Boligvekst og befolkningsvekst 2017-2031
H I S T O R I S K B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G S T A N G E K O M M U N E 21000 1.6% 20000 Folketall 1. januar 1.7% 1.4% 0.5% 1% 19000 0.7% 0.2% 0.2% 1.1% 18000 17000 16000 15000
H I S T O R I S K B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G F O R D E L T P Å S K O L E K R E T S E N E 5500 4500 3500 2500 1500 Arstad Breidablikk Espa Hoberg Solvin Stange Tangen Vallset Åsbygda 500 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017-500
G J E N N O M S N I T T L I G P R O S E N T V I S V E K S T, H E L E P E R I O D E N S A M T S I S T E 1 5, 1 0 O G 5 Å R. 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Arstad Breidablikk Espa Hoberg Solvin Stange krets Tangen Vallset Åsbygda Stange kommune -0,5 % -1,0 % -1,5 % Gjennomsnitt 1995-2018 Gj. Siste 15 Gj. Siste 10 Gj. Siste 5-2,0 %
G J E N N O M S N I T T L I G A N D E L A V T O T A L V E K S T I K O M M U N E N, H E L E P E R I O D E N S A M T S I S T E 1 5, 1 0 O G 5 Å R 60% 50% 40% 30% Arstad + Hoberg siste 10 år: 73% av total vekst Arstad + Hoberg + Stange siste 10 år: 122% av total vekst 20% 10% 0% Arstad Breidablikk Espa Hoberg Solvin Stange krets Tangen Vallset Åsbygda -10% -20% Gjennomsnitt 1995-2018 Gj. Siste 15 Gj. Siste 10 Gj. Siste 5
H I S T O R I S K S A M M E N L I G N I N G A V A R S T A D O G V A L L S E T S K O L E K R E T S E R 3500 3000 2500 2000 1500 Arstad Vallset 1000 500 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
B E F O L K N I N G S F R A M S K R I V I N G I F O R S K J E L L I G E A L T E R N A T I V E R 28000 26000 24000 Historisk vekst 22000 Fremskrivning ved 1,2% 20000 18000 16000 14000 12000 10000 Fremskrivning SSB LLML (lav nasjonal vekst) Fremskrivning SSB MMMM (hovedalternativet) Å nå vekstmålet avhenger av å oppnå god bolyst og attraktivitet. Ottestad ved 1,5% vekst per år: 9960 personer i 2031, mot dagens 8042 Ikke plass til alle nye innbyggere dersom eneboliger/lav utnyttelse
F O L K E T I L V E K S T E N I S T A N G E E R A V H E N G I G A V T I L F L Y T T I N G 400 350 300 250 200 150 100 Folketilvekst Fødselsoverskudd Innenlands nettoinnflytting Nettoinnvandring 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016-50 -100-150
A L D E R S S A M M E N S E T N I N G I S T A N G E 1 9 9 0-2017 7000 6000 5000 4000 3000 0-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-90+ 2000 1000 Andelen mennesker i fruktbar alder er synkende Sannsynligvis ingen «yngrebølge» Har konsekvenser for framtidig boligbehov 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
A N A L Y S E A V F L Y T T E S T R Ø M M E R I H E D M A R K F u n n f o r S t a n g e s p e s i f i k t : 20% av befolkningen flytter på seg i en tiårsperiode 40% i Stange er aleneboende men 44% av innflyttere er aleneboende Antall husholdninger vokser fortere enn befolkningen Størst vekst i innflytting samt internflytting i aldersgruppe 67-80+ Vekst i innflytting av par uten barn eller med voksne barn Sterkest fall i innflytting av barn 6-19 Flere og mindre husholdninger, større andel eldre, lavere netto innflytting av barnefamilier vridning mot leiligheter og småhus 78% i Stange bor i enebolig Landsgjennomsnittet er 55% 60% av innflyttere flytter til enebolig og faller stadig Rekkehus vokser i popularitet
