Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.no
Aktuelle spørsmål i dag: Hvilke barn skal kartlegges? Alle treåringer? Skal bare de barna som er i faresonen kartlegges? Hvilket verktøy skal brukes?
Stortingsmelding 41 sier: Departementet vil at det blir gitt tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage. Kartleggingen bør skje når barnet er tre år (s. 95).
Forts. Formålet med språkkartleggingen skal være å sikre at barnehagene oppdager alle barn som har behov for særskilt språkstimulering. Kartlegging er med andre ord ikke et mål i seg selv, men et utgangspunkt for å gi barn som trenger ekstra oppfølging god og tidlig hjelp.
Forts. Språkkartlegging må gjennomføres av kvalifisert pedagogisk personale. Barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert pedagogisk personale må få hjelp fra kommunen til å få gjennomført kartleggingen og støtte i videre oppfølging og språkstimulering.
Forts. Kartleggingen må gjennomføres ved bruk av kvalitetssikret kartleggingsverktøy. Tilbud om språkkartlegging av alle barn i barnehage vil ikke bli innført før en faglig vurdering av verktøyene er gjennomført og veiledningsmateriell er utarbeidet. Dette vil være gjennomført i løpet av 2010.
Nå venter vi på at arbeidsgruppen skal gjøre seg ferdig. Det vil skje i løpet av oktober. I mellomtiden bør vi tenke gjennom en rekke forhold rundt kartlegging av språkferdigheter. Vi må særlig skaffe oss innsikt i hva det vil si å kartlegge og hva de ulike verktøyene vektlegger.
De fleste tester og vurderingsverktøy avdekker hva barnet ikke kan ser utvikling og ferdigheter opp mot en norm ser på utvalgte ferdigheter fanger opp hva individet klarer uten hjelp
Avklaring av viktige begreper kartlegging observasjon dokumentasjon test
Kartlegging Fra bokmåls- og nynorskordboka: å kartlegge er enten å tegne kart over et område eller å lage en oversikt over noe. Å kartlegge barns språk = å få oversikt over barns språkferdigheter. Hvordan får vi denne oversikten? Observasjon, dokumentasjon, testing, intervju m.m. gir oss informasjon om barns språkferdigheter. Og dette er ulike former for kartlegging.
Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Kartlegging = "overbegrep som omfatter alt det man kan gjøre for å finne ut hvor et enkelt barn står i utviklingen, for eksempel samtale og intervju, ulike former for observasjon, mediering (at den voksne hjelper barnet), ulike former for screening, testing og prøving (s. 57).
Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Men kartlegging brukes ofte i en trangere betydning, nemlig "en form for systematisk observasjon, der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktøy" (s. 56). To eksepler på slike verktøy er nevnt i temaheftet: TRAS og Språkpermen i Lær meg norsk før skolestrat
Observasjon Deltakende (ulike grader) Iakttakende Fokusert/systematisk Ustrukturert /tilfeldig Åpen/skjult (ulike grader)
Redskaper i observasjonen Video Lydbånd Feltnotater Observasjonsskjema (punktobservasjon) Noalla tar kontakt m. Sabina, rekker fram spaden og signaliserer at hun vil leke, sier her.
Pedagogisk dokumentasjon krav til barnehagen om å planlegge, dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling (RP 2006:27).
Pedagogisk dokumentasjon som verktøy Hvis pedagogen tar i bruk pedagogisk dokumentasjon som verktøy, blir de bättre på att möta barnen, bättre på att lyssna på barnen och bättre på att förstå dem (Hillevi Lenz Taguchi 2003:77).
Krav til refleksjon Ulike bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter, har ikke status som pedagogisk dokumentasjon før den inneholder et element av refleksjon (Lenz Taguchi 2000).
Kartlegging og dokumentasjon Hvis verktøyet vi tar i bruk er teoretisk gjennomtenkt, vil det tilfredsstille kravet til refleksjon. Vi bør reflektere over barnets språklige ferdigheter og trekk ved språkmiljøet i barnehagen i kartleggingen.
Vi bør oppfordre pedagogen til reflektere rundt barnets kommunikativ kompetanse, dvs. gi en helhetlig språklig vurdering for deretter å si noe om hvor barnet står språklig. Dette gir grunnlag for å reflektere over hva barnehagen kan arbeide videre med. Barnehagen kan også gi en samlet refleksjon etter endt barnehageår.
Testing Ulike typer tester, for eksempel diagnostiske, Målet er å finne ut hva det er barnet strever med. Testingen kan slik bli en del av kartleggingen.
