Kvalitetsutvikling i Nes skolen



Like dokumenter
Plan for kompetanseutvikling

KVALITETSUTVIKLING I NES-SKOLEN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

Kvalitetsutvikling i Nes-skolen

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Kompetanse for kvalitet

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Kompetanse for kvalitet

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN /145-5

Kompetanseplan Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

2 dager - regning som grunnleggende ferdighet

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

PERSONALE I GRUNNSKOLEN

Kompetanse for kvalitet

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune

Løpsmark skole Utviklingsplan

Kvalitetsutvikling i Nes-skolen

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

KVALITETSUTVIKLING I NES-SKOLEN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Studieplan 2017/2018

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

R E AL F AG S TR ATE GI

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Kompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kompetanse for kvalitet

Kvalitetsutvikling i Nes-barnehagene

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Presentasjon for Verdal kommunestyre

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

Kompetanseplan for grunnskolen

Mål. Nasjonale indikatorer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/ System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

- Strategi for ungdomstrinnet

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Verdal kommune Sakspapir

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Kompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

I Trysil skal vi være stavtaket foran

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Strategisk plan Garnes skule

Kompetanse for kvalitet

Transkript:

NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Kvalitetsutvikling i Nes skolen Plan for kompetanseutvikling 2013-2014 17.juni, 2013

Innhold: INNHOLD:...0 1. INNLEDNING...2 1.1 STATLIGE FØRINGER...2 1.2 MÅLGRUPPE...4 1.3 VURDERING...5 2. GRUNNLAG FOR PRIORITERINGER...5 2.1 UTDANNINGSNIVÅ, PEDAGOGISK PERSONALE...5 2.2 TILSTANDSRAPPORTEN 2012...6 3. GJENNOMFØRING AV PLANEN...6 3.1 TILTAK INITIERT FRA STATLIG NIVÅ VIDEREUTDANNING...7 3.2 TILTAK PÅ KOMMUNALT NIVÅ...9 3.3 PROSJEKTER... 16-1 -

1. Innledning Denne planen er laget for å synliggjøre den kompetanseutviklingen som skal foregå innen enhet for oppvekst og utdanning i Nes kommune det kommende skoleåret. I tillegg vil planen være et viktig verktøy for skolelederne i kommunen som skal planlegge og gjennomføre kompetansehevingstiltak ved sin skole. Første delen av planen beskriver hvilke statlige og kommunale føringer som ligger til grunn for utarbeidelse av planen. Videre gjøres det i del 2 rede for kartleggingsarbeidet som ligger til grunn for denne planen. I gjennomføringsdelen av planen er det en oversikt over hvilke kompetansehevingstiltak som er planlagt for skoleåret 2013/2014. Her finnes en kortfattet beskrivelse av tiltakene, hvilken målgruppe tiltaket er beregnet for og praktisk informasjon rundt påmelding og gjennomføring av tiltakene. I tillegg har skolene også sine egne utviklingsplaner. Denne planen er lokalt forankret i økonomiplanen 2011-2014 / årsbudsjett 201. 1.1 Statlige føringer Lærere med høy faglig pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes læring. Videre viser forskning at videreutdanning gir størst effekt på elevenes læring når den er knyttet til lærerens daglige arbeid i skolen. Samtidig er det en nasjonal utfordring at ca. 40% av lærerne i grunnskolen mangler faglig fordypning i fagene de underviser i. På bakgrunn av dette har Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med KS og organisasjonene, har laget strategiplanen Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning. I denne strategiplanen legges det opp til å øke lærernes og skoleledernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom formelle videreutdanningstiltak knyttet nært opp mot lærernes yrkespraksis. I perioden 2012 til 2015 vil videreutdanning i fagene matematikk, norsk, samisk og engelsk bli prioritert som følge av endring i Kompetanseforskriften for ungdomstrinnet. Videreutdanning i leseopplæring vil også prioriteres i denne perioden. Noen midler vil også settes av til andre fag ut fra lokale behov for videreutdanning, som fysikk, kjemi og yrkesfaglige - 2 -

