Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Saksbehandler: Karl Gjermund S Damli Deres ref.: Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2010/6185 Arkivkode: Naturvernforbundet Postboks Stavanger i Rogaland Avslag på søknad om veibygging, Kroleitevegen, Suldal kommune - gnr. 49 bnr. Fylkesmannen i Vest-Agder er i brev av oppnevnt som settefylkesmann til å behandle klage fra Naturvemforbundet i Rogaland om byggeløyve for landbruksvei på eiendommen gnr. 49 bnr. 1 i Suldal kommune. Begrunnelsen for oppnevningen er at Fylkesmannen i Rogaland har erklært seg inhabil etter tidligere involvering i saken. Hjemmel for oppnevningsvedtaket er forvaltningsloven 9 andre ledd, jf. kgl.res Saksgangen Jarle Tveit søkte den om tillatelse til bygging av Kroleitevegen, landbruksvei klasse 7 (tung traktorvei) fra Kilen mot sørsiden av Hovdestøltjørna. Interessene i veien er oppgitt til 80 % skogbruk og 20 % seter/beiting. Omsøkt vei er ca meter lang. I søknaden er oppgitte tall for veiens dekningsområde 1000 da, produktiv skog 599 da og volum hogstmoden skog 1490 rn3. Transportgevinst for jord- og skogbruk er ikke oppgitt. Beregnet byggekostnad er anslått til kr Det er krysset av for verna vassdrag og vernskog under kjente miljøverdier i området. Suldal kommune sendte søknaden om byggeløyvet til høring til Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune i brev datert Det oppgis der at veien vil bli ca meter lang. Det påpekes at veien ligger i dekningsområdet for verna vassdrag og videre at det er vernskog innenfor dekningsområdet. Fylkesmannen i Rogaland ved fylkesskogmester Stein Bomo skriver i e-post av at dokumentasjonen som er innsendt er for mangelfull til å kunne gi en god uttalelse. Han ber om grovt anslag på forventet netto inntekter / gevinst fra hogst (tømmerpris driftskostnader), hvilken driftsmetode som er aktuell, hvor stor andel av tømmeret som kan tas ut i forhold til vernskogfunksjon, terreng og bestandsalder, og ønsker også treslagsfordeling. Fylkesmannen ber videre om hvilke gevinster av beite som utgjør 20 % av interessene. 1 e-post av gir Suldal kommune v/ skogbrukssjef Bjarte Skipevåg en redegjørelse for kommunens vurdering av veianleggets nytteverdi. Skog: Det er ny skogbruksplan på eiendommen (gnr. 49 bnr. 1). Innenfor veiens dekningsområdet anslås et kvantum på 1091 m3bjørk. Skog som faller naturlig mot Ådalen er tatt ut, mens all registrert skog nord for Kilen er tatt med (forutsettes kjørt ut med snøscooter). Skogen består hovedsakelig av bjørk (rettvokst og høyreist), og ellers kun et bestand med gran i hkl. 3 (yngre produksjonsskog). Aktuell driftsmetode er jf. eier Jarle Tveit snøscooter med 1-tromlet vinsj. Det er ikke aktuelt med sideveier eller vei lenger innover enn omsøkt. 5,1 Ot'UL tl Besoksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@fmva.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Krisnansand Hjemmeside Telefon Telefaks Org.nr. N

2 Side 2 av 10 Det beregnes videre 30 års uthogsttid pga. restriksjoner for vernskog, samt bruk av snøscooter. Inklusive tilvekst gir dette et årlig hogstkvantum på 1200 m3: 30 år = 40 3 m pr ar. Bruttoverdien for bjørk anslås til kr 350 pr m3. Samlede drifts- og veiutgifter anslås til kr 275 pr m3. Dette gir i sum en netto på kr 75 pr m3 og kr 3000 pr år. Kapitalisert med 4 %, gir dette en skoggevinst av veibyggingen på ca. kr ,-. Beite/jordbruk: Det er beregnet at det på Børkjenes er beite for ca. 300 dyr. Det beites p. t. med gressesmale, 2 besetninger med totalt dyr. Det antas at det vil være tilsyn for 2 mann 1 ganger pr uke i 14 uker. Innspart tid ved oppsynet (kjøring med AVT) settes til 45 min tur/retur, i sum 1,5 timer pr uke. Dette gir totalt 21 timer pr år. I tillegg kommer noe innsparing som følge av enklere transport av saltsteiner, gjerdemateriell etc. slik at total innsparing anslås til 30 timer pr år. Etter prinsippet fra "Tjelmen-dommen" settes