HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. 4/14 14/513 Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE REGNSKAPSAVSLUTNINGEN /14 14/526 TERTIALRAPPORT PR /14 14/528 HERØY KOMMUNE - EN RØYKFRI KOMMUNE Herøy,

2 Sak 4/14 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2013 Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/513 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/14 Barne- og ungdomsrådet Barne og ungdomsrådets uttalelse: Saksbehandler: Rådmann Roy Skogsholm (arkivsak 14/43) Etter planen forventes saken å bli behandlet i formannskapet 10.juni og kommunestyret 24.juni og rådmannens innstilling er: 1. Herøy kommunes regnskap for 2013 med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr godkjennes. 2. Det avsettes kr til velferdsfond for de ansatte 3. Resten av overskuddet avsettes til dispososjonsfondet 4. Årsmeldingen for 2013 godkjennes. 5. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etterretning. Kontrollutvalget skal også behandle saken og avgi sin innstilling før behandlingen. Bakgrunn: Kommunen skal i.h.t. Kommuneloven 48 hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet skal omfatte kommunens driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret på grunnlag av formannskapets innstilling. I formannskapets innstilling skal det gis forslag til bruk av overskudd/inndekning av underskudd. Investeringsregnskapet er et selvstendig regnskap. Underskudd skal føres opp i inneværende års investeringsbudsjett Regnskapet er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Uttalelser vil foreligge før kommunestyrets behandling. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter Saksutredning: 2013 har vært et aktivt arbeidsår for Herøy kommune. Det er lagt ned et stort arbeid med revisjon av kommuneplanen samfunnsdelen og arealdelen. Det har videre vært arbeidet aktivt med nye samferdselsløsninger for Herøy som nytt fergeopplegg fra og inneledende arbeid med konseptutvalgsutredning for fastlandsforbindelse for Herøy.

3 Sak 4/ har som foregående år vært et stramt budsjettår der det var avsatt 7,9 mill kr fra disposisjonsfondet for utbalansere budsjettet. Årsaken til dette er utsatte bemanningsreduksjoner og fullføring av tunge prosjekter. Nedbemanningen har fortsatt i De siste stillingsreduksjonene tas i Regnskapet for 2013 er gjort opp med et mindreforbruk på 5,2 mill kr etter avsetning av 3 mill kr til fond for pensjonspremieavvik. Driften har vært megetgod i Samlet var det ingen avvik. Etter flere med befolkningsvekst fikk Herøy en befolkningsnedgang på 1,5 % i Dette skyldes i hovedsak effektivisering av driften ved Marine Harvest. Bolystprosjektet er videreført i 2013 og avsluttes i Kommunen har høstet mye positiv omtale for prosjektet og kommunens omdømme er sterkt forbedret. Kommunens deltakelse i Husbankens stimuleringsordning for økt boligbygging har gitt meget positive resultater. Stadig flere boliger bygges i privat regi. Det er gjort noen justeringer av avtaler innenfor de interkommunale ordningene. De interkommunale ordningene virker tilfredsstillende. Styringsformen av vertskommunetiltakene er noe krevende. PPT er nå omorganisert til vertskommunemodellen med Alstahaug som vertskommune. Sykefraværet har gått ned til 4,7 %. Dette er resultatet av et godt og systematisk arbeid i alle ledd i organisasjonen. På tross av stramme budsjetter og hardt arbeidspress i organisasjonen produserer vi gode og kostnadseffektive tjenester. Herøy kommune ligger godt an i forhold til andre kommuner i KOSTRA-rapporteringen. Kommunestyret har hatt 4 møter og behandlet 27 saker i Viktige saker i 2013: - Vennskapsavtale Murter Kornati - Åsen boligfelt kostnader og finansiering - Detaljregulering for Skardsøya industriområde og masseuttak - Herøy vannverk 10. byggetrinn Høydebasseng Langåsen - Regnskapsavslutningen Revidert