Ehandel.no skal få ny e-handelsplattform

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 25/2008 Fredag 27. juni 1. Ehandel.no skal få ny e-handelsplattform 2. Bergen kommune med obligatorisk e-handel 3. Innfører obligatorisk bruk av e-handel 4. Vegvesenet prøver konkurransepreget dialog 5. Toppkonferanser, anbudskartell og grønne innkjøp 6. Refsar kommunane for lite tevlingsutsetjing 7. Vil skreddersy innkjøpsmetode for nyskaping 8. Nei til to lover for same innkjøpsområde God sommer! Neste utgave av nyhetsbrevet kommer fredag 22. august. Ehandel.no skal få ny e-handelsplattform Om få dager går startskuddet for anskaffelsesprosessen som skal føre til ny e- handelsplattform på Ehandel.no. DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) som er oppdragsgiveren, har valgt å benytte konkurransepreget dialog til formålet. Siktemålet er å være fremme ved valg av løsning i mars neste år, og i produksjon med den nye løsningen før neste sommer. I disse dager legges siste hånd på kvalifikasjonsgrunnlaget, og allerede til uken skal konkurransen kunngjøres. Det gjelder anskaffelse av annengenerasjons e- handelsplattform, omfattende bl.a. elektronisk meldingsformidling og elektronisk varekataloghåndtering. Blant de funksjonene som er til vurdering, er bl.a. mulighet for forenklet gjenbruk av kataloger som brukes i leverandørenes nettbutikker, sikker formidling av kvittering for at meldinger/ordre er mottatt og hurtig meldingsutveksling. Det er også identifisert nytte av elektroniske pakksedler. Konkurransepreget dialog Som prosedyre er valgt konkurransepreget dialog, som anses som egnet ved spesielt komplekse anskaffelser. I forbindelse med anskaffelsen av e-handelsplattform er det spesielt forretningsmodellen som berettiger valg av denne prosedyren. Men det er òg kompliserte forhold knyttet til valg av løsning. Etter at kunngjøring av konkurransen er gjort, åpnes det for en omgang med kvalifisering av interesserte leverandører. Neste skritt er å oppfordre de utvalgte til å komme med forslag til løsninger, og ut av dette kommer så foreløpige tilbud. Det er med utgangspunkt i disse at dialogen og videreutviklingen av den funksjonelle kravspesifikasjonen gjennomføres. Ut av dialogen, der alle aspekter i en fremtidig kontrakt kan diskuteres, skal DIFI sitte igjen med én eller flere løsninger som tilfredsstiller kravene til e-handelsplattformen. Den

eller disse løsningen(e) er grunnlaget for den egentlige konkurransen, som skal føre fram til en kontraktpartner. En slik prosess er tid- og kostnadskrevende. Ifølge kjøreplanen som DIFI nå har, skal den nye løsningen settes i produksjon om nærmere ett års tid, og etter en overgangsperiode overta etter den nåværende 1. desember 2009. Leverandørene kobles inn I prosessen med å anskaffe den nye e-handelsplattformen skal leverandørmarkedet trekkes tett inn. Leder av styringsgruppen for anskaffelsesprosjektet, André Hoddevik, forteller: - Leverandører av varer og tjenester til offentlig sektor og deres interesseorganisasjoner vil bli invitert til å bidra i denne konkurransen, slik de ble det i KGV-konkurransen (KGV = konkurransegjennomføringsverktøy). Vi tar høyde for å starte deres deltakelse i forkant av at vi sender ut den funksjonelle kravspesifikasjonen som skal danne utgangspunkt for dialogfasen, og å ha de med også i evalueringen av løsningsforslagene underveis i dialogfasen. Dette er i seg selv et eget delprosjekt. I tillegg åpner vi også for deltakelse fra næringslivet i styringsgruppen. I KGV-konkurransen ble dette gjort ved at interesseorganisasjonene etter eget ønske fikk observatørstatus. Vår førsteprioritet nå er å få mobilisert de offentlige oppdragsgiverne og få disse i gang. Hoddevik peker også på sammenhengen mellom det nasjonale plattformprosjektet og DIFIs internasjonale engasjement i PEPPOL (Pan European Public Procurement Online): - Det er den nye Ehandel.no-plattformen