Kommuneøkonomi for folkevalgte Kommunestyret 21. juni 2018. 1 Vi skal innom følgende tema: Inntektssystemet Rammetilskudd, skatt, inntektsutjevning. 30 Utgiftsutjevning hva er dette og hvorfor? 40 Kommuneøkonomiproposisjonen. 20 Sammenligning av Gausdal mot andre kommuner. Valgte sammenligningskommuner og hvorfor akkurat disse?20 KOSTRA-tall hvordan ligger Gausdal an i forhold til andre?20 Handlingsregler 20 2 1
RAMMETILSKUDD SKATT INNTEKTSUTJEVNING 3 4 2
Inntektssystemet «Grønt hefte» inneholder omtrent alle detaljer som knytter seg til sammensetningen av rammetilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune. KS sin beregningsmodell er også et viktig verktøy for kommunen. Inneholder mye av det samme som Grønt hefte, men er mer oppdatert knyttet til det som skjer i løpet av året og f.eks. utfall av budsjettforlik, etc. 5 6 3
Skatt på inntekt og formue Maksimalskattesatser for kommunene: inntektsskatt (11,8 pst i 2018) og formueskatt (0,7 pst i 2018) fra personer naturressursskatt (1,1 øre per kilowattime for 2018) Vedtas av kommunestyret hvert år Kommunenes skatteinntekter opprinnelig anslått til 152,1 mrd. kroner i 2017. Faktisk skatteinngang ble 156,6 mrd. kroner, tilsvarer 29 800 kroner per innbygger. Skatteinntektene (per innbygger)varierer sterkt mellom kommunene (tall fra 2017): Laveste: 59 pst av landsgjennomsnitt (Kautokeino) Høyeste: 252 pst av landsgjennomsnitt (Bykle) Gausdal: 80,1 7 Skatteinntekter og inntektsutjevning Hvor store forskjeller i skatteinntekter (inntekt og formue) per innbygger ønskes / godtas? To hensyn: Kommunenes skatteinntekter skal ha lokal forankring Likeverdig tjenestetilbud To virkemidler som i dag benyttes for å avveie mellom disse hensynene: Skattens andel (inkl. eiendomsskatt) av kommunenes samlede inntekter utgjør i dag 40 pst av samlede driftsinntekter. Justert ned fra 45 fra 2009 (vedtak Stortinget) Lokal skatt påvirkes ikke bare av nasjonale regler, men av lokal sysselsetting, lønnsnivå og sammensetting av næringer. Utjevning av skatteinntektene (inntektsutjevning) 8 4
Inntektsutjevningen (skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt) Skatt per innbygger i pst av landsgjennomsnitt 100 90 60% 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Trekk finansiering tilleggskomp. Ikke kompensert 35% 60% Ikke kompensert utjevning utgjorde i 2017 ca. 10,7 mill. kroner for Gausdal Kommune A (Hole, 116%) Kommune B (Øyer, 92,7%) Kommune C (Gausdal, 80,1%) Beregninger av skatt og netto inntektsutjevning for kommunene, desember 2017 Skatt Innbyggere Skatt jan-desember 2017 Inntektsutjevning i kr pr innb Inntektsutjevning totalt Netto Netto innt. Knr. Kommune pr. 1.1.17 Kr pr innb Prosent av jandesember Symmetrisk Tilleggs- Brutto Finansier- Netto Brutto Netto innt.utj. (1000 kr) lands- utjevning kompen- innt.utj. ing innt.utj inntekts- innt.utj. gjennoms nitt (60 pst.) sasjon Till.komp. utjevning jannovember (jandesember) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 utj. tilskudd desember 0521 Øyer 140354 5 082 27 618 92,7 % 1296 0 1 296-384,71 912 6 588 446 4 633 365 4 486 999 146 367 0522 Gausdal 148052 6 204 23 864 80,1 % 3549 1028 4 577-384,71 4 192 28 393 475 26 006 752 25 372 447 634 305 0612 Hole 234181 6 772 34 581 116,1 % -2881 0-2 881-384,71-3 266-19 512 273-22 117 509-21 814 123-303 386 60 % av differansen mellom 100 % og faktisk skatteinngang per innb. 35% av differansen mellom 90 % og faktisk skatteinngang per innb. 10 5
Inntektsutjevningen - Gudbrandsdalen Skatt og inntektsutjevning - % av landsgjennomsnitt i 2017 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Lilleha Nord- Sør- Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel mmer Fron Fron Ringebu Øyer Gausdal 0501 0511 0512 0513 0514 0515 0516 0517 0519 0520 0521 0522 % av landssnitt 93,0 % 73,8 % 79,7 % 88,1 % 75,0 % 70,0 % 92,3 % 65,6 % 86,6 % 79,3 % 92,7 % 80,1 % Skatt e. utjevning i % 95,9 % 93,9 % 94,2 % 94,6 % 94,0 % 93,7 % 95,6 % 93,5 % 94,5 % 94,2 % 95,8 % 94,2 % Skatt og inntektsutjevning - Oppland 12 6
Skatt og rammetilskudd 2017 per innbygger 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Lillehammer Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal 0501 0511 0512 0513 0514 0515 0516 0517 0519 0520 0521 0522 Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt pr innb Inntektssystemet for kommunene 2018 (Prop 1S 2017-2018) N-N-tilskudd (inkl. Namdalen) Sør-Norge tilskudd Storbytilskudd INGAR 0 kr sum alle kommunene 2 140 mill.kr 831 mill.kr 490 mill.kr 130,8 mrd. kr 125,2 mrd.kr 1 360 mill.kr Skjønn 312 mill.kr Vekstkommunetilskudd 200 mill.kr Regionsenter-tilskudd Saker med særskilt fordeling 246 mill. kr Utgiftsutjevning 0 kr sum alle kommunene Likt innbyggertilskudd, kr 23.726 per innb. = («det som blir igjen å fordele») Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene 7
