Tidlig innsats. Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn. Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo

Transkript

1 Tidlig innsats Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo

2 Situasjonen i dag Det er kunnskapskløft i barnehagen Tokulturelle familier bruker barnehagen i mindre grad enn etnisk norske familier Ikke alle barn møter skolen med den språklige kompetanse skolen krever Tospråklige barn lykkes i mindre grad i skolen enn enspråklige barn (jfr. nasjonale prøver) Skolen og utdanningssystemet bygger på majoritetens kultur

3 Det er med andre ord store forskjeller blant barn i barnehage og skole Og hva kan vi gjøre med det? Vi kan utjevne kløften satse tidlig!

4 Erfaringer fra prosjektet Lær meg norsk før skolestart! Del I Flerspråklig utvikling Del II Språkstimulering med litteratur Del III Dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter

5 Lær meg norsk før skolestart! (Bjerke-prosjektet) Språkstimulering (med vekt på litteratur) Kartlegging av språkferdigheter (mapper) Overgang barnehage skole Samarbeid med hjemmet Kompetanseheving av personalet i barnehage og skole

6 Språkstimulering med litteratur

7 Hvorfor språkstimulering med litteratur: litteratur er språk erfaring med ulike sjangere økt ordforråd på områder som ikke inngår i dagligtalen erfaring med litterære mønstre, handlings- og prosessforløp erfaring med noe som foregår ut over her og nå konsentrasjon om språklig melding av en viss varighet ( extended discourse ) gir mulighet for identifikasjon gir felles referanserammer gir bakgrunn for samtale gir bakgrunn for lek gir psykologisk og sosial innsikt og erfaring med at verden er mangfoldig

8 Metode for språkstimulering Hvordan samtale om litteratur? Åskape språkbrukssituasjoner som går fra det enkle til det komplekse: Utgangspunkt i barnas før-forståelse Forenkle teksten (innhold og struktur) Konkretisere, visualisere (gjenstander, illustrasjoner) Fra det kontekstavhengige til det kontekstuavhengige Fra det mindre kognitivt krevende til det mer kognitivt krevende

9 Eksempel påkonkretisering

10 Arbeid med Albert Åberg

11 Frosken om vinteren, Max Velthuijs

12 Konger og kroner

13 Effekter av åbli lest for Forbereder barnet til skolesuksess (Resultatene fra The Bristol Study of Language development - korrespondanse mellom hvor ofte barnet ble lest for i førskolealder og kunnskap om skriftspråket ved skolestart, samt generell akademisk kunnskap fem år seinere (Wells 1986) (ref. etter Vibeke Grøver Aukrust 2005) Har arbeidet med språkstimulering og litteratur hatt noen effekt påbarna i Lær meg norsk før skolestart!? Påstander om barns språkutvikling krever bruk av et kartleggingsverktøy! Og et språk å snakke om språkutvikling i.

14 Kartleggingsverktøyet i prosjektet Mappebasert Barnets positive utvikling Ikke normert Hele spekteret av språkferdigheter Varierte situasjoner Morsmålet, foreldresamarbeid Vurdering av tiltak framover Vurdering av språkmiljøet

15

16

17 Effekter av arbeidsmåtene i Lær meg norsk før skolestart! Noallas språkutvikling (5-6 år, ett år i barnehagen) Personalets utfyllinger av Språkpermen (oppsummeringene)

18 Samtale rundt Milla midt i leken (V = voksen, N = Noalla, A = Aleksander, H = Hussein) [desember 2002]: V: da kan Noalla få lov til å begynne å fortelle (holder fram boka på første oppslag, bilde av Milla som danser) 1.N: hun danser 2.V: ja det gjør hun. hvem danser? 3.A: Milla (hvisker til N) 4.V: husker du hun het Milla?. ja og hva er det som skjer? 5.A: hun mister skoen 6.V: det var det ja. (gjør tegn til A at det er N som skal snakke) hva er det som skjer? 7.N: mister skoen 8.V: det gjør hun. skal du bla over?.. bla litt. åh hva skjedde nå? 9.N: han er blitt borte. er stille og det er borte 10.V: næh er det noe som har blitt borte? 11.H: liker ikke at det er stille 12.V: hørte du hva han sa? Milla liker ikke at det er stille. hva skal hun gjøre? hva skal hun gjøre nå? 13.A: lete (V gir tegn til A at det er N som skal svare) 14.N: lete 15.V: skal hun lete? få se. hvor leter hun? H: skap og tøy og mange sokker. sokk 1.V: hvor leter hun Noalla? 2.N: det er masse tinger 3.V: ja det er masse ting i skapet 4.H: skakke du åpne den her? (tar på koffert med rekvisitter til boka) 5.V: vi trenger ikke den når Noalla har boken. hva finner=? 6.N: votter 7.V: ja

