HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. 68/14 14/43 Arkivsaksnr. Tittel REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2013 SAKSLISTE 69/14 14/506 TERTIALRAPPORT PR /14 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN 71/14 13/471 HERØY KOMMUNE - EN RØYKFRI KOMMUNE 72/14 14/430 RETNINGSLINJER - NÆRINGSFONDET 73/14 14/221 KULTURMIDLER /14 14/455 TV-AKSJONEN 2014.OPPRETTELSE AV KOMMUNEKOMITE

2 75/14 14/417 VM I KRABBEFISKE /14 14/522 RENOVERING AV VEILYS /14 13/78 DETALJREGULERING NYHEIM NÆRINGSOMRÅDE 78/14 13/79 DETALJREGULERING FOR IBARNESET BOLIGOMRÅDE 79/14 12/1090 SKOLESKYSS FOR SKOLEÅRET 2014/2015 OLSEN-DAHLEN, IDA F Herøy,

3 Sak 68/14 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2013 Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/43 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/14 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling 1.Herøy kommunes regnskap for 2013 med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr godkjennes. 2.Det avsettes kr til velferdsfond for de ansatte 4.Resten av overskuddet avsettes til dispososjonsfondet 5. Årsmeldingen for 2013 godkjennes. 5. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etterretning. Bakgrunn: Kommunen skal i.h.t. Kommuneloven 48 hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet skal omfatte kommunens driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret på grunnlag av formannskapets innstilling. I formannskapets innstilling skal det gis forslag til bruk av overskudd/inndekning av underskudd. Investeringsregnskapet er et selvstendig regnskap. Underskudd skal føres opp i inneværende års investeringsbudsjett Regnskapet er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Uttalelser vil foreligge før kommunestyrets behandling. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter

4 Sak 68/14 KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalget i Herøy behandlet saken i møte den , saksnr. 1/2014. Enst. vedtak: Kontrollutvalget i Herøy kommune har i møte behandlet Herøy kommunes regnskap for Sammen med regnskapet forelå også revisjonsberetning og årsmeldingen for 2013 fra administrasjonssjefen. Kontollutvalget mener at presentasjon av årsregnskapet og tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir et riktig inntrykk av de forhold som årsregnskapet inneholder. Ut over dette og det som for øvrig fremgår av revisjonsberetningen til regnskapet har kontrollutvalget ingen merknader til Herøy kommunens regnskap for Saksutredning: 2013 har vært et aktivt arbeidsår for Herøy kommune. Det er lagt ned et stort arbeid med revisjon av kommuneplanen samfunnsdelen og arealdelen. Det har videre vært arbeidet aktivt med nye samferdselsløsninger for Herøy som nytt fergeopplegg fra og inneledende arbeid med konseptvalgsutredning for fastlandsforbindelse for Herøy har som foregående år vært et stramt budsjettår der det var avsatt 7,9 mill kr fra disposisjonsfondet for utbalansere budsjettet. Årsaken til dette er utsatte bemanningsreduksjoner og fullføring av tunge prosjekter. Nedbemanningen har fortsatt i De siste stillingsreduksjonene tas i Regnskapet for 2013 er gjort opp med et mindreforbruk på 5,2 mill kr etter avsetning av 3 mill kr til fond for pensjonspremieavvik. Driften har vært megetgod i Samlet var det ingen avvik. Etter flere med befolkningsvekst fikk Herøy en befolkningsnedgang på 1,5 % i Dette skyldes i hovedsak effektivisering av driften ved Marine Harvest. Bolystprosjektet er videreført i 2013 og avsluttes i Kommunen har høstet mye positiv omtale for prosjektet og kommunens omdømme er sterkt forbedret. Kommunens deltakelse i Husbankens stimuleringsordning for økt boligbygging har gitt meget positive resultater. Stadig flere boliger bygges i privat regi. Det er gjort noen justeringer av avtaler innenfor de interkommunale ordningene. De interkommunale ordningene virker tilfredsstillende. Styringsformen av vertskommunetiltakene er noe krevende. PPT er nå omorganisert til vertskommunemodellen med Alstahaug som vertskommune. Sykefraværet har gått ned til 4,7 %. Dette er resultatet av et godt og systematisk arbeid i alle ledd i organisasjonen. Side 4 av 48