som skal knyttes sammen med andre lands e- handelsløsninger gjennom PEPPOL. Vi vil blant annet stille krav til at den valgte løsningen skal støtte de kommende standardene for meldingsutveksling og informasjonsinnhold i innkjøpsprosesser som er under utarbeidelse i regi av FNs standardiseringsorgan UN/CEFACT og CEN/ISSS, den europeiske standardiseringsorganisasjonen på IKTområdet, sier Hoddevik. - Her spiller arbeidet de nordiske landene og Storbritannia har gjort gjennom NESUBL (www.nesubl.eu), en viktig rolle, og vi tror våre krav til bruk av åpne standarder tilpasset offentlige innkjøp på Ehandel.no vil oppfattes positivt av de fleste tjeneste- og programvareleverandører på e-handelsområdet, avslutter Hoddevik. Bergen kommune med obligatorisk e- handel Enda en kommune gjør elektronisk bestilling over Ehandel.no obligatorisk. Det er Bergen kommune denne gangen, og etter planen skal obligatorisk bruk av e-handel innføres stegvis i løpet av høsten. Kommunen relanserte sin e-handelssatsing denne våren med ny og vesentlig mer brukervennlig løsning. De merker også en større modenhet hos leverandørene for bruk av e-handel nå enn tidligere. Våren og forsommeren er ikke minst benyttet til opplæring av såkalte hovedbestillere i kommunen, forteller primus motor for innføringen av e-handel i kommunen, spesialrådgiver Ole Rasmussen ved innkjøpsavdelingen. Bergen kommune gjør nå en relansering av sin innføring av e-handel, og spesialrådgiver Rasmussen forteller at de i den forbindelse har prioritert opplæring av brukere: Side 2

- Vi har kurset om lag 500 ansatte fordelt på de ulike resultatenhetene i kommunen i gjennomsnitt 1-2 på hver enhet. Disse har fått heldags kombinert opplæring i bakgrunn og hensikt med anskaffelsesregelverket og vår nye e-handelsløsning. De om lag 500 skal bekle en rolle som hovedbestillere, det vil si personer med god kompetanse på avrop/bestilling over e-handelssystemet. Hovedbestillerne vil fremover være et viktig kontaktpunkt ute i organisasjonen, og de vil få oppdatert informasjon om endringer i leverandører og produkter på rammeavtalene. De øvrige ca. 1.800 som har tilgang til økonomisystemet, vil også få tilgang til bestillingsløsningen tidlig på høsten. Når det gjelder opplæring vil en her satse på elæring og veiledning/oppfølging av hovedbestillerne på arbeidsstedet. Dette er personer som kanskje ikke bestiller så ofte, men som kan gjøre det når "hovedbestiller" ikke er tilstede Brukervennlighet - De oppgraderte elementene i løsningen fra Agresso og IBX gjør brukervennligheten vesentlig bedre enn det tidligere systemet vi hadde, og det er svært viktig. Hvis ikke e- handelsløsningen er effektiv og lett å bruke, blir det betydelig vanskeligere å få bestillerne til å benytte e-handel. Da faller de lett tilbake til gamlemetoden, som gjerne er telefonbestillinger, og samtidig svekkes den forutsatte avtalelojaliteten som er til gunst for så vel leverandør som kommune, påpeker Rasmussen. Det er nå 20 leverandører med i e-handelsløsningen til kommunen via Ehandel.no. Disse er på rammeavtaler for de aller mest omsatte produktene, som for eksempel kontormateriell, papirprodukter, rengjøringsmidler etc. Rasmussen understreker at det bare er rammeavtaleleverandører som er gjort tilgjengelig på markedsplassen, ikke andre leverandører. I løpet av høsten vil det bli inngått flere nye rammeavtaler som skal gjøres tilgjengelig for e-handel. Bergen kommune har lenge stilt strenge krav til leverandører ved nye avtaleinngåelser om bruk av e-handelsløsningen og har så langt ikke erfart at noen har reservert seg mot dette. Positive leverandører Rasmussen fremhever at leverandørene er positive til å benytte e-handelsløsningen. Det er en vesentlig større modenhet å spore blant leverandørene enn ved oppstarten med e- handel i Bergen kommune for over 3 år siden, men noen må nok legge mer arbeid i å få opp en bedre integrasjon. Det