TELLEFSEN AS LANGRØNNINGEN: TRAFIKKSKAPNING ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no TRAFIKKNOTAT INNHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Forutsetninger 2 2.1 Arealdisposisjon 3 2.2 Turproduksjonsverdier 3 2.3 Makstimetrafikk 6 2.4 Retningsfordeling og trafikale forhold 6 3 Beregning 7 4 Usikkerhet 7 OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A093154 1 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 14.02.2018 Trafikkskapning JCRO YUSA KGMR
2 NOTAT LANGRØNNINGEN 1 Bakgrunn Nye veier bygger ny E18 Rugtvedt-Dørdal, og deler av nåværende E18 blir lokalveg. Det vil komme et planskilt kryss ved Langrønningen, som kobler gammel og ny E18 sammen. Forventet veiåpning i desember 2019. Tellefsen AS ønsker å utvikle et nytt områder i nærheten av ovennevnte kryss, med et T-kryss fra fremtidig lokalvei (dagens E18). T-krysset ønskes å dimensjoneres med venstresvingefelt fra lokalveien til planområdet. Det ønskes en vurdering av dimensjonering av trafikken for å fastsette lengden på venstresvingefeltet. Under følger tilsendt plankart fra kunde: Figur 1: foreløpig forslag til plankart med krysset ved Langrønningen per dags dato. Trafikken på dagens E18 reduseres med ny E18. Høringsnotatet for E18 Rugtvedt-Dørdal beskriver følgende: «Trafikkberegningene viser dessuten at om lag 1 600 kjøretøy eller 16 pst. av trafikken fortsatt kommer til å velge å kjøre dagens E18 med de bomsatser som foreslås, jf. tabell 4.2.». Denne trafikken er lagt til grunn ved vurdering av krysset. Trafikkmengder på andre fylkesveger i nærområdet Statens vegvesens vegkart 1 som det antas kan sammenligne med. Trafikkmengdene har en ÅDT på 750 til 2000 kjøretøy. 2 Forutsetninger Trafikkskapningen er vurdert på bakgrunn av følgende forutsetninger knyttet til areal, trafikkgenereringsverdier og retningsfordeling. Tallene som oppgis er på tidlig stadium og grove. Beregningsgrunnlaget er derfor beheftet med stor 1 www.vegvesen.no/vegkart
NOTAT LANGRØNNINGEN 3 usikkerhet. En ny vurdering bør foretas ved mer konkretisering av utbyggingsstørrelsen og funksjonene på området. 2.1 Arealdisposisjon Tomteareal er ca. 260 daa. Arealet er kupert med store høydeforskjell. Det trekkes derfor for arealer som ikke kan utnyttes effektivt nok uten store tiltak. Totalt effektivt tomteareal er da 180 daa. Gesimshøyde på bygninger er satt på en grense på 17 m. som tilsvarer 4 etasjer. Det er lagt til grunn at gjennomsnittlig etasjehøyde på området er ca. 2,5. Dersom man legger til grunn at utnyttelsesgraden er på 75% BYA av 180 daa gir dette et areal på 130 daa. Det trekkes ifra 30% av dette arealet til internveier, parkeringsarealer, snuplasser, vegfylling, osv. I sum gir dette ca. 91 daa. Bygningsareal er da 91 daa. x 2,5 etasje, tilsvarende 227 000 m². Det trekkes igjen 30% av byggearealet som går til lagerplasser, areal til allmenn ferdsel, interne oppholdsplasser (vrimlearealer), etc. Totalt nyttig areal (salgsareal) ca. 160 000 m². Videre er det gjort antakelser på sammensetning av næringsområdet, med følgende fordeling. Plasskrevende handel er typen plantasjen, biltema. Lettindustri omfattes av blant annet vaskeri, mekanisk verksted, produksjonslokaler. Service gjelder bensinstasjon, hurtigmatkjeder, etc. Andel m² Plasskrevende handel 30 % 47 670 Detaljhandel 20 % 31 780 Lettindustri 20 % 31 780 Service 8 % 12 712 Logistikk/Lager 12 % 19 068 Kontor 10 % 15 890 2.2 Turproduksjonsverdier PLASSKREVENDE HANDEL Plasskrevende handel er i mange tilfelle karakterisert av, at en stor del av de handlende kommer i bil, f.eks. fordi der handles store varer eller store mengder varer. Erfaringstall for plasskrevende handel fra PROSAM-rapport «Turproduksjonstall for arealekstensive handelskonsepter» (2008) vises i tabellen herunder.