Skjønnstilskudd 1. Ordinære skjønnsmidler Offentliggjøres når statsbudsjettet legges fram. Kommunene sender inn begrunnet søknad. 2. Skjønnsmidler til innovasjons-/utviklingsprosjekter. Fylkesmannen fordeler tildelt ramme etter søknad fra kommunene. 3. Ekstraordinære skjønnsmidler Kan tildeles fra departementet i spesielle situasjoner, f.eks. flom 16 Regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet De regionalpolitiske tilskuddene: Nord-Norge og Namdalen tilskuddet Sør-Norgetilskudd Småkommunetillegg Veksttilskudd Storbytilskudd Viktige virkemidler for å nå regional- og distriktspolitiske mål, blant annet om å opprettholde bosettingsmønsteret, bevare levedyktige lokalsamfunn og bidra til næringsutvikling og en god samfunnsmessig utvikling i distriktene. Gir kommuner i deler av landet muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet Satsene i 2018 er de samme som i 2017, dvs. ingen regulering for lønns- og prisvekst 17 8
Sør-Norgetilskudd 2018- kommuner over 3200 innbyggere Over 3200 innbygger, skatter u/ 120 pst av landsgjennomsnitt og nivå avhengig av distriktsindeks, i alt 430 mill. kr Sats per kommune og per innbygger Distriktsindeks per kom/ per innb. Antall kom 45-46 0,240 mill. kr/ 218 kr 5 42-44 0,480 mill. kr/ 435 kr 10 39-41 0,721 mill. kr/ 652 kr 12 36-38 0,961 mill. kr/ 870 kr 13 0-35 1,201 mill. kr/ 1 087 kr 32 18 Sør-Norge tilskudd 2018- småkommunetillegget Under 3200 innbyggere, skatter u/ 120 pst av landsgjennomsnitt og nivå avhengig av distriktsindeks, i alt 401 mill. kr Sats per kommune Indeks Beløp Antall kommuner Over 46 2,775 mill. kr 24 45-46 3,326 mill. kr 3 43-44 3,881 mill. kr 1 39-41 4,435 mill. kr 5 36-38 4.990 mill. kr 2 0-35 5,543 mill. kr 19 52 9
Nord-Norge tilskudd 2018 inkludert Namdalen Til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen med ulike satser, i alt 1 646 mill. kr Sats per innbygger Antall kommuner Nordland/Namdalen kr 1.710 per innb. 58 Troms - utenfor tiltakssonen kr 3.279 per innb. 17 Tiltakssonen i Troms kr 3.864 per innb. 7 Finnmark kr 8.008 per innb. 19 I tillegg får kommuner i Nord-Norge og Namdalen med under 3200 innbyggere småkommunetillegg. Tilsvarende kriterier som i Sør-Norge, men forhøyet sats i Nord-Troms og Finnmark i alt 494 mill. kroner 20 Vekstkommunetilskudd 2018 312,4 mill. kr Det gis kr 57 191 per innb. utover vekstgrensen på 1,4 pst (gjennomsnittlig årlig vekst de tre siste årene) I tillegg må kommunene ikke ha skatteinntekter på over 140 pst av landsgjennomsnittet for de tre siste årene 50 kommuner med i alt 1.453.681 innbyggere fra Vevelstad med 528 innb. til Oslo med 666 759 innb. per 1.1.2017 Ingen kommuner i Hedmark og Oppland får veksttilskudd 21 10
Storbytilskudd 2018 462,1 mill. kr Tildeles Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand med et likt beløp per innbygger Satsen er i 2018 på 361,- per innbygger (var i 2017 på 368,-) 2017: 1 000 kr Oslo: 240.700 Bergen: 100.559 Trondheim: 68.758 Stavanger: 47.915 Kristiansand 32.226 Sum 490.157 22 Regionsentertilskudd 2018 Fordeles til kommuner som er vedtatt slått sammen i kommunereform perioden (ny kommune får over om lag 8 000 innbyggere) Kommuner med storbytilskudd kan ikke samtidig motta regionsentertilskudd Tildeles med en sats per kommune (60 pst) og en sats per innbygger (40 pst). Rammen for regionsentertilskudd er 200 mill.kr 23 11
Saker med særskilt fordeling Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (fordeles 0-19 åringer) Frivilligsentraler (sats per sentral) Inndelingstilskudd Overgangsordning for kommuner som skal slås sammen Trekk kommuner som fikk redusert arbeidsgiveravg 2014 Korreksjoner som gjelder enkeltkommuner (forsøksordninger, Gardermoutbygging etc) Sum saker med særskilt fordeling 753,5 mill. kr 169,9 mill. kr 199,6 mill. kr 254,2 mill. kr -114,9 mill. kr -1015,9 mill. kr 246,3 mill. kr 24 Til refleksjon: Hva ble du opptatt av? 25 12