blir tungvint når vi bestiller elektronisk, og leverandøren må skrive ut ordren og så registrere den inn i sitt ordresystem. Også katalogkvaliteten bekymrer Rasmussen: - Brukeren forventer å se bilder av produktene, få god og oppdatert informasjon om priser, bestillingsenheter, kvaliteter etc., og dessuten gjerne en oversikt over tilleggsprodukter. Med kataloger som tidligere bare var til internt bruk hos leverandørene, oppnås ikke alltid den kvalitet som gjør dem brukervennlige. Obligatorisk Til høsten skal Bergen kommune, i følge sin vedtatte innkjøpsstrategi, gjøre bruk av e- handel obligatorisk. Det kommer til å skje skrittvis, inntil alle leverandørene er omfattet av den nye ordningen ved årsskiftet. - Vi begynner med obligatorisk e-handelsbestilling til én leverandør tidlig på høsten. Så fortsetter vi med en gradvis opptrapping i et tempo som ikke minst avgjøres av kvaliteten på katalogene og på de tekniske løsningene. Men målsettingen er obligatorisk e-handel til våre 20 prioriterte leverandører gjennom Ehandel.no innen utgangen av 2008, opplyser spesialrådgiver Ole Rasmussen. Side 3

Innfører obligatorisk bruk av e-handel Fra 1. oktober i år innfører Fredrikstad kommune obligatorisk bruk av e-handel ved kjøp fra de leverandørene som er representert med kataloger på markedsplassen Ehandel.no. Da gjelder ikke lenger bestilling i telefon, på faks eller i andre papirformat. Dette opplyser innkjøpskonsulent Ivar Larsen i kommunen. Leverandørene stiller seg positive til rutineendringen, og Larsen forteller at kravet om obligatorisk e-handel over Ehandel.no etter hvert skal utvides til å gjelde alle kommunens leverandører og anskaffelser. Fredrikstad kommune har benyttet seg av den offentlige markedsplassen Ehandel.no siden 2001. Bakgrunnen for e-handelsprosjektet i kommunen er de store ressursene som benyttes til å forvalte bestillinger, mottakskontroll og behandling av papirbaserte fakturaer. Kommunen har et driftsinnkjøp på 750 millioner kroner pr. år, og den behandler om lag 100 000 inngående fakturaer årlig. Innkjøpskonsulent Larsen peker på at elektroniske løsninger skal bidra til bedre kontroll og dermed redusere faren for feil og etter hvert gi utslag på pris. Erfaringer fra andre organisasjoner viser at innkjøpspriser kan reduseres med 8-12 prosent ved bruk av elektroniske innkjøpstjenester og økt lojalitet til rammeavtalene. - I tillegg, poengterer Larsen, oppnår vi en betydelig miljøgevinst ved å benytte oss av elektroniske løsninger. De 100 000 årlige fakturaene tilsvarer tre tonn papir! Fra og med 1. oktober i år innfører Fredrikstad kommune nye e-handelsrutiner: - Alle virksomheter skal bestille varer og tjenester via Ehandel.no fra avtalte leverandører som har elektronisk katalog. I tillegg, opplyser innkjøpskonsulenten, skal flest mulig fakturaer håndteres elektronisk fra avsendelse til betaling. Leverandører med katalog Kommunen har for tiden avtaler med 15 leverandører som har slik katalog, som benytter Ehandel.no. Disse representerer en omsetning i kommunen på nær 100 millioner kroner i året. Larsen forteller at antallet leverandører til Fredrikstad kommune på denne markedsplassen gradvis vil bli utvidet. Etter hvert skal alle anskaffelser også tjenesteleverandørene som kommunen foretar, gå for seg på Ehandel.no. Larsen fremhever at leverandørene i det alt overveiende stiller seg positive til at kommunen innfører obligatorisk bruk av handel over Ehandel.no. Økt avtalelojalitet innebærer økt handel, og dessuten er e-faktura-løsningen bygget på at det er en oversetter meldingssentral mellom kommunens fakturamottak og den enkelte leverandørs system. Det innebærer at leverandørene ikke trenger å anskaffe nye systemer deres fakturaformater vil ved bruk av en enkel programvare bli oversatt og lest korrekt i kommunens mottakksystemer for e-faktura. Baker i spissen Bruken av e-faktura ble påbegynt i april, og nå er det fem leverandører som er med. Siden starten er det kommet nær 3 500 fakturaer til kommunen på denne måten. Side 4

