- 1
Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: 1. De videregående skolene inviteres til et prosjekt hvor helhetlige folkehelseplaner skal utarbeides og gjennomføres. De skolene som ønsker det, minimum to, involveres. 2. Sammen med de interesserte skolene lager fylkesrådmannen en overordnet prosjektbeskrivelse som legges fram for politisk behandling i OKH-komiteen i april. Her synliggjøres også økonomiske behov. 3. Prosjektet forankres i fylkesdelplan for barn og unge.
Prosjektet helsefremmende skoler er en strategi for et helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler. Oppdragsgiver Opplæring, kultur og helsekomiteen (OKH-komiteen), Østfold fylkeskommune Deltakerskoler Mysen vgs., Borg vgs., Kalnes vgs. og Malakoff vgs. Varighet Januar 2010 desember 2012 (senere utvidet til juni 2013)
Helsefremmende skoler Med helsefremmende skoler menes skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og situasjonen, samt å ha systematisk forankring av det helsefremmende arbeidet. 4
Hovedmål for prosjektet Prosjektet skal gjennom helhetlig og systematisk folkehelsearbeid legge til rette for bedre forutsetninger for læring. 5
Målgrupper Det er identifisert fire målgrupper i prosjektet; elevene, personalet, skolen og skoleeier. For hver av målgruppene er det definert effektmål; dvs virkningene av prosjektet på lang sikt. 6
For målgruppen elevene. Prosjektet skal bidra til at. 1. elevene opplever glede ved fysisk aktivitet, og å ha bedre fysisk form 2. elevene oppnår bedre resultater i skolearbeidet 3. elevene har økt bevissthet og er bedre i stand til å ta ansvar for egne livsstilsvalg 7
For målgruppen personalet på skolen. Prosjektet skal bidra til at 1. skolens personale har økt kompetanse og trygghet til å jobbe helsefremmende 8
For målgruppen skolen. Prosjektet skal bidra til at. 1. skolen oppfyller kravene i Opplæringsloven om å være en helsefremmende skole 2. skolen er en helsefremmende arbeidsplass, som også legger til rette for at personalet kan være gode rollemodeller 3. skolen er godt tilrettelagt for fysisk aktivitet, i og utenfor undervisningen 4. skolen har en helsefremmende kantine 5. skolen har en helsefremmende strategi som alle i skolemiljøet kjenner 9
For målgruppen skoleeier. Prosjektet skal bidra til at 1. det er lavere bortvalg og stryk på deltakerskolene 2. deltakerskolene produserer kompetent arbeidskraft for regionen 3. skoleeier avsetter tilstrekkelig ressurser til det helsefremmende arbeidet på skolene 4. effektive tiltak vedvarer etter prosjektslutt 10
- «Prosjekt Byggfag» Mål, tiltak og erfaringer fra Malakoff vgs 11
Prosjekt Byggfag Mål: 1)Bedre elevenes gjennomføring av videregående opplæring og redusere frafallet 2)Bedre elevenes forutsetninger for et aktivt yrkesliv
Hva er prosjekt Byggfag? Yrkesretting av kroppsøvingsfaget på Vg1 En 3. treningstime Frokost Tett oppfølging Bevisstgjøring
Hva Hvordan/hvorfor Ansvar Informasjon: Klasselærerråd så tidlig som mulig etter skolestart Informere elever og foreldre/foresatte Kroppsøving: Yrkesretting av faget, 2 timer tirsdag morgen Kartlegge elevenes styrke og utholdenhet Utarbeide individuelle treningsplaner for styrke Re-tester Informere om prosjektet, og få de andre faglærerne til å trekke inn trening og livsstil i sine fag der det er mulig. Malakoff Brev til alle videregående elever og foreldre/foresatte skole om prosjektet Foreldremøte tidlig i skoleåret. Viktig at foreldre/foresatte er informert og kan bidra med noe oppfølging hjemme. Handlingsplan Vektlegge trening Prosjekt og livsstil. Byggfag, Gi skoleåret elevene gode 2011 opplevelser 2012 og vaner for å kunne gjennomføre utdanningen og være rustet for et langt yrkesliv. Øvrige kompetansemål nås ved bevisste aktivitetsvalg som fremmer bl.a. styrke, utholdenhet, bevegelighet, evnen til samarbeid Teste elevenes styrke i sentrale muskelgrupper og utholdenhet Individuelle styrketester Bip-test, klasser/grupper Individuelle planer for at det skal være hensiktsmessig for den enkelte elev. Motivasjon Evt. korrigeringer i treningsopplegg navn på K-lærere.. Aina Fagleder K-lærere navn på KRØ-lærerne og fagarbeider navn på KRØ-lærerne og fagarbeider 14