Utgiftsutjevningen. 26 Inntektssystemet for kommunene 2018 (Prop 1S 2017-2018) N-N-tilskudd (inkl. Namdalen) Sør-Norge tilskudd Storbytilskudd INGAR 0 kr sum alle kommunene 2 140 mill.kr 831 mill.kr 490 mill.kr 130,8 mrd. kr 125,2 mrd.kr 1 360 mill.kr Skjønn 312 mill.kr Vekstkommunetilsk udd 200 mill.kr Regionsentertilskudd Saker med særskilt fordeling 246 mill. kr Utgiftsutjevning 0 kr sum alle kommunene Likt innbyggertilskudd, kr 23.726 per innb. («det som blir igjen å fordele») Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene 13
Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud gis det full kompensasjon (100 %) for utgiftsforskjellene man ikke kan påvirke selv Ulike forutsetninger for å gi likeverdige tjenester fanges i hovedsak opp gjennom: Alderskriterier, f.eks. 6 15 år eller 80 89 år Sosioøkonomiske kriterier, f.eks. opphopningsindeks, ikke gifte over 67 år Strukturelle kriterier, f.eks. reiseavstand (sone og nabokriteriene) Utgiftsbehov Utgiftsbehovet er en beregning av den enkelte kommunes utgifter sammenlignet med gjennomsnittet, og sier noe om hvor tung eller lett en kommune er å drive Gjennomsnittskommunen har en hovedkostnadsnøkkel på 1 En kommune med beregnet høyere utgiftsbehov har en hovedkostnadsnøkkel på mer enn 1. Tilsvarende vil en kommune med mindre utgiftsbehov ha en hovedkostnadsnøkkel på mindre enn 1. Gausdal kommune har en hovedkostnadsnøkkel på 1,0346 i 2018 Beregnet utgiftsbehov i landet er kr 50 167 i 2018. Med Gausdal kommunes kostnadsnøkkel gir det et utjevningstillegg på 1.736 kroner pr innbygger. I tillegg 337 kroner/innbygger i nettovirkning for statlige og private skoler 14
Indeks for utgiftsbehov Kommune Utg.beh - indeks Omfordeling pr innbygger Gausdal 1,0346 1 736 kr Øyer 1,0308 1 545 kr Eksempel Omfordeling av innbyggertilskudd basert på utgiftsbehov -kr 2 508 kr 2 508 kr 50 167 Gjennomsnittlig ugiftsbehov (kr/innbygger) Lesja 1,2310 11 590 kr Lillehammer 0,9864-682 kr Kommune A Kommune B 0,95 1,05 Hvordan kommer man fram til indeksen for utgiftsbehov? 15
Utgiftsandeler mellom sektorene 2018 knyttet til kostnadsnøkkelen Samlet kostnadsnøkkel 2018 Vekt 2018 0-1 år 0,0054 2-5 år 0,1414 6-15 år 0,2646 16-22 år 0,0225 23-66 år 0,1033 67-79 år 0,0551 80-89 år 0,0758 over 90 år 0,0382 Basistillegg 0,0189 Sone 0,0101 Nabo 0,0101 Landbrukskriterium 0,0021 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0071 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0084 Dødlighet 0,0451 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0164 Lavinntekt 0,0103 Uføre 18-49 år 0,0065 Opphopningsindeks 0,0096 Aleneboende 30-66 år 0,0194 PU over 16 år 0,0483 Ikke-gifte 67 år og over 0,0451 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0173 Innbyggere med høyere utdanning 0,0190 Kostnadsindeks 1,0000 Sektorenes andeler i hovednøkkelen basert på regnskapstall for alle kommuner Fra 2017 oppdateres årlig 16
Fordeling av kostnadsnøkkel 2018 Antall Utg.beh-indeks Tillegg/ fradrag i utgiftsutj Utgiftsbehov kr per innb 1000 kr 0-1 år 105 0,7581-66 -405 2-5 år 246 0,8518-1 051-6 498 6-15 år 687 0,9241-1 008-6 228 16-22 år 535 0,9814-21 -130 23-66 år 3 391 0,9540-238 -1 473 67-79 år 847 1,3012 832 5 146 80-89 år 301 1,4504 1 713 10 587 over 90 år 69 1,3222 617 3 816 Basistillegg 0,6708 1,7621 723 4 466 Sone 56 116 2,3404 679 4 198 Nabo 16 250 1,4784 242 1 498 Landbrukskriterium 0,0059 5,0582 428 2 643 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 27 0,4661-190 -1 175 Gausdal kommune har en hovedkostnadsnøkkel på 1,0346 i 2018 Beregnet utgiftsbehov i landet er kr 50.167 i 2018. Med Gausdal kommunes kostnadsnøkkel gir det et utjevningstillegg på 1.736 kroner pr innbygger. Flyktninger uten integreringstilskudd 57 0,3291-283 -1 748 Dødlighet 50 1,0373 84 521 Barn 0-15 med enslige forsørgere 153 1,0650 53 330 Lavinntekt 207 0,6774-167 -1 030 Uføre 18-49 år 140 1,2634 86 531 Opphopningsindeks 0 0,2972-338 -2 092 Aleneboende 30-66 år 471 0,8955-102 -629 PU over 16 år 17 0,7449-618 -3 821 Ikke-gifte 67 år og over 538 1,3408 771 4 766 Barn 1 år uten kontantstøtte 43 0,8961-90 -557 Innbyggere med høyere utdanning 1 025 0,6625-322 -1 988 1 Kostnadsindeks 1,03460 1 736 10 728 17