B O L I G T Y P E R O G G R A D A V U T N Y T T E L S E Enebolig tomannsbolig firemannsbolig kjedehus rekkehus lavblokk høyblokk Grad av utnyttelse kan fastsettes som bebygd areal (BYA); bruksareal (BRA); boenheter per dekar Mer informasjon i KMDs verktøy: Grad av utnytting: Beregnings- og måleregler, s.12-19 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/boby/grad_av_utnytting.pdf
E K S. K O M M U N E D E L P L A N T A N G E N Kombinasjonen av boligtype og boenheter/daa i retningslinjene gir utbygger fleksibilitet til å oppnå beste mulige løsning innenfor gitt utnyttelsesgrad
T E T T S T E D S U T V I K L I N G ( S A M F U N N S Ø K O N O M I S K A N A L Y S E, 2 0 1 8 ) Bostedsbeslutninger er løsere koblet med arbeidsbeslutninger: Folk kan velge mer etter tettstedskvaliteter, fordi transport er enklere Tetthet fremmer vekst Byspredning og eneboliger uten sammenheng bidrar ikke til sosial sammenheng og levende handel Økende andel vil bo i sentrumssoner, også etter at de får barn Sekstitallets bilbaserte byplanlegging er forbi God tilgjengelighet av transport blir viktigere Høy utnyttelse gjør aktiv transport realistisk, og økonomisk gjennomførbart å drifte gode kollektivruter Betyr at arealressurser i sentrumsnære områder i kommunen øker i attraktivitet og må utnyttes på best mulig måte
B O S T E D S U N D E R S Ø K E L S E, H E D M A R K F Y L K E S K O M M U N E, 2 0 1 7 Mindre husholdninger, økende eldreandel og tiltagende sentralisering god fortetting og bygging av sentrumsnære boliger Betyr at lav utnyttelse av arealressurser i sentrumsnære områder ikke er et reelt alternativ Sprik mellom familietypene vi erfaringsmessig vet foretrekker enebolig, og det som eksisterer av tilgjengelig boligmasse i Stange.
P R O G N O S E S E N T E R E T, 2 0 1 5 ( O P P L A N D F Y L K E S K O M M U N E ) Kapasiteten av eneboliger i boligmarkedet må frigjøres ved å stimulere til rotasjon gjennom å bygge flere leiligheter Fortetting og betydelig utbygging av leiligheter i sentrumsområder og knutepunkter er det viktigste virkemiddelet for å frigjøre frittliggende eneboliger til barnefamilier Markedsanalyse av preferanser: 74% av nye boliger bør være leiligheter Ikke bare bykommuner analysert
V A R I A S J O N = S I R K U L A S J O N Ved å frigjøre potensialet i eksisterende eneboligmasse unngår en byspredning og nye eneboligfelt med lav utnyttelse
S P Ø R R E U N D E R S Ø K E L S E S E N I O R E R I H E D M A R K 1200 respondenter fra Kongsvinger, Elverum, Hamar, Alvdal/Folldal/Os; aldersgruppe 50-79 Over halvparten kunne tenke seg å flytte til blokk/terrasseblokk i de neste 5, 10 eller 15 år Ytterligere 21% kunne tenke seg rekkehus/kjedehus/tomannsbolig Alvdal/Folldal/Os stakk seg ut: flere ville kun bo i enebolig, og ville ikke bo i bofellesskap. For øvrig ikke signifikante forskjeller mellom Elverum, Hamar og Kongsvinger
N Y E B O E N H E T E R I S T A N G E K O M M U N E I P E R I O D E N 2006-2016 800 700 703 600 500 400 300 378 Nye Boenheter 2006-2016 200 100 0 12 22 47 8 140 Ottestad Stange Solvin Åsbygda Vallset Tangen Espa
Prosentvis fordeling av nye boenheter for perioden 2006-2016 i Stange kommune 0,6 1,6 0,9 3,4 10,3 27,7 51,6 Ottestad Breidablikk Stange Solvin Åsbygda Vallset Tangen Espa 3,9
Nåværende planavklarte boligområder og bygg med nye boenheter i perioden 2006-2016 i Ottestad
Dagens boligtyper i Ottestad
Nærheten til Hamar by for områder i Ottestad Kan ha betydning for boligsammensetningen i ulike deler av Ottestad; også viktig for å forstå fortettingspotensialet