Hvordan skal vi kartlegge?
De fleste tester og vurderingsverktøy avdekker hva barnet ikke kan ser utvikling og ferdigheter opp mot en norm ser på utvalgte ferdigheter fanger opp hva individet klarer uten hjelp
Tester og prøver har ikke noen effekt på barnas språkferdigheter. Barna blir heller ikke bedre i å lese og skrive av å bli testet. Bare hvis kartleggingen (og prøveresultatene) brukes for å stimulere og forbedre pedagogisk praksis, kan vi si at de kan ha betydning for det enkelte barnet og for språkmiljøet.
Men kartlegging er så mangt Storskalatesting vs. kvalitativ beskrivelse av barnets språkutvikling
Aktuelle prosedyrer og verktøy på nasjonal basis TRAS Språkpermen (mappevurdering, fra Lær meg norsk før skolestart! Alle med
Alle kartleggingsverktøy har et underliggende verdi- og læringssyn Prosedyrene/verktøyene avspeiler syn på: Læring og kunnskapstilegnelse Språk (strukturelt vs. funksjonelt språksyn) Etikk
SPRÅK 4 et kjent eksempel? 13.09.2007, Anne Karin Haukaas 27
Språkpermen
Språkpermens kartleggingsområder Språkbruk Samtale Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og ev på morsmål Barnets fortellinger på norsk og på morsmål Lesing og skriving på norsk og på morsmål - Utvikling fram mot å knekke koden - Utvikling etter at koden er knekt - Morsmålet - Oppsummering og oppfølging framover - Dokumentasjon av aktiviteter (litteratur, sanger, ekskursjoner, temaarbeid osv.)
Språkpermen lar et sosiokulturelt læringssyn ligge til grunn for kartleggingen av språklige ferdigheter sikrer et helhetlige syn på lek og læring sikrer fellesskapets betydning for barns læring og utvikling
De fleste tester og vurderingsverktøy fanger opp hva individet klarer uten hjelp. Men det er individuelle forskjeller også i hva barn klarer med hjelp. Kartleggingsverktøy bør inkludere hva barnet klarer med hjelp.
Nærmeste utviklingssone Det som det er mulig for barnet å oppnå når de får en bestemt mengde støtte og veiledning, er innenfor barnets nærmeste utviklingssone, og det er oppnåelser som er mulige for barnet uten hjelp en gang i den nære framtid.
Ikke mangelperspektivet, men ressursperspektivet til grunn for kartlegging Jerome Bruners motto: "Where before there was a spectator, let there now be a participant" (Bruner, 1983:60). Den voksne kan skape et språkmiljø som er støttende overfor barnet, jfr. stillas (Bruner 1981a, b).
Å kartlegge ut fra samtaler Det er viktig at den voksne er seg bevisst i hvilken grad og på hvilken måte hun gir samtalestøtte hvor mye støtte gir jeg nå, er det slik i alle situasjoner og når kan jeg trappe ned på støtten? Dette punktet bør være sentralt i kartleggingen.
Språket bør kartlegges i sosiale og kjente situasjoner i barnehagen av personale som kjenner barnet i meningsfulle og naturlige aktiviteter som i barnehagen kan være lesestunder, garderobesituasjoner, måltid og ulike typer lek, for eksempel rollelek Det viktigste er at det ikke blir tatt i bruk et dekontekstualisert og standardisert materiale slik Språk 4 er et eksempel på
Bruke dokumentasjonen for å legge planer for hvordan en kan arbeide videre med barnets språk og språkmiljø Slik blir kartleggingen ikke bare et snevert kartleggingsverktøy, men også et verktøy for utvikling og læring. Dette er til barnets beste!
Hvordan skal vi kartlegge? Dvs: Hvordan skaffe seg kunnskap om barnets språk? Framgangsmåter: notater eller logg, lyd- og videopptak, samtaler og observasjoner gjerne i kombinasjon med hverandre
Observasjonene Formelle og strukturerte eller uformelle og ustrukturerte De formelle observasjonene kan hvile på ferdig utarbeidede skjemaer slik som i Språkpermen, men personalet kan like gjerne lage sine egne skjemaer på forhånd. Slik tar de på forhånd stilling til hva de skal se etter. Dette styrker reliabiliteten (at personene ser etter det samme og vurderer det likt).