timepris til kr 115, noe som gir innsparing på kr årlig. Kapitalisert med 4 % rente gir dette kr i samlet jord- og beitegevinst. Samlet landbruksgevinst på Kroleitevegen blir da kr Det er i dette i medregnet transportgevinst ved vedlikehold og reparasjon av stølshus (Børkjenes har 3 støler med stølshus i området, og har byggeløyve for en 4.). Rogaland fylkeskommune gir i sitt første svar til kommunen at de ønsker å gjennomføre en befaring i området før endelig uttalelse kan gis. Befaring blir foretatt og Rogaland fylkeskommune har etter dette ingen merknader til omsøkte tiltak, men ber om at de skal varsles umiddelbart dersom det gjøres eventuelle funn av kulturminner under arbeidet. Naturvernforbundet i Rogaland gir en felles uttale til omsøkte veier på Tveit (gnr. 50 bnr. 3 og 4) og Bjørkenes (gnr. 49 bnr. 1). Begge veiene, landbruksvei fra Kleivo til Svinstøl samt Kroleitevegen, gir inngrep i Hamrabøheia og ligger like ved det vernede Hamrabovassdraget. Naturvernforbundet ser inngrepene i sammenheng, og velger derfor å gi samlet høringsuttale. De går i sin uttale på det sterkeste imot at det gis tillatelse til bygging av begge veiene. Dette begrunnes i de svært store natur-, kultur- og friluftsverdiene i området. Naturvernforbundet viser videre til at de omsøkte veiene er i strid med intensjonene bak vernevedtaket for Hamrabøvassdraget. De viser til de rikspolitiske retningslinjene som sier at det må foreligge særskilte grunner for å gi byggeløyve til veiene, noe Naturvernforbundet ikke kan se er tilfelle. De påpeker til slutt at veiene vil redusere inngrepsfri natur (INON). I sin uttalelse den gir Fylkesmannen i Rogaland en vurdering av nytte og ulemper / kostnader ved en eventuell bygging av landbruksvei på gnr. 49 bnr. 1. Skog: Hovedinteressene i veien er skogbruk og utgjør 80 %. Ut i fra gevinsttall er skogandelen 47 %. Skogen er tenkt tatt ut med snoscooter og traktor med vinsj. Samlet drifts- og veikostnaden er satt til kr 275 pr m3. Fylkesmannen mener driftskostnaden er satt for lavt, grunnet driftsmetode, krevende terreng, lite tømmer pr areal og lang transport. Fylkesmannen mener driftsprisen er satt for lav selv med landbrukstraktor, og skriver videre at driftspris med snøscooter vil være svært høy sammenliknet med andre driftsmetoder. Fylkesmannen peker videre på at fortrinnet med snøscooter er at man vanligvis ikke trenger å investere i vei for å komme frem. For å få full nytte av en snøscootervei må man også komme ut i terrenget på enkle stikkveier. Denne tilgjengeligheten vil kreve så gode snøforhold at skiløypa som går gjennom området trolig vil fungere bedre som basvei enn en traktorvei klasse 7

3 Side 3 av 10 vinterstid. Fylkesmannen har tidligere godkjent å legge om ca. 150 meter av eksisterende gammel kjøre- /kløvvei for hest med slede. På grunn av kjøreskader med traktor kan ca. 150 meter av denne veien flyttes til tørr grunn ved Kilen, jf rapport fra befaring i Oppsummert mener Fylkesmannen i Rogaland at gevinstene for skogbruk i dag er overvurdert ved eventuell veibygging. Beite og tilsyn: Beiteinteressene er i søknaden satt til 20 %. Ut i fra gevinsttall er disse satt til 53 %. Søker driver ikke med sau selv, men leier ut beite til andre. Fylkesmannen kan ikke se at utleie til beite kan skape så store tall for gevinst som oppgitt. De peker på at verdien for utleie av fjellbeite i stor grad blir styrt av kvaliteten på beitet og ikke av veitetthet i området. Med de gamle stier og ferdselsveier fra Kilen og innover mener Fylkesmannen at søker allerede i dag har et godt utgangspunkt for å drive et effektivt tilsyn. En så stor økning i verdien av utleie av beite på grunn av 1 km traktorvei bør dokumenteres bedre. Fylkesmannen påpeker videre at det går en alternativ snøscootertrase fra Kilen til Svinstøl, via Vassmyr og Vasslivatnet. Denne traseen kan benyttes til å frakte inn nødvendig utstyr til fjellbeite. Oppsummert mener