nasjonalbudsjett konsekvenser for Herøys økonomiplan - Tertialrapport pr Kystplan Helgeland - Tertialrapport pr Tilstandsrapport for oppvekstsektoren Høsten Etablering av Helgeland Friluftsråd - Anmodning om bosetting av flyktninger i Etablering av Helgeland Havn IKS - Budsjett 2014/Økonomiplan Samarbeidsavtale IKT - Evaluering av barnevernstjenesten - Økonomisamarbeid i HALD - Ny revisjonsordning for Herøy kommune - Eierskapsmelding for Herøy kommune - Valg av barne- og ungdomsråd Organisasjonen har vært gjennom en stor omstilling fra 2008 og fram til i dag med reduksjon av 23 stillinger. Den største reduksjonen har kommet i administrasjonsenheten. For å minske presset på enhetslederne og administrasjon er det tilført nye resurser til personal og økonomi. Side 3 av 11

4 Sak 4/14 Omsorgs- og helsesektoren har blitt påført nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Dette har presset fram økning i bemanningen på disse områdene. Økning i barnetallet har også presset fram økning av bemanningen i barnehagen. Nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen har blitt løst på en meget tilfredsstillende måte. Organisasjonen er i ferd med å innrette seg på nye oppgaver i forbindelse med øyeblikkelig hjelp. Innføringen av nye turnuser på omsorgssektoren har vært krevende for hele organisasjonen. Det er gjennomført evaluering av ordningen. Resultatet er i overvekt positiv. Vi har også oppnådd en kostnadsmessig gevinst. Den største gevinsten har vi imidlertid oppnådd ved mindre deltid; færre små deltidsstillinger. Omorganiseringen av teknisk enhet ble gjennomført pr De ansatte ble overført til administrasjonsenheten. Enhetsleder teknisk ble omgjort til kommunalleder teknisk. Det ble etablert et teknisk servicekontor som førstelinjetjeneste for publikum i tekniske spørsmål. Tilbakemeldingene både fra publikum og ansatte er svært positive. Statens overføringer til småkommuner under hardt press. Dette presser disse kommunene til stadig nye nedbemanningstiltak. Med bakgrunn i dette kan det bli vanskelig å opprettholde et forsvarlig tjenestenivå. Dette framtvinger interkommunalt samarbeid i stadig større omfang. De interkommunale løsningene fungerer tilfredsstillende. Rapporteringsrutinene og styringen er krevende. PPT er nå organisert etter vertskommunemodellen med Alstahaug som vertskommune. Organiseringen av revisjonstjenesten er under utredning. Regnskapet for 2013 ble gjort opp med et mindreforbruk på kr Mindreforbruket framkommer ved at det er brukt kr av disposisjonsfondet og at det er avsatt kr til dekning av pensjonspremieavvik. Etter dette framkommer et reelt overskudd på kr Mindreforbruket konkluderer et resultat som er kr bedre enn budsjettert. Hovedgrunnen for det gode resultatet er økt rammetilskudd på kr , andre statlige overføringer kr større en budsjettert, større skatteinntekter kr , kr i mer renteinntekter og utbytte enn budsjettert og kr i mindre renteutgifter. Driften har totalt et mindreforbruk på kr Dette fordeler seg slik: Folkevalgte styringsorgan Administrasjonsenheten Herøy barnehage - 20 Herøy skole Kulturskolen i Herøy + 34 Herøy helsesenter Hjemmetjenesten i Herøy NAV Herøy Herøy sykehjem + 50 Teknisk enhet Totalt Driften i Herøy kommune har vært meget bra. Enhetene styres hårfint i forhold til budsjettene. Trass trange rammer er det en meget god drift med en sterk innsats fra de ansatte. Side 4 av 11

