Foreldresamarbeid. Grunnleggende verdier og holdninger Sissel Lilletvedt & Sunbol Abbas

Like dokumenter
Flerspråklig utvikling

Foreldresamarbeid. Sissel Semshaug mars 2019

MORGENSTUND HAR GULL I MUNNEN

De yngste barna i barnehagen

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage.

Progresjonsplan Capella barnehage

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

for de e jo de same ungene

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

Informasjon om emnet Praksisforum 19BLU, Beate Lund & Kjartan Belseth

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Samarbeid med foreldrene til nytte eller besvær?

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Vi utvikler oss i samspill med andre.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski. Et refleksjonsverktøy for barnehagene

Pedagogisk tilbakeblikk

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Barnehagen mål og satsingsområder.

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Verdier og mål for Barnehage

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Årsplan Båsmo barnehage

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

-den beste starten i livet-

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse

Månedsbrev februar. Bukkene bruse

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Kvalitetsprosjekt, Fjøshaugen barnehage

Foreldresamarbeid Sissel Semshaug

Barns lek vennskap og deltagelse

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ÅRSPLAN 2013/2014 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

LEK OG LÆRING UTFORSKNING

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

Den gode overgangen barnehage / skole

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Synliggjøring av mangfold

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Barnehagens samfunnsmandat 8. I vår barnehage har alle barn rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. 9. I vå

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Å rsplan for Hol barnehage

Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ADFERD OG MOBBING I RØMSKOG BARNEHAGE

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Hei alle sammen! Her kommer en ukesoppsummering fra Melkeveien.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Årsplan Venåsløkka barnehage

Kvalitet i barnehagen

TEMAPLAN FOR SOMMERLY BARNEHAGE SA

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Lære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

Periodeplan For Solstrålen

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan Gimsøy barnehage

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Jesper Halvårsplan høsten 2009

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

LEK OG LÆRING UTFORSKNING

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Barnegruppa på Løvetann består av 14 barn i alderen 2-4 år. Tre av barna er

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Hva er god barnehagekvalitet for de yngste barna?

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

Transkript:

Foreldresamarbeid Grunnleggende verdier og holdninger 1

Rammeplanen Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (2017:10) 2

Rammeplanens definisjoner: med forståelse menes gjensidig respekt for og anerkjennelse av hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. samarbeid dreier seg i større grad om informasjonsutveksling, det enkelte barns utvikling og spørsmål knyttet til barnehagens pedagogiske virksomhet (ibid: 13). Hvordan forstå samarbeid og forståelse i et mangfoldsperspektiv? 3

Mangfoldsperspektiv Kjennetegnes av å stille spørsmål ved normene. Normer er forestillinger, ideer og uskrevne regler 4

Normer Lager grenser for hva som forventes av oss og hvordan vi får leve. Bygger også på ideer om normalitet og avvik. Mangfoldspedagogikken belyser hvordan normene er med på å skape diskriminering og krenkelser. 5

Sunbol: Praksisfortelling om gutt som lager krigstegninger 6

Å være foreldre i en migrasjonskontekst Oppdra barn i et samfunn man ikke selv har vokst opp i. Jo mer forskjellig det samfunnet man lever i som voksen er fra det samfunnet man vokste opp i, jo større krav stiller det til omstillingsevne. Å bli kjent med nye systemer, krav og forventninger. Barnehagen som ny og ukjent organisasjon. 7

Foreldres forventninger til barnehagen som organisasjon. Normer, verdier og syn på barneoppdragelse Bli kjent med normer, verdier, væremåter og tenkemåter En må manøvrere mellom ulike forståelser av god oppvekst/barndom. Forestillinger om barnas beste (Andreassen Becher 2006) 8

Sunbol: Erfaringer fra det å være mor i en migrasjonskontekst 9

Kulturelle forestillinger om barn og barndom Forestillinger om at barnehage er bra for alle barn, og at alle vil finne sin plass i gruppen Barnehagen som en inkluderende arena Begrepene barn og barndom som sosiale konstruksjoner og levde erfaringer 10

Skildrer et barn som er: Fullt av potensiale, naturlig utforskende og ivrig etter å lære Aktivt, utadrettet og kommunikativt Uavhengig, autonomt og i stand til å vise initiativ I stand til selv å velge og opprettholde lek og aktiviteter I stand til å lære gjennom lek og utforskning Jfr. Matematikksenterets innlegg i går 11