Programfag i videregående opplæring. Praktisk-estetiske fag og rådgiving er også aktuelle områder. Den enkelte skole må selv utvikle kultur for kontinuerlig læring, der alle tar ansvar for og føler seg forpliktet til å realisere felles mål. Lærende organisasjoner kjennetegnes av evnen til kontinuerlig refleksjon over de mål som er satt, refleksjon over egen og andres praksis, fleksibilitet i arbeidsmåter og, og de preges av kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. For å lykkes med dette er man avhengig av tydelig og visjonær ledelse. St.meld. 31(2007-2008) viser til at skolelederne har fått mer omfattende oppgaver og større ansvar de siste årene. Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at den virksomheten som lederen er ansvarlig for, er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden. En rektor har derfor også et samfunnsoppdrag, i tillegg til å sørge for den daglige ledelsen av den enkelte skole. For å lykkes i jobben må skolelederne ha analytisk og pedagogisk kompetanse, evne til å håndtere motsetninger og interessekonflikter og evne til å kommunisere godt med ulike aktører. Det er derfor viktig med en systematisk heving av skoleledernes kompetanse slik at de kan møte disse utfordringene. Sentralstyret i KS mener dette kjennetegner en god skoleeier (med skoleeier menes folkevalgte og administrasjon): En god skoleeier har til enhver tid oversikt over virksomheten i sine skoler, driver systematisk oppfølgingsarbeid og gjennom kompetent ledelse bidrar aktivt i å utvikle skolene i takt med samfunnets behov og endrede krav. St.meld.31(2007-2008) viser til at Norge kjennetegnes av at mange beslutninger og oppgaver er desentralisert til lokalt nivå. Dette innebærer at den skolefaglige kompetansen som skoleeier besitter er viktig for å kunne omdanne statlige føringer og intensjoner til god praksis. I Nes kommune er det satset mye på å utvikle denne kompetansen, blant annet ved at Pedagogisk tjeneste har en støttefunksjon i forhold kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i skolene. - 3 -

Høsten 2011 ble Nes kommune med i NyGiv prosjektet, et ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målgruppa for denne satsningen er elever som sliter med motivasjon og mangler grunnleggende ferdigheter i regning, skriving og lesing. Tiltaket omfatter 10% av elevene på 10 trinn, og deltakende elever blir gitt en intensivopplæring i grunnleggende lese, regne og skriveferdigheter vårsemesteret. Målet er å øke disse elevenes motivasjon for skolearbeid, og gi de verktøy for å mestre videregående opplæring. Lærerne som gjennomfører intensivopplæring deltar på omfattende skolering i regning, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, noe som også vil komme flere elever til gode. Viktige elementer og tiltak fra NyGiv prosjektet vil videreføres i ordinær drift når prosjektet offisielt avsluttes desember 2013. Pedagogisk tjeneste i Nes leder dette prosjektet lokalt og regionalt (Akershus), og har også en viktig rolle i kompetanseutvikling innad i prosjektet i samarbeid med Akershus fylkeskommune og Kunnskapsdepartementet. St.meld nr. 22 (2010-2011) "Motivasjon - Mestring - Muligheter", den såkalte Ungdomstrinnmeldingen, inneholder føringer som skal bidra til å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og relevant. Ett element i denne strategien har vært innføringen av valgfag på ungdomstrinnet, høsten 2012. Videre er det utarbeidet en nasjonal innføringsstrategi (ungdomstrinnstrategien) for denne meldingen, noe som innebærer at det i perioden 2013-2017 satses på skolebasert kompetanseheving av samtlige ungdomsskoler i Norge innenfor temaene, elevvurdering, regning, lesing, klasseledelse og organisasjonslæring. Begge ungdomsskolene i Nes vil motta dette tilbudet i perioden 2014-2017. 1.2 Målgruppe Alle ansatte i skole- og barnehageetaten skal omfattes av kompetanseutvikling, slik det også har vært tidligere. For barnehagen foreligger det en egen kompetanseplan, men noen av tiltakene vil være overlappende, slik at de også er med her. Pedagogisk tjeneste er en ressurs og en støttefunksjon for å få gjennomført kompetansehevingen på ulike nivå. - 4 -

