PLAN FOR DAGEN Språk i barnehagen - språkutvikling og språkstimulering Helle Ibsen Hammerfest 23.10.14 og Alta 24.10.14 Første økt: Språkteoretiske modeller Språkutvikling 0-6 år Andre økt: Språkutvikling fortsetter Språkvansker Tredje økt: Språkstimulering Veilederen har tre hoveddeler: FORARBEID: Å gjøre seg kjent med Utdanningsdirektoratets veileder: Språk i barnehagen mye mer enn bare prat 1. Språkstimulering 2. Dokumentasjon og vurdering av språk 3. Språktilegnelse Kunnskap om barns språkutvikling Kartlegging for å fange opp barn med særskilt behov for språkinnsats Språkstimulering Språktiltak Gode språkmiljøer SPRÅKTEORETISKE MODELLER 1
Språktremodellen - et bilde på barns språkutvikling Toppen av treet: Språklydene, språklig bevissthet utvikles og lese- og skriveferdigheter. Grener: Evne til å uttrykke seg verbalt. Stamme: Velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Vokabular. Holder treet oppe. Røtter: Forutsetninger for å lære språk; oppmerksomhet, hukommelse, kognitive funksjoner, samspill med andre, syn, hørsel m.m.. (Språkveilederen, 2007) Ulike komponenter i språket Innhold: Hva barnet forstår av språk, betydning. Form: Hvordan språket er bygget opp med setninger, ord, uttale. Bruk: Kommunikasjon, sosialt samspill. Bruk Innhold (Bloom og Lahey, 1978) Form SPRÅK SPRÅK- UTVIKLING Språk er kommunikasjon Verbal og nonverbal kommunikasjon Tale er å uttrykke språk 1-3 år kjernealderen i språkutviklingen Språkutvikling påvirkes av både arv og miljø Språk og andre utviklingsområder Språk er redskap for tenkning Språk har en sosial funksjon Språkutvikling henger sammen med motorisk utvikling Språk er knyttet til identitet utvikling av jeget Påstand: Barn som henger etter i språkutvikling kan bli hengende etter i all utvikling! SPRÅKUTVIKLING 0-6 ÅR Kronologisk Spesielle kjennetegn ved hver alder Store individuelle forskjeller/ normalvariasjon 2
FØRSTE LEVEÅR Fosteret utvikler hørsel i uke 30 -> nyfødte barn gjenkjenner mors stemme 2 mnd lager godlyder og svarer (pludring) 3 mnd samspill (turtaking, øyekontakt) 6-8 mnd objektpermanens 6-8 mnd babling - > protoord Overfortolke 10 mnd hermer setningsintonasjon Situasjonsavhengig språk 1-ÅRINGEN Forstår hva enkeltord referer til (kan f.eks. peke ut kroppsdeler) Forstår mer enn de kan si De første ordene kommer (8/9-13/18 mnd) Ofte mamma/pappa, mat, smokk (substantiver) Ett-ordsstadiet ( blime ) Krumtappord (borte bil, borte kake) Aktiv samtalepartner (situasjonsavhengig) Kommuniserer non-verbalt Felles oppmerksomhet 2-ÅRINGEN Skal ha god språkforståelse! Kan utføre enkle beskjeder Interessert i bøker Bør si 20-50 enkeltord (kritisk grense) Setter sammen til to-ordssetninger (verb) Ordspurten/ordsamlerstadiet Overekstensjon ( vov-vov om alle dyr) Underekstensjon ( kake kun sjokoladekake) Trenger voksne som forstår Interessert i å leke med andre barn Nysgjerrig på hvordan ting henger sammen Store individuelle forskjeller! 3-ÅRINGEN Mer situasjonsuavhengig språk Preposisjoner, nektelser og farger Minimum tre-ordssetninger Lydene/konsonantene: M, n, p, b, t, d Forenkler uttalen Stiller mange spørsmål Oppdager lingvistiske prinsipper Uttrykker følelser og meninger 4-ÅRINGEN Forstår mange begreper (ca. 8000) Rekketelle 10-15 Kategorisere, overbegrep Gradbøye, flertall, fortid/fremtid Bruker mange begreper (ca. 2000) Komplekse setninger Kan de fleste lydene (unntatt S, R, KJ) Kan de fleste regelmessige bøyninger Kan fortelle en liten historie Godt hverdagsspråk Det grunnleggende lagt - > bruker språket! 5-ÅRINGEN Utvide ordforråd Fortelle vitser og gåter Tuller med språket Begynner å interessere seg for bokstaver og bokstavlyder Grammatikk videreutvikles Flere overbegreper Bruker språk aktivt i lek Situasjonsuavhengig språk 3
