Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon
Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen (plantedekket og miljøforholdene) oftest skjer gradvis, og at plantedekket varierer kontinuerlig når n r variasjonen i de viktigste økologiske faktorene er kontinuerlig
Gradientbegrepet Når r variasjonen i naturen er overveiende kontinuerlig, er det naturlig å beskrive den gradvise variasjonen i plantedekke, dyrearters forekomst og miljøforhold Gradient: gradvis variasjon i en eller annen variabel Økologisk gradient: gradvis endring i en eller annen økologisk variabel Økologisk kompleksgradient: gruppe økologiske variabler som samvarierer,, viktig fordi økologiske faktorer virker samlet påp organismene Vegetasjonsgradient: gradvis endring i planteartssammensetning Økoklin: parallell, gradvis endring i artssammensetning og økologiske faktorer
Disse to forelesningene Vi skal gi en veldig grov oversikt over variasjonen i norske terrestre systemer To hovedskalaer Regionale gradienter,, hovedsakelig relatert til klimatiske faktorer og med samme effekt påp organismer i alle økosystemer Lokale gradienter,, relatert til alle typer økologiske faktorer i vid forstand og ofte spesifikke for hvert økosystem Regionale gradienter: denne forelesningen
Viktigste regionale gradienter i Temperaturgradienten Norge Fra sør s r til nord og fra lavt til høyt h over havet Korrelerte faktorer: årsmiddeltemperatur effektiv temperatursum Inndeling i åtte vegetasjonssoner Oseanitetsgradienten Fra vest til øst og fra kyst til innland Korrelerte faktorer: januarmiddeltemperatur Årstemperaturamplitude Humiditet/nedbøroverskudd Inndeling i fem vegetasjonsseksjoner
Regionale gradienter Vertikal variasjon (over:) Tronfjell (Alvdal He) fra MB til MA (4 soner) (til høyre) Nordsida av Hardangerfjorden (Eidfjord Ho)fra SB til MA (5 soner)
Temperatur- gradienten I Årsmiddeltemperatur Moen, A. 1999. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Staens kartverk, Hønefoss. H Kart 9 s. 23 [Moen 1999]
Temperatur- gradienten II Vekstsesongens lengde Moen 1999: Kart 6 s. 21
Temperatur- gradienten III Vegetasjonssone- inndeling av Norge 8 soner System etter Ahti et al. (1968) Etter Moen 1999: Kart 69 s. 92
Temperatur- gradienten IV Vegetasjonssone- inndeling for Sør-S Norge (detalj) Moen 1999: Kart 70 s. 94 Soner fra S til N Nemoral (rød) Boreonemoral (oransjebrun) Sørboreal(gul) Mellomboreal (lys grønn) Nordboreal (grønn) Alpine soner (blå)
Oseanitetsgradienten I To aspekter av oseanitet,, som ikke er helt korrelert Termiske (temperaturbaserte) faktorer (oseanitet/kontinentalitet i snever betydning) beskriver gradient fra kyst til innland høydeuavhengig Hygriske (fuktighetsbaserte) faktorer (humiditet/ariditet) maksimum i midtre fjordstrøk k påp Vestlandet, avtar mot kysten og mot innlandet humiditeten øker med høydenh
Oseanitets- gradienten II Januarmiddel- temperaturen sterkt relatert til termisk oseanitet Moen 1999: kart 7 s. 22
Oseanitets- gradienten III Årsnedbør Sterkt relatert til hygrisk oseanitet Moen 1999: kart 10 s. 24
Oseanitetsgradienten IV Nedbørfrekvens Sterkt relatert til hygrisk oseanitet Moen 1999: kart 11 s. 25 I sterkt oseaniske områder finnes på trærne moser som på Østlandet vokser på fuktig bakke
Oseanitetsgradienten V En rekke andre klimaegenskaper er relatert til oseanitetsgradienten, for eksempel flomfare (til høyreh yre:) ekstrem høstflom i seksjon O2 (Gjerstad AA)
Gradienter påp skala mellom det regionale og det lokale Topografi og landformer grov skala Berggrunnsgeologi Kvartærgeologi rgeologi
Topografi og landformer I Norge er et land med svært variert og brutt topografi Mer rolige landformer østover Høydekart for Norge fra Moen 1999: kart 12 s. 26
Topografi og landformer II Landformer typisk for ulike deler av Norge: (til venstre:) store landformer i Lærdalen (Lærdal SF) (til høyre:) rolig skoglandskap på Østlandet (Engerdal He, utsyn inn i Sverige)
Geologi I Jordas egenskaper er en av de viktigste betingelsene for plantedekkets beskaffenhet Jorda påp et gitt sted er betinget av: Berggrunnsgeologien Løsmassene (is-, elve- og marine avsetninger) Forhold som påvirker p forvitring av mineraljord og utvasking/akkumulering av næringsstoffern
Geologi II Norge har en variert og spennende geologi Berggrunnskart Moen 1999: kart 14 s. 28
Geologi III Løsmasser og marin grense Moen kart 15 s. 30
Geologi IV Områder med undergrunn rik påp mineralnæringsstoffer ringsstoffer Moen 1999: kart 16 s. 32
Historisk plantegeografi Størstedelen av Norge var nediset under siste istid og det er tvilsomt om liv overvintret Fra ca. 10 000 år r siden har organismer vandret inn, fra mange kanter En særs s viktig art i dagens norske vegetasjon, grana, vandret inn østfra Moen 1999, kart 17 s. 35 Mennesket har gjennom årtusener påvirket p naturen svært sterkt