1.3 Vurdering Alle tiltakene i planen vil bli systematisk vurdert og fulgt opp av kommunalsjef for oppvekst og utdanning. Dette vil være med på å danne grunnlag for neste års plan for Kvalitetsutvikling i Nes skolen. Evaluering av tiltakene skjer kontinuerlig i skoleledermøtene. 2. Grunnlag for prioriteringer I forbindelse med utarbeidelsen av denne planen ble det foretatt en kartlegging av kompetansenivået på de ulike enhetene i Nes skolen, med vekt på utdanningsnivå og faglig fordypning til det pedagogiske personalet i Nes kommune. Dernest har resultater fra kommunale og nasjonale prøver (resultatkvalitet) og elevundersøkelsen (prosesskvalitet) blitt grundig analysert, og er med på å danne grunnlaget for tiltakene i denne planen. I tillegg har Pedagogisk tjeneste fulgt opp disse analysene ved å gå gjennom/drøfte resultatene sammen med ledergruppene på hver enkelt skole. Resultatet av dette arbeidet er også med på å danne grunnlag for prioriteringer i denne planen. Til slutt har tiltakene i forrige års kompetanseplan blitt evaluert på hver enkelt skole, i skoleledergruppa og på skoleeiernivå. 2.1 Utdanningsnivå, pedagogisk personale Av alle ressurser i skolen er lærernes kompetanse, motivasjon og ambisjoner på elevenes vegne de faktorer som påvirker elevenes prestasjoner mest. Kvalitetsutvikling i skolen krever at skolen både har mulighet til å rekruttere kompetente, engasjerte og motiverte lærere og skoleledere, og har virkemidler som gjør det mulig å beholde og utvikle personalressursene. Det er en utfordring å styrke og videreutvikle lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, blant annet fordi det i stor grad må skje parallelt med at elevene skal ha sin opplæring. Denne planen bygger på at undervisningspersonalet har en pedagogisk grunnutdanning, samtidig som den forutsetter at annen nødvendig kompetanse rekrutteres inn i skolen etter behov. - 5 -

2.2 Tilstandsrapporten 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Det er for skoleåret 2012/2013 utarbeidet en tilstandsrapport, som gjør rede for tilstanden i opplæringen i Nes kommune, målt opp mot nasjonale og lokale målsetninger. I rapporten legges det vekt på indikatorer som synliggjør læringsresultater, frafall og læringsmiljø, vist gjennom resultater fra nasjonale prøver, eksamensresultater, standpunktkarakterer og resultater fra elevundersøkelsen. Denne rapporten har følgelig gitt konsekvenser for prioritering av tiltak i Plan for kompetanseutvikling. 3. Gjennomføring av planen Tiltakene i denne planen bygger på kartlegging av kompetanse i de ulike virksomhetene, kommunale føringer og statlige krav og føringer. De ulike tiltakene i planen er kategorisert i forhold til hvilket nivå de er initiert fra; statlig nivå og kommunalt nivå. Med statlig nivå menes tiltak som er initiert fra utdanningsdirektoratet. Gjennomføringen av de statlig initierte tiltakene er allikevel delegert til fylkeskommunene som bestiller tjenester fra høgskoler og universiteter. De kommunale tiltakene gjennomføres i regi av Nes kommune. I forbindelse med gjennomføringen vil Pedagogisk tjeneste ha en sentral rolle, samtidig som eksterne kompetansemiljøer vil leies inn ved behov. I forbindelse med gjennomføring av de kommunale tiltakene, er det lagt vekt på å bruke lærende nettverk som metode i tillegg til kurs. I et lærende nettverk skal deltakerne dele og videreutvikle kunnskap og erfaringer. Å skape en arena for læring der deltakerne forplikter seg til å bidra, krever at alle gir av seg selv. Deltakerne skal gå sammen om å utvikle ny kunnskap og erfare sammen underveis, noe som krever både åpenhet, forpliktelser og engasjement hos alle deltakerne. - 6 -

3.1 Tiltak initiert fra statlig nivå videreutdanning Tiltak S1 Tid: Tiltakets navn: Videreutdanning av lærere Nes kommune har prioritert ledelse og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning for videreutdanning skoleåret 2013-14. De fleste tilbudene vil være på 30 studiepoeng, og vil bli gitt ved utvalgte høyskoler og universiteter. Dette tiltaket innebærer en estimert kostnad på 250 000,- pr. lærer. Av dette beløpet dekker staten 50 % (125000,-), kommunen 25 %(67500,-) og den enkelte lærer 25 %. Lærerens bidrag på 25% er bruk av egen tid ved å gjennomføre deler av studiet utenfor arbeidstiden. Den frikjøpte tiden skal dekke arbeid med studier og gjennomføring av eksamener. Frikjøpet forutsetter at læreren gjennomfører studiet og får godkjent eksamen. Pedagogisk personale Øke kompetansen innen sentrale fagområder Se planer fra høgskoler og universiteter. Ulike universiteter og høgskoler på oppdrag for staten. Se planer fra høgskoler og universiteter Påmelding: 6 lærere er påmeldt for skoleåret 2013-2014 Tiltak S2 Tiltakets navn: NyGiv samarbeid Akershus fylkeskommune Nasjonalt initiert prosjekt som har til mål å øke gjennomføringen i videregående skole, ved å øke 10. klasse elevenes motivasjon og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Prosjektet innebærer omfattende etterutdanning av involverte lærere. Prosjektet går over i drift desember 2013, men det forventes at mange av tiltakene videreføres gjennom et tett samarbeid med Akershus fylkeskommune. Lærere som arbeider på ungdomstrinnet Tid: Skoleåret 2013-14 Øke lærernes kompetanse på å arbeide med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, og regning. Hovedansvarlig: Akershus fylkeskommune. Pedagogisk tjeneste har rolle som lokal prosjektleder, samt koordinerende prosjektleder i Akershus. - 7 -