5 Sak 4/14 Som nevnt i innledningen er Herøy kommune akkurat i balanse. Vi må derfor fortsette innsatsen med effektivisering for å klare stadig strammere rammer som framkommer av vedtatt økonomiplan. I 2013 hadde Herøy kommune 140 årsverk i faste stillinger. Antall ansatte har variert litt over året men ligge på et snitt på rundt 170 ansatte inklusiv vikarer. Bemanningen er siden 2008 skåret ned ca. 20 stillinger. Samtidig har det skjedd styrkinger på omsorgssektoren og helsesektoren som følge av samhandlingsreformen. Bemanningen i skolen og barnehagen er økt som følge av økt bosetting og økt barnetall. Administrasjonsenheten med teknisk er også tilført økte ressurser på grunn av arbeidspress og restanser i saksbehandlingen. Det er økt med 1,7 årsverk siden % av de ansatte er kvinner mens det er 24 % menn. Gjennomsnittsalderen for de ansatte er 46,6 år, en økning på 0,7 år på et år. Vi har hatt en reduksjon i sykefraværet på 2,2 % fra 2012 og er nå nede på 4,7 %. Reduksjon i sykefraværet gjelder i hovedsak legemeldt langtidsfravær. Dette er et resultat av målrettet utviklingsarbeid der kommunen har jobbet for å redusere sykefraværet gjennom systematisk oppfølging av ansatte som er sykemeldt. Kommunen har for tredje gang gjennomført en grundig medarbeiderundersøkelse. Resultatene er jevnt over gode foruten noen få unntak. Totalresultatet er godt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Enhetene analyserer nå resultatene med sikte på å lage handlingsplaner for ytterligere forbedringer. Vurdering: Driftsåret 2013 har vært meget positivt for Herøy. Mindreforbruket på kr framkommer etter at det er brukt kr fra disposisjonsfondet og avsatt kr til dekning av pensjonspremieavvik. Driften er totalt sett i balanse når en ser bort fra pensjonspremieavviket. Årsmeldingen gir et godt bilde av kommunen på overordnet nivå og meldingen fra driftsenhetene signaliserer god kontroll og et tilfredsstillende tjenestenivå Side 5 av 11

6 Sak 5/14 TERTIALRAPPORT PR Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/526 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Barne- og ungdomsrådet Barne og ungdomsrådets uttalelse: Saksbehandler: Kommunalleder 2 Geir Berglund Saken skal behandles i formannskapet 10. juni og kommunestyret 24. juni og rådmannens innstilling er: 1. Framlagte tertialrapport per godkjennes. 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjettet iht. vedlagte føringsskjema godkjennes. Saksutredning: Rådmannen skal etter Økonomireglementet for Herøy kommune punkt 6.1 avlegge tertialrapport pr. 30. april og 31. august. I tertialrapporten skal det innenfor hver enhet framgå avvik i forhold til måloppnåelse, avvik i forhold til politiske vedtak, regnskapsavvik på drift og regnskapsavvik på investeringer. Rapporten skal også inneholde forslag til å rette opp avvik. Vedlagte tertialrapport gir en grundig rapportering på alle tiltak i gjeldende kommuneplan og beskriver alle regnskapsmessige forhold når det gjelder drift og investering. Herøy kommune har vært gjennom en kontinuerlig omstillingsprosess siden 2008 med omfattende nedskjæringer. Dette har gjort at kommunen i dag har kontroll på den økonomiske situasjonen, men driften er preget av stramme rammer. Kommunen har etter hvert også fått bygd opp økonomiske reserver. Kommunen har per et disposisjonsfond på 11,4 mill. kroner, og et ubundet investeringsfond på 3.2 mill. kroner. I tillegg hadde kommunen et regnskapsmessig mindreforbruk i 2013 på 5,2 mill. kroner. Signalene som er gitt i revidert nasjonalbudsjett viser at kommunen har budsjettert skatteanslaget for 2014 for høyt. Dette må reduseres med kroner. I tillegg blir rammetilskuddet til kommunen redusert gjennom reduserte overføringer med kroner. Kommunen har de siste årene jobbet målrettet med kvalitetsutviklingsprosjekter rettet mot barnehage og skole. Kommunen har søkt om i skjønnsmidler til dette prosjektet i I mai 2014 er det klart at Fylkesmannen har tildelt Herøy kommune kroner til dette prosjektet. Rådmannen har våren 2014 startet opp kvalitets- og organisasjonsutviklingsprosjekt med tittelen «Rådmannens internkontroll orden i eget hus!». Det er utviklet en egen prosjektplan for dette som det er søkt skjønnsmidler til. Per mai 2014 vet vi at Fylkesmannen har innvilget kroner til dette prosjektet.

