoner Fellesfunksjoner prognostiserer en merforbruk på 0,22 mill. kr. hovedsakelig som følge av økte utgifter knyttet til AFP kostnader som er noe høyere enn budsjettert. På den andre side er det prognostisert noe lavere utgifter knyttet til forsikringer. Sentraladministrasjon Det prognostiseres et mindreforbruk på sentraladministrasjon. Dette er i hovedsak relatert til høyere inntekter blant annet på grunn av tilskudd fra NAV (BHT/Bedriftshelsetjeneste og Arbeidslivssenteret), samt OU-midler som dekker kursutgifter. Det er prognostisert høyere lønnsutgifter enn budsjettert, men dette dreier seg i hovedsak om lønn tilknyttet prosjektstillinger som ikke var budsjettert og økte utgifter til frikjøp av tillitsvalgte. Begge forhold dekkes opp av andre inntekter. NAV Økonomirapporten for mars viser en prognose i balanse. Det kan bli noe justeringer på lønn ettersom flere avslutter introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet. Målet er å få flere i arbeid og utdanning. Undervisning og Oppvekst Området prognostiseres i balanse ved årets slutt. I perioden fra medio februar frem til denne rapporten, har kvalitetssikring av prognoser vært viktig for å finne ståsted. Gjennomgangen og prognosen pr mars viser at det økonomiske utfordringsbildet er som rapportert i forrige rapport. I arbeidet med å finansiere avviket har det vært foretatt arbeid knyttet til de fleste områder og budsjetterte tiltak er fulgt opp, sikret gjennom nye vurderinger og anslag samt iverksatt prosesser på. Under gjøres en oppsummering av brutto avvik innenfor området, som nå utgjør utfordringen Område Avvik mkr Barnehager Tilskudd til private barnehager -12,5 Spesialpedagogiske tiltak -1,0 Kommunale barnehager -0,5 Grunnskole -5,3 Sum -19,3 For detaljerte kommentarer viser til vedlagt rapport fra kommunalavdelingen. For å møte dette gjøres først å fremst grep innafor de respektive områder, for å redusere merforbruket. Som det fremkommer nedfor vil derfor flere tiltak redusere avviket i ovennevnte tabell. Tiltak og salderinger: Område Effekt mkr Gamle avsatte 8,4 fondsmidler/integreringsmidler Grunnskole Ulike tiltak 4,0 Gjesteelever 0,9 Barnehager Redusert tilskudd priv. barnehager pga færre barn 2,0 i private barnehager på telletidspunkt (om lag 10) Driftsendringer endret organisering kommunale 0,2 barnehager, fra 01.08.18 Bofelleskap mindreårige flykninger under 0,4 7

avvikling Kommunalavd. fellesposter Vikarpooler, tilsyn barnehager, ambulerende team 3,4 (spes.ped.) Sum 19,3 Det er en risiko knyttet til noen av tiltakene, først og fremst innenfor grunnskole. Disse har fått oppdrag knyttet til en besparing på 4,0 mill. kr. Enhetene vil i løpet av uke 17 levere tiltak knyttet til dette. Dersom de innleverte tiltakene i sum innebærer brudd mot lov og forskrift, eller en vesentlig kvalitetsforringelse, vil dette bli fulgt opp med eventuelle budsjettjusteringer i 1. tertialrapport. Det er iverksatt arbeid med budsjettfordelingsmodell med ekstern bistand, som skal sikre en likhet i fordelingene mellom respektive skoler. Hovedutvalget for undervisning og oppvekst vil bli orientert nærmere om fremdrift og hvordan tiltak møtes. Kultur Enheten prognostiserer i 2018 på balanse. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til Brygga kultursal og inntekter på kulturskolen. Utgifter og inntekter ved Kultursalen er justert og tilpasset budsjett. Dette medfører færre arrangementer i 2018 enn først antatt. I styringsindikatoren for 2018 er antall elever ved kulturskolen er økt til 250 elever for 2018 og enheten tilrettelegger tilbudet ved kulturskolen for å imøtekomme dette. Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporterer om balanse for 2018. Innenfor området rapporteres det om merforbruk på brutto lønn, tilsvarende 5,8 mill. kr. Dette refererer seg til vikarer for å dekke opp foreldrepermisjon, sykefravær, oppbemanning av bruker i Halden fengsel og oppbemanning i hjemmesykepleien pga. økt behov på kveld. Avvik balanseres på den andre siden av refusjoner til foreldrepenger og sykefravær. Innenfor andre utgifter knyttes det usikkerhet til tjenesteleverandører, herunder bemanningsbyrå og avlastningstjenester. Helsehuset har hatt en høyere innleie av personell fra bemanningsbyrå enn budsjettert grunnet økt antall pasienter fra sykehuset Østfold. Vedtak om avlastning endrer seg gjennom året og endringer tas inn fortløpende. Teknisk Pr. mars har kommunalavdelingen et merforbruk på kr 0,1 mill. kr. Dette er en liten forbedring siden forrige rapportering. I hovedsak er sektorens enheter i balanse med noen få unntak; Eiendom har et merforbruk i størrelsesorden 0,8 mill. kr som en følge av ikke-budsjettert husleieutgift på 0,6 mill. kr. Videre har vi en utfordring knyttet til ressurser til vintervedlikehold. Vinteren har vært lang og med flere nedbørsperioder. Store snøfall og vanskelige kjøreforhold før jul 2018 vil sette ytterligere press på rammene sektoren har til disposisjon. Eiendom Enheten rapporterer pr. mars om et merforbruk på 0,6 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til husleie for Os Allé 9b og er deler av tidligere husleie for HKK som nå har flyttet til Risum. Denne er ikke budsjettert for i 2018, men etter tidligere avtaler må deler av denne betales også ut 2018 VAR For VAR er utvikling og prognoser for mars stort sett i tråd med budsjett og planlegging ellers. Områdene vann og renovasjon har fondsmidler som etter retningslinjene for beregning av selvkost er foreldet. Det vil si at det er innkrevd for mye gebyrer over en 5 årsperiode som nå må benyttes. I den anledning tilbakeføres midlene til innbyggerne ved at gebyrnivå for 2018 holdes uendret eller ikke økes i like stor grad som antatt lønns- og prisvekst. Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. 8

Artsgruppe 20-40 Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Artsgruppe 75 Lønn Renhold Avvik Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose årsprognose 10 Fastlønn 4 259 15 637 15 626-11 NAV 20-40 Variabel lønn - - - - Sentraladm. SUM NAV 4 259 15 637 15 626-11 10 Fastlønn 14 497 52 946 53 369 423 20-40 Variabel lønn 319 1 009 1 126 117 SUM Sentraladm. 14 816 53 954 54 495 540 Undervisning og oppvekst 10 Fastlønn 91 247 326 275 327 623 1 348 20-40 Variabel lønn 6 724 14 130 20 080 5 951 SUM Undervisning og oppvekst 97 971 340 405 347 703 7 298 Helse og omsorg 10 Fastlønn 114 095 423 966 423 054-912 20-40 Variabel lønn 19 067 63 565 70 258 6 692 75 Renhold 1 521 5 215 5 497 282 SUM Helse og omsorg 134 684 492 746 498 809 6 063 Kultur & Idrett 10 Fastlønn 3 645 14 937 14 278-659 20-40 Variabel lønn 248 457 585 128 SUM Kultur & Idrett 3 893 15 394 14 863-531 Teknisk 10 Fastlønn 19 160 71 516 70 910-606 20-40 Variabel lønn 640 1 205 1 512 307 70 Fastlønn vedlikehold 164 36 191 155 SUM Teknisk 19 964 72 757 72 613-144 Halden Kommune 10 Fastlønn 246 904 905 277 904 859-418 20-40 Variabel lønn 26 997 80 366 93 561 13 195 70 Fastlønn vedlikehold 164 36 191 155 75 Renhold 1 521 5 215 5 497 282 Sum Fast og variabel lønn 275 586 990 894 1 004 109 13 215 Undervisning og Oppvekst Et prognostisert merforbruk på fastlønn (skole og barnehage) balanseres i hovedsak av innsparingstiltak på lønn, samt mindreforbruk innenfor Familiens hus. Utover dette er det et merforbruk på fastlønn på 1,3 mill. kr. Noe av dette må ses opp mot ekstra statlige overføringer. Prognosen på variabel lønn viser et merforbruk som i hovedsak skyldes vikar sykdom og foreldrepermisjon på 4,5 mill. kr. Dette må dels ses opp mot forventet merinntekt på refusjoner. Øvrige vikarutgifter, ekstrahjelp og diverse tillegg viser et merforbruk på 1,3 mill. kr. Helse og Omsorg Merforbruk refererer seg til sykevikarer for å dekke opp foreldrepermisjon, oppbemanning av bruker i Halden fengsel og i hjemmesykepleien pga. økt behov på kveld. Kultur og Idrett Fastlønn per mars viser et mindreforbruk på om lag 0,7 mill. kr. Avviket er knyttet til vakanser ved Brygga kultursal og i kulturadministrasjon idrettskonsulent. Variabel lønn viser per mars et merforbruk på noe over 0,1 mill. kr og skyldes i hovedsak ekstrahjelp ved Halden bibliotek, og ellers noe vikar på grunn av sykdom. Teknisk 9

Mindreforbruk som en følge av at stillinger har vært delvis ubesatt. Dette gjelder i hovedsak stilling som fagleder på havn og en stilling på kommunalsjefens område. Ansettelser er gjort, fagleder på havn er nå på plass. Stilling hos kommunalsjef vil også være besatt i løpet av våren. Det er også planlagt ansettelse av reguleringsarkitekt innenfor Plan, blant annet for å håndtere økt arbeid som følge av avtale med Aremark kommune. Stillingen er lyst ut og planlagt besatt innen sommeren. Deler av reguleringsarkitekt er finansiert med refusjoner fra Aremark kommune. Merforbruk på variabel lønn er i hovedsak relatert til avdeling brann og vikarutgifter i forhold til sykdom og ferieavvikling. Oppsummering av prognose eks VAR og havn 10

Periode 03/18 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter -351,2-1 535,2-1 535,2-1 535,2 - Brutto lønn 384,6 1 350,3 1 362,1 1 377,3-15,2 Refusjoner -15,9-46,8-48,1-58,6 10,5 Netto lønn 368,7 1 303,5 1 314,0 1 318,7-4,7 Andre utgifter 222,0 776,1 781,2 790,9-9,7 Andre inntekter -104,1-544,4-560,0-574,8 14,8 Totalt 135,4 - - -0,3 0,3 Likviditet Grafen under viser saldo over konsernkonto og bruk av trekkrettigheten fra 01.01.15 og hittil i år. Gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet fra 01.01.15 og frem til 09.04.i år er negative 130,1 mill. kr. mens gjennomsnitt fra 01.01.18 og frem til 09.04 i år er positiv med 3,7 mill. kr. Hittil i år har 34 av totalt 69 dager avlesning fra konsernkonto hatt positiv saldo. Ubrukte lånemidler er inkludert i grafen ovenfor. Det ble sist tatt opp nye lån i november 2017, mye av dette ble brukt til å finansiere investeringsregnskapet for 2017 og pr. i dag overstiger forbruk i investeringsregnskapet de resterende lånemidlene. Sett opp imot fremdriften innenfor investeringsprosjekt er det ca. 17,3 mill. som pr. mars virker negativt inn på kommunens likviditet. Nye låneopptak vurderes fortløpende. mar.17 apr.17 mai.17 jul.17 aug.17 sep.17 okt.17 nov.17 des.17 jan.18 feb.18 mar.18 Ubrukte lånemidler andre* - 18,0-5,2-62,7-60,2-100,3-153,9-174,2 65,0 39,1 30,7-22,2 Ubrukte lånemidler startlån 18,2-4,0 25,2 34,0 18,2 26,8 16,7 11,7 3,5 3,5 3,5 3,5 Ubrukte lånemidler havn 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Sum 19,5 15,3 21,2-27,4-40,7-72,2-135,9-161,2 69,9 43,9 35,5-17,3 Grafen nedenfor viser likviditetstrekk korrigert for ubrukte lånemidler. Forbruk i investeringsregnskapet overstiger pr. i dag de ubrukte lånemidlene med 17,3 mill. kr. Gjennomsnittlig likviditetstrekk for mars 2018 korrigeres da fra 27,8 mill.kr til 45,1 mill.kr hvis man hensyntar forbruk i investeringsregnskapet. 11

Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Lars Vidar Hennum Hansen > 12

Periode 03/18 Økonomirapport Fellesinntekter Regnskap hittil Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Avvik Rammetilskudd -243109924-909101439 -909101439-909101439 0 Skatt inntekt/formue -104426115-717316562 -717316562-717316562 0 Skjønnstilskudd 0 0 0 0 0 Kompensasjonstilskudd 0-4716000 -4716000-4716000 0 Sum statstilskudd -347536039-1631134001 -1631134001-1631134001 0 0 0 Eiendomsskatt "Verk og bru -6576377-37760000 -37760000-37760000 0 Eiendomsskatt "Annen fast -16325141-63600000 -63600000-63600000 0 Sum eiendomsskatt -22901518-101360000 -101360000-101360000 0 0 0 Renter løpende lån 17296974 54542737 54542737 54542737 0 Renter formidlingslån 490521 6750000 6750000 6750000 0 Renter driftskonto 35193 250000 250000 250000 0 Andre finanskostnader 0 3000000 3000000 3000000 0 Avdrag lån 1426356 71800000 71800000 71800000 0 Sum finansutgifter 19249044 136342737 136342737 136342737 0 0 Renter bankinnskudd 0 0 0 0 0 Renter utlån 0-6000000 -6000000-6000000 0 Utbytte fra selskaper 0 0 0 0 0 Sum finansinntekter 0-6000000 -6000000-6000000 0 0 Andre inntekter 0 0 0 0 0 Sum motpost avskrivninger 0 0 0 0 0 0 Underskuddsinndekning 0 45000000 45000000 45000000 0 Avsetning til/ bruk av bundn 0 0 0 0 0 Avsetning til/ bruk av dispos 0 22000000 22000000 22000000 0 Sum disposisjoner 0 67000000 67000000 67000000 0 0 Sum fellesinntekter -351188513-1535151264 -1535151264-1535151264 0 13

Fellesfunksjoner 03/18 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 2 786 244 12 740 222 12 740 222 13 248 630-508 408 Refusjoner 0 0 0 0 0 Netto lønn 2 786 244 12 740 222 12 740 222 13 248 630-508 408 Andre utgifter 6 088 560 69 866 467 69 866 467 69 576 889 289 578 Andre inntekter -78 456-82 390 000-82 390 000-82 390 000 0 Sum enhet 8 796 348 216 689 216 689 435 519-218 830 Totalt: Fellesfunksjoner prognostiserer en merforbruk på 0,22 mill. kr. hovedsakelig som følge av økte utgifter knyttet til AFP kostnader som er noe høyere enn budsjettert. På den andre side er det prognostisert noe lavere utgifter knyttet til forsikringer. Utover dette inneholder området også budsjettmidler til fellesanliggender som årsavgifter, kontingenter og avskrivinger. Det er ikke prognostisert nevneverdige avvik på disse fellesområdene. Brutto lønn: Brutto lønn prognostiseres til et mindreforbruk 0,51 mill. kr. Dette som følge av at kostnadene knyttet til AFP er høyere i HKP og SPK enn det som ble lagt til grunn på budsjetteringstidspunktet. Refusjoner: Ikke aktuelt for dette området Andre utgifter: Prognostiseres til et mindreforbruk på 0,29 mill. kr. Avviket skyldes en antatt lavere kostnad knyttet til forsikringer på 0,4 mill.kr. I tillegg er det en erstatningsbetaling på 0,11 mill.kr reduserer det positive avviket med tilsvarende beløp. Andre inntekter: Ingen avvik 14

NAV 03/18 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 10 944 887 38 279 645 42 424 894 41 951 893 473 001 Refusjoner -180 387-900 000-900 000-866 637-33 363 Netto lønn 10 764 500 37 379 645 41 524 894 41 085 256 439 638 Andre utgifter 16 541 160 55 076 110 62 276 110 61 777 348 498 762 Andre inntekter -10 877 710-34 150 000-45 495 249-44 555 596-939 653 Sum enhet 16 427 949 58 305 755 58 305 755 58 307 008-1 253 Totalregnskap Økonomirapporten for mars viser en prognose i balanse. Brutto lønn Det kan bli noe justeringer på lønn ettersom flere avslutter introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet. Målet er flere i arbeid og utdanning. Mottagere av økonomisk sosialhjelp. Antall sosialhjelpsmottagere for mars er 484, en reduksjon på 10 personer fra forrige mnd. Kommunale indikatorer målekort NAV 482 494 484 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 201 204 205 170 181 173 132 138 138 23 21 22 jan feb mars KVP Mottakere u 30 år Mottakere m forsørgelse u 18 år langtidsmottakere Antall totalt Det er registrert 10 færre brukere med utbetaling for mars sammenlignet med februar. 15