Tiltak S3 Tiltakets navn: Ungdomstrinnsstrategien St.meld nr. 22 (2010-2011) "Motivasjon - Mestring - Muligheter", den såkalte Ungdomstrinnmeldingen, inneholder føringer som skal bidra til å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og relevant. Ungdomstrinnsstrategien er en nasjonal innføringsstrategi for denne meldingen, noe som innebærer at det i perioden 2013-2017 satses på skolebasert kompetanseheving av samtlige ungdomsskoler i Norge innenfor temaene, elevvurdering, regning, lesing, klasseledelse og organisasjonslæring. Begge ungdomsskolene i Nes vil motta dette tilbudet i løpet av perioden 2014-2017. Lærere og ledere ved begge ungdomsskolene. Gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og relevant for elevene Skolebasert kompetanseheving av ca. 1,5 års varighet på begge ungdomsskolene i perioden 2014-2017. Ikke endelig avklart når våre skoler mottar tilbudet. Utdanningsdirektoratet og regionale koordinatorer, i samarbeid med relevante høgskoler og universiteter, skolens ledelse og kommunalsjef/pedagogisk tjeneste Tid: I løpet av perioden 2014-2017 Tiltak S4 Tiltakets navn: Etterutdanning av enkeltlærere og rådgivere i regi av høgskoler og universiteter. En del lærere og rådgivere vil ta etterutdanningskurs i regi av høgskoler og universiteter. Disse kursene er ikke klare ennå, men informasjon vil gå ut fortløpende etter hvert som tilbudene kommer. Lærere i grunnskolen. Heve fagkompetansen hos enkeltlærere og rådgivere innen fagspesifikke områder. Etterutdanningskurs Høgskoler og universiteter Tid: Skoleåret 2013-2014 Tiltak S4 Omtale/mål: Tiltakets navn: Rektoropplæring Rektorskolen er et nasjonalt opplæringstilbud som rektorer og assisterende rektorer kan søke på. Utdanningsdirektoratet har stått for utformingen av innholdet. I utdanningen blir det lagt vekt på følgende områder: Elevenes læringsresultater og læringsmiljø Styring og administrasjon Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere Utvikling og endring Forhold til lederrollen Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng, og varer omtrent halvannet år. Rektorer i Nes ILS ved Universitetet i Oslo Tid: Skoleåret 2013-14 Påmelding: Høsten 2013 avslutter 3 skoleledere rektoropplæring, og to nye starter opp. - 8 -

3.2 Tiltak på kommunalt nivå Tiltak K1 Tid: Påmelding: Tiltakets navn: Bedre læringsmiljø gjennom god klasseledelse og en læringsfremmende vurderingspraksis Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen, og positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. Videre vet vi at en læringsfremmende vurderingspraksis er en av de viktigste faktorene i skolen når det gjelder å bedre elevenes læringsutbytte Dette tiltaket er ment for å følge opp kompetansehevingen lokalt på hver enkelt skole når det gjelder disse viktige temaene. Alle lærere Utvikle gode læringsmiljøer ved å øke lærernes kompetanse på klasseledelse og læringsfremmende vurderingspraksis Kurs / nettverk på hver enkelt skole. Omfang bestemmes av hver enkelt rektor. Pedagogisk tjeneste PU tid (mandag, tirsdag og onsdag) på hver enkelt skole Avtaler må gjøres med Yngve Rønning, PT, så tidlig som mulig. Tiltak K2 Veilederstillinger Det er tilsatt to veiledere i pedagogisk tjeneste som skal bistå skolene i arbeidet med: - Regning som grunnleggende ferdighet - Lesing som grunnleggende ferdighet - Grunnleggende digitale ferdigheter Prioriterte klassetrinn: 3. klasse og oppover Pedagogisk personale i Nes kommune Heve skolenes faglige og didaktiske kompetanse innenfor regning lesing, skriving og digital kompetanse, slik at vi kan øke læringstrykket og bedre elevenes læringsresultater. De to veilederne arbeider i 6-7 uker sammenhengende ved hver skole, og har fokus på regning og lesing som grunnleggende ferdighet. Pedagogisk tjeneste Tid: Skoleåret 2013/2014. Se egen plan. - 9 -