- For oss er det viktig å begynne med de leverandørene som omsetter mest hos oss når det gjelder overgang til elektroniske løsninger, fremholder innkjøpskonsulent Ivar Larsen. Det gjelder også e-faktura. Og her er det ikke spørsmål om leverandøren er en stor virksomhet eller hvilken bransje vedkommende hører til. En av de første til å benytte så vel e-handel som e-faktura var Christensens AS Bakeri & Konditori, som er en stor leverandør hos oss. Men som er en utpreget SMB-bedrift. I pipeline nå finner vi bl.a. store virksomheter som Tine, Telenor og energileverandøren Fredrikstad Energisalg/Hafslund. Larsen forteller at den store utfordringen i bruk av elektroniske kataloger gjelder katalogene, der kvalitet og oppdatering er viktige nøkkelord. Synkronisering av og timing for prisendringer i katalogene er blant det som kommunen for tiden arbeider mest med på dette feltet. Vegvesenet prøver konkurransepreget dialog Statens vegvesen gir seg nå for første gang i kast med bruk av konkurransepreget dialog som anskaffelsesprosedyre. Det skal bygges en løsmassetunnel på E6 mellom Trondheim og Stjørdal, og dette arbeidet mener Statens vegvesen er akkurat så komplekst at det egner seg til denne prosedyre, Flere tekniske utfordringer av ulik karakter foreligger, og da er det nyttig å kunne trekke på entreprenørenes erfaringer, kompetanse og kreativitet når den rette løsningen skal finnes. Vegvesenet regner med å bruke ett år på gjennomføringen av anskaffelsen, og de setter i gang til høsten. Det er i forbindelse med byggingen av løsmassetunnelen under bebyggelsen på Møllenberg i Trondheim at Statens vegvesen ønsker å teste ut den nye anskaffelsesprosedyren. Konkurransepreget dialog er en anskaffelsesprosedyre som kan være aktuell ved tildeling av særlig komplekse prosjekter. Det er første gangen Statens vegvesen bruker konkurransepreget dialog som anskaffelsesprosedyre. Dette arbeidet har derfor status som et pilotprosjekt, hvor målsetting både er å utvikle retningslinjer for bruk av denne anskaffelsesprosedyren og samtidig gjennomføre byggearbeidene. Tekniske utfordringer Vegprosjektet E6 Trondheim-Stjørdal har flere tekniske utfordringer av ulik karakter. Byggegropen og løsmassetunnelen på Møllenberg i Trondheim har spesielle utfordringer knyttet til blant annet kvikkleire, ytre miljø og naboer. Ulike løsninger for å håndtere disse utfordringene gjør prosjektet godt egnet for en slik anskaffelsesprosedyre. Det er flere mulige byggemetoder som kan benyttes for løsmassetunnelen på Møllenberg/Nyhavna. Derfor er nyttig å få tilgang på kompetanse og erfaringer hos den enkelte entreprenør, som får muligheten til å tilby sine egne forslag til løsninger. Utfordrer entreprenørene - Anskaffelsesprosedyren inkluderer en dialogfase, hvor byggherren og hver enkelt entreprenør i fellesskap skal gjennomgå og eventuelt videreutvikle den løsningen som er foreslått av entreprenøren. Dette vil gi muligheter for kreative løsninger og en optimal Side 5

gjennomføring, sier prosjektleder for E6 Trondheim-Stjørdal, Harald Inge Johnsen, i en kommentar på vegvesen.no. - En slik prosedyre vil gi oss større trygghet for at det velges en teknisk best mulig løsning til riktig pris. Entreprenørbransjen har etterspurt slike muligheter, og nå utfordres hele bransjen til å bli med på et meget interessant utviklingsarbeid. Foreløpig framdriftsplan tilsier at konkurransegrunnlaget for Møllenberg-kontrakten skal være klart til utsendelse i september/oktober 2008. Det antas at det vil ta opp mot ett år å få gjennomført denne konkurransen. Dermed tyder det på at byggearbeidene først kan starte høsten 2009. Statens vegvesen legger opp til at forberedende arbeider gjennomføres som egen entreprise. Det omfatter klargjøring av grunnen, omlegging av