Ellers er det 20 færre brukere i mars 2018 mot samme periode i fjor. 60000 50000 40000 30000 Mid. Bolig Strømrest. Husleierest. 20000 Husleierest. 10000 Strømrest. 0 jan feb Mid. Bolig Vi registrerer for mars at det er en økning i utgifter til midlertidig bolig, samt til husleie og strømrestanse. Det er personer som har hatt utfordringer med strømutgifter denne vinteren. Ved å innvilges husleierestanse, er det også forhindret utkastelser fra bolig. KVP (kvalifiseringsprogrammet). Kvalifiseringsprogrammet kan inneholde tiltak og tjenester fra kommunen, fylkeskommunen, Arbeidsog velferdsdirektoratet, andre statlige instanser, frivillige organisasjoner og private bedrifter. NAVkontoret har ansvaret for at deltakeren får forsvarlig oppfølging, og må ha et tett samarbeid med tjenesteytere og andre som er involvert i programmet. Det er for tiden 20 deltagere i KVP ordningen ved NAV-Halden. Helhetlig oppfølging av lavinntekstfamilier. Totalt 22 familier i prosjektet: 29 voksne og 44 barn, 6 personer i jobb. 2 familier er avsluttet til arbeid, 3 familier har flyttet. Av familiene er det nå kun 6 som har sosialhjelp. Det jobbes med en annen inntektsikring for disse familiene. Det er svært gledelig at en familie nå er innvilget startlån og kjøpt egen bolig. 16

Sentraladministrasjon 03/18 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 23 129 712 81 237 032 81 667 032 82 388 537-721 505 Refusjoner -687 762-580 000-1 010 000-1 345 937 335 937 Netto lønn 22 441 950 80 657 032 80 657 032 81 042 600-385 568 Andre utgifter 16 212 819 69 450 798 69 087 550 69 269 672-182 122 Andre inntekter -9 354 069-41 770 993-41 407 745-42 557 736 1 149 991 Sum enhet 29 300 700 108 336 837 108 336 837 107 754 536 582 301 Totalt: Det prognostiseres et mindreforbruk på sentraladministrasjon. Dette er i hovedsak relatert til høyere inntekter blant annet på grunn av tilskudd fra NAV (BHT/Bedriftshelsetjeneste og Arbeidslivssenteret), samt OU-midler som dekker kursutgifter. Det er prognostisert høyere lønnsutgifter enn budsjettert, men dette dreier seg i hovedsak om lønn tilknyttet prosjektstillinger innenfor IT og samfunnsavdelingen samt økte utgifter til frikjøp av tillitsvalgte. Begge forhold dekkes opp av andre inntekter. Brutto lønn: Det prognostiseres et merforbruk på bruttolønn på 0,7 mill. kr. I hovedsak dreier dette seg om lønn tilknyttet prosjektstillinger som ikke var budsjettert, og økte utgifter til frikjøp av tillitsvalgte. Begge forhold dekkes opp av andre inntekter. Refusjoner: Det prognostiseres merinntekt med bakgrunn i blant annet ikke-budsjettert foreldrepermisjon samt noe høyere sykefravær. Andre utgifter: Det prognostiseres merforbruk på ca. 0,2 mill. kr. Årsaken til dette er blant annet høyere merverdiavgift, velferdstiltak (bla.«aktiv på dagtid») og kursutgifter enn budsjettert. Store deler av velferdstiltak og kursutgifter dekkes vi inntekter fra NAV og OU-midler. Mva. kompensasjon har en motpost under inntekter på tilsvarende beløp som utgiften. Andre inntekter: Det prognostiseres merinntekt på om lag 1,1 mill. kr. Årsaken til dette er blant annet ubudsjetterte inntekter som skal dekke opp prosjektstillinger, frikjøp av tillitsvalgte og høyere inntekter fra NAV. Inntekten fra NAV består av bla. tilskudd til BHT (Bedriftshelsetjeneste), fra Arbeidslivssenteret (Aktiv på dagtid) og OU-midler som brukes til kurs. I tillegg er det høyere mva.kompensasjon enn budsjettert, med motpost under andre utgifter. 17

Kommunalavdeling Undervisning og Oppvekst 03/18 Regnskap Opprinnelig budsjett Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 132 410 109 454 621 171 454 629 571 463 680 261-9 050 690 Refusjoner -5 369 725-18 035 818-18 035 818-21 187 665 3 151 847 Netto lønn 127 040 384 436 585 353 436 593 753 442 492 596-5 898 843 Andre utgifter 108 630 178 271 869 623 271 869 623 279 933 942-8 064 319 Andre inntekter -36 965 750-81 747 069-81 747 069-95 697 066 13 949 997 Sum enhet 198 704 811 626 707 907 626 716 307 626 729 472-13 165 Totalt: Prognosen viser at kommunalavdelingen totalt går mot balanse ved årets slutt. Det er betydelige utfordringer innenfor kommunalområdet. Disse omfatter et vesentlig økt tilskudd til private barnehager, fordi en forventet reduksjon i antall barn ikke har blitt realitet. I stedet har det blitt noen flere barn, og samtidig en dreining mot flere små barn, som har en høyere sats enn store barn. En feil i beregningsgrunnlaget, samt manglende budsjettering av et særskilt tilskudd til private barnehager for å håndtere pedagognormen (gjelder fra 1.8.2018), gjør at samlet prognose viser et forventet merforbruk for private barnehager på 12,5 mill. kr. Utover dette er det heftet usikkerhet til størrelsen på effekten av enkelte budsjetterte tiltak. I tillegg har det ved flere områder vært en utgiftsøkning høsten 2017, som det ikke har vært budsjettdekning for. Dette «overhenget» er dratt med inn i 2018, og skaper en ubalanse. Det arbeides med å gjennomføre tiltak og hente ut effekter som er mulig, og kommunalavdelingen har videre intensivert arbeid knyttet til nye tiltak. Det er nødvendig med tiltak som kan redusere driften innenfor de ulike områdene til et lavere nivå, eksempelvis gjennom annen organisering eller en endring i tjenestetilbudet. Det pågår nå mange prosesser for å oppnå mer effektiv drift og innsparinger innenfor kommunalområdet. For å oppnå balanse i prognosen for 2018, har det for det første vært nødvendig å benytte avsetninger fra 2017 til engangssaldering, til sammen 8,4 mill. kr. Disse midlene var fondsmidler knyttet til skole, samt integreringstilskudd. I tillegg legges det til grunn en samlet innsparing på 4 mill. kr. ved skolene, 900 000 kroner på gjesteelever i andre kommuner, og 400 000 kroner ved Øvre Hola/Bolig mindreårige flyktninger. Hver av disse er innsparinger ift. prognose slik den ligger nå, og innebærer at enhetene må levere et resultat for året ned mot budsjett. Det anslås per nå at ca. 2,0 mill. kr. av tilskuddet til private barnehager kan trekkes tilbake pga. feilaktig rapportering av barn. Videre vil kommunalavdelingen over sommeren gjennomgå antall barn i private barnehager for å vurdere om det foreligger en vesentlig endring, som kan gi grunnlag for redusert tilskudd utover høsten. En sammenslåing av to kommunale barnehager fra høsten vil gi en innsparing på kr 200 000. Kommunen har åpnet to tilsynssaker med private barnehager, hvor det bl.a. ses på hvorvidt tilskuddet fra kommunen er kommet barna til gode. Etableringen av et ambulerende team forventes å kunne redusere utgifter til spesialpedagogiske tiltak i skolen. Etablering av vikarpool/ressursenhet for hhv. barnehage og skole forventes også å gi innsparinger. Andre områder vil også bli gjennomgått. Det jobbes mao. på bred front for å sikre innsparinger som er tilstrekkelig for å bringe kommunalområdet i balanse, men det er fortsatt knyttet usikkerhet til flere tiltak og hvor store innsparinger som kan oppnås. Bl.a. må de konkrete innsparingstiltakene innenfor skole vurderes opp mot lovverket. Dersom det er behov for endringer av prinsipiell karakter ift. innsparingstiltakene, vil dette bli fremlagt til politisk behandling. 18

Ser man på de ulike enhetene, er det noen som har utfordringer med å tilpasse tjenestetilbudet i henhold til tildelt ramme for 2018. Dette er innarbeidet i prognosen. Disse avvikene forventes dels dekket inn gjennom nye tiltak, mindreforbruk ved andre enheter, dels ved noe høyere inntekter på kommunalområdet samlet sett enn budsjettert. Sentrale føringer og vedtak i Stortinget påvirker kommunalområdet i betydelig grad, både for skole og barnehage. Ny pedagognorm i barnehage (gjeldende fra 1.8.2018) øker utgiftene med om lag 2 mill. kr. (private og kommunale barnehager) inneværende år. Regjeringen la 6.4.2018 fram lovproposisjon om bemanningsnorm i barnehage. Den må vedtas i Stortinget, men ambisjonen er at normen skal gjelde fra 1.8.2018. Normen vil gi en innskjerping av dagens bemanning, med krav om inntil 6,0 barn per voksen. Til sammenlikning ligger dagens bemanning i de kommunale barnehagene rundt 6,5 barn per voksen. Regjeringen legger ikke opp til særskilt finansiering for de kommunene som i dag ikke innfrir normen. I opptaket som nettopp er gjennomført for nytt barnehageår, er det sett hen til både pedagog- og bemanningsnorm, for å få de kommunale barnehagene så langt ned mot budsjett som mulig. På grunn av bemanningsnormen, ligger det likevel an til et samlet merforbruk på mellom 0,5 og 1 mill. kr. Når det gjelder ny lærernorm i skolen (også gjeldende fra 1.8.2018), er det så langt ikke tatt høyde for ekstra lærerårsverk i prognosen. Dette fordi Stortinget har forutsatt at kommunene vil bli kompensert for utgifter til ekstra bemanning. Et foreløpig anslag viser at vi kan trenge om lag 10 ekstra lærerstillinger for å kunne innfri normen. Etter at regjeringen har lagt frem revidert budsjett i mai, vil vi vite mer om dette. Brutto lønn: Brutto lønn har et negativt avvik på om lag 9,1 mill. kr. Dette skyldes merforbruk på fastlønn på 1,3 mill. kr. Dette må i hovedsak ses opp mot ekstra inntekter, til bl.a. helsestasjonen. Flere innsparingstiltak bidrar til å holde fastlønnsutgifter nede. Det er videre et merforbruk på vikar sykdom og fødselspermisjon på 4,5 mill. kr. Dette må i stor grad ses opp mot forventet merinntekt på refusjoner. Øvrige vikarutgifter, ekstrahjelp og diverse tillegg viser merforbruk på 1,3 mill. kr. Det er merforbruk på besøk/avlastningshjem på 1,1 mill. kr., noe som skyldes økt godtgjøring som følge av avlasterdommen. Noe av dette er etterbetaling for 2017, og dekkes av avsetninger fra 2017. Arbeidsgiveravgift er justert opp i prognosen med 0,7 mill. kr. Refusjoner: Syke- og fødselsrefusjoner viser en forventet merinntekt på ca. 3,1 mill. kr. Andre utgifter: Viser et forventet merforbruk på 8,1 mill. kr., som i all hovedsak skyldes økt tilskudd til private barnehager, men også konsulenttjenester (barnevern), skoleskyss, lisenser IT. I positiv retning trekker innsparingstiltak og kjøp av tjenester fra staten (barnevern). Andre inntekter: Merinntekter på nesten 14 mill. kr. skyldes i hovedsak betydelige overføringer av fondsmidler og integreringstilskudd fra 2017. I tillegg forventes mer inntekter som følge av gjesteelever og økt brukerbetaling (barnehage og SFO). Økte inntekter ift. forrige måned skyldes noe høyere inntekter knyttet til andre refusjoner, andre statlige overføringer og momskompensasjon. Sum område: Området forventes å gå i balanse samlet sett, men det er store forskjeller mellom områdene. Skole og fellesområder viser samlet et mindreforbruk på 5 mill. kr., som i hovedsak skyldes at overførte midler fra 2017 brukes til nødvendig saldering, samt innsparingstiltak. Barnehage viser samlet et stort merforbruk på 14,4 mill. kr., som skyldes økt tilskudd til private barnehager, men også høyere utgifter til spesialpedagogisk tilbud. Både for skole og barnehage er det underliggende utfordringer som må løses gjennom tiltak allerede i 2018. Per mars viser prognosen for Familiens hus/barneverntjenesten et mindreforbruk på om lag 1,2 mill. kr. Stab for undervisning og oppvekst viser et mindreforbruk på 7,2 mill. kr., som skyldes overførte integreringsmidler fra 2017 og innsparingstiltak. 19

Kultur & Idrett 03/18 Opprinnelig Regnskap budsjett Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 5 227 222 20 789 069 20 789 067 20 298 286 490 781 Refusjoner -23 065-394 000-394 000-323 490-70 510 Netto lønn 5 204 157 20 395 069 20 395 067 19 974 796 420 271 Andre utgifter 10 821 276 39 707 497 39 707 497 37 866 921 1 840 576 Andre inntekter -3 924 645-15 743 721-15 743 721-13 494 363-2 249 358 Sum enhet 12 100 788 44 358 845 44 358 843 44 347 354 11 489 Totalt: Enheten prognostiserer 2018 i balanse. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til Brygga kultursal og inntekter på kulturskolen. Utgifter og inntekter ved Kultursalen er justert og tilpasset budsjett. Dette medfører færre arrangementer i 2018 enn først antatt. I styringsindikatoren for 2018 er antall elever ved kulturskolen er økt til 250 elever for 2018 og enheten tilrettelegger tilbudet ved kulturskolen for å imøtekomme dette. Dette medfører noe økte utgifter som er nødvendig for å nå målet, men som igjen vil føre til økte inntekter og jevne seg ut gjennom året. Brutto lønn: Brutto lønn viser per mars et mindreforbruk på om lag 0,5 mill. kr. Hovedsakelig er avviket knyttet til vakanser ved Brygga kultursal og i kulturadministrasjon idrettskonsulent. Idrettskonsulent vil bli tilsatt medio mars 2018. Tilsetting ved Brygga kultursal ultimo juni 2018. Refusjoner: Enheten har et lavere langtidsfravær enn budsjettert, som gir utslag i noe lavere sykerefusjoner. Andre utgifter: Enheten prognostiserer et mindreforbruk på om lag 1,8 mill. kr. Det er knyttet usikkerhet til prognosen og enheten jobber kontinuerlig med tanke på å holde utgiftssiden på et minimum uten at det rammer tjenesteproduksjonen i særlig grad. Brygga kultursal har et positivt avvik på ca. 2,1 mill. kr. dette henger sammen med at det er gjort tilpasninger for å bringe Kultursalen i balanse. Andre inntekter: Enheten prognostiserer mindreinntekt på om lag 2,2 mill. kr. totalt for enheten. Det er hovedsakelig knyttet til Brygga kultursal der inntektene er prognostisert med omlag 2,7 mill. kr. mindre enn budsjett. Også ved kulturskolen er det knyttet usikkerhet til inntekter for 2018. Kulturskolen har utvidet sitt tilbud for 2018 og usikkerheten er knyttet til om enheten når mål om økt elevantall. 20

Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 03/18 Regnskap Oppr.BUD Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 183 141 857 647 082 860 654 129 097 659 920 399-5 791 302 Refusjoner -8 758 457-26 189 827-27 081 827-33 274 436 6 192 609 Netto lønn 174 383 400 620 893 033 627 047 270 626 645 963 401 307 Andre utgifter 42 945 867 185 324 525 183 424 525 183 965 520-540 995 Andre inntekter -25 261 041-185 587 472-189 841 709-190 037 663 195 954 Sum enhet 192 068 226 620 630 086 620 630 086 620 573 820 56 266 Totalt: Kommunalavdelingen rapporterer om balanse for 2018. Brutto lønn: Merforbruk på 5,791 mill. kr. refererer seg til vikarer for å dekke opp fødselspermisjon, sykefravær, oppbemanning av bruker i Halden fengsel og oppbemanning i hjemmesykepleien pga. økt behov på kveld. Refusjoner: Kommunalavdelingen rapporterer med en merinntekt på 6,193 mill. kr. som refereres blant annet til fødselspenger hvor utgift (lønn) og inntekt (refusjon fra NAV) ikke er budsjettert, dette fordi fødselspermisjoner er vanskelig å anslå. Sykefraværet har for øvrig vært høyere enn anslått i årets tre første måneder, noe som medfører høyere refusjon på sykepenger. Det foretas løpende vurderinger i forhold til utviklingen av sykefraværet i kommunen og endringer i refusjoner vil forekomme. Netto lønn: Netto lønn prognoseres på bakgrunn av ovennevnte med et avvik på totalt kr 0,401 mill. kr. Andre utgifter: Merforbruk på 0,541 mill. kr. skyldes i det vesentligste følgende forhold: Det er størst usikkerhet knyttet til tjenesteleverandører, herunder bemanningsbyrå og avlastningstjenester. Helsehuset har hatt en høyere innleie av personell fra bemanningsbyrå en budsjettert grunnet økt antall pasienter fra sykehuset Østfold. Vedtak om avlastning endrer seg gjennom året og endringer tas inn fortløpende. Det er i budsjett tatt høyde for en viss økning innenfor avlastning for nye brukere. Andre inntekter: Merinntekt på 0,196 mill. kr. skyldes i det vesentligste følgende forhold: Kommunalavdelingen har fokus på å søke tilskudd for å kunne ivareta et godt tilbud til brukerne, og er en del av inntektsoptimaliseringsarbeidet. Innvilgede søknader vil fortløpende tas inn i prognosen for året. Tilskuddene er vi forpliktet til å benytte til de omsøkte formål, og medfører også en utgiftsside. Det er usikkerhet rundt avregning av ressurskrevende brukere. Det er utarbeidet et grunnlag for 2017 som er attestert av revisjonen og krav er sendt til Helsedirektoratet. Inntekten i 2018 må sees 21

opp mot utgiftssiden til den samme brukergruppen, da noen få brukere med store vedtak gjør store utslag på utgiftssiden. Det er estimert inntekt for 2018 etter forsiktighetsprinsippet. Sum område: Helse og omsorg har som kjent en drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året, og innbefatter et bredt omfang av tjenester. Det er nødvendig med stram kontroll på kostnadsnivå i alle enheter ut hele 2018, og kun små endringer i driften ville gitt store økonomiske utslag. Det er liten margin innenfor samtlige tjenester, og derved liten økonomisk tålegrense for nye/ større behov. Tiltak for å dekke avvik: Kommunalavdelingen rapporterer om en prognose i balanse. 22