Fylkesmannen i Rogaland at gevinstene ved beite og tilsyn er overvurdert. Miljøinteresser: Hele dekningsområdet til veien ligger ovenfor vernskoggrensen. Det er innenfor denne grensen fastsatt egne regler, med større restriksjonsnivå for hogst og veibygging, enn utenfor grensen. Veien vil føre til reduksjon av inngrepsfri sone 2 (1 3 km) fra nærmeste tekniske inngrep. Siden dette er ett av få områder i Suldal uten inngrep, mener Fylkesmannen at det bør være gode grunner for veibygging inn i slike områder. Hamrabøvassdraget ble vernet i 1993, og start på den omsøkte veien vil ligge nær vassdraget. Det vises til rikspolitiske retningslinjer, som ble vedtatt som supplement til vern mot vassdragsutbygging, der det står at en skal unngå inngrep som endrer kantvegetasjonen langs vannstrengen. Konklusjon: Fylkesmannen i Rogaland tilrår ikke bygging av Kroleitevegen. Den sender Jarle Tveit brev til Suldal kommune der han viser til uttalelsen fra Fylkesmannen i Rogaland og motgår noen av argumentene derfra. Han viser til at det står ca m3 bjørkeskog og at mesteparten nå er hogstmodent. Han viser til at andre gårder i området har bygd ut sitt veinett til samme høydedrag han nå ønsker, og at området derfor ikke kan betegnes som inngrepsfritt. Høyereliggende og inngrepsfrie områder vil han ikke berøre med vei. Tveit er enig i at det å ha sau på beite høyt til fjells er marginalt i forhold til lønnsomhet. Han mener derfor at en bedret tilkomst til arealene vil bidra til bedret økonomi. Tveit leier ut beiteretten. Om han ikke selv driver med sau, mener han at han gjennom utleie av beiterett fyller driveplikten. Slik han har drevet gården mener han at den har fått frigitt økonomiske midler til å ivareta andre ressurser på gården i tillegg til å holde arealene i hevd ved leiebeiting. Hovedintensjonen med veien er knyttet til skogbruk. Det vil bli benyttet traktor og vinsj for å få ut tømmeret til veien, og deretter tømmerhenger. Veien vil videre lette arbeidet med tynning, skogkultur og tilsyn med beitedyr. Mye morenemasse i grunnen gjør byggingen enkel og skånsom mot naturen, og det vil for eksempel ikke være aktuelt med

4 Side 4 av 10 sprengningsarbeider. Han vil selv stå for byggingen med minigraver på gården. Han planlegger på sikt å leie bort jordbruksarealene til naboeiendommer og selv drifie skogen. Suldal kommune, utvalg for landbruk, miljø og teknikk (LMT utvalget) fatter den vedtak i sak LMT-016/10. I medhold av landbruksveiforskriften godkjenner LMT-utvalget første del av Kroleitevegen på Børkjenes gnr. 49 bnr. 1 fram til kote 600, en lengde på ca. 820 meter. Resten av veiplanen (ca. 200 meter) blir ikke godkjent grunnet små landbruksinteresser og uheldige naturinngrep. I rådmannens saksutredning vises det videre til: Jarle Tveit fikk i 2008, etter klage fra fylkesmannen, avslag i å bygge en ca. 100 meter lang traktorvei fra Kilen til Kilaløo. Denne parsellen inngår nå som første del av Kroleitevegen, men er trukket lengre opp i bakken fra vassdraget. Søknad om veibygging ble i 2008 behandlet etter plan- og bygningsloven (som dispensasjonssak) med bakgrunn i at landbruksinteressene i veien var små. Jarle Tveit har tidligere benyttet en gammel kjøre- /kløvvei for hest med slede til traktor, noe som medførte kjøreskader. Fylkesmannen tilrådde etter befaring i 2009 å flytte den gamle kjøreveien i ca. 150 meters lengde til litt lenger oppe i lia. Den ville da komme på tørr grunn og være oppgradert tilpasset traktor. Omsøkt trase nå er flyttet vesentlig lenger opp i lia enn da forespeilet. Beregning av landbruksgevinst: Rådmannen viser til at "Tjelmen-dommen" har gitt retningslinjer for å beregne landbruksinteresser ved veier som blir bygd opp mot heia. Han viser til at kommunen siden har benyttet disse retningslinjene for å vurdere om en vei kan defineres som en landbruksvei, dvs, at mer enn 50 % av veikostnadene kan forsvares med landbruksinteressene i