jernbanespor, omlegging av kabler og ledninger og bygge midlertidig vegtilknytning for Pirbrua, gjennomføres som egen entreprise. Toppkonferanser, anbudskartell og grønne innkjøp To store begivenheter å glede seg til i kommende sesong her hjemme: En stor nasjonal e-handels- og innkjøpskonferanse i regi av DIFI til høsten, og en internasjonal toppkonferanse i regi av DIFI, NHO og BUSINESS EUROPE forsommeren 2009. Sistnevnte har som formål å spre kunnskap om et norskledet, internasjonalt EU-prosjekt som skal se på mulighetene for elektronisk samhandling på tvers av landegrensene med utgangspunkt i den program- og maskinvare som det enkelte land allerede benytter. Dette er hovedoverskriftene i denne rapporten, som også bl.a. omfatter innslag om anbudskarteller, undersøkelser av grønne innkjøp, rekordstor IKT-avtale og innspill til mer vellykket e-handel. E-handels- og innkjøpskonferanse til høsten Onsdag 26. november arrangerer Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) en stor fagkonferanse i Oslo der temaet er innkjøp og bruk av e-handel. I tillegg røper den foreløpige programskissen at det også blir innslag knyttet til miljø og samfunnsansvar og god gjennomføring av offentlige anskaffelser. Konferansen finner sted på Radisson SAS Scandinavia Hotel. Vi kommer tilbake med mer detaljer etter hvert som programmet tar form, men sett av datoen nå! Internasjonal topp-konferanse i Oslo På forsommeren neste år kommer Oslo igjen til å bli arena for en internasjonal innkjøpskonferanse à la det store arrangementet som NHO gjennomførte høsten 2004. Denne gangen er det staten ved Direktoratet for forvaltning og innkjøp (DIFI) som står bak i samarbeid med NHO og den europeiske arbeidsgiver-/leverandørorganisasjonen BUSINESS EUROPE, der for øvrig NHO også er medlem. Et hovedformål er å presentere og skape enighet om PEPPOL-leveransene, som da formodentlig er ferdig spesifisert. PEPPOL er et EU-prosjekt som skal koordineres av DIFI hvor målet er å gjøre det enklere for offentlig sektor i alle europeiske land å gjøre innkjøp på tvers av landegrensene. I tillegg vil konferansen sette søkelyset på mer allmenne innkjøpsfaglige problemstillinger. Side 6

Punktliste for vellykket e-handel VOIS (Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid) har erfaringer med at enkelte leverandører sier at dagens samhandlingsavtale har for få krav til partene når det gjelder å få til en vellykket e-handel. Tønsberg kommune har bl.a. erfaringer med at fakturapriser ikke er i samsvar med leverandørens priser i den elektroniske varekatalogen som leverandøren har sendt kommunen via IBX. På bakgrunn av egne erfaringer innfører VOIS nå en egen punktliste for vellykket e-handel. VOIS mener òg at det er et behov for å se nærmere på dagens samhandlingsavtale. Undersøkelse om grønne innkjøp I perioden juni/juli gjennomfører en gruppe bestående av tre selskaper en undersøkelse på vegne av EU-kommisjonen om status for bruk av miljøvennlige offentlige innkjøp. Det er PricewaterhouseCoopers, Significant og Ecofys som gjør kartleggingen, som er konsentrert til sju nasjoner Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Nederland. Disse er valgt ut fordi de har rykte på seg for å være flinke til å gjennomføre kjøp på grønne premisser. Offentlige innkjøpere i disse landene må melde sin interesse for å delta i undersøkelsen via websiden www.thevalueofgreen.com. Resultatene fra undersøkelsen skal legges fram for Kommisjonen i desember i år. Viktig å spore opp anbudskarteller Det bør gjøres økte anstrengelser for å spore opp anbudskarteller i offentlige innkjøp. Dette er ett av hovedbudskapene til generaldirektøren i svenske Konkurrensverket, Claes Norgren, som nå takker av for å bli riksrevisor. Det var for ett år siden at Konkurrensverket overtok ansvaret fot tilsyn med etterlevelsen av reglene for offentlige innkjøp. Han sier i et avskjedsintervju på hjemmesiden