Kommunalavdeling Teknisk 03/18 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 26 972 641 95 530 215 95 680 056 95 802 243-122 187 Refusjoner -877 691-660 000-660 000-1 583 492 923 492 Netto lønn 26 094 950 94 870 215 95 020 056 94 218 751 801 305 Andre utgifter 20 728 081 85 167 417 84 942 667 88 511 302-3 568 635 Andre inntekter -17 628 567-103 450 885-103 375 976-106 042 811 2 666 835 Sum enhet 29 194 464 76 586 747 76 586 747 76 687 243-100 496 Totalt: Rammen til teknisk sektor er for 2018 76,5 mill. kr. For 2017 var budsjettet på 71,3 mill. kr. I hovedsak er endringene knyttet til justeringer for husleie overført fra andre sektorer samt lønnsoppgjør. Pr. mars har kommunalavdelingen et merforbruk på kr 0,1 mill. kr. Dette er en liten forbedring siden forrige rapportering. I hovedsak er sektorens enheter i balanse. Eiendom har et merforbruk i størrelsesorden 0,8 mill.kr som en følge av ikke-budsjettert husleieutgift på 0,6 mill. kr. Ellers mindre positive og negative avvik. Husleieutgifter til Fayegården og Halden Storsenter er ikke med i prognosen. Den 22.12.17 inngikk HKP avtale om kjøp av Os Allé 3 - Halden Storsenter. Det var da i forkant enighet om leieavtale mellom HKP og Halden kommune. Halden kommune skal ihht leieavtale betale kr. 1 320 000 pr. år. I tillegg kommer felleskostnader på ca 0,2 mill pr. mnd. Budsjettmidler for inndekking av denne utgiften vil overføres Teknisk sektor ved budsjettsaldering i økonomirapport ved en senere anledning. Brutto lønn: Tilsvarende balanse. Stillinger som skal besettes ila våren er hensyntatt i prognosen. Dette gjelder en stilling på havn og en stilling på kommunalsjefens område. Ellers bare mindre avvik. En vakant stilling på parkering som av økonomiske årsaker ikke besettes. Refusjoner: Merinntekt tilsvarende 0,9 mill. kr. Refusjoner føres som inntekt. Sektoren har kontinuerlig mål om å redusere sykefravær. Sektoren har i 2017 hatt et gjennomsnittlig sykefravær på 5,2%. Dette er 0,2 % over målet om et sykefravær på under 5 %. Foreløpige tall for mars tilsier et sykefravær på over 5,9 %, hvorav et langtidsfravær som generer refusjoner på 4,4%. Netto lønn: Viser til kommentarer over Andre utgifter: Merforbruk tilsvarende ca. 3,5 mill. kr. I hovedsak knyttet til mindre avvik i flere enheter, samt noe på husleie innenfor avdeling for eiendom og innkjøp av nye dekk til hjullaster på Rokke. Videre har vi en utfordring knyttet til ressurser til vintervedlikehold. Vinteren har vært lang og med flere nedbørsperioder. Får vi «vinter» før jul 2018 vil det være sannsynlig at prognosene sprekker. Prognosen for vintervedlikehold er øket noe jmf opprinnelig budsjett. 23

Andre inntekter: Mer inntekt tilsvarende 2.6 mill. kr. Mindre positive avvik jevnt over. Foreløpig positiv prognose på næringsavfall på Rokke tilsvarende 1,0 mill.kr. Det er nå utfakturert for kommunale bryggeplasser i tråd med budsjett og erfaringstall. Uansett er prognosen her fortsatt usikker i ytterligere et par mnd. Plan, Geodata, Eiendom og Miljø og landbruk har alle mindre positive avvik på «andre inntekter» som igjen genererer avvik som nevnt over totalt. Sum område: Merforbruk pr. mars på 0.1 mill.kr. Tiltak for å dekke avvik: Tiltak forsøkes dekkes innenfor eksisterende rammer VAR 03/18 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 6 871 330 24 668 567 24 668 567 25 669 321-1 000 754 Refusjoner -163 530-47 298-47 298-199 595 152 297 Netto lønn 6 707 800 24 621 269 24 621 269 25 469 726-848 457 Andre utgifter 15 145 080 130 961 251 130 961 251 133 893 984-2 932 733 Andre inntekter -38 898 297-155 582 520-155 582 520-159 363 711 3 781 191 Sum enhet -17 045 416 0 0 0 0 Totalt: For VAR er utvikling og prognoser for mars stort sett i tråd med budsjett og planlegging ellers. Områdene vann og renovasjon har fondsmidler som etter retningslinjene for beregning av selvkost er foreldet. Det vil si at det er innkrevd for mye gebyrer over en 5 årsperiode som nå må benyttes. I den anledning tilbakeføres midlene til innbyggerne ved at gebyrnivå for 2018 holdes uendret eller ikke økes i like stor grad som antatt lønns- og prisvekst. Det er på områdene for vann, avløp og renovasjon budsjettert med et merforbruk/bruk av fond. Innenfor vann og avløp utføres nå flere sårt trengte vedlikeholdsprosjekt, dette sammen med et stabilt gebyr er årsak til prognosen på bruk av fond for områdene. Fondsutvikling Vann Avløp Renovasjon Saldo IB 2018 14 534 495 11 756 303 9 576 645 Prognose 2018-6 101 118-4 004 116-1 611 191 Prognose UB 2018 8 433 377 7 752 187 7 965 454 24

Avdeling drift og vedlikehold Eiendom 03/18 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 4 259 837 15 909 360 15 909 360 16 079 182-169 822 Refusjoner -160 029-150 000-150 000-253 239 103 239 Netto lønn 4 099 808 15 759 360 15 759 360 15 825 943-66 583 Andre utgifter 7 952 344 37 398 934 37 398 934 38 221 429-822 495 Andre inntekter -3 454 197-12 932 081-12 932 081-13 212 875 280 794 Sum enhet 8 597 955 40 226 213 40 226 213 40 834 497-608 284 Eiendomsavdelingen har ansvar for FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) av kommunens egen bygningsmasse, samt bygninger som leies av HKP totalt ca. 130.000 m 2. Dette vil i løpet av 2018/19 øke med ca. 28.000 m 2 da Kongeveien skole, Bergheim og Risum blir ferdigstilt. Vi vil også i løpet av en periode nå øke dette arealet med 20.000 m 2 gjennom oppkjøpet av Halden Storsenter. Total: Enheten rapporterer pr. mars om et merforbruk på 0,6 mill. kr. Brutto lønn: Tilsvarende balanse, et lite merforbruk på 0,15 mill.kr pr mars. Årsak til avvik er et ekstra lønnsoppgjør for vaktmestere høsten 2017 for å rette opp i interne ulikheter samt ansiennitetstillegg for enkelte ansatte. Refusjoner: 1 langtidssykemeldt siden 25.04.17. 1 sykemeldt 50% i hele mars 2018. Netto lønn: Tilsvarende balanse, viser til kommentarer over Andre utgifter: Pr. mars rapporteres det om merforbruk på ca. 0,6 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til husleie for Os Allé 9b og er deler av tidligere husleie for HKK som nå har flyttet til Risum. Denne var ikke budsjettert for i 2018, men etter tidligere avtaler må deler av denne betales også ut 2018. Ellers er budsjett stort sett videreført fra 2017, kun enkelte, mindre endringer knyttet til justering for husleie overført fra andre sektorer. I tillegg til husleie er det her hovedsakelig budsjettert med midler til strøm, kommunale avgifter, renhold samt serviceavtaler som for eksempel heisanlegg/ ventilasjonsanlegg/brannvarslingsanlegg/el-anlegg. For 2018 er det budsjett på 2,5 mill. kr. til vedlikehold av bygg, dette utgjør kr. 19 pr. m 2. I 2017 var dette tallet kr. 27 pr. m 2. Andre inntekter: Et lite mindreforbruk pr. mars. Her er det hovedsakelig budsjettert med festeavgifter, leieinntekter (hovedsakelig for Ishallen) samt at investeringsprosjekt blir belastet med de timer prosjektleder bruker på større investeringsprosjekt (disse vises som inntekt i regnskapet). Sum område: Tiltak for å dekke avvik: Avvik forsøkes dekkes i teknisk som helhet. 25

Vedlegg økonomirapport Opprinnelig Med endr. Avvik Regnskap pr. Budsjett Budsjett Prognose pr. mars Enhet mars 2018 2018 2018 Fellesinntekter -351 188 513-1 535 151 264-1 535 151 264-1 535 151 264 0 Fellesfunksjoner 8 796 348 216 689 216 689 435 519-218 830 NAV 16 427 949 58 305 755 58 305 755 58 307 008 1 253 Rådmannen 4 727 203 24 890 595 23 390 617 23 086 031 304 586 IT 7 143 576 27 528 688 27 758 347 27 737 138 21 209 Avdeling for Samfunnsutvikling 2 826 971 14 980 115 15 113 994 15 104 836 9 158 Avdeling Økonomi 7 368 045 20 778 521 21 577 960 21 448 240 129 720 Personal & Organisasjon 7 234 857 20 158 918 20 495 919 20 378 241 117 678 Sum sentraladministrasjon 29 300 651 108 336 837 108 336 837 107 754 487 582 350 Kulturadministrasjon 934 608 5 324 895 4 869 033 4 979 813-110 780 Ungdomstilbud 593 228 2 285 651 2 326 187 2 327 038-851 Remmen/Kultursal -91 466 1 752 834 1 872 182 1 937 251-65 069 Tilskudd 7 819 518 21 749 674 21 749 674 21 616 245 133 429 Bibliotek/Kulturskole/Frivilligsentral 2 844 899 13 245 789 13 541 767 13 487 006 54 761 Sum Kultur & idrett 12 100 788 44 358 843 44 358 843 44 347 354 11 489 Kommunalteknikk 16 335 842 47 153 050 48 063 654 48 740 359-676 705 Plan og Miljø 1 938 904 6 477 300 6 775 122 6 568 167 206 955 Brann 8 131 793 24 832 771 25 432 217 25 412 715 19 502 Rokke avfallsanlegg 2 066 718-5 396 444-5 272 122-5 250 678-21 444 Kommunale bryggeplasser 269 221-381 046-454 914-500 224 45 310 Kommunalsjef Teknisk 451 987 3 901 116 2 042 790 1 716 905 325 885 Sum Teknisk 29 194 464 76 586 747 76 586 747 76 687 243-100 496 Felles grunnskoletjenester -6 422 814 38 380 815 35 432 897 21 083 862 14 349 035 Tistedal Skole 8 056 854 24 447 360 24 749 253 24 435 239 314 014 Berg skole 5 417 242 15 872 569 16 001 241 17 538 879-1 537 638 Folkvang skole 4 998 496 9 084 552 9 174 861 9 274 314-99 453 Gimle skole 6 050 663 21 743 028 21 899 628 21 427 738 471 890 Hjortsberg skole 9 497 037 31 088 126 31 320 053 30 800 451 519 602 Låby skole 5 987 118 20 950 346 21 137 691 20 870 175 267 516 Os skole 6 616 380 22 473 753 22 617 083 22 318 495 298 588 Prestebakke skole 1 875 802 6 550 589 6 595 760 6 546 190 49 570 Idd/Kongeveien skole 6 768 559 24 991 687 25 198 594 26 053 820-855 226 Risum skole 6 903 863 26 750 744 25 371 979 25 130 225 241 754 Rødsberg skole 7 203 569 25 322 290 25 402 439 25 950 198-547 759 Strupe skole 11 649 209 40 127 361 40 383 149 41 640 355-1 257 206 Halden kompetansesenter 3 594 787 4 126 762 4 162 283 3 758 505 403 778 PPT 2 431 113 8 783 316 9 029 412 8 801 922 227 490 Barnehagene felles/private 93 771 681 192 931 124 193 329 425 207 758 669-14 429 244 Bergknatten barnehage 1 418 354 4 851 527 5 002 156 4 971 904 30 252 Bjørklund barnehage 1 378 782 4 566 852 4 718 250 5 084 305-366 055 Karrestad barnehage 1 437 864 5 351 679 5 517 874 5 515 560 2 314 Stangeløkka barnehage 1 743 935 6 625 557 6 834 055 6 509 847 324 208 Brekkerød barnehage 1 892 543 7 137 810 7 377 835 6 922 273 455 562 Isebakke barnehage 1 496 546 4 347 360 4 493 995 4 947 591-453 596 Familiens hus administrasjon -355 258 2 856 000 2 856 000 2 771 834 84 166 Barneverntjenesten 11 459 416 63 655 323 64 323 496 63 089 440 1 234 056 Helsesøstertjenesten 3 833 072 13 699 777 13 786 898 13 527 681 259 217 Sum Undervisning og oppvekst 198 704 811 626 716 307 626 716 307 626 729 472-13 165 Helse og omsorg -2 776 513-53 936 909-89 346 581-95 660 996 6 314 415 Sykehjem 28 247 516 99 140 415 101 108 407 101 594 730-486 323 Hjemmebaserte tjenester 101 139 948 342 398 423 352 922 231 356 621 684-3 699 453 Basistjenester 39 399 218 144 323 389 146 739 152 147 589 752-850 600 Koordinerende fellestjenester 26 058 057 88 704 768 109 206 877 110 428 651-1 221 774 Sum Helse og omsorg 192 068 226 620 630 086 620 630 086 620 573 820 56 266 T O T A L T 135 404 726 0 0-316 360 316 360 Vann -3 048 024 0 0 0 0 Avløp -8 810 566 0 0 0 0 Renovasjon -5 180 710 0 0 0 0 Feiervesen 204 149 0 0 0 0 Havn -210 265 0 0 0 0 VAR og Havn -17 045 416 0 0 0 0 26

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G10 2008/4168-175 20.02.2018 Tor-Øystein Gulliksen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd 2018/2 05.03.2018 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2018/7 05.03.2018 Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2018/11 07.03.2018 Formannskapet 2018/2 08.03.2018 Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2018/6 20.03.2018 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2018/6 08.05.2018 Kommunestyret 24.05.2018 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2018/18 04.04.2018 Utsendte vedlegg 1 Folkehelseprofil 2018 Halden kommune Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Folkehelseprofil 2018 Halden kommune Sammendrag av saken: Folkehelseprofil 2018 Halden kommune. Folkehelseinstituttet har siden 2012 publisert folkehelseprofiler for landets kommuner og fylkeskommuner. Halden komme har brukt profilen i planleggingen av folkehelsearbeidet, og deler av den er tatt inn i Halden kommunes dokument «Oversikt over helseog helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne». Nytt for 2018 er alkoholomsetning, cannabisbruk blant unge, trangboddhet (ikke tall for Halden) og hjerte- og kar sykdom (ny definisjon: før ble antall innleggelser på sykehus målt, nå måles antall innleggelser og/eller døde). Sammenhengen mellom alkohol, narkotika og folkehelse er beskrevet på side 2. Kommunens virkemidler i det rusforebyggende arbeidet er beskrevet på side 3. En alkoholomsetning på 3,3 liter per person i Halden mot 5 for resten av landet, må ses i sammenheng med grensehandel. Et alvorlig utviklingstrekk er husholdninger med lavinntekt, 0-17 år, på 18 % mot 13 % i første måling i 2014. Frafallet i videregående skole er fallende, fra 29% i 2012 til 24% i 2017. Dette er 27

positivt, men er fortsatt en stor folkehelseutfordring, som ellers i landet. Andelen 10.-klassinger som trives i skolen er klart høyere enn ellers i landet. Det er ellers ikke store endringer i folkehelseprofilen fra foregående år. Halden scorer vesentlig lavere på antall personer med videregående skole eller høyere utdanning, laveste mestringsnivå i lesing og regning i 5. klasse og forventet levealder. Sammenlignet med landet for øvrig er det flere kvinner som røyker, flere personer med psykiske symptomer (25-29 år) og muskel- og skjelett lidelser. Bruken av antibiotika er høyere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder tiltak for å møte utfordringene, så lages det tiltak gjennom planer. Kommuneplanens samfunnsdel som nå er i sluttfasen, har fokusert på sysselsetting som det viktigste området. Arbeid er grunnpilaren for å ha en inntekt å leve av. I løpet av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet undervisning- og oppvekst og helseog omsorg opp arbeidet med sine kommunedelplaner. Det har vært et tett samarbeid med avd. for samfunnsutvikling for å lage en sammenheng mellom de ulike planene. Kommunestyret vedtok i økonomiplanen for 2018 at vi skal jobbe for å forbedre folkehelseprofilen. Det er igangsatt en rekke enkelttiltak og prosjekter for å bedre folkehelseprofilen. Noen indikatorer ser ut til å gå i riktig retning, mens andre går feil vei. Folkehelseutfordringer beskrives ofte som «wicked problems». Det er problematisk å finne en løsning som virker. Det er gjerne sammensatte problemstillinger hvor flere faktorer påvirker resultatet. Høgskolen i Østfold vil evaluere folkehelsearbeidet i Halden og Østfold i perioden 2011 2018. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Jens-Petter Berget 28