1800 1600 1400 1591 Fremtidig prosentvis vekst i antall boenheter for perioden 2017-2031 med prosentvis fordeling i henhold til perioden 2006-2016 1200 1000 1154 Nye boenheter 2031 med 1,2% årlig vekst Nye boenheter 2031 med 1,5% årlig vekst Nye boenheter 2031 med 2% årlig vekst 800 905 854 Nye Boenheter 2006-2016 600 703 620 700 400 200 0 486 378 140 318 230 181 53 120 87 68 8 19 13 11 47 105 76 60 22 49 36 28 12 28 20 16 600 500 400 300 200 100 0 650 166,3 Boenheter Areal Åkershagan
900 Arealbehov ved bygging av nye boenheter i perioden 2017-2031 800 803 Arealbehov i daa med 1,2% årlig vekst 700 Arealbehov i daa med 1,5% årlig vekst 600 Arealbehov i daa med 2,0% årlig vekst 500 530 Areal planavklart til bolig som ikke er bebygd 400 300 200 100 0 385 302 284 203 427 310 243 248 318 230 181 74 120 87 68 50 19 13 11 154 105 76 60 49 36 28 121 28 20 16 3 boenheter pr. daa i Ottestad. 2 boenheter pr. daa i Stange. 1 boenhet pr. daa øvrige. 700 600 500 400 300 200 100 0 650 166,3 Åkershagan Boenheter Areal
Påvirkninger på potensiale i eksisterende planavklarte boligområder i Ottestad. Sangen vil trolig ha en mye lavere utnyttelse enn 3 boenheter pr. daa. Med en utnyttelse på 1,5 boenheter pr. daa gir det maksimalt 200-250 boenheter (170 daa.) Sinnerudsvea (nord for petlundtunet) kan bli tatt ut av arealdelen som boligområde (24,6 daa.) Arealet som er igjen på Nedre tømte er under utbygging (26,5 daa.) Dette reduserer tomtereserven i Ottestad fra 284 daa. til 62,9 daa Totalt potensiale i nåværende planavklarte boligområder blir da 386 boenheter ((200 + (3*62))
Gjennomsnittlig antall boenheter pr. daa for områder i Bekkelaget
Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget
Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget
Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget
Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget
Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget
Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Hamar
R E F E R A N S E R O G V E D L E G G Samfunnsøkonomisk Analyse rapport 4-2018: Flyttestrømmer inn, ut og internt i Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange https://www.stange.kommune.no/getfile.php/13416720/bilder/hamar/artikkelbilder/organisasjonen/plan%2 0og%20utviklng/Flyttestr%C3%B8mmer%20inn%20ut%20og%20internt%20i%20Elverum%20Hamar%20L %C3%B8ten%20Ringsaker%20og%20Stange.pdf Hedmark Fylkeskommune, 2017: Mer enn 35 000 hedmarkinger bor alene https://www.hedmark.org/omfylkeskommunen/organisasjonen/strategisk-stab/statistikk-kart-og-analyse/mer-enn-35-000-hedmarkingerbor-alene Prognosesenteret AS, 2015: Boligutredning Oppland Fylkeskommune: Regional plan for attraktive byer og tettsteder https://www.planoppland.no/documents/planoppland/dokumenter2/boligutredningen_2015.pdf Hedmark Fylkeskommune, 2013: Hovedfunn fra spørreundersøkelse blant seniorer i Hedmark om boligønsker for framtida Tennøy, A., 2017: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer: Dialogsamling for arealog transportplanlegging for Mjøsbyen, Lillehammer, 14 november 2017 Transportøkonomisk Institutt rapport 1593A/2017: Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer https://www.toi.no/publikasjoner/kunnskapsgrunnlag-areal-ogtransportutvikling-for-klimavennlige-og-attraktive-byer-article34573-8.html Kommunal- og moderniseringsdepartementet H-2300B, 2014: Grad av utnytting: Beregnings- og måleregler https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/boby/grad_av_utnytting.pdf