5 Sak 68/14 På tross av stramme budsjetter og hardt arbeidspress i organisasjonen produserer vi gode og kostnadseffektive tjenester. Herøy kommune ligger godt an i forhold til andre kommuner i KOSTRA-rapporteringen. Kommunestyret har hatt 4 møter og behandlet 27 saker i Viktige saker i 2013: - Vennskapsavtale Murter Kornati - Åsen boligfelt kostnader og finansiering - Detaljregulering for Skardsøya industriområde og masseuttak - Herøy vannverk 10. byggetrinn Høydebasseng Langåsen - Regnskapsavslutningen Revidert nasjonalbudsjett konsekvenser for Herøys økonomiplan - Tertialrapport pr Kystplan Helgeland - Tertialrapport pr Tilstandsrapport for oppvekstsektoren Høsten Etablering av Helgeland Friluftsråd - Anmodning om bosetting av flyktninger i Etablering av Helgeland Havn IKS - Budsjett 2014/Økonomiplan Samarbeidsavtale IKT - Evaluering av barnevernstjenesten - Økonomisamarbeid i HALD - Ny revisjonsordning for Herøy kommune - Eierskapsmelding for Herøy kommune - Valg av barne- og ungdomsråd Organisasjonen har vært gjennom en stor omstilling fra 2008 og fram til i dag med reduksjon av 23 stillinger. Den største reduksjonen har kommet i administrasjonsenheten. For å minske presset på enhetslederne og administrasjon er det tilført nye resurser til personal og økonomi. Omsorgs- og helsesektoren har blitt påført nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Dette har presset fram økning i bemanningen på disse områdene. Økning i barnetallet har også presset fram økning av bemanningen i barnehagen. Nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen har blitt løst på en meget tilfredsstillende måte. Organisasjonen er i ferd med å innrette seg på nye oppgaver i forbindelse med øyeblikkelig hjelp. Innføringen av nye turnuser på omsorgssektoren har vært krevende for hele organisasjonen. Det er gjennomført evaluering av ordningen. Resultatet er i overvekt positiv. Vi har også oppnådd en kostnadsmessig gevinst. Den største gevinsten har vi imidlertid oppnådd ved mindre deltid; færre små deltidsstillinger. Omorganiseringen av teknisk enhet ble gjennomført pr De ansatte ble overført til administrasjonsenheten. Enhetsleder teknisk ble omgjort til kommunalleder teknisk. Det ble etablert et teknisk servicekontor som førstelinjetjeneste for publikum i tekniske spørsmål. Tilbakemeldingene både fra publikum og ansatte er svært positive. Statens overføringer til småkommuner under hardt press. Dette presser disse kommunene til stadig nye nedbemanningstiltak. Med bakgrunn i dette kan det bli vanskelig å opprettholde et forsvarlig tjenestenivå. Dette framtvinger interkommunalt samarbeid i stadig større omfang. Side 5 av 48

6 Sak 68/14 De interkommunale løsningene fungerer tilfredsstillende. Rapporteringsrutinene og styringen er krevende. PPT er nå organisert etter vertskommunemodellen med Alstahaug som vertskommune. Organiseringen av revisjonstjenesten er under utredning. Regnskapet for 2013 ble gjort opp med et mindreforbruk på kr Mindreforbruket framkommer ved at det er brukt kr av disposisjonsfondet og at det er avsatt kr til dekning av pensjonspremieavvik. Etter dette framkommer et reelt overskudd på kr Mindreforbruket konkluderer et resultat som er kr bedre enn budsjettert. Hovedgrunnen for det gode resultatet er økt rammetilskudd på kr , andre statlige overføringer kr større en budsjettert, større skatteinntekter kr , kr i mer renteinntekter og utbytte enn budsjettert og kr i mindre renteutgifter. Driften har totalt et mindreforbruk på kr Dette fordeler seg slik: Folkevalgte styringsorgan Administrasjonsenheten Herøy barnehage - 20 Herøy skole Kulturskolen i Herøy + 34 Herøy helsesenter Hjemmetjenesten i Herøy NAV Herøy Herøy sykehjem + 50 Teknisk enhet Totalt Driften i Herøy kommune har vært meget bra. Enhetene styres hårfint i forhold til budsjettene. Trass trange rammer er det en meget god drift med en sterk innsats fra de ansatte. Som nevnt i innledningen er Herøy kommune akkurat i balanse. Vi må derfor fortsette innsatsen med effektivisering for å klare stadig strammere rammer som framkommer av vedtatt økonomiplan. I 2013 hadde Herøy kommune 140 årsverk i faste stillinger. Antall ansatte har variert litt over året men ligge på et snitt på rundt 170 ansatte inklusiv vikarer. Bemanningen er siden 2008 skåret ned ca. 20 stillinger. Samtidig har det skjedd styrkinger på omsorgssektoren og helsesektoren som følge av samhandlingsreformen. Bemanningen i skolen og barnehagen er økt som følge av økt bosetting og økt barnetall. Administrasjonsenheten med teknisk er også tilført økte ressurser på grunn av arbeidspress og restanser i saksbehandlingen. Det er økt med 1,7 årsverk siden % av de ansatte er kvinner mens det er 24 % menn. Gjennomsnittsalderen for de ansatte er 46,6 år, en økning på 0,7 år på et år. Vi har hatt en reduksjon i sykefraværet på 2,2 % fra 2012 og er nå nede på 4,7 %. Reduksjon i sykefraværet gjelder i hovedsak legemeldt langtidsfravær. Dette er et resultat av målrettet utviklingsarbeid der kommunen har jobbet for å redusere sykefraværet gjennom systematisk oppfølging av ansatte som er sykemeldt. Side 6 av 48