4 NOTAT LANGRØNNINGEN Type Genererte bilturer pr. virkedag pr. 100 m² salgsareal Min. Gj.snitt Maks. Hypermarked 27 67 142 Byggevare 6 20 35 Møbel 7 26 46 Elektro - 51 - Det spesifiseres ikke hvilken handel som skal etableres i planområdet. Det antas at arealene som bygges er av typen byggevare og møbelforretning. PLASSKREVENDE HANDEL Det vurderes at utgangspunktet for beregning av turproduksjon fra arealkrevende handel ligger på 22 bilturer pr. hverdag pr. 100 m². DETALJHANDEL Turproduksjon fra detaljhandel er hentet fra «Håndbok V713», Statens vegvesen. Håndbok V713 er fra 1988 og er gamle generelle tallverdier som vurderes noe høyt når de seneste 30 års utvikling inkluderes. Personturer Biltur Variasjonsomr åde Detalj Pr. ansatt 25 10-45 Kiosk Pr. 100 m² 45 15-105 Bensinstasjon Kjøpesenter Pr. ansatt Pr. 100 m² 50 90 20-80 30-150 Det tas hensyn at området vil sannsynligvis ikke ha særlige strenge personbilrestriksjoner med høy parkeringsmuligheter, da det ikke er planlagt høyt kollektivtilbud på området. DETALJHANDEL Det vurderes derfor at utgangspunktet for beregning av turproduksjon fra detaljhandel ligger på 30 bilturer pr. hverdag pr. 100 m². LETTINDUSTRI Turproduksjon fra Håndbok V713 (1989) av Statens vegvesen gir noen trafikkprognoser for industri som omfatter fabrikk, lager, verksted, engros. Personturer Biltur Variasjonsområde Fabrikk Pr. ansatt 2,5 1,5-5
NOTAT LANGRØNNINGEN 5 Lager Verksted Engros Pr. 100 m² 3,5 2,0-6 Pr. ansatt Pr. 100 m² 4,0 6,0 3-8 4-10 Tallet er ganske gammelt og vurderes å noe høyt når de seneste 30 års utvikling inkluderes. Det er lagt til grunn at turproduksjonen ligger i den lave spektret. LETT INDUSTRI Det vurderes derfor, at utgangspunktet for beregning av turproduksjon for lett industri kan angis til 4 bilturer pr. hverdag pr. 100 m². SERVICE Det er lagt til grunn at service er en blanding av detaljhandel og lettindustri. SERVICE Det vurderes derfor, at utgangspunktet for beregning av turproduksjon for lett industri kan angis til 5 bilturer pr. hverdag pr. 100 m². LOGISTIKK OG LAGER Logistikk og lager går under samme turproduksjonsverdier som lett industri. LOGISTIKK OG LAGER Det vurderes derfor, at utgangspunktet for beregning av turproduksjon for lett industri kan angis til 4 bilturer pr. hverdag pr. 100 m². KONTOR Til beregning av den genererte trafikken tas utgangspunkt i PROSAM-rapporten «Turproduksjon for kontorbedrifter og kjøpesentre». For mer intensive kontorarealer med kontorlandskap kan verdien være bort imot 20 m² per ansatt. I det følgende regnes det et gjennomsnittlig areal på 40 m² per ansatt for å ta høyde for at de fremtidige næringsbebyggelsene kan være er av typer med færre ansatte per kvadratmeter, med for eksempel egne kontorplasser.
6 NOTAT LANGRØNNINGEN Det er lagt til grunn at de fleste ansatte kjører til og fra området med egne parkeringsplasser. KONTOR Det er lagt til grunn en turgenereringsverdi på 3,0 bilturer pr. ansatt pr. døgn. Dette inkluderer også reiser i arbeidstiden. 2.3 Makstimetrafikk Makstimen for de ulike funksjonene på området vil sannsynligvis ikke falle på samme time. Trafikktrafikk som skyldes ansattreiser er erfaringsmessig størst i morgenrush, mens kunder til for eksempel handel kommer om ettermiddagen. I tillegg kan det antas en del reiser er kombinasjonsreiser, eksempelvis arbeidsreiser og handel. VDT reduseres så med 20% for å ta høyde for kombinasjonsreiser og reiser som faller utenom de andre makstimene. 2.4 Retningsfordeling og trafikale forhold I krysset med fremtidig nedgradert E18 og nytt T-kryss til området, er det lagt til grunn en retningsfordeling på 70-30%. Det vil si at 70% av trafikken til området kommer vest blant annet til/fra ny E18, mens 30% kommer fra øst. Det legges til grunn også at dagens E18 vil i fremtiden få en fartsgrense på 70km/t forbi T-krysset. Andel tunge kjøretøy er satt til 15 % og makstimetrafikk er 15% av VDT.
NOTAT LANGRØNNINGEN 7 3 Beregning På bakgrunn av ovennevnte forutsetninger er det estimert en VDT totalt for trafikken på ca. 20 000 VDT. Det bemerkes at dette er VDT er kun for ukedagene og at helgetrafikken kan være høyere, spesielt dersom handelsarealene blir dominerende. Makstimen blir da ca. 2900 bilturer og fordelt på de ulike retningene er det ca. 2000 bilturer kommer fra vest og ca. 900 bilturer. I beregning av kryss kan det derfor være nødvendig med et både et venstresvingefelt og høyresvingefelt fra fylkesveien. Det er ikke vurdert hvorvidt et venstresvingefelt er nødvendig fra sekundærvei. 4 Usikkerhet I planarbeidet er følgende arbeid vurdert på bakgrunn av å fastsette et overordnet og grovt trafikkgrunnlag. Notatet som beskriver dette baseres på del antagelser om arealmengder som ennå ikke er fastsatt og konkretisert. Videre er det brukt grove generelle prognosetall. Det påpekes at trafikkgrunnlaget er beheftet med store usikkerheter. I videre arbeidet med planområdet kan det hende at disse forutsetningene divergerer fra virkeligheten og at arealene konkretiseres enda nærmere. Det anbefales derfor at man gjennomfører en ny trafikkberegning på bakgrunn av mer konkrete tallgrunnlag.