Samlet kostnadsnøkkel 2018 Vekt 2018 0-1 år 0,0054 2-5 år 0,1414 6-15 år 0,2646 16-22 år 0,0225 23-66 år 0,1033 67-79 år 0,0551 80-89 år 0,0758 over 90 år 0,0382 Basistillegg 0,0189 Sone 0,0101 Nabo 0,0101 Landbrukskriterium 0,0021 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0071 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0084 Dødlighet 0,0451 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0164 Lavinntekt 0,0103 Uføre 18-49 år 0,0065 Opphopningsindeks 0,0096 Aleneboende 30-66 år 0,0194 PU over 16 år 0,0483 Ikke-gifte 67 år og over 0,0451 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0173 Innbyggere med høyere utdanning 0,0190 Kostnadsindeks 1,0000 Vi plukker ut noen elementer fra kostnadsnøkkelen som vi ser nærmere på. Hva betyr dette i praksis? Eksempler på hva dette betyr i kroner for Gausdal kommune Samlet kostnadsnøkkel 2018 Utg.behov Vekt 2018 Gausdal Vekting Tillegg/fradrag i utgiftsutjevning Sum kroner Gausdal 6-15 år 0,2646 92,4 % 26,5 % -kr 1 008 -kr 6 227 794 80-89 år 0,0758 145,0 % 7,6 % kr 1 713 kr 10 586 950 over 90 år 0,0382 132,2 % 3,8 % kr 617 kr 3 816 240 18
50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Sum innbyggertilskudd vs folketall. Kommuner i Innlandet Innbyggertilskudd ekskl. innt.gar.ordn Folketall 35 000 Sum innbyggertilskudd vs folketall. Kommuner i Innlandet mellom 5.000 og 10.000 innbyggere 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Innbyggertilskudd ekskl. innt.gar.ordn Folketall 19
Delkostnadsnøkler Vi husker denne figuren: Nå skal vi se på hvordan delkostnadsnøklene inneholder, og hva det betyr for Gausdal Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 34,43 % Pleie og omsorg Utg.behov totalt (mrd. kroner) 91,2 Utg.behov/innbygger kr 17 271 Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Innbyggere 0-66 år 0,1427 Beregnet utgiftsbehov fra kr 12.814 per Innbyggere 67-79 år 0,1099 Innbyggere 80-89 år 0,2021 innb. (Indeks 0,742, Gjesdal) til kr 40.996 Innbyggere 90+ 0,1066 per innb. (Indeks 2,374, Utsira) Dødelighetskriteriet 0,1311 Gausdal kommune Ikke gifte over 67 år 0,1311 Utgiftsbehov, kr/innb kr 20 641 Sone 0,0111 Indeks 1,1950 Nabo 0,0111 PU 16 år + 0,1403 Gradert basistilskudd 0,0141 Sum 1,000 20
Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 16,60 % Barnehage Utg.behov totalt (mrd. kroner) 44,1 Utg.behov/innbygger kr 8 347 Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Innbyggere 2-5 år 0,7816 Beregnet utgiftsbehov fra kr 3.766 per Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1042 innb. (Indeks 0,451, Engerdal) til kr 11.302 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 Sum 1,0000 per innb. (Indeks 1,345, Iveland) Gausdal kommune Utgiftsbehov, kr/innb kr 6 954 Indeks 0,8350 Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 25,80 % Grunnskole Utg.behov totalt (mrd. Kroner) 68,3 Kriterium Vekt 2018 Utg.behov/innbygger kr 12 932 Variasjoner i Norge Innbyggere 6-15 år 0,9196 Beregnet utgiftsbehov fra kr 10.183 per Sone 0,0188 innb. (Indeks 0,787, Vardø) til kr 27.595 per Nabo 0,0188 innb. (Indeks 2,134, Modalen) Innvandr. 6-15 år ekskl. Skandinavia 0,0276 Gradert basistilskudd 0,0152 Gausdal kommune Sum 1,000 Utgiftsbehov, kr/innb Indeks kr 12 438 0,9610 21
Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 5,80 % Sosialtjenester Utg.behov totalt (mrd. Kroner) 15,3 Utg.behov/innbygger kr 2 892 Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Innbyggere 16-67 år 0,2386 Beregnet utgiftsbehov fra kr 1.205 per Uføre 18-49 år 0,1126 innb. (Indeks 0,417, Røyrvik) til kr 4.245 per Flyktninger u/integreringstilskudd 0,1459 innb. (Indeks 1,468, Gamvik) Aleneboende 30-66 år 0,3371 Opphopningsindeks 0,1658 Gausdal kommune Sum 1,000 Utgiftsbehov, kr/innb kr 2 240 Indeks 0,7700 Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 4,90 % Kommunehelse Utg.behov totalt (mrd. Kroner) 13,0 Utg.behov/innbygger kr 2 466 Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Innbyggere 0-22 år 0,2863 Beregnet utgiftsbehov fra kr 2.085 per Innbyggere 23-66 år 0,3063 innb. (Indeks 0,846, Oslo) til kr 12.825 per Innbyggere 67 år+ 0,2961 innb. (Indeks 5,201, Utsira) Sone 0,0289 Nabo 0,0289 Gausdal kommune Gradert basistilskudd 0,0535 Utgiftsbehov, kr/innb kr 2 842 Sum 1,000 Indeks 1,1560 22
Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 0,21 % Landbruk Utg.behov totalt (mrd. Kroner) 0,6 Utg.behov/innbygger kr 105 Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Landbrukskriteriet, sum 1,0000 Beregnet utgiftsbehov fra kr 1 per innb. (Indeks 0,006, Oslo) til kr 1.104 per innb. (Indeks 10,483, Lesja) Landbrukskriteriet Vekt 2018 Antall jordbruksbedrifter 0,6790 Antall landbrukseiendommer 0,2763 Gausdal kommune Totalt areal 0,0447 Utgiftsbehov, kr/innb kr 533 Landbrukskriteriet 1,0000 Indeks 5,0582 Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskudd eksklusiv utgiftsutjevning Beløp Innbyggere Norge kr 125 221 598 000 / 5 277 818 Innbyggertilskudd per innbygger kr 23 726 Beregnet innbyggertilskudd Gausdal kr 23 726 x 6 181 Sum før utgiftsutjevning kr 146 650 509 23
Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Utgiftsbehov per innbygger i Gausdal kommune Beregnet Indeks for beregnet utgiftsbehov x utgiftsbehov per innbygger i landet 1,0346 x 50 167 = Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Gausdal kr kr = 51 903 Differanse fra landsgjennomsnittet Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Gausdal = kr 51 903 - beregnet utgiftsbehov per innbygger i landet = kr 50 167 = differanse per innbygger = kr 1 736 Utgiftsutjevning for Gausdal kommune Tillegg i innbyggertilskudd Gausdal = kr 1 736 x 6 181 Sum utgiftsutjevning Gausdal kommune = kr 10 728 845 Trekk for elever i private og statlige skoler + tilbakeføring Trekk i trekkordning for elever i private og statlige skoler for Gausdal kommune Kategori Sats Elever i statlige og private skoler Sum trekk Gausdal kommune Vanlig undervisning kr 85 800 2 -kr 171 600 Spesialskoler kr 294 200 - kr - Skoler med opphold kr 310 800 - kr - Skoler med opphold kr 310 800 -kr 171 600 Dette trekket blir fordelt ut igjen til kommunene etter kostnadsnøkkelen (den enkelte kommunes andel av den totale "kaka"). For Gausdal kommunes del er dette 1,2116. Tilbakeføring av trekk private og statlige skoler Kommunen sin del Tilbakeført Totalt trekk på landsbasis x av beregnet = beløp utgiftsbehov kr 1 851 384 000 x 1,2116 = kr 2 243 137 24
Trekk for elever i private og statlige skoler + tilbakeføring Sum for Gausdal kommune - private og statlige skoler Trekk for elever i statlige og private skoler = -kr 171 600 + tilbakeført beløp etter kostnadsnøkkelen = kr 2 243 137 Omfordeling statlige og private skoler = kr 2 071 537 Oppsummert Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning og korreksjon for elever i statlige og private skoler gir følgende oppstilling for Gausdal kommune Innbyggertilskudd før utjevning = kr 146 650 509 Utgiftsutjevning = kr 10 728 845 Korreksjon for elever i statlige og private skoler = kr 2 071 537 Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning m.m. = kr 159 450 891 25
Les mer om kommunenes inntekter her: Om beregning av kommunenes inntekter: https://frieinntekter.regjeringen.no Om inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (Grønt hefte) https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-ogregioner/kommuneokonomi/gront-hefte/id547024/ Til refleksjon: Hva ble du opptatt av? 53 26
Kommuneøkonomiproposisjonen. 54 Kommuneøkonomiproposisjonen Legges fram i mai hvert år sammen med RNB (revidert nasjonalbudsjett). Sier noe om inneværende års status (nasjonalt nivå). Utfordringsbildet. Nye satsinger. Legger de viktigste føringene for kommunens rammebetingelser for kommende års budsjett. 55 27
56 Og befolkningsveksten har bremset kraftig opp. 57 28
58 59 29
Effektivisering og digitalisering Regjeringen: Legger stor vekt på effektivisering og digitalisering av kommunenes tjenester. KS problematiserer infrastruktur bredbånd: Svært varierende bredbåndsdekning i kommunene vil hemme digitaliseringen i deler av befolkningen. 60 Blant annet barnevern og ressurskrevende tjenester 61 30
Gausdal kommune hadde utgifter på 12,2 mill. kr i 2017 knyttet til slike tjenester (etter fratrekk for øremerka tilskudd). 62 Eiendomsskatt Regjeringsforliket høsten 2017 inneholdt forslag om makssats på 5 promille mot 7 i dag. Ikke flertall på Stortinget ikke vedtatt. Heller ikke konkretisert i komm.øk.prp. noe nærmere. Kan komme opp i statsbudsjettet til høsten. Men kan kun øke med 1 promille årlig. 63 31
KOSTRA, Kommunebarometeret og sammenligningskommuner Er KOSTRA bare for spesielt interesserte? Er KOSTRA bare aktuelt i forbindelse med årsmelding og strategiplan? Kan vi stole på KOSTRA? 32
Noen påstander. Stemmer dette? Sammenlignet med andre kommuner, har vi: mer desentralisert skolestruktur billige tjenester innen pleie og omsorg mindre utgifter til kultur Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Database med tall som forteller om kommuner og fylkeskommuners virksomhet Databasen administreres av SSB, og kommunene har plikt til å rapportere korrekt, jfr Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 33