FOLKEHELSEPROFIL 2018 Halden Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør lov om folkehelsearbeid. Statistikken er hentet fra Kommunehelsa statistikkbank per februar 2018 og er basert på kommunegrenser per 1.1.2018. Nye indikatorer i 2018: Alkoholomsetning, basert på tall fra dagligvarehandel og Vinmonopol Cannabisbruk, Ungdata Trangboddhet Hjerte- og karsykdom, sykehusinnleggelser og dødsfall Andre nyheter: Tall på antall skjenkesteder og skjenketidsslutt, se figurer på midtsidene Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helse og ulikhet Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else Karin Grøholt (fagredaktør) Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Foto: Colourbox og Scanpix Bokmål Batch 0702181755.1102181549.0702181755.0902181142.12/02/2018 15:23 Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene i folkehelseprofilen er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid, men er også begrenset av hvilke data som er tilgjengelige på kommunenivå. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. b Befolkning I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene høyere enn i landet som helhet. Levekår Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal medianinntekt. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen barn (0-17 år) som bor trangt. Miljø Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet, men kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. I Kommunehelsa statistikkbank kan du se hvordan frafallet i kommunen varierer med foreldrenes utdanningsnivå. Frafall er en viktig folkehelseutfordring i hele landet. Levevaner Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang siste 12 måneder har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset, er ikke entydig forskjellig fra landet. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen. Tall for alkoholomsetningen i kommunen er presentert på midtsidene og i folkehelsebarometeret. Statistikken er basert på omsetningen i dagligvarebutikker i kommunen og Vinmonopol i regionen. I kommuner med mye grensehandel kan tallene gi et skjevt bilde av alkoholforbruket. Det er delvis tatt hensyn til handelslekkasje mellom kommuner, turisme og tilgjengelighet til Vinmonopol, les mer om dette i Kommunehelsa statistikkbank. Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang siste 12 måneder har brukt cannabis, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen. Helse og sykdom Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Forskjellen i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen. Elektronisk distribusjon: www.fhi.no/folkehelseprofiler Folkehelseprofil for 0101 Halden, 2018. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2017: 29 30790 1

2018 Alkohol, narkotika og folkehelse Redusert forbruk av alkohol og andre rusmidler i befolkningen kan gi en betydelig folkehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikhet i helse. Kommunen har flere virkemidler, spesielt når det gjelder alkohol. Figur 2. Alkohol kjøpt i dagligvarebutikker i kommunen og på Vinmonopol i regionen, omregnet til liter ren alkohol per innbygger per år for aldersgruppen 15 år og eldre. Alkohol- og narkotikabruk er blant de viktigste risikofaktorene for helsetap og tidlig død. Grupper med lavere utdanning og/eller dårligere økonomi rammes i større grad enn andre. Alkohol forårsaker mest problemer Alkohol er årsak til betydelig mer helsemessige og sosiale problemer i samfunnet enn narkotika. I 2016 var det litt over 80 prosent av voksne som hadde drukket alkohol siste år. De ti prosentene som drikker mest, står for om lag halvparten av det totale forbruket. Det er ingen skarp grense mellom bruk og skadelig bruk. Mest utsatt er de som har et stort alkoholinntak over tid og/eller store inntak per gang (drikker til de blir beruset). Menn drikker mer og blir oftere beruset enn kvinner. Jo høyere alkoholforbruket er i befolkningen, jo flere er det som har et risikofylt alkoholbruk. Totalforbruket er derfor en god indikator på hvor mange som har et svært høyt alkoholinntak, og dermed økt risiko for helsemessige og sosiale skader. Figur 1 viser at tilgjengeligheten av alkohol påvirker totalforbruket i befolkningen. I den enkelte kommune kan den registrerte alkoholomsetningen være et mål på totalforbruket og dermed en indikator på omfanget av skader knyttet til alkohol. Figur 2 viser alkohol kjøpt i dagligvarebutikker i kommunen og Vinmonopol i regionen. Det er delvis tatt hensyn til handelslekkasje mellom kommuner, avstand til Vinmonopol samt turisme, men disse faktorene må likevel tas i betraktning i tolkningen av tallene. Det er ikke korrigert for grensehandel, så det må vurderes om også dette kan ha påvirket tallene. Separate tall for dagligvarehandel og Vinmonopol er tilgjengelig i Kommunehelsa statistikkbank. Alkoholbruk kan ha både umiddelbare og langsiktige effekter på helse og livskvalitet. Risikoen for ulykkes- og voldsskader øker i forbindelse med beruselsesdrikking. Høyt forbruk over tid øker risikoen for enkelte kreftformer, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, leverskader, selvmord og selvmordsforsøk. Ungdom er særlig sårbare for skadevirkninger av alkohol. Til tross for aldersgrensene på 18 og 20 år for å få kjøpt henholdsvis øl/vin og brennevin, drikker likevel mange under 18 år alkohol. Noen drikker da så mye at de blir beruset. Andelen som drikker alkohol og som drikker seg beruset, øker gjennom tenårene. Figur 3, på neste side, viser andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har vært beruset i løpet av siste 12 måneder. Tallene presenteres for kommunen, fylket og landet som helhet. Cannabis er det vanligste narkotiske stoffet I den voksne befolkningen er det vel 4 prosent som har brukt cannabis (hasj, marihuana) de siste 12 månedene, viser spørreundersøkelser. Cannabis er mest utbredt blant unge voksne og mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Noen få begynner å bruke cannabis før ungdomsskolealder. Andelen øker gjennom tenårene. I figur 3 på neste side presenteres tall på cannabisbruk for ungdomsskoleelever i kommunen, fylket og for landet som helhet. For cannabisbruk er trafikkskader det største folkehelseproblemet. En liten andel av befolkningen bruker andre narkotiske stoffer enn cannabis. Bruken er hyppigere i 20-30-årsalderen enn blant yngre og eldre. Inntak av stoff med sprøyter øker risikoen for overdose og bidrar til spredning av hepatitt og HIV. Sosiale konsekvenser Både når det gjelder alkohol og narkotika, vil risikofylt bruk øke risikoen for sosiale problemer. Eksempler er tap av arbeid og inntekt, vold og hærverk, ødelagte relasjoner til familie og venner og ekskludering fra sosiale arenaer. Risikofylt bruk kan også bidra til redusert helse og livskvalitet hos brukernes ektefeller og barn, arbeidskolleger, venner og naboer. Samfunnets kostnader knyttet til rusmiddelbruk er også store, slik som produksjonstap i arbeidslivet og kostnader til helseog sosialtjenester, politi og rettsvesen. Et effektivt rusforebyggende arbeid gir derfor en stor samfunnsmessig gevinst, både med hensyn til folkehelsen og bruk av samfunnets ressurser. Figur 1. Forenklet modell over sammenhengen mellom tilgjengelighet, forbruk, helsemessige og sosiale konsekvenser av alkoholbruk. 30 Folkehelseprofil for 0101 Halden, 2018. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2017: 30790 2

2018 Hvilke virkemidler har kommunen? Alkohol er et lovlig rusmiddel og kommunen har flere virkemidler for å regulere forbruket. For narkotika har kommunen færre virkemidler, fordi det aller sterkeste virkemiddelet - forbud - allerede er tatt i bruk. Figur 3. Andelen ungdomsskoleelever som i løpet av de siste 12 måneder «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» og andelen som «har brukt cannabis» (2015-2017). Kommunene er pålagt å lage en alkoholpolitisk handlingsplan som blant annet gir en vurdering av situasjonen og beskriver tiltak. Mange kommuner utarbeider en mer omfattende rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det rusforebyggende arbeidet kan sees som en del av det generelle folkehelsearbeidet. Barn og unge Oppvekst og levekår påvirker risikoen for å ta i bruk rusmidler. Kommunen kan blant annet følge opp barn fra utsatte familier. Slik oppfølging kan gjøres gjennom helsestasjon, barnehage og skole og ved at barn og unge har tilgang til gode og rimelige fritidstilbud. Det er et mangfold av rusforebyggende programmer rettet mot barn og unge. Noen programmer er mer lovende enn andre, men effektene er ofte små og kortvarige. Figur 4. Skjenkesteder (2016). Program for folkehelsearbeid i kommunene er en ny tiårig satsing fra Helse- og omsorgsdepartementet. I programmet er barn og unge en prioritert målgruppe, og det skal utvikles tiltak og verktøy som blant annet skal brukes i det rusforebyggende arbeidet. Salg og skjenking av alkohol De viktigste forebyggende virkemidlene som kommunene har til rådighet for å redusere alkoholforbruket, er å begrense antall salgs- og skjenkesteder og innskrenke salgs- og skjenketider. Forbruket går ned og skadeomfanget reduseres dersom antall salgs- og skjenkesteder reduseres og salgs- og skjenketider innskrenkes. Figur 4 viser antall skjenkesteder i kommunen. Det er vist at en times innskrenking av skjenketiden reduserer volden nattestid i helgene med 16 prosent. Normaltiden for skjenking av øl/vin er til kl. 01.00. Kommunene kan imidlertid innskrenke skjenketiden, eller de kan utvide den til kl. 03.00, se figur 5. Salgs- og skjenkesteder har ansvar for forsvarlig alkoholhåndtering, som å unngå skjenking til mindreårige og overskjenking. Kommunene er pålagt å føre kontroller. Figur 5. Tidspunkt for skjenketidsslutt for øl og vin i kommunene i ditt fylke sammenliknet med normaltid for skjenketidsslutt (2016). Virkemidler for å redusere narkotikabruk Det er få lokale befolkningsrettede virkemidler med påvist effekt på narkotikabruk. Fra forskning på blant annet alkohol og legemidler vet vi at redusert tilgjengelighet reduserer bruken. Hvis dette også gjelder narkotika, er det viktig å gjøre en innsats for å redusere lokale brukermiljøer fordi et lokalt brukermiljø medfører at det ofte er lett å få tilgang til ulike narkotiske stoffer. For å unngå rekruttering til og økning i narkotikabruk i befolkningen, er det derfor viktig å arbeide for at personer i eksisterende narkotikamiljøer får hjelp og slik redusere det lokale brukermiljøet. Les mer: Utvidet artikkel med referanser på www.fhi.no/folkehelseprofiler www.forebygging.no www.kommunetorget.no Program for folkehelsearbeid i kommunene 31 Folkehelseprofil for 0101 Halden, 2018. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2017: 30790 3

2018 Folkehelsebarometer for kommunen I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans. I figuren og tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylker kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenliknet med landet. Klikk på indikatornavnene nedenfor for å se utvikling over tid i kommunen. I Kommunehelsa statistikkbank, http://khs.fhi.no finnes også statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering samt utfyllende informasjon om indikatorene. For mer informasjon, se www.fhi.no/folkehelseprofiler En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet. Vær oppmerksom på at dette likevel kan innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen, fordi landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Verdiområdet for de ti beste kommunene i landet kan være noe å strekke seg etter. Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Halden Befolkning 1 Befolkningsvekst 0,81 1 0,85 prosent 2 Personer som bor alene, 45 år + 26,7 25,0 25,3 prosent 3 Valgdeltakelse, 2017 74 75 78 prosent 4 Vgs eller høyere utdanning, 30-39 år 78 76 82 prosent Levekår 5 Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år 18 16 12 prosent 6 Inntektsulikhet, P90/P10 2,6 2,7 2,8-7 Bor trangt, 0-17 år - 18 19 prosent 8 Barn av enslige forsørgere 19 18 15 prosent 9 God drikkevannsforsyning 100 98 88 prosent 10 Forsyningsgrad, drikkevann 92 88 88 prosent Miljø 11 Skader, behandlet i sykehus (ny def.) 14,4 15,0 13,7 per 1000 (a,k) 12 Fornøyd med lokalmiljøet, Ungd. 2017 70 70 70 prosent (a,k) 13 Med i fritidsorganisasjon, Ungd. 2017 64 63 66 prosent (a,k) 14 Fortrolig venn, Ungdata 2017 91,1 90,6 90,1 prosent (a,k) 15 Trives på skolen, 10. klasse 89 88 86 prosent (k) Skole 16 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. kl. 33 29 24 prosent (k) 17 Laveste mestringsnivå i regning, 5. kl. 33 29 24 prosent (k) 18 Frafall i videregående skole 24 26 22 prosent (k) 19 Lite fysisk aktiv, Ungdata 2017 14 16 14 prosent (a,k) Levevaner 20 Overvekt inkl. fedme, 17 år 23 25 23 prosent (k) 21 Alkohol, har vært beruset, Ungd. 2017 14 9,6 12 prosent (a,k) 22 Alkoholomset., dagligvare og Vinmonopol 3,3 3,8 5 liter per person 23 Røyking, kvinner 13 10 7,8 prosent (a) 24 Har brukt cannabis, Ungdata 2017 2,9 2,6 2,6 prosent (a,k) 25 Forventet levealder, menn 77,9 78,0 78,8 år 26 Forventet levealder, kvinner 82,5 82,5 83,1 år Helse og sykdom 27 Utdanningsforskjell i forventet levealder 5,4 5 4,9 år 28 Fornøyd med helsa, Ungdata 2017 69 72 71 prosent (a,k) 29 Psykiske sympt./lid, primærh.tj.,15-29 år 167 175 152 per 1000 (a,k) 30 Muskel og skjelett, primærh.tj. (ny def.) 332 335 319 per 1000 (a,k) 31 Hjerte- og karsykdom (ny definisjon) 17,3 18,3 17,9 per 1000 (a,k) 32 Lungekreft, nye tilfeller 65 64 58 per 100 000 (a,k) 33 Antibiotikabruk, resepter 396 412 360 per 1000 (a,k) 34 Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9 år 94,7 95,7 95,1 prosent Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert 1. 2016. 2. 2017, i prosent av befolk. 3. Godkjente stemmer i prosent av stemmeberettigede. 4. 2016, høyeste fullførte utd. (av alle med oppgitt utd.). 5. 2016, barn som bor i hushold. med inntekt under 60 % av nasjonal median. 6. 2015, forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen. 7. 2016, trangboddhet defineres ut ifra antall rom og kvadratmeter i boligen. 8. 2014-2016, 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for. 9. 2016, definert som tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse. Omfatter vannverk som forsyner minst 50 pers. 10. 2016, befolkning tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 pers., i % av totalbef. 11. 2014-2016, def. inkluderer nå forgiftninger. 12. U.skole, svært eller litt fornøyd. 13. U.skole, ved undersøkelsestidspunktet. 14. U.skole, svarer «ja, helt sikkert»/«ja, det tror jeg» på om de har minst én fortrolig venn. 15. Skoleåret 2011/12-2016/17, skoleåret 2012/13 finnes ikke i statistikken pga. endring i tidspunkt. 16/17. Skoleåret 2014/15-2016/17. 18. 2014-2016, omfatter elever bosatt i kommunen. 19. U.skole, fysisk aktiv (svett og andpusten) mindre enn én gang i uken. 20. 2013-2016, KMI som tilsvarer over 25 kg/m2, basert på høyde og vekt oppgitt ved nettbasert sesjon 1. 21. U.skole, drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset én gang eller mer ila. siste 12 mnd. 22. 2016, liter ren alkohol omsatt per innbygger 15 år+. Grensehandel må tas i betraktning når tallene tolkes. Se beskrivelse av hvordan indikatoren er beregnet. 23. 2012-2016, fødende som oppga at de røykte i begynnelsen av svangerskapet i % av alle fødende med røykeopplysninger. 24. U.skole, har brukt cannabis én gang eller mer ila. siste 12 mnd. 25/26. 2002-2016, beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet. 27. 2001-2015, vurdert etter forskjellen i forventet levealder, ved 30 år, mellom de med grunnskole som høyeste utdanning og de med videregående/høyere utdanning. 28. U.skole, svært eller litt fornøyd. 29. 2014-2016, brukere av fastlege og legevakt. 30. 2014-2016, 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd/skader), brukere av fastlege/legevakt/fysioterapeut/ kiropraktor. 31. 2014-2016, omfatter innlagte på sykehus og/eller døde. 32. 2007-2016. 33. 2016, 0-79 år, utleveringer av antibiotika på resept. 34. 2012-2016. For Ungdataindikatorene er fylkes- og landstall gjennomsnitt over tre år. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, NAV, Valgdirektoratet, Norsk pasientregister, Ungdata-undersøkelsen fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet, Utdanningsdirektoratet, rapp. kommunenes forvaltn. av alkoholloven, Vernepliktsverket, Vannverksregisteret, Medisinsk fødselsregister, Hjerte- og karregisteret, Primærhelsetjenestene fastlege/legevakt/fysioterapeut/kiropraktor (KUHR-databasen i Helsedirektoratet), Reseptregisteret, Kreftregisteret, Nielsen Norge, Vinmonopolet og Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. For mer informasjon, se khs.fhi.no 32 Folkehelseprofil for 0101 Halden, 2018. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2017: 30790 4

