HVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??



Like dokumenter
HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Fra prosjekt til drift..

STATUSRAPPORT - januar Prosjekt hverdagsrehabilitering. Brønnøy kommune

Flesberg kommune - Rollag kommune

Hverdagsrehabilitering

FORSLAG TIL MODELLER FOR HVERDAGSREHABILITERING I STEINKJER KOMMUNE

Fra prosjekt til drift..

Hverdagsrehabilitering

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Hva viser tallene? Lagd av Astrid Nesland, snakket med henne på tlf i går

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Hverdagsrehabilitering

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Fra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge

Foredrag 6.juni 2013

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering

HVERDAGSREHABILITERING I NORSKE KOMMUNER Fra passiv mottaker til aktiv deltaker

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

Verdal kommune Rådmannen

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering. Astrid Nesland, Rådgiver KS januar 2015

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Kvardagsrehabilitering i Vindafjord kommune «Aktiv i eige liv»

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

3. utgave November Rehabiliteringsdagene Eileen Langedal Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

Normtider i Bergen kommune

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken Utarbeidet av: Oddvar Solli

Tidlig psykose og levevaner

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Helsetjeneste på tvers og sammen

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Har nettverk 1 funnet brukere?

Kunnskapsbasert hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Hverdagsrehabilitering i Arendal kommune

Strategi- og handlingsplan for Hverdagsmestring

Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering. 12. januar 2015 Astrid Nesland, fremført av Geir Halstensen

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

Længst mulig i eget liv. om Stavanger kommunes arbeid med Fredericia-modellen. Prosjektleder Bente Gunnarshaug

11/05/2016. Hva skal jeg snakke om? Når hverdagen blir uten innhold. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet

Omstilling helse og omsorg. Presentasjon

Hverdagsrehabilitering

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

Hjemmerehabiliteringsteam

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

Transkript:

HVERDAGSREHABILITERING Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??

HISTORIE Kommunalsjefen flyttet 3 årsverk fra eksisterende ressurser og etablerte HvR Godt forankret på ledernivå Informasjon til samarbeidspartnere som fastlege, BRS, HS, SiV, hjemmetjeneste Startet holdning og kulturendring i hele helse området: fra hjelp til mestring.

MODELL 2 INTEGRERT MODELL Ergo-/fysioterapeut/sykepleier har ansvar for planlegging og oppfølgning av prosessen. Treningsaktivitetene med brukeren utføres av medarbeidere i hjemmetjenesten (hjemmetrenere) etter veiledning fra terapeutene.

MODELL: Sykepleier, ergo og fysio i hele stillinger med ½ stilling leder i starten Kriterier for HVRvedtak: Å kunne nyttiggjøre seg av tilbudet Ikke tung psykiatri og rus Ikke LV Motiverte Rehab. Potensiale Fall i funksjon 2 hjemmetrenere i hver sone 2-6 ukers vedtaks periode

HVR STATUS: 2014: 50 HvR vedtak 2015: HvR - 65.45% Vurderinger - 34,54 % Forebyggende hjemmebesøk er en del av vurderingene. Stor endring i score i COPM fra oppstart til avslutning: Endring: Tilfredshet 4,8 og utførelse 3,7 (over 2 signifikant endring i funksjon) Bare positive tilbakemeldinger fra brukere og hjemmetjenesten, samt andre samarbeidspartnere

KS REGISTRERINGSMODELL 2014: 48 pas med HVRvedtak 35 pasienter hadde i gjennomsnitt 7 timer hjemmetjeneste ved oppstart HVR. 11timer i vedtaksperioden 7 timer før oppstart; 5 timer ved avslutning 13 pas: 8 timer ved oppstart, 11 timer i vedtaksperioden og 6 timer etter Dvs 2 timer mindre pr uke Innsparing på årsbasis = 2,496 mill HvR ressursene er tjent inn ila 12 og 9 uker. Etter 3 mnd er timetallet redusert til 4 timer, dvs halvert.

UTFORDRINGER RIKTIG MÅLGRUPPE HVR har gått gjennom alle lister i hjemmetjenesten, uten særlig funn av aktuelle pasienter. Årsak: Hjemmetjenesten gir svært lite unødige tjenester. Gammel dame, vond å vende Lite motivasjon hos eldre som har hatt årelange tjenester. Stor andel av brukere av hjemmetjenester har kognitiv svikt, og havner på utsiden av målgruppen. Praktisk bistand; Har gått gjennom lister som kun har hjelp til dusj, lite å hente her også.

SUKSESS HISTORIE NR 1 Mann på 89 år, innlagt SIV med forverring av revmatisk lidelse. Oppstart hjemmesykepleie med bistand til morgenstell, dusj, kveldsstell. Henvist HvR etter en uke hjemme. Egne mål: Å gå inne m/krykke Å vaske og kle meg Varighet HvR: 5 uker Å kjøre el.scooter til butikken Avsluttet hjemmesykepleie en uke før HvR.

SUKSESS HISTORIE NR 1 Data fra KS-registring Ressursbruk i rehabperioden: 5,5t ( HvR x 2 pr dag + hjemmetj) Endring Iplos: 1,9 til 1,7 Bedring COPM: Utførelse: 5, Tilfredshet: 5 Ingen tjenester ved avslutning, egentrening videre. Fortsatt ingen tjenester 3 mnd etter avslutning. Dusjer selv og kjører el.scooter til butikken for å handle daglig Hadde ikke kommet i gang uten dere, jeg ønsket helst å ligge i sengen.

SUKSESS NR 2 Kvinne 82 år, Totalprotese Ved oppstart 11,3 timer HS I rehabiliteringsperioden 13,1 HS Ved avsluttning 2 timer Etter 3 mnd o,7 timer og nå 0 timer

HVA GJØR HVR I DAG Alle tverrfaglige vurderinger fra sykehus, BRS/HelseService Forebyggende hjemmebesøk ved førstegangs henvendelse til kommunen HvR med vedtak Tverrfaglig oppfølging inntil 14 dager uten vedtak KOLS team 10% pr uke

UTFORDRINGER HvR team har mange oppgaver Hjemmetrenere Benytte BRP Ustabile pas., dvs. mange reinnleggelser. Vurderinger av pasienter tar mye ressurser fra teamet. Utadrettede aktiviteter blir ikke prioritert for eksempel kafebesøk, handle, tur til aktivitetssenteret ( modell, prioriteringer) HvR på kveld og helg - søkt prosjektmidler.

HOVEDUTFORDRING Pas. som blir henvist har stort pleie/omsorgsbehov Lite rehabiliteringspotensiale Pasienter blir henvist flere ganger (svingdørspasienter)

TILTAK: Bedre tilrettelegging for hjemmetrenere. Hjemmetreners ansvar å bytte til seg aktuell pasient. Internundervisning 1x pr halvår i alle soner. Ukentlige rapporter med HvR og hjemmetjenesten. Hjemmetrenere har min. 1 møte med HvR ila. de første 14 dagene. TA eller hjemmetrener kommer på mål og avslutningsmøter. Faste møter med HvR hjemmetrenere 1 gang/mnd.

TILTAK: Hjemmetrenere må prioriteres i hjemmetjenesten. Må avsettes tid til trening også i hjemmetj.. Møte mellom helseservice og HVR 1 gang pr halvår. Fokusere mer på aktiviteter i nærmiljø. Bruke mer tid på motivering Utvikle MI kompetanse Eget rehabiliterings-team slik at HvR kan jobbe mer forebyggende dvs. ta pasienter som er sprekere og har større sannsynlighet til å klare seg uten hjelp SØKT budsjettmidler.