Hva brukes KOSTRA til? Skal bidra til å gi innbyggere, media, staten og kommunesektoren selv informasjon om kommunal virksomhet Informasjonen skal gi mer åpenhet og gjennomsiktighet KOSTRA skal også bidra til forbedring av tjenestene i kommunesektoren Årsverk KOSTRA gir muligheter for analyse Hva mangler? Ressurser Utgifter og inntekter Produktivitet Tjenester Mottakere Grad og frekvens Prioritering KVALITET Dekningsgrader Befolkning Brukergrupper 34
Hva er Kommunebarometeret? Kommunebarometeret er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. Her rangeres kommunene etter 152 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer Det brukes noe KOSTRA-tall og noe fra andre kilder Gausdal kommune ligger på 165. plass i tallene som ble publisert for kort tid siden. Det er en framgang siden 2017 Økonomisk situasjon og kostnadsnivå trekker mye ned. Barnevern, helse, saksbehandling og VAR trekker opp resultatet Gode og billige tjenester gir bedre plassering Gausdal kommunes score på enkeltområder 35
Hvordan blir KOSTRA brukt i pressen? (GD 4/4-2018) Har GD rett i at Gausdal kommune bruker lite på kultur? 36
37
Analyse av tall Det har vært vanlig å vise KOSTRA-tall pr. innbygger i brukergruppa: Grunnskole: Innbyggere 6-15 år Barnehage: Innbyggere 1-5 år Sosialhjelp: Innbyggere 18-66 år Pleie og omsorg: Innbyggere 80 år + Det gir ikke et fullt bilde av situasjonen. Det kan være brukere utenfor den definerte gruppen. Eks pleie og omsorg: en stadig større del av pasienter og brukere er under 80 år Det er andre kriterier enn antall mottakere som er utgiftsdrivende F.eks kan geografi og sosiale forhold gi større utgiftsbehov. Hva er «pleie og omsorg»? Tjenester til eldre i institusjon Tjenester til eldre hjemmeboende Tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser rusproblemer psykiske lidelser utviklingshemming Dagtilbud Matombringing Frivilligsentraler Etc 38
Hva viser KOSTRA-tallene? KOSTRATALL / STATISTIKK 2017 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr. innbygger 80 år og over (kr.) 378 773 392 472 392 458 403 017 Institusjoner, andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg (%) 53,80 % 43,80 % 41,80 % 44,50 % Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg (%) 39,40 % 53,10 % 54,60 % 50,60 % Andel plasser i kommunen i skjermet enhet for aldersdemente (%) 42,20 % 32,70 % 30,60 % 26,50 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra videregående skole (%) 49 % 43 % 42 % 40 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet (%) 27 % 33 % 33 % 35 % Hva viser KOSTRA-tallene? KOSTRATALL / STATISTIKK 2017 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr. innbygger 80 år og over (kr.) 378 773 392 472 392 458 403 017 Institusjoner, andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg (%) 53,80 % 43,80 % 41,80 % 44,50 % Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg (%) 39,40 % 53,10 % 54,60 % 50,60 % Andel plasser i kommunen i skjermet enhet for aldersdemente (%) 42,20 % 32,70 % 30,60 % 26,50 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra videregående skole (%) 49 % 43 % 42 % 40 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet (%) 27 % 33 % 33 % 35 % 39
Hva er «pleie og omsorg»? Hva forteller dette nøkkeltallet? Hva forteller det ikke? Mottakere av hjemmetjenester fordelt på aldersgrupper I Gausdal kommune er 43% av mottakerne av hjemmetjenester over 80 år. 35% er under 67 år 40
Hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov pr. aldersgruppe. I Gausdal kommune er ca 30% av mottakere av omfattende hjemmetjenester over 80 år. Over 50% er under 67 år Nøkkeltall pleie og omsorg Som vi ser er det noe upresist å fordele utgiftene innen pleie og omsorg bare på innbyggere over 80 år siden store deler av tjenestene gis til innbyggere under 80 år. Gausdal har en høyere andel innbyggere over 80 år enn sammenligningsgruppene. Det bidrar til at utgiftsnivået ser lavere ut enn det faktisk er. 6,50% 6,00% 5,50% 5,00% 4,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% Andel innbyggere 80+ 2,00% Gausdal Oppland K11 Norge Serie1 6,00% 5,30% 5,20% 4,20% 41
Nye verktøy gir nye muligheter: Gausdal kommune bruker Framsikt Analyse Dette gir mulighet for mer detaljerte nøkkeltall og bedre framstillinger Framsikt Analyse korrigerer for forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold ved å justere for utgiftsbehov. Dette gjør kommuner mer sammenlignbare Valg av nøkkeltall/indikatorer Økonomitall bør være av typen «netto driftsutgifter pr. innbygger justert for utgiftsbehov» Man ser på totalkostnaden for en tjeneste og deler på antall innbyggere i kommunen. Dette tallet justeres med utgiftsbehovet til den enkelte tjeneste 42