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 032 2015/5705-6 24.04.2018 Veronica Aam Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2018/7 08.05.2018 Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Gina Brekke Rådgiver Status i arbeidet med Helse- og omsorgsplan 2018-2031 Sammendrag av saken: Helse og omsorg er i gang med utarbeidelse av ny helse og omsorgsplan. Fase 1, innhenting av relevant og nødvendig faktagrunnlag, samt informasjon fra tjenestene er gjennomført. Fase 2 som omhandler involvering av innbyggere, interesseorganisasjoner, råd, utvalg, brukere og andre, samt analyse av grunnlagsdata er i startfasen. I denne saken følger en redegjørelse for arbeidet så langt, dels inntatt i dokumentet, dels som vedlegg. Innledning: Arbeidet med helse om omsorgsplan er et stort og omfattende arbeid. Helse og omsorgsplan skal bli et strategisk dokument som tjenesten skal «leve etter» og skal danne grunnlag for de beslutninger som skal tas. Det er mange ulike tjenester, mye grunnlagsdata og mye analysearbeid som må på plass i forbindelse med planarbeidet. Dokumentet er tenkt inndelt i et sett kategorier, som også danner grunnlag for organiseringen av arbeidet. En struktur både i arbeidet, prosessen og selve planen anses viktig. Disse kategorier er: 1. Folkehelse 2. Aktivitet og mestring 3. Akuttmedisin og legetjenester 4. Institusjonsplasser korttid og langtids 5. Boligsosialt arbeid 6. Tjenesteinnovasjon og digitalisering 7. Rus og psykisk helse 8. Behov hos barn (0-18) og yngre (under 67). 9. Behov hos eldre (over 67) 10. Personer med behov for livslange tjenester a. Eks. Psykisk utviklingshemmede, funksjonshemmede, personer mer Asberger, Autismespekteret etc. 33

11. Kompetanse Kategorienes opplisting er ikke i tilfeldig rekkefølge, men handler ikke om prioritet, kun oppbygning. Nedenfor vil de enkelte kategorier og en grov skisse av grunnlagsdata presenteres nærmere. I fase 1 har det vært satt ned en arbeidsgruppe bestående av rådgivere, ledere, hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. Det har vært foretatt statistikk og datainnsamling, SWOT analyse og identifisering av funn innenfor hver enkelt kategori, samt av mer overordnet karakter. Presentasjon av grunnlag: Overordnet: Ved utarbeidelse av planen, må det i tillegg tas utgangspunkt i overordnet forhold, også utover kommunen. Det må tas hensyn til Nasjonale utviklingstrekk og statlige føringer. Tre viktige statlige føringer i årene framover er: Viktige statistiske trekk for Halden er: effektivisering av offentlige tjenester (3 % pr. år) økt antall arbeidsplasser økt overføring oppgaver til kommunene En befolkningsvekst på under 1 %. Ikke noe fødselsoverskudd, befolkningsvekst må baseres på tilflytting. Dette vil gi en økning i folketallet i planperioden på totalt 3.000-5.000. Det høyeste tallet forutsetter høy innvandring. Gjennomsnittsalderen i Halden er dag 41,9 år. Denne vil med vekstraten ovenfor stige til 43,5 år i planperioden (43,0 år ved høy innvandring). Antall eldre > 80 år vil i perioden øke fra 1.500 til 2.500, mens antall barn/ungdom 0-19 år vil øke fra 7.400 til 7.600. Skal vi kunne takle dette økonomisk er vi avhengig befolkningsvekst (som landet for øvrig). Lav sysselsettingsgrad. Av befolkningen på 31.000 er 18.300 personer i yrkesaktiv alder (20-66). Av disse er ca. 13.000 eller 67 % sysselsatte (i lønnet arbeid). Dette er lavest i Østfold. Betyr også at 1/3 av de i yrkesaktiv mottar andre ytelser enn lønn. Et trekk i dette er at antall uføretrygdede øker. Arbeidsledigheten ligger på ca. 2,7% som er relativt lavt, henger til dels sammen med den lave sysselsettingsgraden. Gjennomsnittslønnen for de som er i arbeid øker noe mer enn den generelle lønnsveksten Det skapes få nye arbeidsplasser i Halden, en liten nedgang de siste 10 årene. Befolkningstilveksten må derfor sysselsettes utenfor kommunen. I dag pendler ca. 3.000 ut av kommunen, ca. 2.000 inn til kommunen. I tillegg ligger mye data innenfor de enkelte områdene som blir gjengitt nedenfor: Folkehelse: Hovedmålsettingen med folkehelsearbeid er å bidra til flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer. Eksempler på dette er utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gang- og sykkelstier, turstier og friluftsliv, fysisk aktivitet i skolen. Folkehelseprofilen for Halden (2017) viser at kommunen har utfordringer som vil gi økt behov for helseog omsorgstjenester fram mot 2030. Det betyr også at det vil være mye å vinne på forebygging for å redusere på behovet for tjenester. 34

På følgende områder scorer Halden vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet: 1. Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Befolkningen på over 80 år vil øke med 50% fram mot 2030. 2. I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene høyere enn i landet for øvrig. 3. Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. 4. Uføretrygdede, 18-44 år på 4,3 % er vesentlig høyere enn gjennomsnittet i Norge på 2,6 %. 5. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. 16 % dvs over 800 barn. 6. Flere barn enn landsgjennomsnittet står på laveste mestringsnivå i lesing og regning i 5. klasse. 7. Frafall i videregåendeskole er på 25 %, en alvorlig utfordring som ellers i landet. 8. Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon sammenlignet med resten av landet. 9. Andelen unge (15-29 år) med psykiske symptomer/lidelser er høyere enn landsgjennomsnittet. 10. Antall personer med muskel- og skjelett plager er godt over gjennomsnittet i landet. 11. Bruken av antibiotika er høyere i Halden enn i resten av landet. Sysselsettingsgraden er på 67 %. Det betyr at ca. 1/3 av de i yrkesaktiv alder mottar andre ytelser enn lønn. Samtidig som befolkningsveksten er lav, utfordrer dette bærekraften i en helseog omsorgsplan for å møte befolkningens behov for tjenester fram mot 2030. For å forebygge dette trenger Halden mange flere arbeidsplasser. Frem for alt blir det viktig å forebygge barnefattigdom og å gi barn og unge bedre oppvekstsvilkår. Dette kan være det viktigste tiltak får å få til sosial integrering, forbygge psykiske plager, øke mestringsnivået i skolen, minske frafallet i videregående skole og at flere kan komme i arbeid. Dette vil utjevne sosiale helseforskjeller og bidra til flere leveår med god helse. Behovet for helseog omsorgtjenester vil avta sammenlignet med hva dagens utvikling vil føre til. Ved siden av god helse vil tilgangen på boliger med universell utforming være avgjørende for at folk kan bo lengst mulig i eget hjem og motta differensierte tjenester der. Behovet for institusjonsplasser vil avta. Å bo hjemme vil gi bedre mestring, trivsel og helse. Å forebygge ulykker, brann og øke trafikksikkerheten vil minske behovet for helseog omsorgstjenester. Aktivitet og mestring «Alt henger sammen med alt» Aktuelle lovverk, forskrifter, stortingsmeldinger, NOU er, rundskriv, m.m., sammen med den demografiske utviklingen, sier noe om at vi må tenke annerledes og gi tjenester på en annen måte enn vi gjør i dag. Vi må tenke mer forebygging, tidlig innsats, mestringsstrategier, større tverrfaglig samarbeid, teknologiske løsninger og at hver enkelt innbygger tar mer ansvar for egen helse. Vi har hverken økonomi eller faglige ressurser til å gi tjenester på samme måte som vi gjør i dag. Den demografiske utviklingen i Halden viser at vi i 2040 har dobbelt så mange i aldersgruppa 80 + og 80 % flere personer i aldersgruppa 70-79 år. Vi må de nærmeste årene forberede oss på denne økningen, da utviklingen i disse gruppene er mye lavere de neste årene. Vi vet at denne utviklingen innebærer at mange flere personer vil utsettes for sykdommer som bl.a. kreft og demens. I tillegg må vi ha fokus på folkehelse og forebygging av livsstilssykdommer som hjerte-karlidelser, type 2 diabetes, KOLS, muskelskjelettplager, psykiske lidelser, overvekt og brudd. Avdeling for Aktivitet og Mestring er en avdeling i Helsehuset, som har fokus på mestring, selvstendiggjøring, aktivitet og deltakelse. Det gis tilbud til barn, unge, voksne og eldre. Alle tjenestene ergoterapitjenesten, fysioterapitjenesten, fagkontakt syn/hørsel, hverdagsrehabilitering, friskliv, demenskoordinator, kreftkoordinator og hjelpemiddellageret -jobber kommuneovergripende (på tvers av 35

avdelinger, enheter og kommunalavdelinger). Tjenestene gir tilbud til barn/brukere i barnehage, skole, ved helsestasjon, hjemmeboende, i omsorgsboliger, i samlokaliserte boliger og ved institusjoner. Ressurser: Avdelingen har flere forskjellige fagspesialiteter og innehar mye kompetanse. Fordelingene av personalet består av: 89,76 % høyskoleutdannede, 6,26 % fagarbeidere og 3,98 ufaglærte (inkl. privatpraktiserende fysioterapeuter med driftstilskudd). Ressursene har ikke økt i takt med utviklingen i helsesektoren, og det er omtrent de samme ergo og fysioterapiressursene som vi hadde for 20-25 år siden. (Ergoterapitjenesten hadde 4 årsverk i 1988, nå er det 5,8 årsverk, inkl. hverdagsrehabilitering og 20 % stilling til Aremark kommune). Det samme gjelder fagkontakt syn/hørsel og ansatte ved Hjelpemiddellageret. Ergoterapidekning: I norske kommuner er det mellom 0 og 12 ergoterapeuter pr. 10.000 innbyggere, og det er over 80 kommuner i Norge som fremdeles ikke har ergoterapeut i sin kommune. Det er derfor vanskelig å regne ut et riktig landsgjennomsnitt, men «Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten» fra 2012, opererer med ca. 3,3 årsverk pr 10.000 innbyggere. Dette er 4,43 årsverk mer enn det som er i Halden kommune pr. 10 000 innbygger. Det er vanskelig å rekruttere ergoterapeuter, og fra 2020 vil dette bli en lovpålagt tjeneste. Da vil det bli enda større konkurranse om denne yrkesgruppa. Til sammenligning med våre naboland, så har Sverige og Danmark ca. 10 ergoterapeuter pr. 10.000 innbyggere. Fysioterapidekning: Halden kommune har i dag 8,3 årsverk kommunale fysioterapeuter (inkl. 1 årsverk for turnuskandidat og 0,80 årsverk i Hverdagsrehabilitering) og 14,75 årsverk til private fysioterapeuter med driftstilskudd. Totalt blir dette 22,05 årsverk. Landsgjennomsnitt for antall fysioterapiårsverk i 2016, var 9,1 årsverk pr. 10.000 innbyggere (tall fra SSB). Hvis vi overfører dette til Halden kommune i dag med 31.000 innbyggere, ville det medført 28,21 årsverk, dvs 6,15 årsverk mer enn det som er i dag. Kreftkoordinator: Har et omfattende ansvarsområde, og er alene fagperson i denne stillingen. I tillegg gir vi også tjenester til Aremark kommune. Har samarbeidspartnere ved lindrende avdeling og ressurspersoner i hjemmesykepleien. Tilfører mye kunnskap/økt kompetanse til samarbeidspartnere. Utstrakt samarbeid med pårørende. I Kreftplanen er det skissert en utvidelse av antall plasser til palliasjon. Det vil også bli en økning av pasienter som ønsker å dø hjemme, så faglig oppdatering på «Livets siste dager» må fortsatt være et prioritert fagområde. Demenskoordinator: Har et omfattende ansvarsområde og er alene fagperson. Det må vurderes opprettelse av demensteam med lege og sykepleier i utredning av personer med demens, i tillegg til demenskoordinator. Er også behov for ressurspersoner i hjemmesykepleien. Gir også tjeneste til Aremark kommune. Samarbeider med demensforeningen om pårørendeskole. Samtalegrupper og individuelle samtaler med pårørende. Nye nasjonale retningslinjer for demens, der det anbefales pålagt oppfølging hvert halvår. Frisklivskoordinator: 50 % stilling fra 2018. Ny tjeneste som er i vekst. Hverdagsrehabilitering: Startet opp med dette tilbudet i 2017. Ser at det er et viktig bidrag for å øke funksjonsnivået til hjemmeboende brukere, slik at de skal klare seg lenger hjemme, nedjustering av innsatsen til hjemmesykepleien, samt holde brukere utenfor institusjon så lenge som mulig. Har fått prosjektmidler til å utvide teamet til å omfatte tidlig innsats og spesialisert rehabilitering hjemme. Det vil gjøre at flere type brukere vil få et tilbud hjemme. Brukerstatistikk: Tjeneste: Antall brukere 2013 Gjennomsnittsalder 2013 Antall brukere 2017 Ergoterapi, totalt 442 68 473 63 Ergoterapi, 0-17 år 26 36 Fysioterapi, totalt 630 65 573 64 Gjennomsnittsalder 2017 36

Fysioterapi, 0-17 år 74 68 Fagkontakt syn 46 85 46 75 Fagkontakt hørsel 66 84 142 81 Hverdagsrehabilitering - - 92 78 Friskliv - - 52 43 Demenskoordinator - - 85 80 Kreftkoordinator - - 65 66 Helsestasjon, antall konsultasjoner 513 587 Forebyggende og Helsefremmende fokus - behov Det er en stor utfordring at det er satt av begrensede ressurser til forebyggende virksomhet. Fagpersonene kommer ofte sent inn i bildet. Det er behov for mer samhandling med andre enheter og kommunalavdelinger, med felles innsats før problemene oppstår. Det er behov for mer utadrettet informasjonsarbeid, flere lavterskeltilbud, mer frivillighet og mer fokus på ansvar for egen helse. Frisklivssentralen jobber med livsstilsendring og forebygging av utvikling av sykdom, har fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Det vurderes utvidelse til snus- og røykeslutt, oppfølging av overvekts problematikk, samt kunne gi tilbud til flere grupper, som f.eks. sykemeldte og barn/unge. Det er også et ønske på sikt å utvide virksomheten til Friskliv, læring- og mestringssenter, slik at det kan gis et tilbud til de som skal lære seg å leve med sykdom. Mestringsstrategier, undervisning til brukere og pårørende, opprette tilbud til diagnosegrupper, samarbeid med brukerorganisasjoner med likepersonsarbeid, er tilbud som kan videreutvikles. Forebyggende hjemmebesøk til eldre anses å være et behov gi råd- og veiledning, slik at de kan tilrettelegge for sin alderdom og ta bevisste valg. Det er veldig mange spreke eldre, men informasjon om rettigheter, muligheter og forholdsregler må gis tidlig, mens de ennå har mulighet for å planlegge hvordan de ønsker å ha det. Forebygge hofte- og lårhalsbrudd. Halden kommune ligger høyt på statistikken, og det koster samfunnet i gjennomsnitt kr. 500.000 pr. brudd. Ønsker bedre statistikk fra SØK, slik at vi kan spisse innsatsen. Gruppevirksomhet. Har en del grupper, og ønskelig med flere. Sosialt og nettverkskapende. «Leve hele livet» - en kvalitetsreform fra Helse- og omsorgsdepartementet. Gir eldre støtte til å mestre livet. Mat, aktivitet, fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten er fokusområdene. Øke livskvaliteten. Mer tverrfaglighet (ergo- og fysioterapi) inn i skolehelsetjenesten. Samarbeid med helsesøstre og lærere og jobbe mer forebyggende inn i skolen, med både fysiske og psykiske plager. Tilpasning av stoler og pulter til 1.klassinger, mer fokus på ernæring og fysisk aktivitet, stressrelaterte plager og generelt tidlig innsats for utsatte barn og unge kan være et viktig forebyggende tiltak. Behov for å utvidet samarbeide med helsestasjon, der fysioterapeut, helsesøster og jordmor kan ha mer fokus på gravide (og i barseltiden). Forebygge sykefravær og komme tidlig inn med informasjon og opplæring, må også vurderes. Habilitering og Rehabilitering behov Habilitering og rehabilitering er et satsningsområde nasjonalt, med «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering» (2017-2019) og opptrappingsmidler i kommunens rammetilskudd og mulighet for å søke prosjektmidler. Det ligger en usikkerhet i Kommunereformen, som anbefaler overføring av alt ansvar for habilitering og rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, i kommuner med over 15-20.000 innbyggere. Det er viktig med tidlig innsats og et differensiert rehabiliteringstilbud, slik at man kan demme opp for omfattende pleie- og omsorgsoppgaver. Døgnrehabilitering, ambulerende hjemme rehabilitering og hverdagsrehabilitering med Hva er viktig for deg? er tilbud som må videreutvikles for å favne så mange brukere som mulig. 37