Tiltak K3 Tiltakets navn: SLL: Nettverk u-trinn/ VGS Organisering SLL satsingen (språk lesing og læring) er avsluttet som prosjekt, og går nå over i drift. For å sikre implementering av praksis på skolene, arrangeres det nettverk for ressurspersoner+ leder fra hver enkelt skole. Denne ressurspersonen skal være pådriver for implementering i eget personale. Ressurslærer + en fra ledelsen Implementering av tiltak og praksis i SLL-planen Nettverk PT er nettverkskoordinator Tid: Høst: 2 mandager 1230-1630 Vår: 2 mandager 1230-1600 Nettverksgruppa er etablert Påmelding: Tiltak K 4 Organisering Tiltakets navn: SLL: Nettverk barnetrinn SLL satsingen (språk lesing og læring) er avsluttet som prosjekt, og går nå over i drift. For å sikre implementering av praksis på skolene, arrangeres det nettverk for ressurspersoner+ leder fra hver enkelt skole. Denne ressurspersonen skal være pådriver for implementering i eget personale. Ressurslærer + en fra ledelsen Implementering av tiltak og praksis i SLL-planen Nettverk PT er nettverkskoordinator Tid: Høst: 2 onsdager 1230-1630 Vår: 2 onsdager 1230-1600 Nettverksgruppa er etablert Påmelding: - 10 -

Tiltak K5 Organisering Analyse og oppfølging av skolenes praksis og organisasjon. Skolene i Nes gjennomfører en grundig analyse av egen organisasjon i form av en ståstedsanalyse og en organisasjonsanalyse. Dette arbeidet blir fulgt opp av Pedagogisk veileder. I første omgang gjennom samtaler med rektor + ressurspersoner ved skolene, med utgangspunkt i resultatet fra undersøkelsene. Aktuelle temaer for veiledningen er: Ansattes vurdering av skolen opp mot tegn på god praksis Skolens resultater. Se sammenheng mellom oppnådd resultat og valgte strategier. Analysekompetanse, kvalitetsvurdering og initiering av prosesser for å utvikle kvaliteten ved de ulike skolene. Tydelig ledelse Organisasjonsutvikling Utvikling/mobilisering av kompetanse og ressurser Samarbeidsstrukturer Veiledningen oppsummeres med styrker og tips/råd om utfordringer man bør arbeide med videre. Alle ansatte besvarer undersøkelsene. Rektor/ledergruppe får veiledning av Pedagogisk tjeneste. Rektor følger opp videre arbeid i personalet. Å sette den enkelte skole i best mulig stand til å analysere tilstanden på egen skole, sette realistiske mål for virksomheten og legge gode strategier for hvordan disse målene skal nåes. Pedagogisk tjeneste, eventuelt sammen med kommunalsjef for oppvekst og utdanning, møter rektor/ledergruppe ved de respektive skolene. Kommunalsjef/pedagogisk tjeneste Tid: Skoleåret 2013-14 Påmelding: Obligatorisk. Pedagogisk tjeneste, i samråd med kommunalsjef for oppvekst og utdanning, setter opp avtaler for gjennomføring av skolebesøkene. Tiltak K6 Tiltakets navn: Andrespråksdidaktikk Et tiltak som setter fokus på bedring av norskopplæringen for minoritetsspråklige elever. Lærere som underviser minoritetsspråklige elever Øke lærernes kompetanse i tilrettelegging av leseopplæring for minoritetsspråklige Halvdagssamling med forelesning og drøftinger Pedagogisk tjeneste som innhenter kompetanse fra relevante fagmiljøer Tid: Skoleåret 2013-14 - 11 -