19 Samtale rundt Stian hos frisøren og nok en gang er fokusbarnet gjenstand for førskolelærerens oppmerksomhet (V = voksen, N = Noalla, B = Bettina, C = Catrine) [januar 2003]:. 1.V: nå skal vi begynne.. nå er Noalla klar (slår opp boka på første oppslag) 2.N: så går de på frisøren 3.V: hvem er det som går? 4.N: Stian og mamman 5.V: å ja? 6.B: Merete var ikke her i fjor (en av de ansatte) 7.N: så går de. så kommer de 8.V: ja. hva skjer [der?] 9.C: [de går sammen. de går sammen] 10.V: hva skjer der Noalla? 11.N: de kommer. også mamman. klippe håret og så. hun sa vent litt. frisøren 12.V: ja. han Stian måtte vente litt ja 13.N: og så går mamma 14.V: ja 15.N: og så Stian må vente med den gutten der (peker i boka) 16.V: mm. hva skjer her da? (N har bladd om) 17.N: så ser han det er ikke noe fint hår 18.V: hvor ser han det? 19.B: det er med [Stian på] 20.V: [hysj (hvisker)] bare vent litt du. hvor ser han det? hva ser han der? 21.N: kanskje en bonk 22.V: i. en bok? 23.N: ja. så ser han den andre. film 24.V: hva tror du han ser da? 25.N: et hår sånn som is (håret er klipt som en is) 26.V: tror du det? 27.N: ja. (blar om) så var Stian sin tur 28.V: mm

20 Noalla [juni 2003]: Det var en gang en slange som bodde under et gjerde. En dag skulle slangen til butikken for å kjøpe mat. Slanger spiser mus og sånn. Men plutselig da slangen skulle spise musen, så løp musen den andre veien. Slangen måtte fange den. Musen ble død. Da ble slangen mett, og han gikk hjem under gjerdet sitt. Slangen skulle hvile seg. Så kom en elefant på besøk til slangen. Jeg har spist en mus, sa slangen. Hvorfor det? sa elefanten. Fordi jeg var sulten og gikk til butikken, sa slangen. Så kom storesøster-elefanten. Jeg har spist en mus, sa slangen. Var det godt? sa storesøster-elefanten. Ja, sa slangen. Så kom en krokodille som spiste på en mus. Hei, slange, sa krokodillen. Hva har du spist?. Jeg har spist en mus, sa slangen. Det har jeg også gjort, sa krokodillen. Nå kommer apekatten! Hei slange! Hei apekatt! Hva gjør du hjemme, sa apekatten til slangen. Jeg har gått til butikken og kjøpt en mus. Så spiste jeg musen og gikk hjem for å hvile og så fikk jeg besøk. Så kom mamma-elefanten og sa: Nå må dere komme hjem. Ha det, sa elefantene og så gikk de hjem. Apekatt, skal du være her med meg? Nei, jeg må lage mat til babyen min. Apekatten min er så sulten. Ok. Ha det! Ding-dang! Så kom to sjiraffer på besøk. De kom hjem til slangen på overnatting. Så sov de! Da kom det et spøkelse. Snipp, snapp, snute!

21 Fra Umairs språkperm eks på flerspråklig skriftkyndighet

22 Umair maler navnet sitt pånorsk og påurdu

23

24 Arbeid med Albert Åberg i bh

25 Alan har knekt koden!

26 Språket bør kartlegges i sosialeog kjentesituasjoner i barnehagen av personale som kjennerbarnet i meningsfulle og naturligeaktiviteter som i barnehagen / småskolen kan være lesestunder, måltid og ulike typer lek, for eksempel rollelek Det viktigste er at det ikkeblir tatt i bruk et dekontekstualisert og standardisert materiale.