Valg av sammenligningskommuner I dag bruker vi et sett med nøkkeltall for å sammenligne oss med andre grupper av kommuner: Oppland, KOSTRA-gruppe 11 (K11) og Landet uten Oslo. KOSTRA-gruppene er en samling av kommuner som kan sammenlignes: Størrelse Inntektsnivå Eventuelle feilrapporteringer fra enkeltkommuner blir eliminert K11 består av 42 kommuner Sammenligning med K11 er derfor uproblematisk Oppland er kun en geografisk inndeling, og omfatter alt fra Skjåk og Etnedal til Gjøvik og Lillehammer. Å sammenligne med Oppland gir derfor ikke noe godt bilde. Det samme gjelder å sammenligne seg med Norge samlet Valg av sammenligningskommuner Vi må se etter sammenligningskommuner som kan brukes over tid. Vi bør bruke samme kommuner for sammenligning innen alle områder (skole, helse, teknisk osv), men viktigst med god drift innenfor de største områdene. Nabokommuner/rivaler Øyer Kommuner som driver billig og bra Tynset Oppdal Hole 43
Kroner pr innbygger 21.06.2018 Sammenligningskommuner i kommunebarometeret 2018 Kommune Gausdal Øyer Tynset Oppdal Hole Komm.barometer tot 165 90 5 19 2 Grunnskole 240 3 10 35 5 Eldreomsorg 204 23 65 226 16 Barnevern 29 220 42 31 163 Økonomi 356 343 204 105 129 Helse 31 347 86 34 187 Barnehage 232 369 84 30 185 Sosialhjelp 223 298 99 145 292 Kultur 291 386 176 114 323 Kostnadsnivå 310 317 116 143 103 Miljø og ressurser 216 327 217 220 149 Saksbehandling 32 49 122 189 266 Vann, avløp og renovasjon 28 39 240 109 62 65 000 Utgifter pr innbygger, korrigert for utgiftsbehov 2017 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole K11 Totalt 61 541 59 171 56 094 53 479 53 874 56 974 44
Kroner pr innbygger Kroner/innbygger 21.06.2018 60 000 Utgifter pr innbygger for de største områdene 2017 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole K11 Kommunehelse 3 632 3 919 2 986 3 349 2 100 2 650 Sosiale tjenester 2 289 2 658 3 348 1 325 1 983 2 964 Adm, styring og fellesutgifter 4 575 4 495 4 848 4 779 4 589 4 599 Barnehage 8 725 9 051 8 429 9 296 7 859 8 477 Grunnskole 15 181 15 838 14 196 14 177 13 543 14 302 Pleie og omsorg 19 136 16 581 16 169 16 484 16 815 16 858 25 000 Pleie og omsorg, utgifter pr innbygger, korrigert for utgiftsbehov 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole 261 Institusjonslokaler 1 165 1 265 1 068 605 831 256 KAD 58 69 78 0 0 254 Hjemmetjenester 7 515 8 505 8 777 8 722 8 546 253 Pleie i institusjon 9 102 5 827 5 319 6 057 6 224 234 Aktivisering 1 296 915 926 1 101 1 214 45
Kroner per innbygger Kroner per innbygger 21.06.2018 Netto driftsutgifter pr. innbygger til Pleie og omsorg Justert med deflator og utgiftsbehov 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe 11 2014 18 369 18 142 16 712 17 528 20 342 17 958 2015 17 115 16 220 15 073 16 518 16 859 16 308 2016 18 279 17 141 15 374 17 332 16 496 16 799 2017 19 136 16 581 16 169 16 484 16 815 16 858 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger til helse- og omsorgstjenester i institusjon Justert med deflator og utgiftsbehov 0 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe 11 2014 8 472 5 625 5 488 6 234 6 987 6 559 2015 8 687 5 426 5 079 5 983 5 677 6 268 2016 9 282 6 200 5 139 7 407 5 526 6 355 2017 9 102 5 827 5 319 6 057 6 224 6 198 46
Kroner per innbygger 21.06.2018 12 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger til helse- og omsorgstjenester I hjemmet Justert med deflator og utgiftsbehov 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe 11 2014 6 250 9 402 8 181 8 891 10 026 8 727 2015 6 178 9 095 8 187 8 253 9 290 8 524 2016 6 441 8 309 8 035 7 836 8 982 8 830 2017 7 515 8 505 8 777 7 972 8 546 8 957 KOSTRA-tall grunnskole KOSTRATALL / STATISTIKK 2017 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innbygger 6 15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud pr. innbygger 6 9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler pr. innbygger 6-15 år Netto driftutgifter til skoleskyss pr. innbygger 6-15 år 131 023 119 676 115 954 107 413 4 572 3 543 4 355 3 862 19 135 19 222 17 127 17 683 5 637 3 808 3 290 2 263 47