til Konkurrensverket: - Det bredere mandatet vi fikk, både å håndtere konkurransespørsmål og de offentlige innkjøpene, har gitt større synergier enn hva jeg trodde fra starten av. Vi på Konkurrensverket og alle som arbeider med offentlige anskaffelser har åpenbare og felles interesser av å stoppe karteller. Rekordstor IKT-avtale Statens og Kommunernes IndkøbsService (SKI) lanserer 1. juli sin hittil mest omfattende rammeavtale på IKT-området. Avtalen gjelder utvikling av IKT-systemløsninger og - prosjekter i tillegg til vedlikehold av løsningene. I alt 71 leverandører er med på denne avtalen. Leverandørene er alt fra store totalleverandører via mindre konsortium, nisjeleverandører til spesialister som, f.eks. leverandører av offshore-ikt. Enklere fra Bulgaria De bulgarske myndighetene gjør nå kunngjøringer om offentlige kontrakter derfra lettere tilgjengelig for leverandører over hele Europa. Fra 1. juni trådte et elektronisk distribusjonssystem kalt esender i virksomhet. Denne løsningen gjør det mulig å distribuere til alle aktuelle publiseringssteder på en gang. Tidligere måtte det benyttes en ekspedisjon pr. adressat. Alle offentlige kunngjøringer i Bulgaria skal inn i det bulgarske lysingsbladet og i et eget register for offentlige anskaffelser, samtidig som kunngjøringer over EU/EØS-terskelverdiene skal inn i EUs lysningsblad og TED-basen. Side 7

Refsar kommunane for lite tevlingsutsetjing Alarmerande kallar næringsforeininga Dansk Byggeri utviklinga når kommunale entreprenøravdelingar tek over drift og vedlikehald av kommunale vegar frå private entreprenørar. Dansk Byggeri trudde på det motsette då mange danske kommunar slo seg saman for halvtanna år sidan, nemleg at slike oppgåver i mykje større grad skulle tevlingsutsetjast. Førebels har dei ikkje sett nokon slik verknad, og då refsar dei kommunane. Vonbrotet er stort hos den danske byggje- og anleggsnæringa etter at den såkalla kommunalreforma for halvanna år sidan ikkje har ført med seg meir tevlingsutsetjing av kommunale drifts- og vedlikehaldsoppdrag i vegsektoren. Trua var stor i tida før denne reforma kom, fordi mange meinte at færre, men større kommunar ville gje fleire slike oppdrag ut i tilbodstevling. Rett nok var det òg dei som hevda snarare tvert om, fordi dei nye, store kommunane trong sysselsetjing til arbeidstakarar som vart overtalige etter samanslåingane. Statistikk som Dansk Byggeri har offentleggjort, syner at danske kommunar i 2007 hadde tevlingsutsett kjøp av entreprenør- og handverkstenester for 28,7 prosent av dei samla kostnadene til vegstell, som førre året var 4,3 milliardar kroner. Året før var talet 26,3 prosent. I 2003 var talet 27,3 prosent, og det heiter i fråsegna frå Dansk Byggeri at ei slik utvikling på fire år ikkje er imponerande. Ikkje gode nok - Kommunane er framleis ikkje gode nok til å sikre seg mest mogeleg velferd for kvar skattekrone, held Dansk Byggeri fram, som peikar på at det var målet med kommunalreforma. Politikarane har ikkje nytta reforma til å trimme dei tekniske forvaltingane i kommunane ved å tevlingsutsetje drift og vedlikehald av vegar og fortau til private entreprenørverksemder. Desse kan gjere desse oppgåvene billegare enn kommunane. Dansk Byggeri meiner òg å ha sett døme på det omvende i seinare tid, nemleg at oppgåver som er knytte til drift og vedlikehald av vegar, er flytta frå ei privat verksemd til ei kommunal entreprenøravdeling i samband med at kommunar er slege saman. Det er ei alarmerande utvikling, om ein skal tru foreininga. Sett frå ei samfunnsøkonomisk side er det å halde oppe kommunale handverks- og entreprenøravdelingar ikkje det beste. Det kjem av at kommunal produksjon ofte fører til svakare effektivitet enn den private, heiter det, og svakare effektivitet gjev høgare prisar. Eit godt døme Men det finst von. Det danske Vejdirektoratet vert trekt fram som eit godt døme. Direktoratet er