veien. o Gevinst skog: Innenfor veiens dekningsområdet anslås et kvantum på 1091 m3 bjørk. Skog som faller naturlig mot Adalen er tatt ut, mens all registrert skog nord for Kilen er tatt med. Skogen består hovedsakelig av bjørk (rettvokst og høyreist), og kun et bestand med gran i hkl. 3. Det er ikke aktuelt med sideveier eller vei lenger innover enn omsøkt. På grunn av restriksjoner for vernskog, samt bruk av snøscooter, er det beregnet 30 års uthogsttid. Samlet årlig hogstkvantum (inkl, tilvekst) settes til 1200 m3: 30 år = 40 m3 pr år. Bruttoverdien for bjørk anslås til kr 350 pr m3. Samlede drifts- og veiutgifter anslås til kr 275 pr m3. Dette gir i sum en netto på kr 75 pr m3 og kr 3000 pr år. Kapitalisert med 4 %, gir dette en skoggevinst av veibyggingen på ca. kr ,-. o Gevinst beite/tilsyn: Kommunen mener Børkjenes har beite til 300 dyr. Dagens bruk med gressesmale og 2 besetninger med totalt dyr tilsier et behov for tilsyn fra 2 mann 1 gang pr uke i 14 uker. Innspart tid ved oppsynet (kjøring med AVT) settes til 45 min tur/retur, i sum 1,5 timer pr uke. Dette gir totalt 21 timer pr år. I tillegg kommer noe innsparing som følge av enklere transport av saltsteiner, gjerdemateriell etc. slik at total innsparing anslås til 25 timer pr år. Etter prinsippet fra "Tjelmen-dommen" settes timepris til kr 115, noe som gir innsparing på kr årlig. Kapitalisert med 4 % rente gir dette kr i samlet tilsyn - og beitegevinst. Samlet landbruksgevinst ved Kroleitevegen anslås av Suldal kommune til kr Kommunen gir uttrykk for at de deler Naturvernforbundets syn på at området inneholder store dokumenterte natur- og miljøkvaliteter. Kommunen ønsker også å ivareta inngrepsfri sone 2, samt hensynet til Hamrabøvassdraget. Kommunen mener derfor en samlet vurdering tilsier at veien stoppes ved kote 600 og at ca. 820 meter av omsøkt trase godkjennes.

5 Side 5 av 10 Den sender Naturvernforbundet i Rogaland inn klage på vedtak om bygging av Kroleitevegen på gnr. 49 bnr. 1 (samt Ådalsvegen på naboeiendom gnr. 50 bnr 3,4). De hevder at de beskjedne økonomiske gevinstene omsøkte veier kan utløse, ikke står i forhold til inngrepene i naturmiljøet. Naturvernforbundet mener kommunene i utgangspunktet ikke må tillate nye fysiske inngrep i villmarkspreget natur og viser til at inngrepsfrie arealer er redusert med 29 kvadratkilometer de siste 5 år. Naturvernforbundet viser også til at fragmentering av naturen og arters leveområder øker risiko for tap av naturmangfold, og at Norge gjennom Riokonvensjonen skal bidra til å stanse dette innen Videre skriver de at en må være særdeles varsom med å tillate inngrep som kan påvirke Hamrabøvassdraget. Naturvernforbundet mener at veibygging inn i fjellheimen med formål å drive skjøtse1og beitebruk undergraver hensynet til vern av natur og artsmangfold. De mener at landbruksveiforskriftens krav til lønnsomhet ikke er oppfylt i denne saken, og at den derfor må avslås. Til sist gir de en bemerkning i forhold til saksbehandlers vurdering av beitegevinst der det henvises til "Tjelmen-dommen". De hevder at Statens Landbruksforvaltning (SLF) ikke har gitt noen instruks om at dommens beregningsmåte skal legges til grunn, men at hver enkelt saksbehandler må vurdere dette selvstendig i sine saker. Den sender Jarle Tveit ytterligere info masjon til Suldal kommune om kostnader og naturinngrep i forbindelse med søknad om byggetillatelse for Kroleitevegen. Etter å ha innhentet tilbud fra entreprenør Per Kvæstad anslår han byggekostnadene til å være ca. kr Ved å bygge veien selv hevder Tveit at kostnadene blir redusert til ca Han peker på at området veien skal dekke ligger nedenfor en naturlig åskam, og at naboeiendom har fått mulighet til å utnytte tilsvarende arealer. Overfor åskammen er det regulert et hyttefelt med 14 hytter på gnr. 49 bnr. 1 og ca. det samme på naboeiendommen. Tveit mener derfor det er feil at omsøkte vei påvirker inngrepsfri natur når