7 Sak 68/14 Kommunen har for tredje gang gjennomført en grundig medarbeiderundersøkelse. Resultatene er jevnt over gode foruten noen få unntak. Totalresultatet er godt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Enhetene analyserer nå resultatene med sikte på å lage handlingsplaner for ytterligere forbedringer. Vurdering: Driftsåret 2013 har vært meget positivt for Herøy. Mindreforbruket på kr framkommer etter at det er brukt kr fra disposisjonsfondet og avsatt kr til dekning av pensjonspremieavvik. Driften er totalt sett i balanse når en ser bort fra pensjonspremieavviket. Årsmeldingen gir et godt bilde av kommunen på overordnet nivå og meldingen fra driftsenhetene signaliserer god kontroll og et tilfredsstillende tjenestenivå. Vedlegg: - Årsmelding 2013 del 1 - Årsmelding 2013 del 2 - Årsregnskap Årsmelding 2013 kortversjon - Revisjonsberetning og rapport fra kontrollutvalget Side 7 av 48

8 Sak 69/14 TERTIALRAPPORT PR Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/506 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/14 Formannskap Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Framlagte tertialrapport per godkjennes. 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjettet iht. vedlagte føringsskjema godkjennes. Saksutredning: Rådmannen skal etter Økonomireglementet for Herøy kommune punkt 6.1 avlegge tertialrapport pr. 30. april og 31. august. I tertialrapporten skal det innenfor hver enhet framgå avvik i forhold til måloppnåelse, avvik i forhold til politiske vedtak, regnskapsavvik på drift og regnskapsavvik på investeringer. Rapporten skal også inneholde forslag til å rette opp avvik. Vedlagte tertialrapport gir en grundig rapportering på alle tiltak i gjeldende kommuneplan og beskriver alle regnskapsmessige forhold når det gjelder drift og investering. Herøy kommune har vært gjennom en kontinuerlig omstillingsprosess siden 2008 med omfattende nedskjæringer. Dette har gjort at kommunen i dag har kontroll på den økonomiske situasjonen, men driften er preget av stramme rammer. Kommunen har etter hvert også fått bygd opp økonomiske reserver. Kommunen har per et disposisjonsfond på 11,4 mill. kroner, og et ubundet investeringsfond på 3.2 mill. kroner. I tillegg hadde kommunen et regnskapsmessig mindreforbruk i 2013 på 5,2 mill. kroner. Signalene som er gitt i revidert nasjonalbudsjett viser at kommunen har budsjettert skatteanslaget for 2014 for høyt. Dette må reduseres med kroner. I tillegg blir rammetilskuddet til kommunen redusert gjennom reduserte overføringer med kroner. Kommunen har de siste årene jobbet målrettet med kvalitetsutviklingsprosjekter rettet mot barnehage og skole. Kommunen har søkt om i skjønnsmidler til dette prosjektet i I mai 2014 er det klart at Fylkesmannen har tildelt Herøy kommune kroner til dette prosjektet. Rådmannen har våren 2014 startet opp kvalitets- og organisasjonsutviklingsprosjekt med tittelen «Rådmannens internkontroll orden i eget hus!». Det er utviklet en egen prosjektplan for dette som det er søkt skjønnsmidler til. Per mai 2014 vet vi at Fylkesmannen har innvilget kroner til dette prosjektet.

9 Sak 69/14 Vurdering: Kommunen hadde en meget effektiv drift og god økonomistyring i regnskapsåret 2013 som førte til et mindreforbruk på 5.2 mill. kroner. Med tanke på omstillingsprosessen organisasjonen har vært gjennom, og de økonomiske reservene kommunen i dag har bygget opp, finner ikke rådmannen det forsvarlig å tilrå og innføre nye innstrammingstiltak for å dekke inn de økte utgiftene. Rådmannen foreslår at driftsbudsjettet økes med en nettoramme på kroner, og at dette dekkes inn med bruk av disposisjonsfondet. Når det gjelder investeringsbudsjettet forslår rådmannen at følgende prosjekter finansieres opp med bruk av lån: 223 Hestøya maritime næringspark Tilpasning HOS (Samhandlingsreformen) Avlastningsbolig Valsåsen Herøy marine næringspark Flytting av bibliotek Utbygging av tomteområde LÅNEFINANSIERING TOTALT Dette vil påføre kommune økte driftsutgifter til avdrag og renter med kroner i 2014, og kroner i Rådmannen forslår også at følgende investeringsprosjekter finansieres ved bruk av ubundne investeringsfond.: 123 Investeringer IT Kommunehuset ny varmepumpe Valsåsen tilrettelagt bolig Eldrebil Kjøp av aksjer Ut i øyan AS BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND Vedlegg: Side 9 av 48