Tiltak K7 Tiltakets navn: Kurs livredning/førstehjelp + sertifiseringsprøve Opplæring i livredning og førstehjelp for lærere som har svømmeundervisning. Alle lærere som har svømmeundervisning må hvert år avlegge en obligatorisk kompetanseprøve, der de viser at de behersker livredning i vann samt grunnleggende hjerte og lungeredning. Dette tiltaket tar sikte på å gjennomgå teori og praktiske øvelser, som vil gjøre lærerne best mulig rustet til å greie dette kravet. Nytt av året er at dette kurset også inkluderer sertifiseringsprøven, som er obligatorisk for svømmelærere. Omfanget av kurset er altså økt med en time, slik at deltakerne kan ta begge deler på samme tid. Lærere og assistenter som har svømmeundervisning. Gi deltakerne en teoretisk innføring og praktisk øving på livredning og førstehjelp i vann. Sertifisering av svømmelærere. 4 timers kurs som inneholder: 1. Teori, livredning og førstehjelp i vann 2. Praktisk hjerte og lungeredning 3. Praktisk livredning i vann 4. Sertifiseringsprøve Tid: Påmelding: Pedagogisk tjeneste Tirsdag 3. september kl. 1200-1600. Det er plass til inntil 12 deltakere på en kursdag. Dersom antallet overstiger 12, vil det bli satt opp ekstra kursdag (torsdag 29. august). Til Yngve innen 16. august Tiltak K 8 Tiltakets navn: Sertifisering av svømmelærere. I forbindelse med svømmeundervisning sier forskriftene (se rundskriv Udir 1-2008) at det skal være en voksen med livredningskompetanse pr. 15 elever. Ved begynneropplæring skal det alltid være to med livredningskompetanse tilstede. Dersom elevgruppa er på over 15 elever må det altså være tre tilsynspersoner som har godkjent livredningskompetanse. I tillegg heter at ved forhold som gjør opplæringen vanskelig/setter sikkerheten i fare skal tilsynet styrkes. Da kan det benyttes assistenter som ikke trenger å ha godkjent livredningskompetanse (se 4.2 i rundskrivet). Det er rektors ansvar at lærerne innehar denne kompetansen, noe som sikres ved at aktuelle lærere deltar på en årlig sertifiseringsprøve. Sertifiseringsprøve for lærere som skal være med på svømmeundervisning. Hoppe fra bassengkanten, svømme direkte 100 meter bryst og 100 meter rygg. Dykke og hente livredningsdukke fra dypeste punkt i bassenget (170 cm!) og ilandføre en partner 20 meter. Bringe partner opp på bassengkanten. Gjennomføre hjerte og lungeredning på øvingsdukke i henhold til gjeldende retningslinjer for HLR (2005) Kunne redegjøre for bruk av forlenget arm! Kunne gjøre rede for alarmplan i egen svømmehall. Deltakerne deles inn i grupper og får en starttid. Gjennomføring tar ca. 45 minutter pr. gruppe. Pedagogisk tjeneste Tid: Onsdag 4. september i tidsrommet 1200-1700 Torsdag 5. september i tidsrommet 1200-1700 Til Yngve innen 16. august. Påmelding: - 12 -

Tiltak K 9 Tid: Påmelding: Tiltakets navn: Nettverk/kurs for IKT ansvarlige på skolene. Et nettverk som har til hensikt å dele erfaringer og utvikle kompetanse for de IKT ansvarlige på skolene. IKT ansvarlige. Utvikle kompetansen til de IKT ansvarlige på skolene. Nettverkssamlinger. Tar opp aktuelle og nødvendige temaer og problemstillinger. Pedagogisk tjeneste/petter Finstad 2-4 samlinger i året Avtales seinere Tiltak K 10 Tid/påmelding Tiltakets navn: IKT pedagogisk programvare Lærere og skoleledelse får informasjon/opplæring i bruk av relevant pedagogisk programvare og It`s learning. Lærere og skoleledelse Øke skolens kompetanse på bruk av relevant pedagogisk programvare Samlinger på den enkelte skole PT/IT-avdelingen Hver enkelt skole tar kontakt med PT/Petter Finstad for å avtale tid Tiltak K 11 Tiltakets navn: Veiledning av nyutdannede lærere med vekt på klasseledelse Skoleeier er som arbeidsgiver ansvarlig for at nyutdannede får den veiledning og oppfølging de trenger. Nes kommune vil gjennom dette tiltaket gi nyutdannede nødvendig veiledning det første arbeidsåret etter utdanning. Nyutdannede lærere Gi nyutdannede lærere veiledning og opplæring innenfor sentrale temaer som klasseledelse, kommunikasjon, elevvurdering og foreldresamarbeid. Tid: Skoleåret 2013/2014 6 nettverkssamlinger, oppfølging av mentor på egen skole mellom samlingene. Pedagogisk tjeneste Påmelding Avtales seinere - 13 -

