Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder

Transkript

1 Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder

2 Oppdragsgiver: European Commission Executive Agency for Prosjekt: MaTrID Dato: Forfatter: Andy Sutton, BRE, United Kingdom Norsk tilpasning ved Anne Sigrid Nordby Integrert (Energi) Design (ID) er en samarbeidsmetode for optimalisering av byggprosjektering slik at rådgivere bedre kan levere det byggherren bestiller og samtidig møte høye miljøkrav. ID gir lavere levetidskostnader og reduserer risiko for byggherre så vel som for sluttbrukere av bygget. Dette sammendraget beskriver disse fordelene og oppfordrer oppdragsgivere til å legge inn ID som et krav i avtaledokumenter med rådgivere. Denne tilnærmingen til byggprosjektering fremmes nå over hele Europa som en metode for å oppnå ytelseskravene for Nearly Zero Energy Buildings (NZEB) - et overordnet mål for europeiske bygg innen The sole responsibility for the content of the ID process guidelines lies with the authors. It does not necessarily reflect the opinion of the European Union. Neither the EACI nor the European Commission are responsible for any use that may be made of the information contained therein.

3 Innhold Sammendrag Bakgrunn Fordeler for byggherren Reduserte kapitalkostnader Fordeler for byggherren Redusert risiko ID Prosessen Trinn Prosjekteringsgrunnlag Trinn Analysere Rammebetingelser Trinn 1.3 Detaljere Kravspesifikasjon og målsetninger Trinn Kreativ Problemløsning Trinn 2.4 Ferdigstilling av optimalisert skisseprosjekt Trinn Måloppfølging Trinn Leveranse

4 Sammendrag 4 Integrert Energi Design, eller Integrert Design (ID), er en videreføring av beste praksis for planlegging av miljøvennlige bygg. ID fremmer tidlig involvering av en tverrfaglig prosjekteringsgruppe for å videreutvikle byggherrens kravspesifikasjon. Byggherre og prosjekteringsgruppe utforsker deretter flere aktuelle konsepter gjennom en iterativ problemløsningsprosess. Man vil gjennom ID kunne levere mer optimale løsninger enn gjennom tradisjonell prosjektering.

5 Bakgrunn Integrert Design er en logisk kombinasjon av to agendaer; bærekraftig arkitektur og samspillsprosesser i prosjektering og bygging. Ambisjonene om miljøvennlige bygg har resultert i en rekke tiltak; innstramminger i byggeforskrifter, spissede støtteordninger (Husbanken, ENOVA), utvikling av miljøoppfølgingssystemer (BREEAM- NOR), samt miljøkriterier for diverse utbyggingsprogrammer og arkitektkonkurranser. Ambisjonene forsterkes ytterligere gjennom EUdirektivet Nearly Zero Energy Buildings (NZEB), som krever at den norske regjeringen lovfester et svært lavt energibehov for bygninger innen Ambisjonene mot samhandling i byggebransjen har også vært sterke, med offentlige tiltak som Bygg21 for økt samarbeid og reduksjon av byggefeil og konflikter. Over flere tiår har ulike initiativer for samhandling i bransjen identifisert fordeler for alle parter gjennom en mer effektiv og mindre motsetningspreget gjennomføring av byggeprosjekter. ID tar utgangspunkt i begge disse agendaene og introduserer en tilnærming for å kunne realisere begge.

6 Fordeler for byggherren Reduserte kapitalkostnader 6 ID har vist seg å kunne redusere de totale kostnadene i byggeprosjekter. Imidlertid realiseres den samlede kostnadsreduksjonen gjerne sent i prosjektet. De innledende fasene av prosjekteringen kan komme til å gi noe høyere kostnader. Dette utlignes imidlertid i mange tilfeller gjennom en mer effektiv detaljeringsfase, enklere byggeprosess og senere reduserte driftskostnader. ID vil typisk kunne føre til en kostnadsøkning på 0,2 % knyttet til tidligfase prosjektering, men levere 3 % besparelser i de totale utgiftene over byggets levetid. Kostnadsreduksjoner realiseres gjennom et mer samordnet og rasjonelt konsept som er omforent i prosjekteringsgruppen. Det er normalt potensialet for bedre samvirke mellom klimaskall/ fasade og tekniske installasjoner i bygget som gir de største besparelsene. ID prosessen kan også fungere godt i kombinasjon med bygningsinformasjonsmodellering (BIM). BIM er et koordinert sett med prosjektdata (ofte, men ikke nødvendigvis i 3D) utviklet av hele prosjekteringsgruppen, og den forutsatte samarbeidsmodellen for BIM passer godt med ID.