10 Sak 70/14 REVIDERT NASJONALBUDSJETT KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/14 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. De budsjettmessige konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett for 2014 og Kommuneproposisjonen for 2015 tas til etterretning. 2. Budsjetterte inntekter fra rammetilskudd og skatt reduseres med kroner i forhold til vedtatt økonomiplan , for årene Driftsutgiftene til Hjemmetjenesten økes med kroner per år for årene Driftsutgiftene til Administrasjonsenheten rettet mot folkehelsearbeid økes med kroner per år for perioden Avvikene fra vedtatt økonomiplan dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond med kroner per år i perioden Reduserte inntekter på grunn av endringer rammetilskuddet som følge av Kommuneproposisjonen for 2015, behov for styrking av bemanning om omsorgssektoren og oppstart og drift av frisklivssentral i kommunen, innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplanen for Bakgrunn: Regjeringen har lagt fram Revidert Nasjonalbudsjett for 2014 (Stortingsmelding 2 ( ) og Kommuneproposisjonen for Begge har betydning for vårt budsjett og økonomiplan. Vi legger med dette fram en sak som belyser disse konsekvensene. Saksutredning: Endringer i det økonomiske opplegget for 2014 Saldert budsjett 2014 innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 3,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,2 pst. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2013, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2013 var oppjustert med om lag 1,8 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for 2014 (Prop. 1 S Tillegg 1 ( )). Skatteinngangen til og med mars 2014, samt noe lavere anslått lønnsvekst, trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 0,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for 2014.

11 Sak 70/14 Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 prosentenhet. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinntektsveksten i 2014 med om lag 0,4 mrd. kroner. Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett 2014 til 5,0 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter i 2014 anslås til 3,2 mrd. kroner. Kommunesektorens inntekter i 2014 må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslo våren 2013 at kommunesektoren i 2014 ville få merutgifter på 3,3 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. I mars 2014 nedjusterte TBU anslaget med om lag 0,5 mrd. kroner. Bakgrunnen er lavere befolkningsvekst enn anslått. Dette innebærer en avlastning av kommunesektorens utgifter. Det er også kommet ny informasjon om 2013 etter budsjettbehandlingen i fjor høst. Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren er oppjustert med 0,6 prosentenheter. Oppjusteringen må ses i sammenheng med høyere konsumpriser, sterkere lønnsvekst og innarbeiding av økte pensjons-kostnader i forhold til lønn. Inntektene fra eiendomsskatt ble i ,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen. Også kommunesektorens inntekter fra gebyrer ble ifølge de foreløpige regnskapstallene for ,8 mrd. kroner høyere enn tidligere anslått. De oppdaterte nivåene på eiendomsskatt og gebyrer er videreført i inntektsanslagene for Samlet sett er anslaget for realveksten i de samlede inntektene i 2013 nedjustert med 0,9 mrd. kroner, mens realveksten i de frie inntektene er nedjustert med 1,5 mrd. kroner. Budsjetterte frie inntekter i Herøy kommune er på kr , fordelt på skatt ( ), inntektsutjevning ( ) og rammetilskudd ( ). Iflg. KS prognosemodell for Herøy med utgangspunkt i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen, er samlet anslag for 2014 kr , altså kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig lavere forventet skatteinngang enn budsjetter, denne nedjusteringen har sammenheng med at skatteinngangen nasjonalt ble lavere enn forventet enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2014, samtidig som årets skatteinngang er lavere enn forventet. Fordelingen er som følger: Skatt ( ), inntektsutjevning ( ) og rammetilskudd ( ). Den kommunale deflatoren (lønns- og prisvekst) er justert ned fra 3,1 % til 3,0 % som følge av forventninger om noe lavere lønnsvekst. Kommuneopplegget 2015 Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i de frie inntektene på om lag 1,4 %. Av denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, jf. kap Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen Inntektsveksten for 2015 som varsles i denne proposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014, jf. kap. 3. Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå Side 11 av 48