Tiltak K 12 Tiltakets navn: Energycamp-lærerkurs Lærerkurs i naturfag med fokus på praktisk metodikk. Inspirasjon til å gjøre undervisningen mer interessant og praktisk rettet. Naturfaglærere på mellomtrinn og ungdomstrinn Øke lærernes metodiske kunnskap i naturfag Lærerkurset gjennomføres samtidig med Energy camp, en sommerskole for 14-15 åringer som skal gi elevene økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Kurset vil legge vekt på forelesninger om naturfagsmetodikk, praktiske forsøk og refleksjon over egen praksis. Et samarbeid mellom University of Alberta, Kunnskapsbyen i Lillestrøm, Bro Aschehoug kompetanse, Hvam videregående skole og Nes kommune. Tid: 6. 8. august, 2013 Påmelding: 6 lærere fra Nes er foreløpig påmeldt Tiltak K 13 Tiltakets navn: Grunnleggende ferdigheter i regning Etterutdanning i matematikk med vekt på å øke elevenes grunnleggende ferdigheter i regning. Det legges opp til en praktisk metodisk tilnærming der lærerne får tips til undervisningsmetodikk de kan ta i bruk raskt i eget klasserom. Alle lærere som underviser i matematikk på mellomtrinnet og øvre del av småskoletrinnet Øke lærernes metodiske kompetanse i å undervise i regning på mellomtrinnet Høst 2013: tirsdag 10. september + tirsdag 15. oktober 1300-1630 Vår 2013: tirsdag 7. januar+ tirsdag 4. februar 1300-1630 Gyldendal kompetanse i samarbeid med Pedagogisk Tjeneste i Nes. Tid: Skoleåret 2013-14.. Påmelding: Påmelding innen 1. september til Pedagogisk tjeneste v/ Yngve Rønning Tiltak K 14 Tiltakets navn: ART Kursing og sertifisering av skolens ansatte i ART metodikken. ART (Aggression Replacement Training) er et undervisningsopplegg for økt sosial kompetanse og reduksjon av atferdsvansker hos barn, ungdom og voksne. Programmet er i bruk innen skoleverket, barnevernet, psykisk helsevern og i fengselsvesenet. Det består av tre komponenter: Sosial ferdighetstrening Sinnekontrolltrening Moralsk resonneringstrening Ansatte i skoleverket Reduksjon av atferdsvansker og økt sosial kompetanse hos skoleelever i Nesskolen Et antall heldagssamlinger Familiens hus - 14 -

Tiltak K 15 Tiltakets navn: Vold i nære relasjoner- er under planlegging Tid: Tiltak K 16 Tiltakets navn: Veiledning fra Skåningsrud Skåningsrud har en 20% stilling til utadrettet tjeneste i Nesskolen. Denne brukes til veiledning av lærere i arbeid med elever med spesielle behov. Skoler og enkeltlærere Bedre pedagogisk praksis i arbeid med elever med spesielle behov Veiledningsøkter på egen skole Pedagogisk tjeneste Tid: Skoleåret 2013-14 - 15 -