Hverdagsmestring er et viktig tankesettet som gjennomsyrer helseog omsorgssektoren. Både i hjemmene med hjemmesykepleie, i omsorgsboliger og ved institusjoner. Viktig å finne ressurser og opprettholde funksjoner som brukere har, må oppmuntre til å gjøre selv og ikke for. Det er i tillegg behov for å utarbeide helhetlige pasientforløp og kvalitetssikre en sammenheng i helsesektoren. Etablere flere dagtilbud og innlemme flere brukergrupper. Det er rimelig i drift, da man gir tilbud til mange på en gang. Forebygger ensomhetsproblematikk og fremmer nettverksbygging. Brukermedvirkning må sikres både på individ og systemnivå, og fokus på universell utforming for mer aktivitet og samfunnsdeltakelse. Velferdsteknologi inn i hverdagen, samt videreutvikle VKA-tilbudet. Viser til «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014-2020» Habilitering for yngre brukere med store og sammensatte behov mer tverrfaglighet og bruk av IP, ansvarsgrupper og koordinator anses å være et behov. Større overlevelse av premature og andre medfødte diagnoser er en utvikling. Dette krever større kompetanse og mer oppfølging fra kommunens side, og må planlegges for. Tekniske hjelpemidler er viktig i prosessen for selvstendiggjøring, samt for å kompensere for nedsatte funksjoner, når rehabiliteringsperioden avsluttes. Det er nå konkludert med at hovedansvaret og rettigheter for hjelpemidler, fremdeles ligger hos staten. Men kommunen har et ansvar for midlertidig utlån av hjelpemidler, og det kommer til å bli et større behov for dette ettersom pasienter kommer tidligere hjem fra sykehus og de aller fleste ønsker å bo hjemme. Det vil bli et behov for forsterkede hjelpemidler som tåler større tyngde pga overvekt. Fokus på økt kompetanse og oppdatering, samt kvalitet i tjenesten. SWOT analyse: STYRKER (interne) - Stor faglig kompetanse (høy andel høyskoleutdannede) - Engasjerte medarbeidere og ledere - Gode på tverrfaglig samarbeid - Alle tjenestene i avdelingen er kommuneovergripende - Fokus på hverdagsmestring - Jobber både med inneliggende pasienter og hjemmeboende brukere (fra 0-100 år) - Stor fleksibilitet - Ser hele mennesket - Jobber med hele pasientforløpet, både forebyggende (noe), kurativt og palliativt - Gode på organisering av egne tjenester, samt koordinering - Er samlokalisert i Helsehuset - Er gode på individuell brukermedvirkning - Utstrakt pårørendearbeid - Hjelpemiddellageret er i kommunal regi SVAKHETER (interne) - For få ressurser (ergo- og fysioterapitjenesten har nesten samme bemanning som for 20-25 år siden) - For liten tid til å løse oppgavene - Små, sårbare faggrupper noen jobber veldig alene (syn/hørsel, demens- og kreftkoordinator) - Sårbarhet ved fravær - For lite tverrfaglighet og samarbeid på tvers av enhetene - For lite tid og fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid - Tjenestene kommer ofte for sent inn. Gjelder både barn, unge og voksne. - Ikke gode nok lokaler for undervisning og gruppevirksomhet - Mangler langsiktige målsettinger - For lite informasjon utad om hva tjenestene kan tilby pga. manglende ressurser ved økt pågang. - For få ressurser ved Hjelpemiddellageret 38

MULIGHETER (eksterne) - Søke på eksterne midlerprosjektmidler - Kompetanseheving/faglig utvikling - Starte opp nye tilbud - Bedre koordinering av tjenester - Utvide det forebyggende og helsefremmende fokuset - Mer gruppevirksomhet - Nasjonale føringer - Mer samarbeid med frivillige, bl.a. likepersonsarbeid - Arrangere flere info møter for pasienter og pårørende (avklare forventninger) - Mulighet for positiv påvirkning når det gjelder folkehelseopplysning (bedre folkehelseprofilen) - Ny teknologi og utstyr - Ombygging av Helsehuset - Ny organisering Enhet Helsehus TRUSLER (eksterne) - Får enda flere oppgaver og brukere enn vi har i dag uten tilførsel av ressurser - Stadig dårligere pasienter som kommer fra sykehuset tidligere enn før må jobbe mer med «brannslukking» enn forebygging - Får ikke tak i utdannet personale. - Får ikke tilført flere ressurser fare for sykemeldinger og utbrenthet - Dårlig kommunikasjon innad og utad - Mangel på teknologiske løsninger Oppsummering Det er viktig å gjøre mer av det vi er gode på, og det er viktig å styrke de svake sidene. Vi må se på mulighetene. Behov for økt satsning på ergo fysio,og å våge å satse mer på forebyggende virksomhet, da det vil lønne seg i lengden. Utvide gruppetilbudet; samtale-, undervisnings- og treningsgrupper, både for barn, voksne og pårørende. Kan gi tilbud til flere samtidig, samt at det er sosialt og nettverksbyggende. Fokus på mestring hverdagsmestring mestre dagliglivet mestre å leve med kronisk sykdom. Innføre Hverdagsmestring som tankesett og formidle en holdningsendring/ kompetanseoppbygging til alle som jobber i helseog omsorgssektoren, uansett om man jobber i hjemmesykepleien, omsorgsboliger eller på institusjon. Hverdagsmestring vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse er sentralt. Det vil utsette bistandsbehovet og opprettholde livskvaliteten. Akuttmedisin og legetjenester Bakgrunnsmateriale Akuttmedisinforskriften Statistikk på henvendelser 2012-2014 og 2017 Statistikk på ventetid for å komme inn til legen Brukerundersøkelsen 2015 Status Legevakten for Aremark og Halden dekker en befolkning på nærmere 33.000. Den holder til i relativt små, men oversiktlige og hensiktsmessige lokaler som leies av Sykehuset Østfold. Det foreligger planer 39

for flytting til nye lokaler i Helsehuset ila 2018. Legevakten er åpen 24/7, men er på hverdager mellom kl. 08 og 16 kun bemannet med én sykepleier. For øvrig er bemanningen to sykepleiere og én lege. Legevakten mottok 2017 totalt ca. 25.000 henvendelser hvorav 13.300 var legekonsultasjoner, resten i hovedsak telefonkonsultasjoner. Antall legekonsultasjoner viser en økning på 8,5 % sammenlignet med 2012. Det har ikke vært noen endring i bemanningen i den aktuelle perioden. I tillegg til den ordinære legevaktsfunksjonen er legevakten også mottakssted for kommunens trygghetsalarmer (inkl. VKA), samt at en to dager i uken er «urinprøvemottak» for LAR-klienter. Pågangen på legevakten er primært en funksjon av befolkningsstørrelsen. Særlig om sommeren kommer det imidlertid også mange pasienter fra nærliggende områder i Sverige i hovedsak nordmenn som har feriested der eller tilfeldig oppholder seg i disse områdene, men også svensker med bosted i nordre del av Bohuslän. Det faktum at Halden er vertskommune for Høgskolen i Østfold, Halden fengsel og Østerbo, samt for en rekke store arrangementer (russestreff, Tons of Rock, opera, Allsang på grensen, grenserittet), bidrar også til økt pågang. På dagtid har byens fastleger beredskapsvakt for akutte tilstander som ikke kan vente til legevakten åpner. Pasienter med mer kroniske tilstander og som oppholder seg i byen, men ikke har fastlege her, ender imidlertid ofte opp på legevakten. I en brukerundersøkelse gjennomført i 2015 svarte 91,6 % at de fikk tilfredsstillende hjelp på legevakten i stor eller svært stor grad. Minst fornøyd var brukerne med ventetiden, selv om 65,9 % opplevde ventetiden som akseptabel i stor eller svært stor grad. Tall fra 2017 viser at 71,2 % av pasientene venter mindre enn 1 time før de kommer inn til legen. Det er skal inngås avtale med HDO om statistikkprogram som gir oversikt over tilgjengeligheten på telefon. SWOT - styrker/svakheter/muligheter/trusler: Styrker: - Nærhet til befolkningen, kort reisevei (anbefalte reisevei <40 minutter) - Begrenset størrelse, lett å holde oversikt - Fungerer stort sett godt, få formelle klager - Brukerne stort sett fornøyde Svakheter: - Sårbar ved stor pågang og ved samtidighetskonflikter på grunn av manglende robuste bakvaktsordninger - Kun rundt 50 % av fastlegene deltar i vaktordningen (øvrige fritatt på grunn av alder, sykdom eller tungtveiende sosiale grunner), oppleves som belastende for mange av de som deltar - Kapasitetsproblemer i perioder med stor pågang, særlig i influensasesongen, i forbindelse med jul og påske og om sommeren. Innebærer lang ventetid for pasientene og stor belastning for personalet. - Ikke godt nok system for å sortere og prioritere pasientene (triagering) - Manglende trening/øvelser sammen med øvrige akuttenheter - Manglende mulighet for skjerming av sykepleierne som betjener trygghetsalarmene/vka Muligheter: - Sannsynligvis nye legevaktslokaler i løpet av kommende år, gir mulighet for å se på arbeidsrutinene og få en mer effektiv og bedre arbeidsflyt. - Styrket lederfunksjon på legesiden fra desember 2017, gir mulighet for styrket innsats når det gjelder arbeid med rutiner, utviklings- og kvalitetsarbeid. - Tilføring av nye oppgaver på sykepleiersiden (f.eks. poliklinikk-oppgaver) som gir grunnlag for økt bemanning og dermed en mer robust tjeneste. Trusler: - Manglende rekruttering av leger og sykepleiere som kan delta i vaktordningen. - Økt pågang på legevakten/tilføring av nye oppgaver uten tilsvarende tilføring av personell og økonomiske ressurser. - Økte krav til kvalitet fra sentrale myndigheter (kompetanse, tilgjengelighet og bemanning) som vil være vanskelig å oppfylle av en legevakt med vår størrelse (jf. utviklingen av nødnett og akuttmedisinforskriften). 40

Oppsummering: Sentrale problemstillinger som ny helseog omsorgsplan må adressere: - Manglende robuste bakvaktsordninger som kan avlastet vaktlegene og sikret befolkningen forsvarlig helsehjelp ved legevakten også i perioder med stor pågang eller samvittighetskonflikter - Vanskeligheter med å rekruttere leger til vaktordningen da mange opplever legevakt som belastende i tillegg til full fastlegepraksis - Økte krav til kvalitet fra sentrale myndigheter so Institusjonsplasser korttid og langtids For å bedre kvaliteten og kapasiteten i omsorgstjenestene løfter regjeringen frem nye og forsterkede tiltak i stortingsmeldingen: Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene o Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser o Utarbeide en plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. o Bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk for eldre. o Innføre kvalitetsindikatorer, blant annet basert på bruker- og pårørende erfaringer. o Igangsette et kvalitetsutviklingsarbeid for sykehjem Regjeringen vil at eldre skal kunne leve aktive og selvstendige liv og delta i arbeidsog samfunnslivet. Samtidig må det også være gode hjemmetjenester og sykehjemsplasser tilgjengelig når behovet oppstår, sier Høie. Kartleggingsteamet i kommunen får mange signaler om at eldre ønsker seg et rom/liten leilighet med mulighet for felles bespisning og fagpersoner tilgjengelig, når det er behov for det. Det er pr. 7.2.18, 34 stk som venter på langtidsplass. Noen av disse venter i en bemannet omsorgsbolig eller på en korttidsplass institusjon. Noen venter hjemme med utvidet hjemmesykepleie der dette er forsvarlig. Når vi får mange signaler om at de eldre øker og mange har sammensatte lidelser, så er det viktig at omsorgsboligene kan møte de utfordringene som kommer. I 2017 fikk kartleggingsteamet 108 langtidssøknader, 143 korttidssøknader og 51 søknader om demensplass. Når det gjelder hvor mange heldøgnsplasser «vi bør ha», så opereres det med en dekningsgrad på 25 % av befolkning over 80 år. I Halden er det 1502 personer over 80, dvs at man «bør ha» 375 heldøgnsplasser for å kunne klare å etterkomme behovet. 41

Til sammen har Halden kommune 374 heldøgnsplasser inkl. institusjon og bemannet omsorgsbolig. Utfordringen ift omsorgsboligene er at det ikke alltid er mulig å ta tilbake brukere fra sykehuset pga at de ikke har kapasitet/ kompetasne til å følge de opp. Dette resulterer i at det tas i bruk en korttidsseng på helsehuset før de skrives tilbake til hjemmet, her en omsorgsbolig. Folkehelseprofilen for Halden (2017) viser at vi har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Den sier også noe om at andelen over 80 vil øke med 50 % frem til 2030. I tabellen på forrige side, viste den at vi har 1502 eldre over 80 år. I 2030 vil den andelen ha økt til ca 2253 og med en dekningsgrad på 25 %, vil behovet for heldøgnsomsorgsplasser ha økt til 563 plasser i 2030. 42

Det er drøftet viktigheten av å starte forebygging tidlig. Det ble nevnt helsestasjon for eldre som noen kommuner har startet. F.eks: en som begynner å kjenne at hun/han får utfordringer med helse og kan henvende seg på helsestasjon for å få råd. Der kan de få info om ulike tilbud kommunen har. Trene balanse for å forebygge fall, legge til rette i hjemmet med hjelpemidler. Man kan tidlig komme på banen ift oppfølging. Vi ser nå at det dukker opp brukere uten tjenester fra før som plutselig trenger mye bistand. Ang trygghetsalarmer, digitale løsninger (VKA) kan man ha et responssenter som svarer opp alarmer og kan rykke ut ved behov. Dette kan gjøre at man kan koordinere pasienter rett hjem fra Søk. Vi ser også at mange yter mye bistand for sin ektefelle og hvis man hadde nok avlastningsplasser, kunne flere bodd lenger hjemme. Vi opplever også et behov for å få mer ressurser inn i hverdagsrehabiliteringen så de kan overta pasienter rett fra sykehus, gå inn til brukere og trene i hjemmet. Der kan man forebygge slik at brukere kan fungere på lavest mulig omsorgsnivå. Noen kommuner har også begynt med ART team som består av et tverrfaglig team som gir rehabiliteringstilbud i hjemmet for en kort periode. SWOT analyse kortidsplasser: Svakhet: Manglende kompetanse for å møte nye behov. Manglende helhetlig pasientflyt Manglende ressurser i fagtjenesten Knapphet på langtidsplasser Knapphet på ressurser innenfor demenskordinator/ demensteam. Begrenset tverrfaglighet i vedtaksteam Begrenset tilgang på fysioterapeuter Knapphet på avlastningsplasser Styrke: Differensierte plasser, riktig kompetanse på rett sted Motiverte ansatte Interesse for videreutdannelse Ansatte/ledere er fagorienterte 43

Fagtjenesten er organisert sammen Muligheter: Politisk tydelighet på prioriteringer Kompetanseheving ansatte Samarbeid med helseforetak satt i system for å bedre samarbeidet Utvalg/fora mellom kortidsavd/søk/koordinator (tilsvarende KAD fora) Forskning Trusler: Økonomi Økende eldrebefolkning, multisyke også Økende krav Overbehandling Vanskelig å rekruttere/beholde fagpersoner Deltidsproblematikk SWOTANALYSE, langtidsplasser: Svakhet: Knapphet på langtidsplasser, somatiske Differensierte plasser, det kan være sammensatte problemstillinger og det mangler en obs.avd som man kan bruke for å finne rett omsorgsnivå. Behov for kompetanseheving Knapphet på sykepleierressurs Knapphet på legeressurs. Styrke: Fleksibilitet (for å få ny kompetanse) Engasjerte/faglige dyktige medarbeidere Tverrfaglig samarbeid mellom avd fungerer bra Lav turnover på ansatte Muligheter: Teknologisk løsning, Wifi til alle så man kan bruke ipad i pasientbehandling/observasjon Søke prosjektmidler Kompetanseplan for nyutdannede spl. Få rekruttering/trainee stillinger Mer tilbud fra frivillige, besøkstjenester Trusler: Økonomi/budsjetter er stramt Eldrebefolkningen øker raskt Kort liggetid på sykehus 44

Oversikt Tjenester perioden 2012-2017- ikke hva plassen, rom heter Tjenste type 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Tjeneste type 19 Korttidsopphold- Rehab 130 138 138 131 173 218 Aldersfordeling-herav Antall menn 60 59 54 49 65 83 Antall kvinner 70 79 84 82 108 135 Snitt alder- menn 76 76 73 74 74 76 Snitt alder - kvinner 84 80 81 81 79 79 Snitt alder alle 80 79 78 78 77 78 Tjeneste type 20-korttid 105 122 195 222 188 273 Aldersfordeling- herav Antall menn 46 46 77 91 69 121 Antall kvinner 59 76 118 131 119 152 Snitt alder- menn 81 82 78 77 77 77 Snitt alder - kvinner 86 86 87 85 81 81 Snitt alder alle 84 85 84 82 80 79 Tjenestetype 35 KAD-ØHD- antall bruke 8 156 175 173 204 231 Aldersfordeling- herav Antall menn 5 62 77 78 72 91 Antall kvinner 3 94 98 95 132 140 Snitt alder- menn 59 76 76 78 75 73 Snitt alder - kvinner 93 83 80 79 77 74 Snitt alder alle 80 80 78 79 76 74 Tjenestype 37 Lindrende- antall bruker 8 23 20 12 33 Aldersfordeling Antall menn 4 12 11 6 19 Antall kvinner 4 11 9 6 14 Snitt alder- menn 88 81 75 84 77 Snitt alder - kvinner 73 79 72 65 77 Snitt alder alle 80 80 74 74 77 Tjenste type Langtid- antall bruker 103 113 128 157 188 201 Aldersfordeling Antall menn 40 37 44 51 65 77 Antall kvinner 63 76 84 106 123 124 Snitt alder- menn 87 87 85 83 82 82 Snitt alder - kvinner 92 89 89 87 87 86 Snitt alder alle 90 89 87 86 85 84 Antall plasser Korttid- Intermed 27 17 17 17 17 17 Korttid- rehab ikke diff plasser 20 20 20 20 Rehab- korttid- Diff plasser 10 10 Korttid - rehab- Diff plasser 10 10 KAD-ØHD 4 4 4 6 7 7 Iddbo 1 avd 20 20 20 20 20 20 Iddebo Langtid 20 20 20 20 20 20 3 avd Helsehus 27 27 27 20 20 20 4 avd 24 18 18 18 18 18 Lindrende 0 6 6 6 6 6 Demens- Karrestad 15 Demens- Solheim 46 46 46 46 46 46 Iddebo Demens 7 7 0 0 0 0 Karrestad Eldresenter 40 Reduksjon 11 45