12 Sak 70/14 på kommunesektorens inntekter i Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2014 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2015 som nå varsles kunne bli endret. På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2015 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Pensjonskostnader Pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har bidratt til premieveksten de siste årene. Veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene har vært jevn, men likevel noe svakere enn veksten i premiene. Denne utviklingen ser ut til å fortsette i Nivået på pensjonspremiene vil også i 2014 være særlig høyt som følge av at pensjonsleverandørene fortsatt har behov for å styrke premiereservene. Dette er nødvendig for å kunne møte Finanstilsynets krav om at pensjonsavsetningene skal ta høyde for økt levealder. Pensjonsreformen og ny uførepensjonsordning Implementering av elementene i pensjonsreformen og ny ordning for uføretrygd i kostnadsberegningene medfører isolert sett en vesentlig reduksjon i kommunesektorens pensjonskostnader i På den andre siden innebærer implementering av nye levealdersforutsetninger en betydelig økning i pensjonskostnaden for Samlet sett er det anslått at disse endringene gir en viss reduksjon i pensjonskostnadene. Veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene utover det som dekkes av kommunal deflator er ut fra dette anslått å bli opp til 0,5 mrd. kroner i I følge departementet er anslaget beheftet med betydelig usikkerhet Redusert amortiseringstid Det er ventet at betalte pensjonspremier klart vil overstige regnskapsførte pensjonskostnader i Premieavviket som dette medfører i 2014 bidrar til en vekst i amortiseringskostnadene i Stoltenberg II-regjeringen sendte i september 2013 på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere. Formålet med forslaget er å bygge ned nye premieavvik raskere, og redusere økningen i det akkumulerte premieavviket. Høringsforslaget skisserte to alternativer for amortisering av premieavvik. Alternativ 1 var en reduksjon i amortiseringstiden fra 10 til 5 år, og alternativ 2 reduksjon til 7 år. Departementet har etter høringsrunden konkludert med at amortiseringstiden til 7 år. Da ivaretas både hensynet til årlig utjevning og behovet for en noe raskere nedbygging av fremtidige premieavvik. Departementet vil iverksette endringen i amortiseringstiden gjennom endring i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner, med regnskapsmessig virkning fra I sist vedtatt økonomiplan er det lagt inn samme anslag på frie inntekter som i 2014, dvs. kr ). Iflg. KS prognosemodell for Herøy med utgangspunkt i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen, er anslaget for årene , kr årlig, gitt samme folkemengde, alderssammensetning og relativ andel i forhold til landet som i Avviket, kr skyldes lavere anslag skatt (jfr. 2014) samt at kommunal medfinansiering av samhandlingsreformen skal trekkes ut av inntektssystemet fra Det er i modellen valgt å benytte 4 mrd. kr. i realvekst i 2015 samt et samlet uttrekk på 5,5 mrd. kr. på samhandling. Det siste er et usikkert tall som regjeringen enda ikke har angitt eller gitt et anslag Side 12 av 48

13 Sak 70/14 på. Herøy kommune har budsjettert med kr vedr. samhandlingsreformen i ØPperioden og gitt disse forutsetningene er det reelle avviket i perioden kr Regjeringen signaliserer for øvrig i kommuneøkonomiproposisjonen at det legges opp til en helhetlig gjennomgang av inntakssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2017, som legges frem våren Kommunereform - Fremdriftsplan og milepæler Fylkesmannen vil få en sentral rolle i kommunereformen. Fylkesmannen vil få ansvar for å sette i gang de regionale og lokale prosessene høsten Departementet vil gi økonomisk støtte til en prosessveileder i det enkelte fylkesmannsembete fra høsten Fylkesmannen vil ha arbeidsgiveransvar for stillingen. Fylkesmennene vil med denne styrkingen kunne legge til rette for gode prosesser og god fremdrift i hele landet. Det legges opp til at de regionale prosessene starter opp høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Det er viktig at kommunene kommer i gang med diskusjonene om sammenslåing høsten 2014 selv om ikke alle komponentene i reformen er kjent på dette tidspunktet. Departementet tar som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget før kommunene oppsummerer sine prosesser og gjør vedtak om sammenslåing. Det er allerede nå kommuner som diskuterer sammenslåing. Noen av disse har fått statlig støtte til å utrede konsekvenser ved en sammenslåing. Regjeringen ønsker at kommuner som tidlig i reformen fatter vedtak om at de ønsker å slå seg sammen, skal slippe unødvendige perioder der prosessene står på vent. Erfaringene fra de siste sammenslåingene tilsier at det lokalt er behov for minimum halvannet år fra det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing, til sammenslåingen trer i kraft, selv om dette varierer mellom ulike sammenslåinger. En sammenslåing vil alltid tre i kraft ved et årsskifte. Det er vanlig at sammenslåinger gjennomføres ved årsskiftet etter et kommunestyre- eller stortingsvalg, men det er ingen forutsetning. Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden, slik det beskrives nedenfor. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Et slikt løp tilsier at disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar For å kunne gjennomføre et slikt løp, må vedtakene være likelydende i de aktuelle kommunene. Departementet vil deretter foreta en vurdering av om de foreslåtte sammenslåingene er i tråd med målene for reformen. Kommunale vedtak om sammenslåing som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåinger som medfører at mer enn en kommune flyttes til et nytt fylke, vil dermed ikke kunne avgjøres ved kongelig resolusjon våren Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. Side 13 av 48