7 Sak 5/14 Vurdering: Kommunen hadde en meget effektiv drift og god økonomistyring i regnskapsåret 2013 som førte til et mindreforbruk på 5.2 mill. kroner. Med tanke på omstillingsprosessen organisasjonen har vært gjennom, og de økonomiske reservene kommunen i dag har bygget opp, finner ikke rådmannen det forsvarlig å tilrå og innføre nye innstrammingstiltak for å dekke inn de økte utgiftene. Rådmannen foreslår at driftsbudsjettet økes med en nettoramme på kroner, og at dette dekkes inn med bruk av disposisjonsfondet. Når det gjelder investeringsbudsjettet forslår rådmannen at følgende prosjekter finansieres opp med bruk av lån: 223 Hestøya maritime næringspark Tilpasning HOS (Samhandlingsreformen) Avlastningsbolig Valsåsen Herøy marine næringspark Flytting av bibliotek Utbygging av tomteområde LÅNEFINANSIERING TOTALT Dette vil påføre kommune økte driftsutgifter til avdrag og renter med kroner i 2014, og kroner i Rådmannen forslår også at følgende investeringsprosjekter finansieres ved bruk av ubundne investeringsfond.: 123 Investeringer IT Kommunehuset ny varmepumpe Valsåsen tilrettelagt bolig Eldrebil Kjøp av aksjer Ut i øyan AS BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND Vedlegg: Tertialrapport Side 7 av 11

8 Sak 6/14 HERØY KOMMUNE - EN RØYKFRI KOMMUNE Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: J07 Arkivsaksnr.: 14/528 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Barne- og ungdomsrådet Barne og ungdomsrådets uttalelse: Saksutredning: Saksbehandler: Folkehelsekoordinator Karina Kilvær Saken har vært behandlet i formannskapet sak 40/14, der vedtaket ble: Saken utsettes. Saken skal opp til ny behandling i formannskapet 10. juni og kommunestyret 24. juni og rådmannens innstilling er: Herøy kommune innfører røykfri kommune fra Med røykfri kommune menes at ansatte i kommunen ikke har anledning til å røyke i sin arbeidstid, på sin arbeidsplass eller i umiddelbar nærhet. 2. Alle offentlige kommunale bygg skal være røykfrie inklusiv ved alle inngangspartier som benyttes av publikum/ brukere. Dette av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere. Leietakere av kommunale boliger omfattes ikke av røykeforbudet. 3. Kommunen skal tilrettelegge for røykavvenningskurs eller motiveringssamtaler for de ansatte. 4. Tiltaket innføres med den hensikt å fremme folkehelsen og forebygge sykdom, i tråd med samhandlingsreformen og ny Lov om folkehelse. Saksutredning: AMU har den mottatt en henvendelse fra en ansatt som mener det er uheldig at ansatte står og røyker ved inngangspartier og andre områder der røyking kan være sjenerende. Den ansatte mener at kommunen bør vurdere tiltak. Ved behandling av sak i arbeidsmiljøutvalget den ble det fattet vedtak som følgende: AMU ønsker at røyking i tilknytning til arbeidsplassen begrenses så mye som mulig og oppfordrer kommunen å iverksette tiltak som kan hjelpe de ansatte til å slutte å røyke. Kommunen har i ettertid mottatt to henvendelser i forbindelse med røyking på arbeidsplassen. En henvendelse fra verneombud/ hovedverneombud ang. regler for røyking i Herøy kommune og en henvendelse fra folkehelsekoordinator ang. oppfordring om Herøy kommune som en tobakksfri arbeidsplass.

9 Sak 6/14 Ved behandling av sak i arbeidsmiljøutvalget den ble følgende vedtak fattet: Rådmannen innfører med umiddelbar virkning røykeforbud i alle lokalene til kommunen, inklusiv ved alle inngangspartier som benyttes av publikum/ brukere. Rådmannen forbereder sak for politisk behandling om totalt røykeforbud i og rundt kommunens lokaler med 500 m omkrets fra Saken skal også ta stilling til tilbud til kommunens ansatte som røyker om røykesluttkurs o.l. Behandling i Formannskap den Ordfører Arnt Frode Jensen framsatte forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt på bakgrunn av mangelfull saksutredning. Bakgrunn: Verneombud/ hovedverneombud skriver: Ønsker at AMU tar opp og evt. lager felles reglement for hvordan arbeidstakerne skal forholde seg til røyking på arbeidsplassen. Folkehelsekoordinator skriver: I tiltaksplanen