6-ÅRINGEN Språklig bevissthet Fonologisk bevissthet Forstår ca. 14 000 ord Bruker noe færre Kan ta andres perspektiv Førskolebarn lærer ca. 10 nye ord hver dag! FORSTÅR BRUKER 1-ÅR Noen enkeltord De første ordene kommer 2-ÅR Flere hundre Minimum 20-50 ord 3-ÅR 1000 ord 4-ÅR 8000 ord Ca. 2000 ord 5-ÅR 4000 ord 6-ÅR 14 000 Typisk språkutvikling, forsinket språkutvikling og avvikende språkutvikling SPRÅKVANSKER Ca. 80 % har en ganske typisk språkutvikling. Rundt 10-15 % av alle førskolebarn har en forsinket språkutvikling. Ca. 5-7 % har en spesifikk språkvanske. (Språkveilederen, 2007) Hva skiller forsinket språkutvikling og spesifikke språkvansker? En forsinket språkutvikling kan hentes inn igjen. En spesifikk språkvanske vil ikke gå over, men kan avhjelpes. Ikke barnehagens oppgave å skille mellom hva som er en forsinkelse og hva som er en spesifikk språkvanske. Sakkyndig instans skal avgjøre det (PPT). MEN - Barnehagene må ha nok kunnskap til å avgjøre hvilke barn som skal videre i systemet!!! Årsaker til vansker med språk kan være: Nedsatt hørsel Fysiske handikap (LKG, stramt tungebånd) Miljø (understimulert, omsorgssvikt) Generelle lærevansker/syndromer Dersom man ikke finner noen av disse årsaksforklaringene kan det være snakk om en spesifikk språkvanske! 4
Spesifikke språkvansker Vansker med å forstå språk Vansker med å produsere språk Vansker med å bruke språk 3 ganger flere gutter enn jenter har språkvansker Språkvansker kan gi følgevansker (emosjonelle, sosiale, atferd, skolerelatert, lesing ) Kjennetegn på SSV Sen start på språkutviklingen Begrenset vokabular (vsk. farger, mange repetisjoner) Strever med å lære nye ord (og glemmer dem igjen) Strever med å finne ord de egentlig kan Vansker med å forklare hva ord betyr og å gjenfortelle Har få setninger på 3 ord eller mer ved 3 års alder Vansker med å forstå komplekst språk og å ta i mot beskjeder Umoden/avvikende uttale i førskolealder Klarer ikke å rime (4-5 år) Lite ordbøyning og enkel setningsstruktur (4-5 år) Strever med å lære elementer i rekkefølge (telling, ukedager, etc) Strever med å lære utenat Lite språklig aktiv Svakt verbalt korttidsminne (Språkveilederen, 2007) VIKTIG! Mange barn har noen av disse kjennetegnene i en periode NORMALT! Noen barn har mange av disse kjennetegnene og de vedvarer GRUNN TIL BEKYMRING! Korttidsminne = Mengde av info. vi kan fastholde uten langtidslagring 2-3 år: 2 enheter 7 år: 5 enheter Voksen: 7 enheter Hvem er hvem? Vanskelig å vite sikkert mens barn er i førskolealder om de bare har en forsinket språkutvikling eller en vedvarende spesifikk språkvanske. Derfor må alle barn som ikke er aldersadekvate i sin språkutvikling få tiltak og oppfølging! SPRÅK- STIMULERING 5
SPRÅKSTIMULERING Arbeid med barnehagens språkmiljø og barnas språk Eksempler på arbeid med språk i hverdagen Språkutviklende samtaler Når ord blir til små og store fortellinger Å sette ord på aktiviteter og opplevelser Språk i barnas lek I bøkenes verden Ord og begreper Språklig bevissthet og skriftspråkstimulering Flerspråklig perspektiv Foreldresamarbeid om språk Arbeid med språk i barnehagen skal være: Kunnskapsbasert Reflektert Planlagt Begrunnet Organisert Målrettet Helhetlig SYSTEMATISK «Ingen kan klare å gjøre alt hele tiden. Derfor er det viktig å konsentrere innsatsen om det som vi vet har god språkstimulerende virkning. Veilederen omhandler av den grunn tiltak som forskning viser har god effekt.» (Mye mer enn bare prat, 2013) Tiltakstenkning Formell og uformell språkstimulering Barn med spesielle behov Risikobarn/ gråsonebarn Alle barn Uformell språkstimulering * Ofte ikke planlagt * Spontant, her og nåsituasjoner * Gjelder alle barn * Gjelder alle voksne Formell språkstimulering * Planlagt * Tilrettelagt med spesielle rammer * Kan gjelde få barn * Kan gjelde få voksen Felles mål: Å øke barnas språkkompetanse Verktøykasse Enhver barnehage må ha et visst repertoar av gode språktiltak --> en verktøykasse! Barnehagene må vite når man skal bruke hammer og når man skal bruke sag!!! Språkutviklende samtaler I barnehagen har vi gode muligheter til å ha mange samtaler med alle barn hver dag! Forskjell på å snakke TIL barn og å snakke MED barn Den gode samtalen er språkutviklende Den voksnes ansvar å invitere alle barn til dialog 6