3.3 Prosjekter Tiltak P1 Tiltakets navn: Arbeidslivsfag på ungdomsskolen Nes kommune opplever at mange av elevene våre har behov for en praktisk tilnærming til lærestoff, og i liten grad har utbytte av fremmedspråk eller norsk/engelsk fordypning. Videre har vi en elevgruppe med stor overvekt av elever som søker seg til praktiske program på videregående skole. I 2010 fikk vi innvilget en søknad om å få gjøre forsøk med nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Det nye faget skulle inngå som et alternativ til fremmedspråk og norsk/engelsk fordypning. I tillegg skulle faget knyttes opp mot videregående yrkesfaglige utdanningsprogram, men tilpasses ungdomskolens nivå. Prosjektet blir avsluttet våren 2013 (10. klasse), men utdanningsdirektoratet gir oss lov til å fortsette faget i ordinær drift. Elever på ungdomsskolene med behov for ytterligere praktisk tilnærming til lærestoff. Hensikten med forsøket er å finne ut av om et praktisk rettet arbeidslivsfag på ungdomsskolen vil øke motivasjonen for læring hos denne elevgruppen, ved at innholdet oppleves som relevant for et videre utdanningsløp med praktiske program på videregående skole. 2 grupper a`15-25 elever på hvert klassetrinn på begge ungdomsskolene. Ledelsen på involverte skoler + Pedagogisk tjeneste Tiltak P2 Tiltakets navn: Ny Giv- overgangsprosjektet Kunnskapsdepartementet initierte høsten 2010 et treårig landsdekkende prosjekt, Ny GIV, der alle fylkeskommuner og et utvalg kommuner deltar. Formålet med Overgangsprosjektet, som er ett av tre delprosjekter i Ny GIV, er å kartlegge og følge de 10 % svakest presterende ungdommene med potensial til å bestå videregående opplæring. Oppfølgingen av ungdommene starter siste halvår av 10. trinn, og de skal følges tett fram til fullført og bestått videregående opplæring. Prosjektet avsluttes desember 2013, men det er forventet at fylkeskommunen vil initiere et samarbeid med kommunene der flere av tiltakene blir videreført i ordinær drift. En endelig avklaring på dette forventes å foreligge juni 2013. Lærere og elever på ungdomsskolene Øke gjennomføringen på videregående skole, ved å øke elevenes motivasjon og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Identifisering av de 10% svakeste elevene med et potensiale til å bestå videregående opplæring. Disse elevene tilbys inntil 7,5tm pr. uke intensivkurs i grunnleggende ferdigheter vårsemesteret i 10. klasse, samt et sommerkurs med mulighet for sommerjobb. Det vurderes om tidspunktet for intensivopplæring skal flyttes tidligere i skoleløpet Etterutdanning av lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og Videreutvikle/implementere en utvidet IKO modell med hjelp av dataprogrammet VOKAL (utviklet av Læringslaben). Etablere formelle og forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kommunene og de videregående skolene (opplæringslovens 13-3c) Lokal prosjektstyring: Pedagogisk Tjeneste. Tid: Skoleåret 2013-14 - 16 -

Tiltak P3 Tiltakets navn: Oppfinnermesse i Nes Videreføring av samarbeidet med University of Alberta om å arrangere Oppfinnermesse i Nes. Prosjektet involverer en til tre skoleklasser ved alle vår 10 skoler (8 barneskoler og 2ungdomsskoler). Arbeidet startet opp i oktober og avsluttes med Oppfinnermessen i mars/april. Arbeidet foregår etter følgende modell: Elevene er «forskere/oppfinnere», dvs. de lager en problemstilling/tese basert på ting i dagliglivet. Deretter designer de et produkt/oppfinnelse som skal løse dette «problemet». Deretter lager de en prototype av oppfinnelsen, virker den etter intensjonen eller må den justeres? Det ferdige produktet stilles ut på Oppfinnermessen i Nes, mandag 18. mars i Nes kulturhus. Her vil det være åpent for publikum, personer tilknyttet det lokale næringsliv vil være dommer og bedømme produktene etter gitte kriterier Realfagslærere på mellomtrinn og ungdomstrinn Øke elevenes interesse for realfag ved at elevene deltar i et spennende prosjekt. Realfag knyttes til noe praktisk og konkret, noe vi tror øker motivasjonen for mange. Her vil elevene se at matematikk og naturfag ikke bare handler om oppgaver de skal løse i ei bok (hva skal vi bruke dette til?) men faktisk er verktøy som brukes til å løse meningsfulle oppgaver. Koble teori og praksis sammen på en forståelig måte for elevene. Teorien brukes til å løse praktiske problemer elevene kjenner seg igjen i. Vise frem realfagenes relevans for publikum. Øke interessen for realfag og entreprenørskap i kommunen. Pedagogisk tjeneste styrer prosjektet lokalt. Robert Ritter, direktør for CMASTE instituttet ved UoA (Centre for Mathematics, Science and Technology Education), koordinerer arbeidet fra UoA. Kandise Salerno (UoA) veileder skolene/lærerne i arbeidet i til sammen 7 uker (2+2+3) Tid: Skoleåret 2013-14 - 17 -