Kroner pr innbygger Kroner per innbygger 21.06.2018 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 Netto dr.utgifter til Grunnskole pr innbygger, justert med deflator og utgiftsbehov 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole K11 Skoleskyss 652 497 306 505 324 383 Skolelokaler 2 215 3 701 2 147 2 083 2 062 2 071 Skolefritidstilbud 221 160 267-31 225 203 Voksenopplæring - 14 85 185 555 91 334 Grunnskoleopplæring 12 107 11 395 11 290 11 064 10 841 11 312 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger til Grunnskole totalt Justert med deflator og utgiftsbehov 0 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe 11 2014 15 450 16 392 14 510 14 561 15 307 14 226 2015 15 519 17 197 14 408 14 007 14 101 14 065 2016 15 395 15 591 14 689 14 194 13 688 14 186 2017 15 181 15 838 14 196 14 177 13 543 14 302 48
Kroner per innbygger Kroner per innbygger 21.06.2018 13 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger til 202 Grunnskole Justert med deflator og utgiftsbehov 12 500 12 000 11 500 11 000 10 500 10 000 9 500 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe 11 2014 12 343 12 592 11 491 11 263 12 335 11 298 2015 12 733 12 215 11 277 10 914 11 422 11 218 2016 12 156 11 257 11 572 10 992 11 088 11 298 2017 12 107 11 395 11 290 11 064 10 841 11 312 700 Netto driftsutgifter pr. innbygger til skoleskyss Justert med deflator og utgiftsbehov 600 500 400 300 200 100 0 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe 11 2014 509 467 290 490 295 375 2015 553 474 356 507 338 382 2016 611 475 378 493 311 384 2017 652 497 306 505 324 383 49
Antall elever Antall elever 21.06.2018 Elever pr grunnskole 250 Antall elever per grunnskole 200 150 100 50 0 Gausdal K11 Øyer Tynset Oppdal Hole Ant. Elever pr grunnskole 170 177 182 144 160 205 Ant. Elever, snitt 173 173 173 173 173 173 Gruppestørrelse 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 Gruppestørrelse Gausdal K11 Øyer Tynset Oppdal Hole Ant. Elever pr grunnskole 12,4 12,1 12,5 11,5 12,2 13,8 Ant. Elever, snitt 12,4 12,4 12,4 12,4 12,4 12,4 50
Kan vi si mer om disse påstandene nå? Vi har mer desentralisert skolestruktur enn andre kommuner Vi har billige tjenester til eldre sammenlignet med andre kommuner Vi bruker mindre penger på kultur enn andre kommuner 51
Handlingsregler kommuneøkonomi. 119 Handlingsregler Krav i ny kommunelov. Alle kommuner skal vedta handlingsregler. Bidra til bedre økonomistyring og bevisstgjøring hva skal til for å innfri målet. Kan ha mål på kort og lang sikt. Fylkesmannen har omtalt dette i sitt brev til kommunene etter gjennomgang av økonomiplaner/budsjett og kommet med tre eksempler. 120 52
Eksempel fra Ringebu: Handlingsregel nr. 1: Disposisjonsfond skal utgjøre minimum 10 % av brutto driftsinntekter. Ringebu: Handlingsregel nr. 2: Korrigert lånegjeld, brutto lånegjeld fratrukket selvkostområder og videreutlån, skal utgjøre maksimalt 70 % av brutto driftsinntekter. 121 Forts. eksempel fra Ringebu: Handlingsregel nr. 3: Netto driftsresultat skal utgjøre minimum 1,75 % av brutto driftsinntekter årlig. Handlingsregel nr 4: Et beløp tilsvarende 0,5 % av brutto driftsinntekter overføres til investeringsregnskapet som Side 13 av 88 egenfinansiering av investeringer med kort (5 års) levetid. Eventuelt ubrukte midler av overføringsbeløpet avsettes til eget ubundet investeringsfond for bruk til samme formål i senere år. 122 53
Hvilke handlingsregler skal vi velge for Gausdal? Noen muligheter: 123 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Fylkesmannen anbefaler at nivået bør være i størrelsesorden 1,75 %. Gausdal hadde 0,1 % i 2017. Avstand til 1,75 % utgjør ca. 9 mill. kr (i 2017). Utgjør ca. 15-18 årsverk om en regner om i stillinger. 124 54
Netto lånegjeld i % av sum driftsinntekter Består av innlån fratrukket kommunens utlån av startlån og lån til LGE Holding as og Eidsiva as. Gausdal 2017: 98,3 % Anbefalt maks-nivå fra fylkesmannen: 70-75 % Differanse i 2017 i kr (på lang sikt): 121-145 mill. kr Svært stort avvik. Hva skal være Gausdal sitt mål den kommende økonomiplanperioden? Og hva skal det være på lang sikt? 125 Disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter Fylkesmannen anbefaler 7-10 %. Gausdal hadde i 2017 10 %. Innenfor målet, MEN Gausdal har budsjettert med bruk av fond for å saldere driftsbudsjett 2018. I kommende budsjett- og økonomiplan må nivået på disposisjonsfond drøftes med tanke på den handlingsregelen som kommunestyret vedtar. 126 55
Andre handlingsregler som kan være aktuelle?? Hva skal nivået være på kort og lang sikt? Fortsetter dette arbeidet til høsten. 127 Til refleksjon: Dette ønsker vi mere av? - Til dialogseminaret.. - Til kommunestyrets budsjettkonferanse 128 56