14 Sak 70/14 I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Dersom det er ønsket lokalt, vil det kunne være aktuelt at enkelte sammenslåinger kan iverksettes fra 1. januar Dette vil avhenge av hvor langt de ulike kommunene har kommet i sine prosesser. Økonomiske virkemidler Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskudd videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert Inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Lånegodkjenning Departementer har sendt et lovforslag på høring om at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen for å være gyldige. Godkjenningsordningen er ment å forebygge konflikter som kan oppstå mellom potensielle sammenslåingskandidater og å hindre rent strategiske tilpasninger eller disposisjoner i forkant av kommunereformen. Konsekvenser for Herøy kommune for perioden Side 14 av 48

15 Sak 70/14 Budsjettet for 2014 er meget stramt. Omsorgssektoren har fått utfordringer som krever ekstra ressurser. Tiltaket er lovpålagt og det er fattet vedtak som er hjemlet i lov om helse- og omsorgstjenester. Vedtakene medfører økte ressurser til bemanning og ombygging av bolig i Valsåsen. Merkostnadene på årsbasis ligger på kr og må innarbeides i økonomiplan. KS har ut fra kommuneproposisjonen beregnet skatt og rammeoverføringer for Herøy kommune. Dette fremgår av vedlegg 1. Som det fremgår av tabellen får kommunen kr mindre enn i vedtatte økonomiplan og skyldes lavere anslag skatt og kommunal medfinansiering som trekkes ut av inntektssystemet fra Vi har budsjettert med kr i utgifter til medfinansiering av samhandlingsreformen i ØP-perioden og gitt disse forutsetningene er det reelle avviket i perioden kr Tall i 1000 År Skatt og rammetilskudd lagt inn i økonomiplan Kommuneproposisjon Mindreinntekter Reduserte utgifter medfinansiering Reelle avvik i økonomiplanperioden Økning av driftsutgifter som følge av økte ressursbehov i omsorgsektoren Økning av netto driftsutgifter ved etablering av frisklivssentral Samlet endringsbehov i økonomiplanperioden Bruke av disposisjonsfondet Vurdering: Revidert nasjonalbudsjett signaliserer lavere frie inntekter som i hovedsak lavere skatteinngang. I følge KS prognosemodell er anslaget for 2014 kr lavere enn budsjettert for Dette innarbeides i budsjettet ved budsjettreguleringen pr Grunnlaget for rammene i er budsjettet for Dette er et stramt budsjett og økte ressursbehov innen enheten gjør at de sliter med å holde seg innenfor rammen. Hjemmetjenesten har store utfordringer som krever økte ressurser og som har såpass store økonomiske konsekvenser at det må innarbeides i økonomiplanperioden. I tillegg legger rådmannen inni i budsjettreguleringen at det skal etableres en frisklivssentral i kommunen i løpet av Dette vil også få konsekvenser for økonomiplanperioden. Til sammen må det legges inn økte driftsutgifter i perioden på ca. 8,7 mill. kroner. Kommunen har siden 2008 vært gjennom en omfattende omstillingsprosess, og har i dag kontroll på den økonomiske situasjonen. Kommunen har også opparbeidet seg økonomiske reserver. Med utgangspunkt i dette finner ikke rådmannen det forsvarlig å tilrå nye innstrammingstiltak, og anbefaler at endringsbehovet i økonomiplanperioden dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Økonomirapporten per 1. tertial 2014 viser at det per vil være 12,5 mill. kroner på disposisjonsfondet, forutsatt at rådmannens innstilling for budsjettreguleringen vedtas. Vedlegg: KS beregninger for Herøy av rammetilskudd og skatt som konsekvens av revidert nasjonalbudsjett og Kommuneproposisjonen for 2015 Side 15 av 48