Krav til kunnskap og refleksjon i en god kartlegging: Vite hva språkbeherskelse er og hva andrespråksutvikling innebærer Vite om ulike måter å observere barns språk på Vite når og hvordan observasjonene kan gjøres Vite hva man kan iaktta i barns samtaler, fortellinger og skriftlige tekster Vite hva man skal bruke dem til
Mappevurdering = best! Portfolio är en form av pedagogisk dokumentation som är lärarledd och elevaktiv, positiv och meningsfull. Den syftar till att beskriva, tydliggöra och ge ett utvecklingsperspektiv på vad och hur eleven lär sig, hur målen uppnås, vilket stöd som behövs samt hur eleven tänker kring sitt eget lärande och sin utveckling (Ellmin 1999).
Viktige stikkord Dokumentasjon av språklæring og språkutvikling over tid Dokumentasjonen gir både et bilde av hva barnehagen arbeider med, hvordan den arbeider med dette, og hva den vil oppnå med det.
Fordelene med mappevurdering Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon. Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som lett lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter og dermed blir barnet vurdert på et mer faglig og mer ansvarlig grunnlag.
Utfordringer ved å lage kartleggingsverktøy Vi må vite hva det vil si å kunne et språk. Hvilke ferdigheter er involvert i språkbruk? Svaret vi gir, bestemmer hva kartleggingen skal inneholde. Eks: vi lager lyder, vi bruker ord, vi lager setninger, vi forteller noe osv. Måten vi svarer, mao. hvilke ferdigheter vi innlemmer, danner grunnlag for prøven eller kartleggingen. Ut fra disse ferdighetene må vi konstruere en prøve, en test, en kartlegging eller en vurdering.
Prøven/testen Fanger bare opp noen få sider ved det å kunne et språk, og veldig ofte er det ordforrådet og grammatikken som vurderes. Vil vi ha et bilde av barnets helhetlige språklige kompetanse, må vi i tillegg se på hva barnet bruker språket til i virkelige situasjoner og la disse danne grunnlag for dokumentasjonen.
Mappevurdering best egnet til å dokumentere språkbruk Pedagogen og barnet kan i fellesskap velge ut barnets språklige uttrykk i vid forstand: Hvordan barnet deltar i en samtale, hvordan hun forteller eller forstår historier, vitser, rim og regler, hvordan hun deltar i lek og andre aktiviteter, hvordan hun utforsker og utvikler skriftspråket og hvordan hun selv synes det går med språkutviklingen.
Kartleggingsverktøy Mappebasert Barnets positive utvikling Ikke normert Hele spekteret av språkferdigheter Varierte situasjoner Morsmålet, foreldresamarbeid Vurdering av tiltak framover Vurdering av språkmiljøet
Språkpermen De ulike sidene ved språkkompetanse er inndelt i kartleggingsområder med tilhørende skjemaer til utfylling. Unngår tvil blant personalet med hensyn til hva en skal se etter og beskrive. Kartleggingen er bevisstgjørende og lærerik fordi den viser hva som inngår i begrepet språklig kompetanse og hva det derfor er relevant å se etter.
Tre trinn Beskrive (dokumentasjon, data, det som er satt inn i Språkpermen) Analysere (Hva forteller dokumentasjonen om barnets språklige ferdigheter? Må bruke språkvitenskapelig terminologi) Handle (Hva skal vi arbeide med etter dette, da?)
Fra Språkpermen til Alan Videomateriale (samtaler) Skriftlige uttrykk:
Fra Språkpermen til Vathshan Orientering mot skriftspråket Vathshan (5 år) tamil som morsmål 1: uten forbilde (tamil og norsk) 2: med forbilde (norsk) 3: uten forbilde (tamil)
Personalet om Vatshan Vatshan forteller om: ting han har opplevd venner han har lekt med gjester som kommer på besøk Han forteller tydelig og godt, viser at han har god hukommelse og evne til å dele med andre. Han forteller ofte også fantasifortellinger, viser nå med kommunikative tegn at han tuller når han forteller slike historier. I fellesfortellinger lar han seg lett inspirere og bidrar alltid med noe. viser stor fortelleglede
Tidsaspektet God og grundig dokumentasjon er tidkrevende Dreier seg om å bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser
Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Pedagogisk dokumentasjon Synliggjør barnets læring Fører til refleksjon over språkmiljøet i barnehagen Pedagogisk virkemiddel Informasjon og tilbakemelding til personalet Styrker den enkelte pedagog Utjevner ferdighetskløften blant barnehagebarna Informasjon og tilbakemelding til foreldre og foresatte Informasjon til den skolen barnet skal begynne på Forebygger lese- og skrivevansker i skolealderen