byggherre og innkjøpar og let dei private verksemdene ta seg av nyanlegg og drift og vedlikehald. - Den offentlege sektoren bør konsentrere seg om kjerneoppgåvene sine. Kommunane bør vere profesjonelle byggherrar og profesjonelle innkjøparar, skriv Dansk Byggeri i ei fråsegn på heimesida si på nettet. Drift og vedlikehald av dei kommunale vegane er ei oppgåve for dei private verksemdene dei lever av å tevle om oppgåvene. Når kommunale oppgåver går over til private verksemder, er det òg slik at dei tilsette, etter reglane, skal få tilbod om arbeid i dei verksemdene som tek over oppgåvene. Side 8

Vil skreddersy innkjøpsmetode for nyskaping Et unntak fra reglene for offentlige anskaffelser kan åpne for såkalte førkommersielle anskaffelser, som i sin tur igjen kan gi støtet til verdifull nyskaping i som ledd i utviklingen av det offentliges tjenester. I en meddelelse som EU-kommisjonen nå har sendt ut, skisseres prinsippene for en slik anskaffelse, og det varsles at konkrete tiltak vil komme senere i år på grunnlag av innspill i kjølvannet av denne meddelelsen. Førkommersielle anskaffelser blir av EU-kommisjonen beskrevet som en metode for anskaffelse av FoU-tjenester. I en såkalt meddelelse som er til behandling i Europaparlamentet komité for det indre marked og forbrukerspørsmål, inviterer Kommisjonen til debatt om såkalt førkommersielle anskaffelser. Den varsler at den på grunnlag av debatten kommer til å foreslå tiltak for bruk av denne typen anskaffelser innenfor særskilte områder. Tiltakene skal, ifølge meddelelsen, foreligger allerede til høsten. Utgangspunktet for Kommisjonen er unntaket i regelverket for offentlige anskaffelser som gjelder for forsknings- og utviklingstjenester (FoU-tjenester), når oppdragsgiver fullt ut betaler for tjenesten eller når den fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i hans virksomhet. I meddelelsen betyr førkommersielle anskaffelser nettopp en metode for kjøp av slike tjenester, der det òg er en avgrensning mot reglene for statsstøtte. Regelunntak Det nevnte unntaket i innkjøpsregelverket benyttes lite, påpeker Kommisjonen, som trekker det fram som et verktøy for å drive nyskaping for å fremme offentlige tjenester av høy kvalitet. Metoden skal kjennetegnes av at det bare gjelder FoU-tjenester, at det dreier seg om deling av risiko og fordeler, og: Hele anskaffelsesprosessen skal organiseres slik at man oppnår maksimal konkurranse, innsyn, åpenhet, rettferdighet og prissetting på markedsvilkår, slik at den offentlige oppdragsgiveren får et bilde av de best mulige løsningene på markedet. Kommisjonen poengterer at tiltak i den førkommersielle fasen ikke skal hindre konkurranse i den kommersielle fasen, fordi prinsippene i reglene om offentlige anskaffelser gjelder hele veien. I meddelelsen understrekes det at den førkommersielle anskaffelsen ikke må innebære at den offentlige kunden sikrer seg eksklusive rettigheter til resultatet av FoU-innsatsen. Når det er oppdragsgiverens hensikt, resulterer det gjerne i en høy pris, og det stimulerer ikke til nyskaping når èn oppdragsgiver sitter på alle rettigheter. Den førkommersielle metoden innebærer imidlertid på sin side at den offentlige oppdragsgiveren deler FoU-resultatet med andre myndigheter og næringslivet gjennom offentliggjøring, standardisering og kommersialisering av resultatene, heter det. Prinsipper Det er Kommisjonens forutsetning at den offentlige oppdragsgiveren i en slik anskaffelse inviterer flere foretak til å konkurrere om å utvikle løsninger, og at man underveis sammenlikner og undersøker de ulike løsningenes fordeler og ulemper. Etter hver fase i FoU-arbeidet bør, heter det, løsningene vurderes, slik at bare de beste går videre. Det Side 9