16 Side 16 av 48 Sak 70/14

17 Sak 71/14 HERØY KOMMUNE - EN RØYKFRI KOMMUNE Saksbehandler: Karina Kilvær Arkiv: J07 Arkivsaksnr.: 13/471 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Arbeidsmiljøutvalget /13 Arbeidsmiljøutvalget /14 Arbeidsmiljøutvalget /14 Formannskap /14 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling Herøy kommune innfører røykfri kommune fra Med røykfri kommune menes at ansatte i kommunen ikke har anledning til å røyke i sin arbeidstid, på sin arbeidsplass eller i umiddelbar nærhet. 2. Alle offentlige kommunale bygg skal være røykfrie inklusiv ved alle inngangspartier som benyttes av publikum/ brukere. Dette av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere. Leietakere av kommunale boliger omfattes ikke av røykeforbudet. 3. Kommunen skal tilrettelegge for røykavvenningskurs eller motiveringssamtaler for de ansatte. 4. Tiltaket innføres med den hensikt å fremme folkehelsen og forebygge sykdom, i tråd med samhandlingsreformen og ny Lov om folkehelse. Behandling/vedtak i Arbeidsmiljøutvalget den sak / Behandling: AMU har mottatt en henvendelse fra en ansatt som mener det er uheldig at ansatte står ved inngangspartier og andre områder der røyking kan være sjenerende. Den ansatte mener at kommunen bør vurdere tiltak. AMU drøftet saken og støtter synspunktene. AMU finner det ikke hensiktsmessig å innføre totalforbud for røyking i tilknytning til kommunens lokaler men mener at dette bør reguleres strengt. Hver enkelt enhetsleder vurderer praksis og finner egnede steder ute for røyking der en ikke påfører andre ansatte eller brukere sjenanse. AMU ønsker at røyking i tilknytning til arbeidsplassen begrenses så mye som mulig og oppfordrer kommunen å iverksette tiltak som kan hjelpe de ansatte til å slutte å røyke. Vedtak: AMU ønsker at røyking i tilknytning til arbeidsplassen begrenses så mye som mulig og oppfordrer kommunen å iverksette tiltak som kan hjelpe de ansatte til å slutte å røyke.

18 Sak 71/14 Behandling/vedtak i Arbeidsmiljøutvalget den sak 8/13 Behandling: Under behandlingen ble det enighet om følgende omforente forslag: Rådmannen innfører med umiddelbar virkning røykeforbud i alle lokalene til kommunen, inklusiv ved alle inngangspartier som benyttes av publikum/ brukere. Rådmannen forbereder sak for politisk behandling om totalt røykeforbud i og rundt kommunens lokaler med 500 m omkrets fra Saken skal også ta stilling til tilbud til kommunens ansatte som røyker om røykesluttkurs o.l. Vedtak: Rådmannen innfører med umiddelbar virkning røykeforbud i alle lokalene til kommunen, inklusiv ved alle inngangspartier som benyttes av publikum/ brukere. Rådmannen forbereder sak for politisk behandling om totalt røykeforbud i og rundt kommunens lokaler med 500 m omkrets fra Saken skal også ta stilling til tilbud til kommunens ansatte som røyker om røykesluttkurs o.l. Behandling/vedtak i Arbeidsmiljøutvalget den sak 5/14 Behandling: Innstilling tiltres. Vedtak: Herøy kommune innfører røykfri kommune fra Med røykfri kommune menes at ansatte i kommunen ikke har anledning til å røyke i arbeidstiden, på sin arbeidsplass eller i umiddelbar nærhet. 2. Alle kommunale bygg skal være røykfrie i og rundt kommunens lokaler med 500 meter omkrets, eller til tomtegrense. Dette av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere. 3. Kommunen skal tilrettelegge for røykavvenningskurs eller motiveringssamtaler for de ansatte. 4. Tiltaket innføres med den hensikt å fremme folkehelsen og forebygge sykdom, i tråd med samhandlingsreformen og ny Lov om folkehelse. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 40/14 Behandling: Ordfører Arnt Frode Jensen framsatte forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enst. vedtatt. Side 18 av 48

19 Sak 71/14 Vedtak: Saken utsettes. Saksutredning: Saksutredning: AMU har den mottatt en henvendelse fra en ansatt som mener det er uheldig at ansatte står og røyker ved inngangspartier og andre områder der røyking kan være sjenerende. Den ansatte mener at kommunen bør vurdere tiltak. Ved behandling av sak i arbeidsmiljøutvalget den ble det fattet vedtak som følgende: AMU ønsker at røyking i tilknytning til arbeidsplassen begrenses så mye som mulig og oppfordrer kommunen å iverksette tiltak som kan hjelpe de ansatte til å slutte å røyke. Kommunen har i ettertid mottatt to henvendelser i forbindelse med røyking på arbeidsplassen. En henvendelse fra verneombud/ hovedverneombud ang. regler for røyking i Herøy kommune og en henvendelse fra folkehelsekoordinator ang. oppfordring om Herøy kommune som en tobakksfri arbeidsplass. Ved behandling av sak i arbeidsmiljøutvalget den ble følgende vedtak fattet: Rådmannen innfører med umiddelbar virkning røykeforbud i alle lokalene til kommunen, inklusiv ved alle inngangspartier som benyttes av publikum/ brukere. Rådmannen forbereder sak for politisk behandling om totalt røykeforbud i og rundt kommunens lokaler med 500 m omkrets fra Saken skal også ta stilling til tilbud til kommunens ansatte som røyker om røykesluttkurs o.l. Behandling i Formannskap den Ordfører Arnt Frode Jensen framsatte forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt på bakgrunn av mangelfull saksutredning. Bakgrunn: Verneombud/ hovedverneombud skriver: Ønsker at AMU tar opp og evt. lager felles reglement for hvordan arbeidstakerne skal forholde seg til røyking på arbeidsplassen. Folkehelsekoordinator skriver: I tiltaksplanen om folkehelsearbeid i Herøy kommune for 2013, er et av tiltakene å jobbe frem mot røykfri arbeidsplass. En rekke kommuner, sykehus og private arbeidsplasser har innført røykeforbud for ansatte i arbeidstiden. Røykeforbudet er som regel forbundet med hensyn til tjenestemottakere som kommer i kontakt med den ansatte eller den ansattes funksjon som rollemodell. Men det kan også være begrunnet i virksomhetens mål om å være en helsefremmende arbeidsplass og hensynet til redusert sykefravær og økt produktivitet. Noen har også innført forbud mot snusbruk. Selv om snus ikke Side 19 av 48