Boligsosialt arbeid Kommunalt disponerte utleieboliger Kommunen disponerer pr. 31/12-17 198 utleieboliger i borettslag. I 2017 ble det solgt og kjøpt henholdsvis 3 og 1 enheter. Fra 2009 til 2018 er det solgt 77 leiligheter. Dette er primært mindre leiligheter på under 50 m2 og flere av disse er solgt som en del av en fra «leie-til-eie» strategi i forbindelse med kommunens deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Boligmassen Kommunens utleieboliger kan deles i to hovedkategorier: De stedene hvor kommunen eier alle enheten og de stedene hvor kommunen eier andeler i private borettslag. Disse forvaltes av henholdsvis kommunen selv og Halden boligbyggelag, mens kommunen sitter med tildelingsmyndigheten av alle. I tillegg eier kommunen noen få eneboliger som leies ut. Den største andelen av kommunens utleieboliger er mindre leiligheter som primært er egnet for enslige og par. De fleste har kun et soverom, noe som gjør de uegnet for barnefamilier. Unntaket fra dette er fire leiligheter for barnerike familier som ble etablert i samarbeid med en private utbygger i 2014 (BOSO). Hovedinntrykket er at de kommunale leiligheten har god tilgjengelighet, enkel standard og er godt vedlikeholdt. Utfordringer Kommunen har pr. d.d. leiekontrakter som ikke spesifiserer leietid. En av målsetningene i det pågående prosjektet «Boligstandard og gjennomstrømming» er å undersøke om dette fører til at leietakere blir boende lenge i kommunale leiligheter og om dette fører til begrenset tilgang på boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet i Halden. Kommunen har pr. d.d. ikke venteliste på kommunale utleieboliger. En konsekvens av dette kan være at det reelle behovet på området ikke belyses. Halden disponerer noe færre boliger sammenlignet med andre kommuner i Østfold. Kommunen har utfordringer knyttet til bosetting av personer med rusavhengighet og / eller psykiske lidelser. Dette er en utfordring som deles med NAV, som har det lovpålagte ansvaret for å fremskaffe midlertidig bolig til bostedsløse. Det kan fungere tilfredsstillende å bosette enkeltpersoner fra denne gruppen i borettslag, men erfaringsmessig er det uheldig hvis det blir flere beboere med denne problematikken på et og samme sted. Videre har man sett at toleransen for denne beboergruppen er større der hvor kommunen eier alle boenhetene. Mange i denne gruppen har store vansker med å skaffe seg og beholde bolig. Gjennom prosjektet «En dør inn» har kommunen gjennom en 3-års periode bistått personer fra denne gruppen («Kommunalt rusarbeid rapportering 2016»). I denne perioden har mange blitt hjulpet til å finne bolig, primært på det private leiemarkedet. Utfordringen som nå framkommer, er at de man har hjulpet, på nytt er avhengige av bistand til å finne bolig. En antakelse er at disse er i behov av omfattende tjenester for å kunne beholde bolig over tid. I dag disponerer kommunen åtte leiligheter med tilknyttet bemanning til denne gruppen. Kommunen disponerer få boliger som er egnet for barnefamilier. Styrker De ansatte som jobber med forvaltning av boligene har god kjennskap til boligmassen og beboerne. Kommunens eier mange mindre leiligheter som passer godt til enslige. De kommunalt disponerte boligene har en spredt beliggenhet i kommunen og er fordelt på enkeltandeler i borettslag og steder hvor kommunen eier alle enhetene. Som en konsekvens av godt samarbeid med Boligkontakten hos Nav får mange bistand til å finne leilighet på det ordinære leiemarkedet. Dette er i stor grad personer som potensielt hadde vært i målgruppen for å få tildelt kommunal bolig. 46

Omsorgsboliger Kommunen har tildelingsrett på 323 omsorgsboliger. Dette tallet omfatter både utleieboliger og boliger med innskudd. Kommunen har god tilgang på omsorgsboliger. Med og uten bemanning. Utfordringer Det er ikke tilsynslege i omsorgsboligene, da det er fastlegen som har ansvar for de som bor der. Kommunen kan ikke kreve at de benytter en bestemt lege. I perioder er det vanskelig å tildele omsorgsboligene med innskudd. Dette kan ha sammenheng med at mange bor godt i sine egne hjem og at innflytting i en omsorgsbolig vil medføre en betydelig nedgang i bokvalitet. De nyeste omsorgsboligene i Halden ble bygd i 1999. Samtidig er det mange eldre som ikke ønsker å ta opp lån sent i livet for å finansiere et innskudd. En del pårørende etterspør langtidsplass på sykehjem framfor omsorgsbolig, noe som kan ha sammenheng med at dette føles trygger og krever mindre oppfølging fra de pårørende. Det kan også ha sammenheng med at eldre kan være godt over 90 år når behovet for å flytte til nytt sted oppstår. Da er det ønskelig med et mindre sted (et stort rom, med bad og te kjøkken), felles måltider som blir servert og tilgang på helsepersonell. Ikke andelsleilighet i et borettslag. Dette kan tyde på at kommunen mangler et tilbud som kan fylle rommet mellom sykehjemsplass og tradisjonell omsorgsbolig. Det oppleves en økning av personer som har utfordringer knyttet til rus og psykiske lidelser som har behov for omsorgsbolig og da ofte i tidligere alder enn andre grupper. Som en følge av dette får de ansatte i omsorgsboligene andre utfordringer enn beboernes somatiske helse, som for eksempel utagerende atferd som følge av rus. I en del større kommuner har man tilnærmet seg problemstillingen ved å opprette egne avdelinger til rusavhengige (Sykehjemsavdeling for rusavhengige). Husbanken Halden er med i Husbankens kommuneprogram som har utgangspunkt i den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid bolig for velferd. Strategien har 3 overordnede målsetninger: Alle skal ha et godt sted å bo, alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet og den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. Det legges stor vekt på at de boligsosiale virkemidlene må sees i sammenheng med andre velferdspolitiske tiltak innenfor arbeid, sosiale tjenester, helseog omsorgstjenester og barnevern. Som programkommune prioriteres Halden ved utmåling av for eksempel Startlån til videre tildeling. Husbankens virkemidler er en svært viktig del av kommunens boligsosiale arbeid. Startlån skal hjelpe økonomisk vanskeligstilte og spesielt barnefamilier inn på eiersiden i boligmarkedet slik at de får en god og stabil bosituasjon. Bostøtte skal hjelpe personer med lav inntekt til å dekke høye boutgifter. Tilskudd til tilpassing skal bidra til at personer som trenger fysisk tilrettelegging får mulighet til å bli boende i boligen sin. Fremtidige utfordringer Halden kommune vil i løpet av planperioden oppleve en økning i antall eldre. Dette vil få konsekvenser for hvilken type boliger kommunen skal tilby (Eldres boligsituasjon). Mye tyder på at framtidens eldre vil ha andre krav til omsorgsboligens utforming og tjenestetilbud enn det kommunen tilbyr i dag. Det er en liten, men ressurskrevende gruppe innen rus/psykiatri feltet som har spesielle behov for å kunne skaffe og beholde en trygg bolig. Lite tyder på at denne gruppen vil bli mindre i planperioden og man må se for seg at disse personene vil trenge tjenester for å kunne bo på en forsvarlig måte. For å yte disse tjenestene på en god måte vil det være nødvendig med et godt samarbeid mellom helseog omsorgstjenesten i kommunen og Nav som forvalter ulike lovverk som omhandler bolig. 47

Halden bosetter hvert år flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge. Hvor mange som kommer vil variere, men som kommune har Halden et felles ansvar for å bosettingen. Det bør tas høyde for denne gruppen når kommunen vurderer sitt boligbehov. Tjenesteinnovasjon og digitalisering For å møte utfordringsbilde så er tjenesteinnovasjon en av de viktigste verktøy. Tjenesteinnovasjon handler om mye mer enn velferdsteknologi, altså om å hele tiden endre organisering og drift til å finne den mest optimale driftsform ut fra de behov som til enhver tid er gjeldende. Halden kommune er inne i en god flyt hva gjelder tjenestinnovasjon og å implementere vilje og evne til å tenke nye måter å løse driften på. Det krever mye av ledere og ansatte, og det må være et kontinuerlig fokus på om organisasjonen har rett kompetanse. En digitaliseringsstrategi er under utarbeidelse for hele kommunen, og må sees i sammenheng med helse og omsorgsplan. Virtuell korttidsavdeling (VKA) er i drift og det jobbes mot VKA fase 2. I tillegg er det flere spennende prosjekter på gang, og vi benytter mye velferdsteknologi og digitale løsninger allerede i dag. I planarbeidet må det rettes fokus på hvilken strategi kommunen skal ha for å igangsette nye prosjekter og hvordan implementere innovasjon og digitalisering. Rus og psykisk helse På bakgrunn av en SWOT-analyse, lokale planer og tallmateriale, samt nasjonale veiledere og rapporter, er det satt sammen en oversikt over situasjonen i område rus- og psykiatri pr. dd. og perspektiver framover. Resultatene er sortert under tilhørende overskrifter. Kommunale psykiatri- og rustjenester og samhandling I «Sammen om mestring, veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne» står det at WHO forventer at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. Videre tar den for seg 3 hovedforløp (milde, moderate og alvorlige), se s. 48-63. Artikkelen «Det du trenger å vite om forekomst av psykiske lidelser» i Psykologtidsskriftet 2010, vol 47, nummer 4, forteller at andelen nye uførepensjoner tildelt for en psykisk lidelse har økt de siste 15 årene, samt at det har funnet sted en sterk økning i behandling for psykiske lidelser. I følge SINTEF- rapporten «Kommunalt psykisk helseog rusarbeid 2017» ser vi at det er en generell økning i søkermassen. «I tillegg har kommunene fått økt behandlingsansvar uten flere ressurser/kompetanseheving.» «Gjennom samhandlingsreformens overføring av behandlingsansvar for milde til moderate lidelser til kommunehelsetjenesten, får kommunen økt pågang.» s. 91. Kommunens ansvar for ferdigbehandlede pasienter med rus- og psykiske helseproblemer skulle tre i kraft 1. januar 2018. Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser det vil få for kommunen. I Halden kommune ser vi også en økning i antall søknader. Brukerplan viser at de dårligste ROP pasientene er de som mottar færrest tjenester og hvor få har individuell plan eller annen behandlingsplan. Dette bør være et fokusområde fremover. I følge SINTEF-rapporten ser vi at Halden kommune ligger lavt med tanke på årsverk til pasienter med psykiske lidelser og rusproblematikk. I 2017 er det 15 årsverk pr 10 000 innbyggere mens det i landet for øvrig er 27. (se s. 57 og 227) Folkehelseprofilen for Halden kommune, 2017 ser relativt lik ut som den fra 2015 som er beskrevet i «Plan for rus- og psykiatritjenesten 2016-2019, s. 14. Det har blitt færre døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. DPS avviser også flere henvisninger, og vi ser derfor en økt pågang i kommunen. Det er uklare grenseoppganger mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. (Se utdrag fra Riksrevisjonens rapport, januar 2018) 48

Det ble opprettet KAD-senger i 2017 i tråd med sentrale føringer. De er lokalisert til Helsehuset. Fra januar til og med oktober 2017, er de benyttet 12 ganger til rus- og psykiatripasienter. Rusavhengige søker kommunen om å få dekket opphold på private eller ideelle institusjoner. Flere pasienter oppgir at de har god nytte av et slikt opphold, men kommunen dekker i hovedsak ikke dette. «Videre er det slik at problemene som mange opplever, ligger i skjæringspunktet mellom psykiske helseproblemer, sosiale problemer, ulike former for mestringsproblematikk og livskriser uten at det foreligger en spesifikk psykiatrisk diagnose. Det er også en økt pågang av ressurssvake pasienter med vedvarende psykisk uhelse og hvor mangel på venner, familie, bolig og dårlig økonomi er dominerende problemstillinger. De har ofte et dårlig funksjonsnivå, oppgir at de føler seg nedfor og engstelige og trenger gjerne omfattende oppfølging på flere områder over tid.» (Plan for rus- og psykiatritjenesten 2016-2019) Det er uklare grenseoppganger om hva som er en psykisk lidelse og ikke. Alle har en psykisk helse som kan være bedre og dårligere, men selv om den oppleves som dårligere, er det ikke nødvendigvis en behandlingstrengende psykiatrisk diagnose som trenger oppfølging fra psykiatritjenesten. ROP-retningslinjen s. 74-82 forteller om roller og ansvar for pasienter med ROP-lidelser. Dette omfatter de dårligste pasientene. Definisjonen på ROP- pasienter er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med en ruslidelse. I tillegg inkluderes personer med mindre alvorlige psykiske lidelser og samtidig ruslidelse når hver av de to typer lidelse er forbundet med betydelig funksjonssvikt. (ROPretningslinjen, s. 16) Summen av alle disse faktorene innebærer et økende press på teamenes tjenester, noe som også kommer fram i SWOT- analysen som er skissert nedenfor. Det vil i framtiden være nødvendig med økt bruk av gruppebehandling og kursvirksomhet, samt ansettelse av psykolog og annet kompetent personell, større fokus på aktivitetstilbud og samarbeid med frivillige organisasjoner. Bakgrunnen for dette er at det er en økt forventning om tjenester fra samfunnet, lite ressurser tilført kommunene og et økt antall søknader. Det bør ses på mulighet for ansettelse av en fag- og kvalitetsrådgiver, støttefunksjon, samt opprettelse av flere prosjekter og effektivisering av saksbehandlingsprosessen, jfr. «Plan for rus- og psykiatritjenesten 2016-2019». Kompetanse og rekruttering Fra SINTEF-rapporten: «Brukere i kommunene har mer omfattende og sammensatte behov for tjenester enn tidligere og dette påvirker kompetansebehovet, og det krever godt lederskap og nye måter å samarbeide og organisere tjenestene på.» Boliger Eldre med alvorlige psykiske lidelser og som har et stort pleie- og omsorgsbehov bør plasseres i egen sykehjemsavdeling/ omsorgsbolig. Konglelundveien 6 var i utgangspunktet tenkt som en bolig for personer med alvorlig psykisk lidelse. Flere av de som bor der i dag, har et stort pleie- og omsorgsbehov. Disse bør flyttes over i annen, mer egnet institusjon, for å frigjøre plasser til yngre pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Det vil også være behov for et egnet pleie- og omsorgstilbud for eldre alkoholikere, da disse i liten grad passer inn i ordinære sykehjem og omsorgsboliger. Dette vil bli et økende behov, da tendensene i samfunnet er økt alkoholforbruk, spesielt hos kvinner over 60 år. (se Opptrappingsplan på rusfeltet- Aldring og alkohol) Brukermedvirkning Det er fokus på brukermedvirkning, og det stilles krav til kommunen om å ivareta dette, jfr. «Sammen om mestring», «ROP-retningslinjen» og «Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2020)». En form for brukermedvirkning er Feedback- informerte tjenester. (SINTEF-rapporten) Teknologi 49

Bruk av teknologi for å for eksempel hjelpe pasienter i hovedforløp 1 raskere, kan være digitale selvhjelpsverktøy og nettbaserte konsultasjoner. 50