Hva Hvordan/hvorfor Ansvar 3.timen Hver gruppe/ klasse: 2 x styrke og Den 3.treningstimen tas fra Tegning og bransjelære, der HMS er et sentralt tema. 2 klasser gjennomfører individuelle styrketreningsprogrammer Fagarbeider og miljøarbeider 1 x utholdenhet 1 klasse gjennomfører utholdenhetstrening (spinning/ballspill ). 1 time onsdag morgen K-lærere deltar > gode rollemodeller Frokost 3 dager i uken, mandag, torsdag og fredag Frokosten inntas i klasserommet sammen med K-lærer. Samtalen rundt frokostbordet skal bl.a. dreie seg om viktigheten av et godt kosthold og gode spisevaner. Noen ganger vil vi benytte oss av eksterne fagpersoner på kost og ernæring, eks. faglærere fra HS Kjøleskap for drikkevarer (juice, melk) på kontoret til byggfagavdelingen. navn på K-lærerne Miljøarbeider Evaluering Fysisk form måles ved hjelp av tester. Elevenes opplevelse måles ved samtaler og spørreskjema. Elevenes gjennomføring av vgo måles ved samtaler med faglærerne i klasselærerråd navn på KRØlærene, fagarbeider og K-lærerne 15
Perspektiv Ufarliggjøre faget Ha fokus på trening, helse, trivsel og gjennomføring Resultater kommer ved god gjennomføring og deltakelse Skape trygghet, trivsel og toleranse Gi elevene gode opplevelser - mestringsglede
Kroppsøving bedre bevegelsesglede Vektlegge trening og livsstil " Gjennom praktisk arbeid i bygghall, skal elevene bli utfordret og bevisstgjøres på hva som kreves av fysiske egenskaper for å mestre arbeidsoppgavene " Tett samarbeid mellom kroppsøvingslærer og lærere i programfaget " I samarbeid med lærer, utarbeider elevene hensiktsmessige treningsopplegg i styrke " Øvrige kompetansemål nås ved bevisste aktivitetsvalg som bedrer styrke, utholdenhet og bevegelighet
Den 3. timen 30 min. fysisk aktivitet Elevene gjennomfører treningsopplegg i styrke- og spinningrom og gymsal K-lærere og fagarbeider er sammen med elevene.
Frokost Elevene får frokost 2 ganger i uken Ø mandag og torsdag Bevisstgjøring av betydningen av et godt kosthold og gode spisevaner 19
Hva bør vi bli bedre på? Motivere K-lærerne Bedre timeplanlegging Redusere antall styrketester Variere frokosten mer Innføre gode rutiner Samle alle involverte og diskutere tiltakets framtid «Sammen blir vi sterkere»
BEVEGELSESG LEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING SFAGET
Resultatmål for fysisk aktivitet: Øke deltakelsen med 20 % HVORDAN? - Legge til rette for bevegelsesglede og gode opplevelser i faget? HVORDAN NÅ ALLE?
«vår kroppsøvingsmodell»
Modell 1 Elever på yrkesfaglig studieretning får en time ekstra med fysisk aktivitet i uka. Måle fysisk form før og etter Prosjekt skole 1 og 2 Modell 3 Elever på yrkesfaglig studieretning blir fulgt opp av miljøarbeider i forbindelse med deltakelse i kroppsøvingsfaget. Modell 2 Elever på yrkesfaglig studieretning får velge mellom to innretninger på kroppsøvingsfaget; «Fysisk aktivitet og helseperspektiv» og «Idrettsperspektiv» Prosjekt skole 3 Modell 4 Elever deltar i skri=- teller konkurranse gjennom skoleåret. Prosjekt skole 1 Miljøarbeider deltar i kroppsøvingsundervisningen. Prosjekt skole 4
Hvilke modeller for kroppsøvingsundervisning vil øke deltakelsen i faget med 20 %? Vil endring av kroppsøvingsundervisning føre til endring av elevenes opplevelse av faget? Kan endring av kroppsøvingsundervisning fremme en fysisk aktiv livsstil i form av å øke elevenes aktivitetsnivå utenom skoletiden?
Design: Kontrollert intervensjonsstudie på VG1 4 ulike modeller 4 fellesproblemstillinger 5 delproblemstillinger 14 intervensjonsklasser N = 14 kontrollklasser N = Gjennomført skoleåret 2011/12 Spørreundersøkelse før og etter intervensjon Fysiske tester før og etter intervensjon for en av modellene
Målemetoder Hvordan måle deltagelse?
Spørreskjema Trivsel på skolen og i kroppsøvingsfaget Fysisk akcvitetsnivå: Hvor fysisk akcv er du utenom skolecd slik at du blir andpusten og sve= Hvor mange Cmer er du fysisk akcv slik at du blir andpusten og sve= Stadiemodellen for aferdsendring IVER skala SIMS The SituaConal MoCvaCon Scale (SIMS - skala) (Guay, Vallerand og Blanchard, 2000)
Fysiske tester Utholdenhet: BIP test Muskelstyrke: Rygghev Hangups Sit ups Push ups Knebøy
Hvilke erfaringer har vi gjort til nå?
Erfaringer så langt; En ekstra time med fysisk aktivitet har økt elevenes fysiske form, men ser ingen sammenheng med endret FA nivå og trenings vaner eller økt motivasjon for kroppsøvingsfaget. Å få velge mellom to innretninger på faget har gitt positivt utslag på mange av variablene. Bruk av miljøarbeider har i den ene klassen gitt positive utslag på mange av variablene, mens i den andre klassen gitt minimal effekt. Elever som har deltatt i bevegelsesglede har økt sitt FA nivå og iver etter å være i aktivitet. Elever på vgs med ordinær KRØ har økt sin indre og identifiserte motivasjon.
Veien videre
Kontaktpersoner Elsie Brenne, elsbre@osfoldw.no Birgi=e Huseby, birgi=e.n.husebye@hiof.no Bente Lis Larsen, benlar2@osfoldw.no