Øvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver

Transkript

1 GEO-1001 Innføring i geologi G. Corner/UiT/2006 Øvelse 10. Breer Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop Oppgaver 1. Breer og bredannet landskap, Svalbard (Stereomodell W 62 N og figur 1). Stereomodell W 62 N (Svalbard II) viser et breområde i Friherrefjella på Svalbard, , ved slutten av ablasjonssesongen. Studér bildet stereoskopisk og svar på følgende spørsmål. Bruk figur 1 for å merke av dine observasjoner (NB. Husk tegnforklaring). a) På breen nederst på bildet (B3, figur 1) merk av det omtrentlige forløpet til snøgrensen. (NB. Snøgrensen markerer skilnaden mellom akkumulasjonsområdet (årets snø) og ablasjonsområdet (gammelt, delvis moreneholdig snø og is)). a) Legg merke til hvordan breene har spist seg bakover og nedover i de bløte sedimentære bergartene og dannet bratte dalsider med skarpkant øverst. Tegn inn disse skarpkantene og merk av med bokstaven U de best utviklede U-daler i området. b) Merk av steder på breene der man tydelige ser bresprekker i akkumulasjonsområdet. c) Merk av steder med tydelige: i) midtmorener (f.eks. ved D4-5). ii) sidemorene (f.eks. ved C2-3). iii) endemorene (ved C-D 1-2). NB. Denne brede ryggen har trolig en kjerne av is. d) Merk av dødisgropene i iskjernemorenen ved C-D 1-2. e) Merk av forløpet til smeltevannsdreningen i området. f) Finn en morenedemt sjø i området og merk av stedet. 2. Alpint lanskap, Colorado (figur 2). Kartutsnittet viser er fjell-landskap i Colorado som periodevis var nediset med botnbreer og dalbreer under Pleistocen (siste 2 millioner år). Den store randmorenen foran Turquoise Lake trolig markerer brefronten under den siste istids maksimum. Landskapet i området viser typiske glasiale erosjonsformer, men lite omformed fluviale erosjonsformer finnes også. a) Merk av på kartet (f.eks. med omriss) gode eksempler på følgende typiske glasiale erosjonsformer. Angi den engelske betegnelsen der det står en E: i) fluviale V-daler. ii) glasiale U-daler (glacial troughs). iii) botner. E: iv) egg. E: v) tind. E: vi) hengende daler. E: vii) pater noster sjøer. viii) daltrinn (terskel eller brattskrent tverrs over dalen). b) Angi grensene på endemorenen ved Turquoise Lake.

2 3. Breerodert landskap, Cloud Peak, Wyoming (figur 3). Figur 2 viser stereobilder fra et glasialt erodert alpint landskap ved Cloud Peak, Wyoming. a) Merk av følgende former, gjerne med ulike farger (NB. Husk tegnforklaring): i) De beste eksemplene på egg og tind. ii) Typiske U-daler. iii) En velutviklet botn iv) Overfordypede basseng, samt små og store terskler (daltrinn) langs hoveddalen nederst på bildet. v) En tydelig endemorene foran en av de få gjenværende rester av en botnbre i området. 4. Glasiale avsetninger, Canada (figur 4). Figur 4 viser ulike avsetningsformer dannet mens det avbildede område var nediset under den siste istiden. De stromlinjede former ble dannet subglasialt under en aktiv fase i brebevegelsen, mens avsetningene i de lavereliggende partier rundt ble dannet senere mens breen smeltet ned. a) Merk av eksempler på følgende avsetningsformer: i) drumliner ii) eskerrygger iii) breelvsletter (outwash, kames, osv.) med dødisgroper b) Angi breens bevegelsesretningen ut for formen på drumlinene. c) Merk av hoveddreneringsbaner for smeltevannet under avsmeltningen basert på eskerryggene og andre dreneringsspor i området. d) Hva slags typer løsmasser blant følgende vil du forvente å finne i henholdvis i) drumler, ii) esker, iii) breelvslette og kames: - morenemateriale (E: till)? - glasifluvialt grus og sand (stratified drift)?

3 Fig. 1. Stereomodell W 62 N, Svalbard II (Friherrefjella, Kartblad Van Keulenfjord, ). Fig. 3. Stereopar over Cloud Peak, Wyoming, USA (Curren et al. 1974, Atlas of Landforms ).

4 Fig. 2. Kartutsnitt fra et område med alpint landskap i Colorado (Hamblin & Howard 1975).

5 Fig. 4. Glasiale avsetningsformer i Canada (Hamblin & Howard 1975).