om folkehelsearbeid i Herøy kommune for 2013, er et av tiltakene å jobbe frem mot røykfri arbeidsplass. En rekke kommuner, sykehus og private arbeidsplasser har innført røykeforbud for ansatte i arbeidstiden. Røykeforbudet er som regel forbundet med hensyn til tjenestemottakere som kommer i kontakt med den ansatte eller den ansattes funksjon som rollemodell. Men det kan også være begrunnet i virksomhetens mål om å være en helsefremmende arbeidsplass og hensynet til redusert sykefravær og økt produktivitet. Noen har også innført forbud mot snusbruk. Selv om snus ikke skader andre, kan det av hensyn til den ansattes funksjon som rollemodell eller representant for virksomheten, være ønskelig med en helt tobakksfri arbeidsplass. KS nevner 6 hovedhensyn for røykfri arbeidsplass: Arbeidstakers helse, hensyn til forsvarlig arbeidsmiljø, tjenestemottakere, redusert sykefravær/ økt produktivitet, reduserte utgifter til ventilasjon og renhold og ønsket om å framstå som et godt eksempel. Retten til å innføre røykeforbud er hjemlet i arbeidsgivers styringsrett i arbeidstiden og eierrådighet over egne lokaler og eiendommer. Regjeringen støtter en utvikling hvor stadig flere arbeidsplasser gjøres tobakksfrie. Dette gjelder for ansatte som jobber med barn og unge eller med pasienter, fordi disse har et særskilt ansvar som rollemodeller. For å understøtte utviklingen vil Helse- og omsorgsdepartementet utarbeide en veileder for innføring av tobakksfri arbeidstid. I Herøy er det arbeidsgrupper som daglig utsettes for tobakksrøyk. Dette er for eksempel ansatte i hjemmetjenesten (Hjemmesykepleien, hjemmehjelp, støttekontakt og andre tjenesteytere som driver oppsøkende virksomhet). Vern mot passiv røyking - arbeidstakere i hjemmetjenesten. Etter lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977 nr.04 (arbeidsmiljøloven) 14 jf pålegges arbeidsgivere en plikt til å sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt. Det følger av arbeidsmiljøloven $ 2 at loven gjelder for "enhver virksomhet som sysselsetter arbeidstaker". Arbeidsmiljøloven gjelder således også for arbeidstakere i hjemmetjenesten. De ansatte i hjemmetjenesten har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø selv om de utfører arbeid i private hjem, og det er kommunen som arbeidsgiver som plikter å sørge for dette. Det må være opp til arbeidsgiver selv å avgjøre hvordan arbeidet rent praktisk skal tilrettelegges for arbeidstakere som er plaget av røyk. I utgangspunktet kan arbeidsgiver forsøke å tilrettelegge arbeidet slik at de som ikke ønsker det, eller som av helsemessige årsaker ikke bør arbeide under røykfylte forhold, slipper å jobbe i røykeres hjem. Ansatte som røyker i arbeidstiden utsetter sine kollegaer og mottakere av tjenesten for både røyk ånde og røyklukt. For å sette dette på spissen, så vil det si at våre barn i barnehagen, våre barn på skolen og tjenestemottakere i pleie- og omsorgsyrket daglig utsettes for tobakksrøyk. Side 9 av 11

10 Sak 6/14 Nordland fylkeskommunes handlingsplan for folkehelsearbeid har blant annet som mål å redusere andeler i befolkningen som røyker og bruker snus. I lys av dette vektlegges det tobakksforebyggende arbeidet i samarbeid med kommuner og det regionale arbeidet, og innføring av tobakksfrie miljøer som en del av helsefremmende skoler og helsefremmende arbeidsplasser. Jfr. ny samarbeidsavtale om folkehelsearbeid. Herøy skole deltar i FRI- programmet. FRI er et tobakksforebyggende undervisningsprogram for ungdomsskolen. Målet er å forebygge bruk av snus og røyk. FRI utvikles av Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. FRI tilbys gratis til ungdomsskolene og er det største tobakksforebyggende programmet for ungdom som er satt i gang i Norge noen sinne. Det er også satsingsområde i nasjonale helseplaner. Stortinget har vedtatt et forbud mot tobakksbruk i skoletiden for elever i grunnskoler og videregående skoler. Det blir også forbudt for de ansatte og besøkende å bruke snus eller røyk på skolens område. Loven trer i kraft 1. juli Med tanke på den