Spørsmål Inviter gjerne til dialog ved spørsmål ÅPNE spørsmål gir barn mulighet tikl å komme med lange og utfyllende svar LUKKEDE spørsmål krever korte svar som ja eller nei Lukkede spørsmål kan gjerne brukes bevisst til barn med begrenset språkerfaring Samtaler Spontan eller planlagt Samtalekontroll barn eller voksen Utvekslingstone eller undervisningstone Filosoferende samtaler, etiske dilemma (Sandvik m.fl., 2014) Oppsummert Vær til stede her-og-nå Vær genuint opptatt av barnet og det det formidler Vær engasjert i samtalen Glem all «teori» og NYYYT samtalen! Det er kanskje da vi kan få til de virkelig gode og språkutviklende samtalene! Summeoppgaver Når får dere til de virkelig gode samtalene med barn? Hvor finner disse samtalene sted? Med hvilke barn? Alle eller bare noen? I bøkenes verden «Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper.» Hvorfor? Hvilke? Hvordan? Hvorfor lese bøker? Fordi det er gøy! God språkstimulering Lære nye ord- og begreper Møte et mer situasjonsuavhengig språk Starte lese- og skriveutviklingen MÅL: At barna skal bli glad i å lese! 7
Hvilke bøker velger man? Hva er en god bok og for hvem? Tilpasset biologisk alder Tilpasset språkalder Interesserer, fenger, vekker nysgjerrighet Gjenlesing øker den språkstimulerende verdien Tilgjengelighet Tospråklige bøker Hvordan lese en bok? Hva gjør vi FØR vi leser, NÅR vi leser og ETTER lesing? FØR: Skape forventning Forsiden Forkunnskaper knagger NÅR: Formidlingsmåte boknær/løsrevet Bruk av konkreter, bilder, flanellograf Dialogisk lesing, fokusord, gjenfortelling, meddikting, spørsmål, egne fortellinger ETTER: Samtale, formingsaktiviteter, lek, dramatisering Summeoppgaver Kan barn alltid velge om de vil bli lest for og selv bestemme at de heller vil sykle hver gang det er lesestund? MÅ alle de voksne i barnehagen lese for barna selv om de selv har lesevansker og alltid har hatet å lese? Er måltid en god situasjon for lesing eller bedre egnet for dialog? Ord og begreper Læres i naturlige sammenhenger/i relevant kontekst Konkretisering og visualisering Kategorisering og presis lagring Ord versus begrep ORD tilhører språket BEGREPENE tilhører tanken Man kan kjenne et begreps betydning uten å kunne selve ordet Man kan lære et ord uten å kunne begrepsinnholdet «Begrepsisfjell» OVER HAVFLATEN Ordet (begrepsuttrykket) Språklige benevnelser Det synlige /hørbare UNDER HAVFLATEN Ordets mening (begrepsinnholdet) Erfaringer som generaliseres (forkunnskaper, førstehåndserfaringer) Det «usynlige»/ikke hørbart 8
Tilrettelegge på riktig nivå! Hvis barnet ikke kan ordet, risikerer vi å konkludere med at barnet ikke kan begrepet Konsekvens: Tilrettelegger på et for lavt nivå Hvis barn kan mange ord, avdekkes det ikke så lett om de mangler begrepsinnholdet Konsekvens: Tilrettelegger på et for høyt nivå Summeoppgaver Diskuter forskjellen på ord og begreper? Har denne forskjellen en praktisk betydning i barnehagehverdagen? Finnes det noen viktige ord/begreper barn bør lære? Etterarbeid Jobb videre med summeoppgavene fra kurset. Drøft sammen på f.eks. avdelingsmøter eller personalmøter. Bruk veilederens forslag til refleksjon og samarbeid knyttet til: Språkutviklende samtaler I bøkenes verden Ord og begreper Prøv ut noen av tiltakene fra kurset i egen barnehage. Gjerne både formelle og uformelle tiltak. Referanser litteratur Bloom, Lois og Margaret Lahey: Language Development and Language Disorders. New York, John Wiley & Sons, 1978. Cummins, Jim.: Bilingualism and Special Education: Issues in Assessment and Pedagogy. Austin, Texas: Pro-Ed, 1984. Espenakk, Unni m.fl.: Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter, 2007. Espenakk, Unni m.fl. TRAS. Observasjon av språk i daglig samspill. 2011. Hoel, Trude, Gunn Helen Ofstad Oxborough og Åse Kari Wagner: Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk, 2011. Kjelaas, Irmelin: Trollet som bodde i vann med fart i om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn, NOA nr.2, 2009. Sandvik, Margareth, Nina Gram Garmann og Elena Tkachenko: Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006 2014. Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014. Uri, Helene: hva er SPRÅK, Universitetsforlaget, 2005. Utdanningsdirektoratet: Språk i barnehagen mye mer enn bare prat, 2013. Referanser nett Bærum kommune, Språksenter for barnehagene, https://www.baerum.kommune.no/organisasjonen/barnehager-ogparker/spraksenteret/ Lesesenteret i Stavangers filmer http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing-i-barnehagen/pedagogiskeressurser/filmer/ 9