Ytterdøren åpner seg, og Amadur og Mohiuddin blir loset inn av sine mødre. Når døren lukkes bak dem, blir alle stående rett på innsiden mens de stirrer rakt fram. Mrs Goode går imot dem med et velkomstsmil: «Hei, kom inn, fint å se dere! Mødre, dere kan gå, disse to vil finne seg fort til rette. Kom igjen, gutter». Hun tar de to guttene i hver sin hånd og leder dem smilende bort til en sandkasse, mens deres mødre blir stående igjen og veksle blikk for deretter å forlate lokalet baklengs gjennom døren. Amadur og Mohiuddin blir stående litt i villrede ved siden av sandkassen. Mrs Goode henter spader, gir en til hver av dem, og spar energisk selv. Etter noen øyeblikk kneler begge guttene pliktskyldig på golvet og begynner å imitere gravingen. De fortsetter slik en stund, og Mrs Goode skryter av innsatsen deres før hun beveger seg over til en annen aktivitet. De to guttene spar mindre, stopper, og stirrer på hverandre. (Brooker, L. 2005. Min oversettelse) 12

Familier med bakgrunn fra Storbritannia om lek Fortalte om sine barns utvikling i detalj Mange foreldre lekte med barna Barna hadde egne rom 13

Familier med bakgrunn fra Bangladesh om lek Yngre barn integrert i aldersblandet fellesskap i den utvidete familien Omsorg ivaretatt av storfamilien eldre søsken og voksne som arbeider på kveldene Barna observerer og hjelper til med rutinearbeid Leker for seg selv 14

Familier med bakgrunn fra SB om læring Vektla viktigheten av lek Så fram til å få bevis for at barna lærte noe av frilek Familier med bakgrunn fra Bangladesh om læring Hjemmeundervisning Jobbe hardt, hjemme og på skolen, for å lykkes 15

Hva skal barna lære før de begynner på skolen Kle på seg Gå på do Dele Vente på tur Evne til å snakke og kommunisere 16

Barn som gjør det godt i skolen Familier med bakgrunn fra SB: Alltid være opptatt av noe Alltid gjøre noe Komme fram og fortelle om ting Vise deg hva de gjør 17

Familier med bakgrunn fra Bangladesh: Sitte stille og lytte til læreren Holde seg på plass Studere hardt Ikke snakke, bare gjøre som læreren sier Alle familiene med bakgrunn fra Bangladesh hadde prøvd å gjøre barna til en type barn som kunne lære av formidling av kunnskap. 18

Barna viste tidlig veldig ujevne og varierte responser på tilbudene de fikk Noen ble opphengt i energisk lek Sett utenifra tilpasset de seg klasserommets pedagogikk gjennom å lære hvordan man leker Det er ikke sikkert de lærte noe gjennom leken Med hendene, men ikke med hodet 19

Begynte å ta signalene fra sine venner med engelsk bakgrunn og begynte å involvere seg i den typen lek som ledet til de planlagte læreresultatene De som hadde: Eldre søsken i skolen Foreldre med nok selvtillit og ekspertise til å snakke med læreren De som hadde slektninger med engelsk utdanning De som fikk en spesiell venn som hadde engelsk bakgrunn Barna hadde dobbelt arbeid: Ikke bare bli en elev, en oppgave alle barn må løse, men også bli en annen type barn enn det som familien og fellesskapet hadde forventninger om/skapt 20

Lærdom av studien Feil å ta avstand fra vår hardt tilkjempede lekepedagogikk til fordel for formelle undervisningsmetoder Feil å kolonisere de etniske minoritetene gjennom intensiv foreldreopplæring for å bringe dem inn i den hvite middelklassekonformiteten Ikke håpe på en langsom nedbrytning av minoriteters kulturelle praksiser, den trinnvise assimilasjonen av barn og familier inn i hovedstrømmen, generasjon etter generasjon 21

I stedet: Reflektere over egne oppfatninger om barn og deres behov Anerkjenne at den store variasjonen i barns kulturelle bakgrunner krever en rekke læringsstiler, og ikke bare én stil som passer alle Reflektere rundt våre kulturelle fordommer og den måten vi oppfatter kunnskaper, ferdigheter og forutsetninger barna bringer med seg Jobbe hardere for å utvikle dialoger med foreldrene (samarbeid og forståelse) 22

Referanser: Becher, A A (2006). Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget Brooker, Liz (2005). Learning to be a child. Cultural diversity and early years ideology. I Yelland, Nicola (2005). Critical issues in early childhood education. Berkshire: Open University Press. Kunnskapsdept (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: Pedlex 23