SWOT STYRKER Framtidsrettet som organisasjon Jobber etter behandlingsmetoder Kompetanse Engasjement Samarbeid Eget nytt senter Godt arbeidsmiljø Bra arbeidsmoral Selvstendighet God saksbehandlingskompetanse Kontinuitet Nærhet til ledelsen Tilgjengelighet Engasjerte pasienter Brukermedvirkning på individnivå Etisk perspektiv MULIGHETER Opptrappingsplaner Befolkningens forventninger Faglig utvikling Samarbeidspartneres forventninger gjør oss bedre Samarbeid med frivillige organisasjoner Bedre kommuneøkonomi SVAKHETER For liten plass Mangler prosjektansvarlig/ fag- og kvalitetsrådgiver Samarbeid Ventelister Har ikke egen sykehjemsavdeling/ omsorgsbolig for pleietrengende rus- og psykiatripasienter Brukermedvirkning på systemnivå Gir tjenester etter lovens minimumskrav Ubesatte stillinger Dårlig tilgang til juridisk kompetanse Mangler støttefunksjoner Kapasitet Tidkrevende saksbehandling Brukerundersøkelser Få prosjekter Feil bruk av bolig og dårlig utnyttelse av faglig kompetanse i psykiatriboligen Kompetanse Bygningsmessig bør boliger være tilpasset brukergruppa. Dårlig differensiering av rusboliger TRUSLER Stor økning i søknader Synet på psykiske lidelser, lavere terskel for hva som regnes som en psykisk lidelse Skille mellom hva kommunen og spesialisthelsetjenesten skal gjøre Annen alkoholkultur Gråsonepasienter Flere avslag fra Voksenpsykiatrisk poliklinikk Kommunens økonomi Færre døgnplasser Befolkningens forventninger Krevende pasienter og pårørende kombinert med lovverk Endring i lovverk og nye veiledere Ensomhetsproblematikk Politikernes syn og kjennskap til tjenesten SVAKHETER Styrker og svakheter interne forhold STYRKER 51

Stor Kapasitet personalmessig og plassmessig. Ubesatte stillinger Ventelister Feil bruk av bolig og dårlig utnyttelse av faglig kompetanse i psykiatriboligen Dårlig differensiering av rusboliger Bygningsmessig bør boliger være tilpasset brukergruppa. Egne sykehjemsavdelinger /omsorgsboliger for pleietrengende rus- og psykiatripasienter Mangler fag- og kvalitetsrådgiver Mangler støttefunksjoner Få prosjekter Kompetanse Gir tjenester etter lovens minimumskrav Klinisk kompetanse Godt arbeidsmiljø Saksbehandlingskompetanse Selvstendighet Engasjement Samarbeid Eget nytt senter Tilgjengelighet Nærhet til ledelsen Brukermedvirkning Framtidsrettet som organisasjon Stor Liten Samarbeid Tidkrevende saksbehandling Brukerundersøkelser Dårlig tilgang på juridisk kompetanse Brukermedvirkning på systemnivå Bra arbeidsmoral Engasjerte brukere Liten Muligheter eksterne forhold Trusler eksterne forhold 52

VIKTIGHET Høy Ny opptrappingsplan Rekruttere psykolog og annet personell med klinisk kompetanse Bedret kommuneøkonomi Faglig utvikling Samarbeide med frivillige organisasjoner Lav Samarbeidspartneres og befolkningens forventninger gjør oss bedre Kommunens økonomi Kommunens omdømme Rekruttering Høy Pasientflyt Synet på psykiske lidelser, lavere terskel for hva som regnes som en psykisk lidelse Stor økning i søknader Flere avslag fra Voksenpsykiatrisk poliklinikk Økt forventning fra befolkningen Økt ensomhetsproblematikk Færre døgnplasser Skille mellom hva kommune og spesialisthelsetjeneste skal gjøre. Endringer i lovverk og nye veiledere Lav Annen alkoholkultur Gråsonepasienter Krevende pasienter og pårørende kombinert med lovverk og rettigheter ALVORLIGHET Politikernes syn og kjennskap til tjenesten. Styrke de svake sidene: Gjennomgått materiale tilsier at det er behov for å utvide tjenesten. Kommunen som helhet må etablere et tilbud til «gråsonepasienter». Rekruttere kompetent personell, inklusiv psykolog og støttefunksjon. Se på mulighet for fag- og kvalitetsrådgiver. Tilrettelegge for ulike relevante videreutdanninger. Se på effektivisering av saksbehandlingsprosessen. Utrede muligheter for å ta i bruk 3. etg. på St. Joseph Rus- og psykiatripasienter med stort pleie- og omsorgsbehov bør få egnet tilbud i egen sykehjemsavdeling eller omsorgsbolig. Pasienter med stort pleie- og omsorgsbehov i Konglelundveien 6 bør flyttes over i annen, mer egnet institusjon, for å frigjøre plasser til yngre pasienter med alvorlig psykisk lidelse som er utfordrende å plassere i andre borettslag. Tilpasse boliger bygningsmessig til pasientgruppa (Eks containerboliger) Brukermedvirkning/brukerundersøkelser: Implementere feedback- informerte tjenester. 53

Yngre (under 67). Østfold er på topp av unge uføre i Norge, og antall unge uføre øker i Halden. Unge uføre utgjør 1,6% på landsbasis, flest menn hvorav 20-29% psykiske lidelser. I Halden her antall uføre 18 til 44 år 4,3%. Vi har flere aleneboende fra 45 års alder i Halden enn landet for øvrig(folkehelseprofilen) Antall unge fra 15 til 29 år med psykiske utfordringer er høyere enn landsgjennomsnittet. Antall sosialhjelpsmottakere er høyere enn landsgjennomsnittet. I Halden kommune har brukere fra 18-66år, 38 personer omfattende behov som gir høy IPLOS skår i hjemmesykepleien. Det er generelt økt forbruk av tjenester til yngre brukere. Gruppen fra 18 til 67 år bruker 2/3 av ressursene i Pleie og Omsorg. (Kostra). På nasjonal basis ser vi at i institusjon er det de yngste aldersgruppene som står for flest innleggelser. Kreft er den mest forekommende diagnosen som mottar tjenester fra institusjoner eller hjemmetjenesten. I følge spørreundersøkelse fra Senter for omsorgsforskning svarer 77 % av at samhandlingsreformen har gitt større utfordringer til hjemmetjenesten og 66% svarer at det er blitt større utfordringer for sykehjemmene. Som følge av samhandlingsreformen har brukergruppene også endret seg (Retorikk og realiteter.) Pasienter blir skrevet ut tidligere enn før, pasientene er sykere, mer komplekse og hjemmetjenesten får nye pasientgrupper. Det blir brukt mer institusjonsplasser istedenfor at pasienten reiser rett hjem fra sykehuset noe som gir en lengre ventetid for egne innbyggere. Prosessen hjem fra sykehus utløser mer byråkrati med mer dokumentasjon og varsler som blir gitt og trukket tilbake. Årene etter samhandlingsreformen har ført med seg nye tjeneste mottakere. Antall tjeneste mottakere har også økt. Halden kommune Stolpe fig. hjemmesykepleien viser at antall tjenestemottakere fra 85 til 89 år er aldersgruppen med flest tjenestemottakere. I den sammenheng er det interessant å se at gruppa fra 50 til 66 år er 120 brukere mot 133 i aldersgruppa 85 til 89 år. I følge folkehelseinstituttet skyldes omtrent 25% tapte leveår i Norge hjerte og karsykdommer mens 33% skyldes kreft. KOLS, hjerte/karsykdommer, kreft og diabetes utgjør en betydelig sykdomsbyrde nasjonalt. Halden ligger over gjennomsnittet i landet når det gjelder medisiner til hjerte /kar sykdommer, smertestillende medisiner, diabetes medisiner, midler mot psykiske lidelser, allergi medisiner og kolesterolsenkende medisiner (Kommunehelsa statistikk) Vi har lavere forventet levealder enn nasjonale målinger. Vi har lavere prosent med videregående skole eller høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Utdanningsforskjellen i forventet levealder utgjør 5,5år for Halden kommune. (Folkehelseprofilen) Helsetjenester i hjemmet er styrket for befolkningen under 67 år nasjonalt. Det er høyere dekningsrate for små kommuner sammenlignet med de store kommunene. Dekningsgrad i Halden kommune fra 0 til 67 år pr 1000 innbyggere som mottar hjemme tjenester er 2,1- Kostragruppe 2,0. Driftsutgiftene til PLO har gått ned over tid. (Kostra) Antall hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistandsbehov er 22,1% fra 0-66 år. Fra 80 år og over er tallet 18,7%. De eldste med størst behov er innlagt med et heldøgns langtids tilbud. På landsbasis ser man en 2% reduksjon i innleggelser ved et øyeblikkelig hjelps døgntilbud. Ø.hjelps døgntilbud har større effekt med døgnkontinuerlig legedekning.(5%reduksjon) Det er kartlagt suksessfaktorer for intermediæravdelinger som innebærer; økt lege og sykepleie dekning, tilbud om rehabilitering, legemiddelgjennomgang og pårørendesamarbeid. Det er en fordel med institusjon og hjemmetjeneste i samme organisasjon med samme ledelse.(alderdom og tjenestebruk) 54

I aldergruppen 18-67 år finner man de fleste brukere med lovpålagte tjeneste. De fleste multisyke er under 65 år. Omtrent 2/3 av helsebudsjettet går med til behandling av multisyke. Multisyke blir utelukket fra forskning (Alderdom og tjenesteforbruk) I lov om kommunale helse og omsorgstjenester finner vi flere tjenester som kommunen er lovpålagt som er særlig aktuell i den voksne aldergruppen som BPA ordning, avlastning og praktisk bistand. Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7 bidra til at ressursene utnyttes best mulig. SWOT analyse Interne styrker I Halden kommune har vi gode og differensierte tjenester for brukerne. Vi har Brygga omsorgsboliger som er spesielt tilrettelagt med en til en bemanning for multifunksjonshemmede. Vi har god dekning av omsorgsboliger. Kartleggingsteamet har rask responstid og er dyktige til å belyse brukernes behov for tjenester. Kartleggingsteamet har høy kompetanse på lovverket. Vi har egen intermediær avdeling som kan ivareta pasienter med behov for overvåkning i KAD senger. Et opphold kan forhindre en sykehusinnleggelse eller i motsatt fall sørge for at pasienten kommer raskere inn på sykehus. Vi har VKA (virtuell korttidsavdeling) som trygger pasienten hjemme, istedenfor at de må være på institusjon. Vi har også egen lindrende enhet med palliative senger som kan sørge for god terminal pleie til pasientene av personal som er spesielt dedikert /utdannet til den oppgaven. Vi har egen kreftkoordinator som er dedikert til sin oppgave. Det arrangeres kreftcafe som mange har glede av. Vi har et ny oppstartet prosjekt for «Livets siste dager» som skal forsøke å trygge hjemmedød. Dette gjøres i samarbeid med fastlegene. Vi har dedikerte fagpersoner som er engasjerte i sitt område til beste for pasient/bruker. Vi har flere personer med god kompetanse på velferdsteknologi. Interne svakheter I Halden kommune er dårlig økonomisk situasjon en stor svakhet. Den kan bremse kreativitet i forhold til gode tiltak for pasienter/brukere. Den er også en brems i forhold til rekruttering av fagfolk da vi er bundet av stramme økonomiske rammer. Vi har behov for mange flere fagfolk i helse og omsorg. Vi trenger også personer med høyere utdanning som kan drive forskning i kommunen. På grunnlag av folkehelsas innberetning er befolkningens helse dårligere enn landsgjennomsnittet og lavterskel tilbudene er få. Flere kommuner velger å ha helsestasjoner for eldre, og kommunalt drevne diabetes poliklinikker. Vi kan trenge ettermiddagsåpne lavterskeltilbud som kan forebygge uhelse. Det er behov for mer samarbeid med frivillige. Vi har behov for å ruste netttilganger og it systemer så de er skikket til å ta imot det store behovet det er med velferdsteknologi. Vi har for liten tilgang til støttekontakter for ensomme og utsatte grupper. Vi har et større behov for rehabilitering og tilrettelegging for rehabilitering for at mennesker kan trene seg opp til å være hjemme etter operasjoner eller annen sykdom. Vi må i større grad spørre hva som er viktig for befolkningen. Hjemmesykepleien trenger å tenke annerledes for å møte de enorme utfordringene fremtiden byr på. Slik tjenesten fungerer i dag er listene fulle og tjenesten hardt belastet. Da har mange kommuner tenkt omorganisering av tjenesten jmf. Oslo og Fredrikstad. 55

Omsorgsboligene og hjemmesykepleien sliter med å samhandle med enkelte fastleger. Det hadde vært ønskelig med en tilsynsordning av omsorgsboligene. Sykepleieren bruker mye unødig tid på å forsøke å oppnå kontakt med fastleger. Eksterne muligheter Frivillige, hente inspirasjon fra andre kommuner, samarbeid med arbeidsplasser for å kunne tilby tilrettelagt arbeid, større samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Eksterne trusler Vi har for få arbeidsplasser. Vi har også for få tilrettelagte arbeidsplasser til utsatte grupper som har stort behov for sysselsetting som lettere utviklingshemmede, kronikere med restarbeidsevne og unge voksne med ulike hjelpebehov. Antall tjenestemottakere øker i gruppa 18 til 67år og bruker 2/3 av budsjettet til helse og omsorg. Vi forbruker mest medisiner, og har dårligst psykisk og fysisk helse i forhold til landsgjennomsnittet. Med flere komplekse brukere hjemme trenger vi økning av kompetansen. Hjemmesykepleien er ikke organisert for å møte de enorme utfordringer som fremtidsbildet viser. Allerede i dag opplever hjemmetjenesten store utfordringer. I omsorgsboligene opplever medarbeidere at de ikke har kompetanse på nye brukergrupper som har psykiske utfordringer og rus. Det oppleves for lite samarbeid og kompetanseoverføring mellom enhetene. Som kommune er økonomiske rammer en ekstern trussel. Økonomien kan sette brems på mange gode tiltak. Mange kommuner har sett den enorme endringer i demografien og konsekvensen dette får for tjenestene. Hjemmesykepleien i Halden er i dag svært presset. Med et enda høyere trykk er det vanskelig å forestille seg at tjenesten er i stand til å møte fremtidens utfordringer. Flere andre kommuner tenker annerledes rundt organisering. Forskning sier mye om arbeid og sysselsetting effekt på helse. I Halden kommune trenger vi flere sysselsettingstilbud til utsatte grupper som nevnt tidligere i dokumentet. Vi trenger å samarbeide til beste for befolkningen. Det gir gevinst som følge av kompetanseoverføring, vi gjør ikke dobbelt jobb og brukerne møter en enhetlig tjeneste. Vi trenger også et mer utstrakt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Behov hos eldre (over 67) Folkehelsas tall sier at vi i Halden kommune har andel eldre over 80 med 5,2% mot landet 4,8%. Forventet levealder for menn er 77,6 mot landet 78,50 år. Forventet levealder kvinner 82,3år mot landet 83år. Tallet på eldre over 80 år fordobles de neste 35 år. Vi har altså i Halden kommune allerede en eldre befolkning. Pasienter over 80 år står for flest hendelser sett i forhold til antall brukere i samme aldersgruppe(hjemmetjenester). Vi har flere aleneboende fra 45 års alder og eldre, enn landet for øvrig. At vi har flere aleneboende kan føre til utfordringer når denne gruppa blir eldre. (Folkehelseprofilen) De største ikke smittsomme sykdommene som gir stor sykdomsbyrde er hjerte/karsykdommer, kreft, KOLS og diabetes. Risiko for å rammes av kreft stiger med alder, og økende alder i befolkningen bidrar til større andel kreftpasienter. Diagnosen som er hyppigst forekommende for eldre pasienter som mottar hjemmetjenester ved innleggelse i institusjon er kreft. (Samdata kommune). I Halden kommune er det en egen kreftkoordinator og en kreftplan. Samdata sier at de fleste som skrives inn til institusjonsopphold fra hjemmetjenesten nasjonalt er pasienter med skader i hofter eller lår. Lungebetennelse er også en hyppig innleggelsesårsak. For befolkningen over 80 år er helsetjenester i hjemmet og trygghetsalarmer økt. Alderdommens helseproblemer må sees i et kvinneperspektiv. Det er flest kvinner som benytter helse og omsorgstjenester. Andel menn og yngre vil øke i framtiden. Hjelp i hjemmet utgjør det største tjenestetilbudet uansett alder, og vil fortsette å øke i framtiden. Heldøgns institusjon forbeholdes de eldste eldre, mens omsorgsboliger med heldøgns bemanning fortrinnsvis tildeles rundt 80 års alder, men her er det store variasjoner. Hva innebærer framtidens helsetjenester? Skal kommunen fortsatt styre utviklingen av helsetjenestene? Hvilken form for omsorgsboliger skal vi ha. Skal kommunen fortsatt eie byggene, skal tjenestemottakerne kjøpe omsorgsboliger, eller skal kommunen leie og beboerne leie plasser for heldøgns omsorg. 56

St. melding 50, 1996-1997 legger til grunn at flest mulig skal motta tjenester i hjemmet. (Samdata kommune-analyser av kommunale helse og omsorgstjenester). Halden kommune Stolpe fig. hjemmesykepleien viser at antall tjenestemottakere fra 85 til 89 år er aldersgruppen med flest tjenestemottakere. I den sammenheng er det interessant å se at gruppa fra 50 til 66 år er 120 brukere mot 133 i aldersgruppa 85 til 89 år. Vi vil i Norge mangle 57000 helsefagarbeider og 28000 sykepleiere hvis ikke kapasiteten økes. Her er vi avhengig av variabler som innvandring, utvikling av helsetjenestene (effekt av forebyggende helsearbeid) nyvinninger innen behandling, kronikere og eldres bruk av egne ressurser, frivillige, pårørende osv Det vil være 3,5 yrkesaktiv pr 67 åring og eldre i 2030 mot 4,7 i år 2000.(Velferdsteknologi helsedirektoratet)fra 75 års alder øker kvinneandelen markant i forhold til de som mottar tjenester i Halden kommune (Gerica) 57

Demens 58