27 Brukedokumentasjonen for ålegge planerfor hvordan en kan arbeide videre med barnets språk og språkmiljø Slik blir kartleggingen ikke bare et snevert kartleggingsverktøy, men også et verktøy for utvikling og læring.

28 Hvordankartlegge i praksis Dvs: Hvordan skaffe seg kunnskapom barnets språk? Framgangsmåter: notater eller logg, lyd-og videopptak, samtaler og observasjoner gjerne i kombinasjon med hverandre

29 Krav til kunnskap og refleksjon i en god kartlegging: Vite hva språkbeherskelseer og hva andrespråksutvikling innebærer Vite hvorfor det er viktig med språkobservasjoner allerede i barnehagen og på1. trinn Vite om ulike måter å observere barns språk Vite når og hvordan observasjonene kan gjøres Vite hvaman kan iaktta i barns samtaler, fortellinger og skriftlige tekster Vite hva man skal brukedem til

30 Mappevurdering Portfolioär en form av pedagogisk dokumentation som är lärarledd och elevaktiv, positiv och meningsfull. Den syftar till att beskriva, tydliggöraoch ge ett utvecklingsperspektivpåvad och hur eleven lär sig, hur målen uppnås, vilket stöd som behövs samt hur eleven tänker kring sitt eget lärande och sin utveckling (Ellmin 1999).

31 Viktigestikkord Dokumentasjon av språklæring og språkutvikling over tid Ledet av pedagogeni samhandling med barnet. Pedagogen observerer og dokumenterer også barnets språklige samhandling(er) med andre barn og voksne. Dokumentasjonen gir både et bilde av hva pedagogen arbeider med, hvordanhan/hun arbeider med dette, og hvahan/hun vil oppnåmed det. Barnet bør selv uttale seg om egne erfaringer og videre ønsker (barns medbestemmelse).

32 Fordelenemed mappevurdering Barnet sikres en helhetlig(holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon. Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen fåferdigheter som lar seg måle, men ut fra et bredtutvalg språklige ferdigheter og dermed blir barnet vurdert på et mer faglig og mer ansvarlig grunnlag.

33 Utfordringerved ålage kartleggingsverktøy Hvavil det si åkunne et språk. Hvagjør vi når vi bruker språket? Hvilkeferdigheter er involvert i språkbruk? Svaretvi gir, bestemmer hva kartleggingen skal inneholde. Måten vi svarer, mao. hvilke ferdigheter vi innlemmer,danner grunnlag for prøven eller kartleggingen. Ut fra disse ferdighetene måvi konstruere en prøve, en test, en kartlegging eller en vurdering.

34 Tester og prøver har ikkenoen effekt påbarnas språkferdigheter. Barna blir heller ikke bedre i ålese og skrive av åbli testet. Bare hvis prøveresultatene (og kartleggingen) brukes for å stimulere og forbedre pedagogisk praksis, kan vi si at de kan ha betydning for det enkelte barnetog for språkmiljøet.

35 Prøven/testen Fanger bare opp noen fåsiderved det åkunne et språk, og veldig ofte er det ordforrådet, grammatikken og kanskje også evnen til å produsere en tekst som vurderes. Vil vi ha et bilde av barnets helhetligespråklige kompetanse, måvi i tillegg se påhva barnet bruker språket til i virkelige situasjoner og la disse danne grunnlag for dokumentasjonen.

36 Mappevurdering best egnet til å dokumentere språkbruk Pedagogen og barnet kan i fellesskap velge ut barnets språklige uttrykk i vid forstand: Hvordan barnet deltar i en samtale, hvordan hun forteller eller forstår historier, vitser, rim og regler, hvordan hun argumentererog deltar i lek og andre aktiviteter, hvordan hun utforsker og utvikler skriftspråketog hvordan hun selv synes det går med språkutviklingen pånorsk og påmorsmål.

37 Tidsaspektet God og grundig dokumentasjon er tidkrevende. Dreier seg om åbygge en kulturder det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser.

38 Irrelevant eller relevant? Når det gjelder kartlegging av språkferdigheter, er det viktig å unngå å kartlegge det som er lett, men irrelevantog heller teste det som er relevant, men vanskelig(tingbjörn 1995).

39 Lærmegnorskførskolestart! Ny nettside: (Nettelser måvære oppdatert for ålese æ, øog å!)

40 Margareth Sandviks kronikk i Dagsavisen rtlegging-i-barnehagen