satsingen som gjøres med tobakksforebygging i skolen er det ønskelig at arbeidsgiver tar større grep og går foran skole og elever med et godt eksempel. Andelen daglige røykere går ned, men tobakksbruk er fortsatt den enkeltfaktor som fører til flest for tidlig dødsfall. I tobakksbruk inngår røyking, snus og eksponering for tobakksrøyk. Andelen dagligrøykere i Norge mellom 16 og 74 år ligger på ca. 17 % (SSB 20l1), mens 1l % røyker av og til. Hos ungdom 16 og 24 år røyker 9 % av mennene og 13 % av kvinnene. På grunn av høy andel kvinnelige røykere er Nordland et av de fylkene som har høyest andel daglige røykere (Jfr. Folkehelseprofil for Herøy kommune). Samtidig øker bruken av snus. Særlig hos ungdom. Gjennomsnittlig bruker 8 % av den voksne befolkningen snus. Ut fra erfaringer i andre virksomheter fungerer et tiltak som tobakksfri arbeidssted best hvis arbeidsgiver, ansatte og tillitsvalgt sammen legger opp en prosess for å innføre tobakksfri arbeidstid. En tobakksfri arbeidsplass bør ses i lys av kommunens ansvar for folkehelse, og kan være startskudd for en plan for bedre folkehelse i Herøy kommune. Eksempler på tiltak kan være hjelp til å slutte å røyke i form av motiverende samtaler og røykeerstatningsmidler. Ut over dette kan arbeidsgiver arbeide frem motiverende faktorer som stimulerer til røykeslutt og opprettholdelse av et godt arbeidsmiljø (For eksempel, gratis frukt, felles trimgrupper/ fysisk aktivitet i arbeidstiden, etc.). Bedriftshelsetjenesten Stamnia HOT tilbyr også røykeavvenningskurs. Vurdering: Herøy kommune innfører røykfri kommune fra Med røykfri kommune menes at ansatte i kommunen ikke har anledning til å røyke i arbeidstiden, på sin arbeidsplass eller i umiddelbar nærhet. Alle offentlige kommunale bygg skal være røykfrie. Dette av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere. Formålet med røykeforbudet er å fremme folkehelsen og forebygge sykdom. Røykeforbudet vil gi trivselsgevinst for barn, eldre, syke, hjelpetrengende, kollegaer og publikum generelt. Konsekvenser ved brudd å røykeforbudet: Erfaringer viser at endring av vaner og holdninger tar tid. På bakgrunn av erfaringer innhentet fra andre kommuner må det sørges for god informasjon. En må også akseptere at ikke alle eventualiteter kan forutses. Brudd på retningslinjer håndteres på lik linje med andre brudd på kommunens arbeidsreglement. Publikum henstilles til å respektere røykeforbudet. Tiltak: Side 10 av 11

11 Sak 6/14 Følgende tiltak foreslås for å gjennomføre «røykfri kommune» Ledere er ansvarlig for at det gis informasjon om Herøy kommune som røykfri kommune til ansatte, vikarer, studenter og besøkende. Ledere oppfordres i tillegg til å arbeide for bedre helse og arbeidsmiljø for alle ansatte. Det oppfordres til at ledere tar opp røykavvenning som tema på personalmøter. Tett samarbeid med tillitsvalgte/verneombud i prosessen for innføring av Herøy kommune som røykfri kommune. Legene kan tilby individuelle motivasjonssamtaler og hjelp ved røykavvenning Herøy kommune gjør avtale med bedriftshelsetjenesten Stamnia Hot for gjennomføring av røykavvenningskurs for kommunens ansatte. Herøy kommune vurderer kompensasjon i form av tilgang til fysisk aktivitet i arbeidstiden for sine ansatte. Som eksempel en avtale med treningssenteret «Sprut», (spasertur i nærområdet) eventuelt tilgang på frukt i en overgangsperiode. Konklusjon: 1. Med røykfri kommune menes at ansatte i kommunen ikke har anledning til å røyke i sin arbeidstid, på sin arbeidsplass eller i umiddelbar nærhet. 2. Alle offentlige kommunale bygg skal være røykfrie inklusiv ved alle inngangspartier som benyttes av publikum/ brukere. Dette av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere. Leietakere av kommunale boliger omfattes ikke av røykeforbudet. 3. Kommunen skal tilrettelegge for røykavvenningskurs eller motiveringssamtaler for de ansatte. 4. Tiltaket innføres med den hensikt å fremme folkehelsen og forebygge sykdom, i tråd med samhandlingsreformen og ny Lov om folkehelse. Vedlegg: Mappevedlegg Side 11 av 11