det allerede er hytter der. Den ene av dagens leietakere av beitearealer vurderer å si opp avtalen siden oppsyn tar for mye tid. Tveit mener da at veibygging vil være et argument for bedre og mer rasjonell utnyttelsen av tid under oppsynet sender Jarle Tveit e-post til Bjarte Skipevåg i Suldal kommune med spørsmål om det er rett fortstått at Kroleitevegen og Ådalsvegen ligger utenfor områder som er definert som inngrepsfri natur (INON sone 2). Skipevåg sender forespørsel videre til Naturvernforbundet i Rogaland som bekrefter at INON områder blir påvirket selv om veier ikke bygges inn i det som på kartet er merket INON. Inngrep som skjer i retning av INON, vil flytte grensen, og INON vil bli redusert. Etter befaring med LMT-utvalget i Suldal kommune , fastholder kommunen sitt politiske vedtak den i møte den om å godkjenne bygging av ca. 820 meter av Kroleitevegen. Rådmannen skriver i klagebehandlingen at kommunen er enig i at veiens innerste del er landbruksmessig et marginalt tiltak. Nye beregninger fra Jarle Tveit om at byggekostnadene er redusert, samt at han dokumenterer at tilgang for tilsyn har en betydning for hans situasjon, bedrer i følge kommunen økonomien i nedre del av veien. Rådmannen finner i sin konklusjon at det ikke fremkommer nye og vesentlige argumenter for å endre tidligere vedtak. Vedrørende regulerte hyttefelt i Hamrabøheia er ikke disse å regne som tekniske inngrep så lenge de ikke har veitilnytning. Søker Jarle Tveit har ikke klaget på det kommuna1e vedtaket. Fylkesmannen i Rogaland får oversendt klagesaken fra Suldal kommune for endelig avgjørelse. Fylkesmannen i Rogaland erklærer seg inhabil på grunn av tidligere innvolvering i

6 Side 6 av 10 saken, og ber i brev til Fornyings- og administrasjonsdepartementet oppnevnes settefylkesmann om det mottar Fylkesmannen i Vest-Agder et brev fra Jarle Tveit der han redegjør for saken fra sitt synspunkt. Eiendommen gnr. 49 bnr. 1 består av 29 da dyrka jord, 130 da innmarksbeite, 2527 da skog og 5971 da fjellbeite. Det er mange hus og bygninger på eiendommen, mange gamle fra og begynnelsen av 1900-tallet. Gården er i god hevd og full drift. Skogbruk er satsningsområde for eierne på gården, mens heiebeitet blir leid ut til gårdbrukere utenfor grenda. Videre jobbes for å holde kulturlandskapet oppe, hindre gjengroing og vedlikeholde bygninger og veier. Omsøkt vei ligger i vestre del av området og vil fungere som oppsamlingsvei der tømmer vinsjes inn med traktor og vinsj, for senere å fraktes ut med traktor og tømmerhenger. Søker mener dette vil medvirke til å drive effektivt også i perioder uten barfrost. Omsøkt vei vil også være nyttig i forbindelse med beiting og tilsyn for sau. Søker mener omsøkt vei vil gi en tidsbesparelse og derved bedret lønnsomhet og attraktivitet for sine leietakere. Arlig utleie av fjellbeite utgjør kr Innhentet kostnadskalkyle fra entreprenør viser at bygging vil komme på kr Tveit ønsker å gjøre jobben selv, da til en kostnad av kr Tveit mener skogbrukssjefens nøkterne kalkyler er rett, og bør tillegges vekt. Han referer videre til "Tjelmen-dommen". Miljømessig skriver Tveit at kun starten på veien vil komme i berøring med Hamrabøvassdraget. Resten av traseen flyttes noe lenger unna for å spare både dette og gammel ferdselsti. Områder på andre siden av vassdraget, på samme høydekvote som hans omsøkte trase, har naboeiendommene dyrket opp store arealer og bygget flere veier. I sum mener han at omsøkt trase vil spare terrenget, myrer og våte partier for traktorkjøring og kjøreskader. Han ønsker at settefylkesmannen kommer på befaring. Vedlagt brevet er kartskisser og flyfoto som viser omsøkt trase på sin eiendom, samt naboeiendom der det allerede er utbygget veier og dyrket opp. Den får Fylkesmannen i Vest-Agder oversendt rapport fra veibefaring av landbruksvei (den opprinnelige Kroleitevegen) Hamrabø gnr. 49 bnr. 1. den Kjøreskader grunnet transport av