Som en oppfølging av dette arbeidet ønsker DN å se på mulighetene for å bruke satellittdata for å identifisere naturtypene som skal kartlegges.

Transkript

1 l Innledning 1.1 Bakgrunn Kartlegging og overvaking av biologisk mangfold Norge har gjennom undertegning av Konvensjonen om biologisk mangfold, forpliktet seg til å bidra til vern og bærekraftig bruk av vårt biologiske mangfold. Bevaring av biologisk mangfold er nå et viktig satsningsområde for miljøforvaltningen. Som en del av tiltakene iverksetter Direktoratet for naturforvaltning (DN) en landsomfattende registrering på kommunenivå av områder som er viktige for biologisk mangfold (St. meld. nr. 58, ). Registreringene skal gjennomføres for alle kommunene innen år Det er i denne sammenheng utarbeidet en handbok for kartlegging naturtyper og verdisetting av biologisk mangfold (DN, 1999). Denne er ment å være et hjelpemiddel i det kommunevise registreringsarbeidet. Det er valgt ut og beskrevet 56 naturtyper som skal inngå i det nasjonale kartleggingsprogrammet. Edellauvskog, Bamble i Telemark. Som en oppfølging av dette arbeidet ønsker DN å se på mulighetene for å bruke satellittdata for å identifisere naturtypene som skal kartlegges. Det er også av spesiell interesse å undersøke mulighetene for å bruke satellittdata i kombinasjon med andre tilgjengelige datakilder for naturovervåking. Status for areal og pågående endringer for myr og våtmark er for dårlig kjent i Norge, som i europeisk sammenheng har meget rike og varierte myrlandskap. Deler av disse landskapene er unike i europeisk sammenheng. Som en oppfølging av plan for overvaking av biologisk mangfold (DN-rapport ) er det derfor også behov for å vurdere nærmere metoder for bedre overvåking av endringer i myr og våtmarksarealer. Bruk av satellittdata DN anfører i sin problemstilling til prosjektet følgende; "Miljøinformasjon fra satellittbilder kan være et viktig supplement til andre metoder i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i kommunene. Satellittdata har et stort potensielt anvendelsesområde i praktisk forvaltning i kommunene, men også i aggregert form som grunnlag for miljøpolitiske beslutninger og utvikling av overordna mål og strategier" Dette prosjektet skal videre gi et bilde av muligheter for å bidra med: Oversiktlige bilder av økologi og arealforvaltning i kommunen. Gjøre naturtyper gjenkjennelige og identifiserbare.

2 Plukke ut elementer som naturtyper med rikt biologisk mangfold, sårbare områder, mv. Gi en arealstatistikk for kommunen ved bruk av avansert GIS-verktøy. Gjennom flere satellittkartleggingsprosjekter bl.a. initiert av Miljøverndepartementets "Referansegruppe for satellittovervåking av miljøforhold" har det vært tatt opp spørsmål i tilknytning til kartlegging av biologisk mangfold, arealovervåking og bruk av satellittdata i tilknytning til viltforvaltning (jfr. litteraturliste). Dette arbeidet har for en stor del vært konsentrert til kartlegging av arealbruk og arealdekke, samt avleda produkt basert på denne type klassifikasjon. Arealklassifikasjon har vært utført etter modell av European Environmental Agency (EEA) sitt CORINE Land Cover, men tilpasset norske forhold (Arnoldussen, Jansen, & Johansen, 1999). Flere tema som har interesse i tilknytning til biologisk mangfold kan avledes av en slik klassifikasjon. Det kan oppnås synergi ved integrert bruk av satellittdata i kombinasjon med kartdata, terrengmodeller og temadata. I forbindelse med den kartleggingen og registreringsarbeidet som nå skal gjennomføres i kommunene er det viktig å klarlegge på hvilken måte satelhttdata kan bidra til en mer kostnadseffektiv og helhetlig registrering. Tilgjengeligheten til satellittdata er i dag lite tilfredsstillende for mange brukergrupper i Norge. Uten kompetansemiljø og faglig veiledning er brukerterskelen høy. For mange enkeltbrukere vil innkjøp og prosessering av data være kostbart. De fleste brukere vil ha behov for bearbeida data som er lett tilgjengelig og med en organisert brukerstøtte. Fra år 2000 vil det bli igangsatt etablering (prøvedrift) av et felles nasjonalt satellittdataarkiv for å samordne innkjøp og øke tilgjengeligheten av denne type data. Dette vil skje i samarbeid mellom DN, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NTJOS), Statens kartverk (SK), Norsk Romsenter (NRS), Forsvarets militærgeografiske tjeneste (FMGT) og Norsk Polarinstitutt (NP). Miljøforvaltningen vil være hovedbruker til arkivet. Statens kartverk planlegger i tillegg å følge opp dette arbeidet med etablering av en "satellittbildekartserie" av fargekoda satellittbilder som kan distribueres analogt og digitalt og er tilpasset N50- kartserien. Dette vil radikalt kunne endre forutsetningene for at miljøforvaltning og kommuner vil kunne utnytte satellittdata i sin kartlegging, planlegging og forvaltning av arealressurser. SATELLITTDATA - TRENDER Datakostnad reduseres Datasett tilgjengelige via raske datanettverk (Internett) Høyere bildeoppløsning etterspørres (en meter er nå tilgjengelig) Økt etterspørsel etter oppdatert informasjon Økende bruk av bildedata i GIS-miljø Nytteeffekten øker gjennom kobling av bilde-, kart- og temadata i GIS Presentasjon av miljøstatus og -data på lettfattelige satellittbildekart

