Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Transkript

1 Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs.

2 Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler - programfag

3 Suksesskriterier Bevissthet på hvor samtalen skal foregå skole eller bedrift Hvor plasserer fagpersonen seg i forhold til søker/kandidat Fagpersonens kroppsspråk Ikke benytte fagterminologi mer enn nødvendig Prøve å ta utgangspunkt i det kjente for søker

4 Suksesskriterier Bruke deres egen livserfaring som et utgangspunkt, og presisere at dette allerede er en kompetanse de har Ufarliggjøre lokke fram kunnskapen Bevisst på hvordan spørsmål stilles Eks: Hva forstår du med.. Hva tenker du om. Hva slags erfaring har du.

5 Suksesskriterier Gi ros, gi mye ros underveis dette åpner opp for trygghet til å tørre å få vist til enda mer kunnskap Ha fokus på søker, ikke se for mye i papirer underveis Atmosfæren vi skaper underveis Husk: Mange søkere har kanskje med seg noen negative erfaringer fra sin skolegang

6 RKV i bedrifter Fylkeskommunen Bedrift/kommune Utdanninssted/skole Trekantsamarbeid - samarbeidsavtale Partneravtale - utdanningssted og bedrift

7 Bakgrunn for samarbeidet Mange tilsatte uten formell kompetanse i bedriftene Bedriftene har et ønske om at personalet skal få formell kompetanse, dvs. fagbrev Fylkessjefen har et ansvar for at alle over 25 år som ønsker det, skal få videregående opplæring Hedmark fylke er et fylke hvor mange av innbyggerne har lite formell kompetanse

8 Bakgrunn for samarbeidet Stor mangel på personale med formell kompetanse Innen helse- og sosial trengs det årsverk i 2030 Kommunene får flere pasienter som har større behov for sykepleie tilbakeført (kortere liggetid på sykehus) samt flere rehabiliteringsoppgaver

9 Erfaringer med samtale i gruppe -organisering- Bedriften kartla og lagde prioriteringsliste Vi (repr fra Fylkessjefen og utdanningsstedet) gjennomførte orienteringsmøte, der rettigheter og plikter og krav ble satt i fokus I samarbeid med bedrift satte vi opp gruppene Vi RKV alle (i bedriftens lokaler) Lederne i bedriften og utdanningsstedet prioriterte hvem som skulle delta i opplæring

10 Erfaringer med samtale i gruppe suksesskriterier Kandidatene må kjenne hverandre Kroppsspråk viktig, blikk-kontakt med alle Atmosfære viktig Vi må si noe om våre forventninger til den enkelte i samtalen før vi begynner eks: at kandidatene forteller hvilke oppgaver de jobber med Fagpersonen må motivere til deltakelse

11 Suksesskriterier Fagpersonen observerer mye, Obs: Øyekontakt med alle Ofte opplever vi at kandidatene støtter og hjelper hverandre Språket: Vi kaller det en kartleggingssamtale. RKV er et krevende begrep Eks: Vi bruker andre ord for eksamen avsluttende prøve test - muntlig redegjørelse den dannede samtale

12 RKV fører til opplæringsbehov Undervisning foregår på arbeidsplassen En økt i uka 4-5t Praksisnære problembaserte oppgaver mellom samlingene Avsluttes når kandidat og lærer ser at læreplanmålene er nådd (4mnd 12mnd ut fra kandidatens behov VG1-VG2)

13 Suksesskriterier Dvs. at grupper av deltakere innen gruppa kan ta eksamen på ulike tidspunkt tempodifferensiering Opp til eksamen VG2 Ved bestått melde seg opp til fagprøva

14 Suksesskriterier Tett samarbeid mellom utdanningsstedet og Fylkessjef for videregående opplæring Utdanningsstedet informerer Fylkessjefen tidlig hvilke grupper som settes i gang og antallet som skal opp til fagprøve. På den måten kan det forberedes for gjennomføring av fagprøver kortere ventetid for kandidatene

15 Erfaringer fra studiesenteret Tilsagn på midler fra Fylkessjef for vgo Organiserer opp RKV Organiserer opp utdanning ut fra behovene, men tilpasses økonomiske midler Samarbeide med andre studiesentre (hver våre fagområder) Utvikler nettbaserte tilbud

16 Erfaringer fra studiesenteret Læringsarbeidet foregår både inne på skole og ute i bedrift Lærerne må ha god faglig og pedagogisk kompetanse. Blant annet differensiering og flerkulturell forståelse Forståelse og kjennskap til samt respekt for praksisfeltet

17 Erfaringer fra studiesenteret Tett samarbeid med praksisfeltet på alle nivå. Forankring. Fleksibilitet med hensyn til praksisfeltets kapasitet rom tidspunkt for undervisning antall kandidater av gangen

18 Erfaringer fra studiesenteret Tett og god dialog med Fylkessjefen for vgo i forhold til økonomi søknader sikring av gjennomføring i tråd med lover og forskrifter fagprøver

19 Erfaringer fra studiesenteret Tett dialog mellom leder og lærere Lærere som har forståelse for det sosiokulturelle perspektivet på læring De som er involvert i opplæringen må være utviklingsorienterte, både de fra utdanningsstedet og deltakere fra Fylkessjefen

20 Resultat Fylkeskommunen får utdannet mange, det koster lite Den enkelte deltaker får tilpasset opplæring Bedriften får kompetanseheving i forhold til sitt behov Hedmark fylke får flere innbyggere med fullført og bestått videregående opplæring, dvs færre uten formell kompetanse

21 Resultat Helsevesenet får flere ansatte med formell kompetanse Dette medfører forhåpentligvis at de blir lengre i jobb, evt mindre sykmeldinger Den formelle kompetansen gir mulighet for faglig fordypning på fagskolenivå 1. årig videreutdanning på Hedmark Fagskole