tømmer, har medført at grunneier Jarle Tveit har måttet utbedre skadene. Arbeidet er jf. rapporten meget godt utført. Det konkluderes videre med at det bør gjøres tiltak for å komme forbi et vanskelig område på ca. 150 meter nede ved vannkanten. Det anbefales derfor å legge om veien på nevnte strekning. Ny del av veien kan bygges som traktorvei klasse 8. Fylkesmannen i Rogaland (landbruk og miljø) har altså gjennom denne uttalen anbefalt omlegging av denne parsellen på 150 meter. Lovverket FOR nr 1200: Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål (landbruksveiforskriften) LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Klageinstansens kompetanse Etter forvaltningslovens 34 kan klageinstansen prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og

7 Side 7 av 10 kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Vurdering Klagen fra Naturvernforbundet Forholdet til miljøet Forholdet til nytteverdi i Rogaland tar opp to forhold. Forholdet til mil.ø Naturvernforbundet mener at en må være særdeles varsom med å tillate inngrep som kan påvirke Hamrabovassdraget. Starten på omsøkt trase vil ligge nær vassdraget, og vil kunne ha en direkte negativ innvirkning. Veibygging i et slikt område vil kunne innebære visse estetiske og andre endringer i naturmiljøet, samt negative landskapsmessige konsekvenser. Det vil imidlertid være mulig å begrense skadevirkningen ved rett valg av linjeføring og tilplanting av veiskuldre for å redusere blant annet synlighet. Rikspolitiske retningslinjer for vema vassdrag er vedtatt som et nødvendig supplement til vemet mot kraftutbygging da det viste seg at verneverdiene stod i fare for å bli ødelagt av andre inngrep. Hamrabøvassdraget skal forvaltes som kategori 2 i Rikspolitiske retningslinjer. Naturvernforbundet mener at veibygging inn i fjellheimen med formål å drive skjøtsel og beitebruk undergraver hensynet til vern av natur og artsmangfold. Veiens dekningsområde ligger i sitt hele innenfor vernskoggrensen. Det er her fastsatt egne regler for hogst og veibygging, og disse reglene er noe mer restriktive enn ellers for å ivareta vemskogen sin funksjon. Reglene skal blant annet ivareta hensynet til vem og artsmangfold. Naturvernforbundet mener kommunen i utgangspunktet ikke må tillate nye fysiske inngrep i villmarkspreget natur og viser til at inngrepsfrie arealer er redusert med 29 kvadratkilometer i Rogaland de siste 5 år. Omsøkte vei vil, til tross for reduksjon i lengde, medvirke til at inngrepsfritt område INON reduseres. Dette vil gjelde både sone 2 (1-3 km fra tynge tekniske inngrep) og indirekte sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep). Inngrep som reduserer inngrepsfrie områder bør være velbegrunnet fra landbrukets side. Forhold til bere nin av n teverdi Naturvernforbundet anfører i sin klage at de beskjedne økonomiske gevinstene som den omsøkte veien kan utløse, ikke står i forhold til inngrep i naturmiljøet. Beregnet byggekostnad er av Jarle Tveit og kommunen opprinnelig vurdert til kr for hele Kroleitevegen (1 110 meter), ca. kr 100 pr meter. Anslått byggekostnad er senere justert ned etter innhenting av anbud fra entreprenør (800 meter) til kr , ca. kr 84 pr meter. Entreprenørens anbud legger til grunn en timepris på kr 630. Kostnaden på kr pr meter fremkommer som et anslag fra entreprenøren i forhold til terrenget i området, og bør ikke anses som bindende. Tveit hevder han selv kan bygge veien for ca. kr Kostnad beregnet ved egen innsats velger vi å se helt bort fra. For beregning av nytte / kostnad må man legge til grunn hva det ville kostet en utenforstående å gjøre arbeidet på forretningsmessig grunnlag. Dette prinsippet legges også til grunn i "Tjelmen-dommen". Til sammenlikning var gjennomsnittlig pris for bygging av veiklasse 7 i Vest-Agder 2010 ca. kr 360 pr meter. Her skal bemerkes at det ved flere av veiene er behov for sprengningsarbeider som mer enn dobler kostnadene.