3 1.2 Målsetting Hovedmålsetting og problemstillinger i prosjektet er følgende; Klargjøre og gi anbefaling om hvilke naturtyper i håndboka (DN-håndbok ) som kan identifiseres og kartlegges fra satellittdata og også vurdere bruk av satellittbilder for å kunne identifisere større interessante områder i en tidlig fase av en kartleg- ging- Demonstrere bruk av satellittdata for overvåking av biologisk mangfold med spesiell vekt på myr/våtmark. Gi anbefaling om bruk av satellittdata i overvåking av myr/ våtmark. Delmål: Prosessere/ tilgjengeliggjøre satellittdata og fargekoda satellittbildekart for prøveområdene. Valg av område baseres på allerede tilgjengelige satellittdata. Klassifisere ut fra satellittdata (evt. supplert med kartdata) flest mulig av de prioriterte naturtypene i håndboka. Test av klassifikasjonen innenfor hvert av prøveområdene. Undersøke og demonstrere hvordan satellittdata kan benyttes for å lokalisere områder som er aktuelle for nærmere undersøkelser. Avgrense potensielle forekomstområder og skape et grunnlag for mest mulig målrettede og kostnadseffektive detaljundersøkelser. Vurdere bruken av satellittdata som grunnlag for overvåking av myr/ våtmarksområder. Sammenligning med vegetasjonskart og vegetasjon/myrtyper avledet fra satellittdata. Vurdere og teste mulighetene for å skille ulike myrtyper og se på endringer over tid kvantitativt og om mulig kvalitativt. Evaluering av naturtypeklassifikasjonen fra de valgte testområdene. Gi anbefalinger om bruk av satellittdata for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. 10

4 1.3 Valg av prøveområder Etter en vurdering av geografisk fordeling kombinert med tilgang til satellittdata hos institusjonene, er det valgt ut fire testområder fra fastlands-norge. Hvert område består av et areal tilsvarende et kartblad i målestokk l : , ca km 2. Ved utvalg av prøveområder har det ikke vært mulig å dekke alle de naturtyper og den variasjon som finnes i landet med gradienter bl.a. knyttet til topografi, vekslende geologi og klimatiske forhold. Fjellområdene i Sør-Norge, Sørlandet og Vestlandet er blant viktige områder som ikke er representert i utvalget, delvis fordi egnet datagrunnlag ikke har vært tilgjengelig. Følgende områder er valgt som prøveområder for prosjektet; Nordreisa Området berører kartblad og H (Rotsundet og Kåfjord) og 1734 m og IV (Reisadalen og Nordreisa). Mesteparten av området ligger på kartblad Reisadalen. Berørte kommuner. Nordreisa Hovedansvarlig for tolking/klassifisering : NORUT IT Levanger Området ligger innenfor kartbladene 1722 in og IV (Levanger og Stiklestad). Mesteparten av området er knyttet til Levangerkartbladet. Berørte kommuner. Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker. Hovedansvarlig for tolking/klassifisering : NTNU, Vitenskapsmuseet Follo Området omfatter deler av kartbladene 1914 EI og IV (Ski og Oslo) og 1814 I og n (Asker og Drøbak). Berørte kommuner: Frogn, Ski, Ås, Oppegård og Vestby. Hovedansvarlig for tolking/klassifisering : NIJOS Grenland Området ligger innenfor kartblad 1713 I til IV (Siljan, Porsgrunn, Kilebygd og Nordagutu). Det vesentligste av området dekkes av kartblad Porsgrunn. Berørte kommuner: Porsgrunn, Skien, Bamble og Siljan Hovedansvarlig for tolking/klassifisering : SK, Miljøenheten. 11

5 EU an EZ3 CD CJ l l cm EZ3 Alpin vegetasjonssone Nordboreal vegetasjonssone Middelboreal vegetasjonssone Sørboreal vegetasjonssone Boreonemoral vegetasjonssone Nemoral vegetasjonssone Vegetasjonsgeografiske regioner STATENS KARTVERK Kilde Moen A1998 Nasjonalatlas for Norge Vegetasjon Statens kartverk Målestokk! 65mill Kartproduksjon Statens kartverk - Miljøenheten 2000 Fig.l. Oversiktskart over vegetasjonsregioner med lokalisering av testomradene. 12