Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak
96 % Beitelandet Norge 4 %
Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for busettinga av landet, beite seter gard Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halvdel av 1800 talet, 60-70 % over dagens (f.e.) Lovverk fra år 1000
Adam av Bremen 1075 (om folkene i Skandinavia): På arabisk vis held folk buskapen sin lenge i øydemarkene, og dei held livet oppe på den måten at dei nyttar mjølka av feet til mat og ulla til kledning.
Beiterett Gard utan beiterett var verdilaus Alle bruk har ein beiterett Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid: - retten ligg til eit bestemt område - rett til å sleppe et visst antall dyr - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovedlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark)
Gjerdeplikt Gulatingslova frå før år 1000 - gjerde sett fred mellom grannar Magnus Lagabøters landslov 1274 - den som vil frede eige innmark, sett opp gjerde Dei fleste gardar har gjerdeplikt. Mange lover, hovedlova gjerdeloven (Lov om grannegjerde) Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje anna er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.
Gjerdehald En forutsetning for all beitebruk, også i dag Samla lengde på eksisterende gjerde i Norge tilsvarende 3 runder rundt ekvator Sperregjerde i beiteområde - sikrer at dyra holder seg på plass - skaper ro for dyreeier og beitedyr - forutsigbarhet en viktig forutsetning for at storfe blir sluppet på utmarksbeite
Dagens beitebruk
Innmark
Utmark
Dyr på utmarksbeite 2012 /i org. beitelag 2012: 889 beitelag 65 000 / 30 % 45 000 / 30% 225.000/ 30% 1 600 000 / 80% 800
Omfang. Verdi 12.500 bruk med sau og 8.500 bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år Verdi: 1 milliard Kulturlandskap 23.10.2013 21
Attgroing
Kulturlandskap 23.10.2013 23
Produksjon av mat
Status Norge produserer 46 % av sin eigen mat. Skal auke med 20 % innan 2030. 23.10.2013 25
2005-2012: 50.000 da omdisponert
42% av dyrka areal er leigejord. Gjerdeholdet forsømmes.! 23.10.2013 28
Kilde: Institutt for skog og landskap
Målsetting: Norge skal fortsatt vera eit husdyr- /beiteland der utmarksbeita danner grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap, jfr. ny St.mld. om framtidig landbruk (Meld. St. 9. (2011-2012).
Utfordringer gjerdehold
Utfordringer Rovvilt Andre interessegrupper (jakt, turisme) Omdisponering av utmark. Manglende planlegging Manglende gjerdehold
Årsaker til problem med gjerde Færre bruk med husdyr. Ofte bare 1 husdyrslag. Bruk som ikke lenger har dyr: ser bort fra gjerdeplikta. Flere deltids. Mindre tid og ressurser, strengere prior. Større buskaper. Kjøttfe Omdisponering av beiteareal. Gjerde rundt boliger og hytter: - manglende regler og oppfølging fra rettighetshaver/ grunneiger/kommune
Konflikt pga. mangelfull planlegging.
Fritidsboliger Konflikter 1970: 200.000 2011: 406.000
Tiltak
1. Førebyggjande arbeid Informasjonsmøter, informasjonsmateriell. Ta opp problema før dei blir for store gjennom beitelag, sau- og geitalslag, grunneigarlag, småbrukarlag, bondelag osv. Landbrukskontoret bør delta. Beitebruksplanar.
Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter
Beitebruksplan Vise hva beitebruken betyr i kommunen. Synliggjøre beitebrukernes behov i plansammenheng. Bevisstgjøre beitebrukerne
Beitebruksplan 1. Historikk. 2. Dagens situasjon 2. Problem. Utfordringer. 3. Framtidige behov. Tiltaksplan, ofte inkludert gjerding i inn- og utmark 4. Vedlegg. Kart.