8 Side 8 av 10 Suldal kommune og Fylkesmannen i Rogaland har begge gjort vurderinger av nytteverdien på hele den omsøkte Kroleitevegen, totalt ca meter. Suldal kommune har også gjort vurderinger av de første ca. 820 meter av veistrekningen. Ved beregning av nytteverdi på en landbruksvei skal det være rom for et visst skjønn. Kommunen har i sin saksutredning til møtet anslått et kvantum i dekningsområdet på 1091 m3bjørk på Tveit sin eiendom (gnr. 49 bnr. 1). Ved dette tømmervolum og beregnet 30 års uthogsttid (og tatt høyde for noe restriksjoner for vernskog), gir dette inklusive tilvekst i perioden et årlig hogstkvantum på 1200 m3: 30 år = 40 m3 pr år. Brutto verdi for bjørkeved regnes til kr 350 m3. Det legges i regnestykket til grunn en driftskostnad på kr 200 pr m3 og en veikostnad på kr 75 kr m3. Dette gir i sum en netto på kr 75 pr m3 og kr 3000 pr år. Kapitalisert med 4 %, gir dette en skoggevinst av veibyggingen på ca. kr ,- beregnet av kommunen. Dette er for høyt med tanke på terrenget, stående volum pr dekar og driftsmetode. En vil anta at det kun er en begrenset andel av tømmeret en får tak i ved å vinsje fra selve Kroleitevegen, og en vil da måtte være avhengig av stikkveier eller terrengkjøring ut fra hovedtrase. Stikkveier og terrengkjøring ut fra hovedtrase kan best utnyttes når marka er frossen eller snødekt, eller en kan nytte annen form for transport på bæresvak mark som f.eks snøscooter. Blanding av fler driftsmetoder, der tømmer først legges til traktorvei, for siden å tas opp på ny og transporteres ut på tømmerhenger, vil innebære store driftskostnader. Skog og landskap, har i rapport 1/2007 Prestasjonsdata fra Kystskogbruket undersøkt ulike driftsmetoder og effektivitet pr time. For veddrift med landbrukstraktor og vinsj antar de en produksjon på 0,6 3 m pr time for motormanuell hogst og fremkjøring med traktor m/ vinsj til velteplass. Dette er under halvparten av produksjon ved annen skogsdrift der en avvirker gran / furu med samme kjøreavstand. Skog og landskap har videre vurdert uttransport med traktor og henger for furuvirke til 5,6 m3 pr time. Furuvirke vil ha vesentlig større dimensjoner og kortere lastetid enn en vedtømmer av bjørk, effektiviteten av tilsvarende transport bjørkeved vil da trolig være noe lavere. På en ordinær arbeidsdag (7,5 timer) vil det være mulig å hogge og frakte frem til foreløpig velteplass ( m stikkvei) ca. 4 m3 bjørkeved og samtidig kjøre dette ut (400 m traktorvei) til endelig velteplass i enden av traktorveien. Potensielle inntekter på kr 350 pr m3 x 4 m3 = kr 1400 skal da dekke lønn og maskinkostnader. Driftskostnadene vil trolig være nær tømmerprisen, og lønnsomhet ved slik driftsform vil da være marginal. Om vi forsiktig setter kr 325 m3 i driftsutgifter, vil dette gi et overskudd på kr 25 pr m3. Kapitalisert med 4 % rente gir dette en skoggevinst på kr om veien bygges. Gevinst av skog er derfor for høyt anslått fra kommunen. I vurdering av gevinst knyttet til beite og tilsyn legger Suldal kommune til grunn at dagens bruk med gressesmale og 2 besetninger med totalt dyr, tilsier et behov for tilsyn fra 2 mann 1 gang pr uke i 14 uker. Innspart tid ved oppsynet (kjøring med AVT) settes til 1/4 time tur/retur, i sum 1,5 timer pr uke. Dette gir totalt 21 timer pr år. I tillegg kommer noe innsparing som følge av enklere transport av saltsteiner, gjerdemateriell etc. slik at total innsparing anslås til 25 timer pr år. Etter prinsippet fra "Tjelmen-dommen" settes timepris til kr 115, noe som gir innsparing på kr årlig. Kapitalisert med 4 % rente gir dette kr i samlet tilsyn - og beitegevinst. Det er rett som Naturvernforbundet presiserer at veiforskriften ikke gir noen retningslinjer ved tilgang til beite eller tilsyn. SLF har ikke gitt noen føringer om at "Tjelmen-dommen" sin beregningsmåte skal legges til grunn ved behandling av landbruksveier. Det som er rett er at