20 Sak 71/14 skader andre, kan det av hensyn til den ansattes funksjon som rollemodell eller representant for virksomheten, være ønskelig med en helt tobakksfri arbeidsplass. KS nevner 6 hovedhensyn for røykfri arbeidsplass: Arbeidstakers helse, hensyn til forsvarlig arbeidsmiljø, tjenestemottakere, redusert sykefravær/ økt produktivitet, reduserte utgifter til ventilasjon og renhold og ønsket om å framstå som et godt eksempel. Retten til å innføre røykeforbud er hjemlet i arbeidsgivers styringsrett i arbeidstiden og eierrådighet over egne lokaler og eiendommer. Regjeringen støtter en utvikling hvor stadig flere arbeidsplasser gjøres tobakksfrie. Dette gjelder for ansatte som jobber med barn og unge eller med pasienter, fordi disse har et særskilt ansvar som rollemodeller. For å understøtte utviklingen vil Helse- og omsorgsdepartementet utarbeide en veileder for innføring av tobakksfri arbeidstid. I Herøy er det arbeidsgrupper som daglig utsettes for tobakksrøyk. Dette er for eksempel ansatte i hjemmetjenesten (Hjemmesykepleien, hjemmehjelp, støttekontakt og andre tjenesteytere som driver oppsøkende virksomhet). Vern mot passiv røyking - arbeidstakere i hjemmetjenesten. Etter lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977 nr.04 (arbeidsmiljøloven) 14 jf pålegges arbeidsgivere en plikt til å sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt. Det følger av arbeidsmiljøloven $ 2 at loven gjelder for "enhver virksomhet som sysselsetter arbeidstaker". Arbeidsmiljøloven gjelder således også for arbeidstakere i hjemmetjenesten. De ansatte i hjemmetjenesten har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø selv om de utfører arbeid i private hjem, og det er kommunen som arbeidsgiver som plikter å sørge for dette. Det må være opp til arbeidsgiver selv å avgjøre hvordan arbeidet rent praktisk skal tilrettelegges for arbeidstakere som er plaget av røyk. I utgangspunktet kan arbeidsgiver forsøke å tilrettelegge arbeidet slik at de som ikke ønsker det, eller som av helsemessige årsaker ikke bør arbeide under røykfylte forhold, slipper å jobbe i røykeres hjem. Ansatte som røyker i arbeidstiden utsetter sine kollegaer og mottakere av tjenesten for både røyk ånde og røyklukt. For å sette dette på spissen, så vil det si at våre barn i barnehagen, våre barn på skolen og tjenestemottakere i pleie- og omsorgsyrket daglig utsettes for tobakksrøyk. Nordland fylkeskommunes handlingsplan for folkehelsearbeid har blant annet som mål å redusere andeler i befolkningen som røyker og bruker snus. I lys av dette vektlegges det tobakksforebyggende arbeidet i samarbeid med kommuner og det regionale arbeidet, og innføring av tobakksfrie miljøer som en del av helsefremmende skoler og helsefremmende arbeidsplasser. Jfr. ny samarbeidsavtale om folkehelsearbeid. Herøy skole deltar i FRI- programmet. FRI er et tobakksforebyggende undervisningsprogram for ungdomsskolen. Målet er å forebygge bruk av snus og røyk. FRI utvikles av Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. FRI tilbys gratis til ungdomsskolene og er det største tobakksforebyggende programmet for ungdom som er satt i gang i Norge noen sinne. Det er også satsingsområde i nasjonale helseplaner. Stortinget har vedtatt et forbud mot tobakksbruk i skoletiden for elever i grunnskoler og videregående skoler. Det blir også forbudt for de ansatte og besøkende å bruke snus eller røyk på skolens område. Loven trer i kraft 1. juli Med tanke på den satsingen som gjøres med tobakksforebygging i skolen er det ønskelig at arbeidsgiver tar større grep og går foran skole og elever med et godt eksempel. Side 20 av 48