Vedteke av Hovudutval for landbruk og plansaker 07.06.01
Fôropptak Tal sau på utmarksbeite 10 817 *1 f.e. er sett til 2,80 kr Tal dagar på utmarksbeite pr. år 95 Fôropptak, f.e./år Verdi av fôropptak, kr* Fôropptak, f.e./dag 1 1 027 615 2 877 322 Tal geit på utmarksbeite 734 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 80 Fôropptak, f.e./dag 1 58 720 164 416 Tal kyr på utmarksbeite 1 000 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 64 Fôropptak, f.e./dag 6 384 000 1 075 200 Tal ungdyr av storfé på utmarksbeite 925 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 64 Fôropptak, f.e./dag 4 236 800 663 040 Tal hest på utmarksbeite 13 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 80 Fôropptak, f.e./dag 5 5 200 14 560 Tal rein på vinterbeite 2 300 Tal dagar på vinterbeite 273 Fôropptak, f.e./dag 1 627 900 1 758 120 Tal rein på sommarbeite 3 800 Tal dagar på sommarbeite 92 Fôropptak, f.e./dag 2 699 200 1 957 760 SUM 3 039 435 8 510 418
Tiltaksplan (1) TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Undersøke om det er mogleg å fastsetje ein felles sankedato i alle beiteområda i samsvar med måling av radioaktivitet Kommunen Våren 2001 Inngjerding av større område nær gardsbruka for felles hamning Tavler med info om beitedyr, påminning om bandtvang for hundar og adresser/ tlf.nr. til kontaktpersonar/saueeigarar Aktuelt både med tanke på dei som ikkje har seter og med tanke på rovdyrproblematikken. Først og fremst aktuelt for storfé. Medfører større moglegheit for å få melding om rovdyrskader, sjuke dyr mm., hindre laushunder mm. Enkeltbrukarar, grunneigarar, kommunen Beitelaga, kommunen 45 kr pr. m gjerde inkl. arbeid 300-500 kr pr. tavle, i tillegg kjem skilt Undersøkingar 2001, inngjerding 2002 2001 Info til bygdafolk om beiting, beiterett, verdiskapning mm. Gir større forståing/verdsetting av næringa. Samordna utlegging av Arbeids- og saltstein (både saueeigarar og kostnadseffektivt. storféeigarar) Beitelaga, kommunen 2 000 kr + arbeid (info til 1 500 husstander) 2001 Beitelaga Våren 2002
Tiltaksplan (2) TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Følgje opp gjerdeplikta til innmarks-/ tomteeigarar Konfliktforebyggande på sikt. Kommunen 2002 TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Fjerne nedfalne gjerder Gjerderestar og piggtrådrestar er ei fare både for beitedyr, vilt og menneske. Distriktsveterinæren, grunneigar, kommunen 2002 Vegetasjonskartlegging Viktig for å kunne nytte utmarka på best mogleg måte, også når det gjeld friluftsliv mm. Kommunen (evt. med nabokommunane) 1,5 mill kr 2002 (heile kommunen bortsett frå nasjonalparke n og deler av Griningsdalen som allereie er kartlagt) Fagmøter/temamøter for beitelaga Legg til rette for eit godt miljø i næringa samstundes som ein får fagleg oppdatering. Beitelaga, Husdyrkontrollen, Hed-Opp, Forsøksringen, Distriktsveterinæren, kommunen Kontinuerleg prosess
Tal sau og lam sleppt pr. beitelag Kilde: Institutt for skog og landskapskartlegging
Beitebruksplan Gjennomføring Idéelle: - Ønske fra kommunen - Vedtak om gjennomføring - Legges fram. Sluttbehandles. Status: - kommunedelplan - sektorplan - landbruksplan
2. Vedlikehold av gjerde Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr. Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau. Farlege gjerderestar skal fjernast.
Manglende gjerdehold. Farlige gjerder Gjerdelova Dyrevernlova Gjennomgang/ kontroll - kommunen - Mattilsynet - Fjellstyre - Beitelag
3. Gjerde ved fritidseiendom Ja eller nei til gjerde. Gjerde rundt hytter regler (Ringebu) Hyttefelt samla inngjerding - felles ansvar, bedre vedlikehold - enklere å få til felles standard - kan sløyfe gjerde mellom hyttene Opplysning overfor kjøper om retter og plikter.
Gjerdehold rundt hytter - ved/rundt hver hytte - rundt hele feltet - type gjerde - kommunale regler?
Regler for: - høyde opp på tak - åpning under hytter - åpning under porter/grinder
4. Sperregjerde Målsetting: Halde dyra vekk frå innmark, vegar, bustadfelt m.m. Avgrense/frigjera store beiteområde Halde dyra vekk frå rovviltområde (eks. nær bygda) eller ha eit fysisk skille mellom husdyr og rovvilt Redusere kostnadane ved investering/vedlikehald
Sperregjerde (1) God planlegging - ta omsyn til rettforholda (eigedomsrett, gjerdeplikt - ikkje gå for fort fram, informasjon - inkludere ulike brukargrupper - inngå avtaler; enkle, langsiktige - finansiering - vedlikehald
Informasjon
Samspill
Ansvar/eigar: o Beitelag o Gjerdelag o Grunneigarlag
Sperregjerde (2) Valg av trasé - mest mulig rett - minst mulig vedlikehald - rydding/plannering av trasé, 2 m - unngå område med kraftig krattvekst, bruk myr - unngå å sette gjerdet i grensa mellom dyrka mark og utmark Avgrensing i endane Dyreslag Valg av gjerdetype
Rydding av trasé
Kryssepunkt
Gjerding på myr
Netting-gjerde - mindre dagleg ettersyn - overtråd viktig! - stolpeavstand: maks 1,75 m - bruk dyraste nettingen
23.10.2013 76
Permanent el. gjerde: - Permanent i utmark. Elektrisk gjerde - Enklast: impregnert stolp, 3-4 metalltrådar. - Treng god jording. - Sikker strømkjelde. - Treng meir og jamnare tilsyn enn netting. - Merking med skilt. - Dyra bør vera vande med el.gjerde før slepping.