9 Side 9 av 10 samlede landbruksgevinster fra skog, jord, beite mm legges til grunn. Disse verdiene må derfor vurderes av saksbehandler i det enkelte tilfelle. En tidsbesparelse på 45 minutter på hver tur på 800 meter virker alt for mye. Vi vurderer en gangtid på 800 meter til ca. 10 minutter, mens kjøring med ATV samme strekning vil ta ca. 3 minutter. Dette gir spart tidsbruk på 7 x 2 minutter pr mann pr gang. Gevinst spart tid blir da 28 minutter (0,46 timer) pr uke. Dette blir da 6,5 timer pr år. Videre kan vi legge timepris på kr 115 til grunn, noe som da blir kr 748. Kapitalisert med 4 % rente finner Fylkesmannen i Vest-Agder at dette da gir kr i samlet tilsyn - og beitegevinst. Fylkesmannen i Vest-Agder mener det er grunn til å stille spørsmål ved spart tid til oppsyn på grunn av ny traktorvei vil påvirke leietakere. Vi antar at verdien for utleie av fjellbeite i stor grad blir styrt av kvaliteten på beitet, og ikke av veitetthet i området. Jf. Fylkesmannen i Rogaland går det i dag en snøscootertrase gjennom dekningsområdet fra Kilen fram til Svinstøl, via Vassmyr og Vasslivatnet. Denne bør kunne benyttes for frakt av saltsteiner og annet utstyr til beitebruk vinterstid. Med de gamle stier og ferdselsveier fra Kilen og innover, mener videre Fylkesmannen i Rogaland at søker allerede har et godt utgangspunkt for å drive et effektivt tilsyn. Fylkesmarmen i Vest-Agder støtter dette synet. Gevinst ved beite og tilsyn vurderes derfor også som for høyt anslått. I sum er vurderinger av samlet gevinst ved skog, beite og tilsyn etter kommunens siste vedtak for høyt. Kommunen kommer til at en samlet landbruksgevinst utgjør kr for Kroleitevegen. Fylkesmannen i Vest-Agder anslår en samlet landbruksgevinst til kr ved bygging av Kroleitevegen som omsøkt. Samlet vurdering 1-1 i landbruksveiforskriften sier at formålet med forskriften er å sikre at planlegging og bygging av veier for landbruksformål skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal videre legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner, friluftsliv og andre interesser som blir berørt av veiframføringen. Den næringsmessige nytten veien har som landbruksvei er satt for høyt fra Suldal kommune. Kostnader ved veien er vurdert til ca. kr og er her større enn samlet landbruksgevinst på ca. kr I slike tilfeller der veiprosjekt ikke gir økt lønnsomhet eller andre driftsmessige fordeler, skal søknad avslås, jf. 3-3 i landbruksveiforskriften. Landbruksveiforskriften kan betraktes som et unntak og forenklet fremgangsmåte i forhold til plan- og bygningsloven ved behandling av veisaker. Landbruksveiforskriften har i så måte stor betydning for land- og skogbruket. Det er svært viktig at regelverket praktiseres ryddig, slik at ikke hele ordningen settes i fare. Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal også gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel. Etter en vurdering av 8-12 i naturmangfoldloven vil omsøkt vei ikke være tilrådelig å bygge fordi ny vei i seg selv ikke kan vise til bedret lønnsomhet, og siden det flnnes alternative driftsmåter. Fylkesmannen i Vest-Agder har valgt å ikke komme på befaring i saken. Gjennom ulike flyfotos og karter har vi fått et godt bilde av området omsøkt trase ligger i. Fylkesmannen vil

10 Side 10 av 10 uttrykke forståelse for søkers behov for veien i forhold til planlagt skogsdrift, men deler ikke søkers oppfatning når det gjelder veiens betydning for beite og tilsyn. Veiens samlede økonomi og den tydelige konflikten med miljøinteresser, gjør at vi i dette tilfellet likevel faller ned på negativt svar i forhold til søker. I perioder med barfrost eller gode snøforhold, vil det være mulig å drive noe tømmer uten ny vei. I år med lite snø og frost vil være vanskelig selv med opparbeidet ny traktorvei. Etter befaring med Fylkesmannen i Rogaland i 2009, ble det anbefalt å flytte deler av den gamle driftsveien inn til tørr grunn over en problematisk strekning på ca. 150 meter ved Kilen. En slik omlegging og tilpasning for bruk med traktor, burde da kunne løse flere av de utfordringer søker hevder å ha med den gamle driftsveien. Vedtak Med hjemmel i.fbrskrift om planlegging og godkjenning av veier,for landbruksformal, lov om. forvaltning av naturens mangtold og lov om behandlingsmaten iforvaltningssaker 34, gjøres følgende vedtak: Klagen fra Naturvernforbundet i Rogaland tas til følge og Suldal kommunes vedtak i LMT - utvalget omgjøres. Det gis ikke tillatelse til bygging av landbruksvei kl 7, Kroleitevegen. Vedtaket begrunnes med følgende: I. Kostnader med bygging av veien er høyere enn den næringsmessige nytten tiltaket vil innebære for landbruksnæringen. Tiltaket vurderes til ikke å være økonomisk lønnsomt. 2. De negative miljømessige konsekvensene i forhold til vernet vassdrag og reduksjon av inngrepsfri natur (INON) må gis vekt i denne saken. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Med hilsen f r, '\j i()ba (- Dag Petter Sødal f.) landbruksdirektør Karl Gjt.rmund S Damli fylkesskogmester Kopi til: Suldal kommune Eidsvegen Sand Fornyings-, administrasjons- og Postboks 8004 Dep 0030 Oslo kirkedepartementet Jarle Tveit Børkjenes 4237 Suldalsosen