bør dessuten treffes tiltak etter hver FoU-fase som gjør det mulig å se til at løsningene er kompatible, og således åpner for å benytte åpne standarder. Endelig innebærer førkommersielle anskaffelser det prinsipp at minst to deltakere bør være med til siste fase slik at man er trygg for at det er konkurrenter i markedet senere hen. Nei til to lover for same innkjøpsområde To lover på det offentlege innkjøpsområdet er ikkje tenleg for nokon, slår SOI (Sveriges Offentlige Inköpare) fast i ei høyringsfråsegn. Det er i ei utgreiing at det er teke til orde for at det skal vere ei eiga lov for kommunar og landsting (fylkeskommunar) som ønskjer å etablere eit såkalla valfridomssystem. Dei svenske offentlege innkjøparane meiner at den lova dei allereie har for offentlege innkjøp, kan dekkje dette føremålet berre med små justeringar. Med endå ei lov vert offentlege innkjøp meir kompliserte, heiter det. I utgreiinga som vart levert tidlegare i år, vert det gjort framlegg om ei eiga lov for dei offentlege einingane som ønskte å leggje opp til eit såkalla valfridomssystem innanfor helse- og sosialomsorga. Lag om valfrihetssystem skal, etter framlegget, vere eit friviljug verktøy for kommunane og landstinga (fylkeskommunane) når dei skal skaffe leverandørar som innbyggjarane kan velje mellom ved kjøp av ulike tenester. Den offentlege oppdragsgjevaren som ønskjer å nytte den lova som det er gjort framlegg om, må kunngjere i ein ny nasjonal database for valfridomssystemet. Det kan fremjast ei rekkje krav til dei leverandørane som vil vere med, under føresetnad av at krava held mål etter nasjonalt og internasjonalt regelverk. Alle desse krava skal finnast i tevlingsunderlaget og vere tilgjengelege i den nye databasen. I tevlingsunderlaget skal det òg gjerast greie for dei økonomiske vilkåra som er knytte til oppdraget. Det skal ikkje vere ei pristevling, heiter det. Føre tevlinga vert sett i gang, skal oppdragsgjevaren ha fastsett ei prisramme, og den skal kunngjerast i tevlingsunderlaget saman med dei prinsippa som skal gjelde for tildeling av konktrakt. Finst risiko Organisasjonen for dei svenske offentlege innkjøparane (Sveriges Offentlige Inköpare) peikar på at det er positivt at utgreiinga opnar for alternative innkjøpsprosessar. Samstundes er dei redde for at det finst risiko ved det å lage ei eiga lov berre for valfridomssystemet. Både den noverande innkjøpslova for det offentlege og den nye valfridomslova byggjer rett nok på det same EU-direktivet, men det finst skilnader mellom detaljar i desse lovene, og det skapar risiko for varierande praksis og ulike tolkingar. Med små justeringar av den noverande lova hadde det vore mogeleg å nytte ho òg til kontraktar for eit valfridomssystem, meiner SOI i høyringsfråsegna si. Allereie i dag kan parallelle rammeavtaler nyttast med ein annan fordelingsnøkkel enn rangordning. SOI held fram at dei ikkje trur at det gjev nokon meirverdi til korkje leverandørar, kommunar eller innbyggjarar å føre inn enda ei lov på innkjøpsområdet. Dei offentlege innkjøpa vert heller meir kompliserte av det, og det er ikkje meininga. Side 10

Innsyn Dei svenske offentlege innkjøparane tek òg tak i framlegget om at innkjøp etter den nye lova ikkje skal ha avgrensa innsyn på same måten som innkjøpslovgjevinga elles. Ikkje berre, heiter det, gjev reglane om hemmeleghald eit vern mot kartellskipingar og usunne tingingar, men dei gjev òg arbeidsro i tildelingsprosessen. Til dømes peikar dei på at dersom media får tak i tilboda før tildelinga er gjennomførd, risikerer både leverandøren og kommunen at tildelingsprosessen vert skadelidande ettersom han ikkje får gå føre seg under normale arbeidsformer. Det er òg eit poeng, etter det SOI skriv, at det nye lova kan føre til at kommunar kjem til å stelle høgare krav til tenesteytarane enn det som er naudsynt, ettersom det ikkje skal gjennomførast ei kvalitetsvurdering av leverandøren eller tenestene han leverer. Regelen skal vere, etter lovframlegget, at det vert sett minimumskrav, og dei som er fullnøyande etter desse krava, er alle kvalifiserte. Side 11