Permanent el.-gjerde
Isolatorer
Jording det svake punkt
Info el.gjerde Midt-Troms forsøksring
5. Rovviltgjerde
Tenke nytt
Behov for å tenkje nytt? For få beitedyr til å oppretthalde nåverande kulturlandskap. Tal beitebrukare går ned, færre til å gjera arbeidet med gjerding, tilsyn osv. Strengare krav til dyreeigaren mot. tilsyn Rovviltskader. Annan bruk av beiteområda omdisponering av areal. Derfor: Meir rasjonelt gjerdehald (sperregjerde, nye gjerdetyper) Konsentrering av beitebruken i utmarka
Beiteråd og heiestyre. Landbruksnemnd Oppgaver: - hjelpe til med beiteskipnad - planlegge sams tiltak - rettleie ved avtaler om gjerdehald - skaffe oversikt over unytta beiteareal og kva som trengs m.m. Landbruksnemnda har tatt over beiterådet/heiestyret sine oppgaver.
Tvist Prøve å finne fram til ei frivillig løysing: - klarlegging av rettar og plikter - oppsetting av gjerde (oppfylle gjerdeplikt, sperregjerde) - betre kontroll med kvar dyra går (utslakting, saltstein, tilsyn) - korrigere sleppetid/sanketid. Jordskifte. Vanleg rettsak. Skjønn.
Tvist. Ny avgjerd Gjerdeskjønn. Skjønn for jordskifteretten (gjerde i LNF-område) Jordskifteretten. Kan krevja ny avgjerd i gjerdehalds- og gjerdedelingssaker etter 15 år.
Problemløsning
Gjerdeloven (Lov om grannegjerde)
Område Gjeld når anna ikkje går fram av særlege rettshøve eller avtale (deklaratorisk). Gjeld ikkje gjerdehald ved offentleg veg og jernbane.
Nytte for den som ikkje har dyr Markering av grenseliner. Ulemper med framande beitedyr med omkostningar, problem og tidsspill. Inngjerding kan auke eigedomsverdien. Ved eventuell seinare omlegging av drift til husdyrbruk.
Nytte - kostnad Gjerde i utmark utan beitedyr: Kostnaden normalt større enn nytta. Ikkje gjerdeplikt. Gjerder i utmark med beitedyr på båe sider: Avhengig av størrelsen på beitearealet. For lange gjerdestrekningar - Kostnaden normalt større enn nytta. Ikkje gjerdeplikt. Gjerde mellom skog og utmark med beitedyr: Nytta normalt større enn kostnaden, men avhengig av type beitedyr og om det er snakk om ungskog eller ikkje. Gjerdeplikt. Gjerde mellom utmark med beitedyr og innmark: Nytta normalt større enn kostnaden. Gjerdeplikt. Gjerde mellom utmark med beitedyr / innmarksbeite og boligeigedom: Nytta normalt større enn kostnaden: Gjerdeplikt.
Forutsetninger for ein framtidig auke av beitebruken i utmarka Nødvendig økonomisk grunnlag. Politisk vilje. Rovviltproblemet/-konflikten må reduserast Betre planlegging/arealforvaltning i utmarka. Ein mer rasjonell beitebruk inkludert organisering og gjerdehald. 23.10.2013 98
Plikt til gjerde Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje anna er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna. Kan krevja gjerdehald dersom: båe eigedommane har nytte av gjerdet nytta er klart større enn kostnaden (nytteprinsippet) Gjerde kan leggjast ned dersom: vedlikehaldskostnadane er større enn/lik nytta for båe eigedommane til saman. Utmarkseigar har ikkje plikt til å halde gjerde mot hyttetomt i utmark.
Fordeling av gjerdekostnader Vanlegvis: 1/2-deling. Kan endrast dersom dette er urimeleg, der hus eller anna byggverk er ein del av gjerdet.