7 Fordeler for byggherren Redusert risiko Gjennom systematisert samarbeid reduseres risikoen for feil i prosjektering og bygging. Årsaken til dette er at prosjekteringsgruppen vil bli bedre koordinert i tidlige faser, og at de underliggende prinsipper for konseptet mest sannsynlig vil være bedre forstått og anerkjent av alle sentrale samarbeidsparter. 7

8 ID Prosessen 8 Det er ingen obligatoriske krav rundt prosessen, og enhver byggherre kan velge å nærme seg ID på en måte som best passer deres prioriteringer. Nedenfor presenteres et typisk rammeverk som kan tilpasses det aktuelle prosjektet. De enkelte trinnene i prosessen er mer utførlig beskrevet i ID-prosess-retningslinjene, som kan lastes ned her; NO-prosess-retningslinjer.pdf Norsk versjon; NO-prosess-retningslinjer.pdf Trinn Prosjekteringsgrunnlag Sentralt i ID er oppnevnelsen av en prosjekteringsgruppe som fra starten av prosjektet er pålagt å samarbeide for å møte byggherrens intensjoner og mål om lav miljøpåvirkning. Derfor bør oppdragsgiver sikre at kjerneteamet er på plass i oppstartsfasen av prosjektet. For videre veiledning når det gjelder anbefalte endringer av prosjekteringsgruppens avtaleverk ift vanlig praksis, se; D2.2_Scope_services_Remuneration_models.pdf Trinn Analysere Rammebetingelser Relevant informasjon om utbyggingens rammebetingelser (tomt, klima, arkitektonisk kontekst, trafikk etc.) bør samles inn og presenteres i et lett forståelig format for alle parter. Byggherren bør sørge for at nødvendige undersøkelser, datainnsamling og analyser er budsjettert for og utføres så tidlig som mulig prosjektet.

9 Trinn 1.3 Detaljere Kravspesifikasjon og målsetninger Byggherren har åpenbart forventninger ift utbyggingen, spesielt hvis tomt/ bygning allerede er ervervet eller der det finnes en potensiell leietaker. I dette trinnet detaljeres kravspesifikasjonen, og prosjekteringsgruppen gis mulighet til å vurdere elementer som kan begrense optimal utforming eller kostnadsbilde. I praksis gjennomføres dette gjerne som et åpent møte eller workshop der den første, skissemessige kravspesifikasjonen sendes ut på forhånd med en oppfordring om tilbakemeldinger på møtet. Byggherrer bør sørge for at det settes av tid og budsjett til denne prosessen, og i tilfeller der fremtidig leietaker eller sluttbruker er kjent, bør denne være representert. Den andre delen i dette trinnet består av å oversette den omforente kravspesifikasjonen til tydelige mål som prosjektgruppen skal nå gjennom prosjektering og bygging. Disse målene fungerer som sentrale veivisere for å lykkes med konseptet, og angir samtidig en metode for å holde prosjektgruppen til ansvar. Der det er mulig, bør målene kontraktsfestes. 9

10 10 Trinn Kreativ Problemløsning En åpenbar forskjell mellom ID og tradisjonell prosjektering er at prosjekteringsgruppen bør pålegges å utarbeide flere alternative forslag til konsepter. Dette reduserer risikoen for at man dyrker fram én enkelt løsning på bekostning av å utforske ulike tilnærminger. Byggherren bør sørge for at eventuelle leietakere engasjeres i denne diskusjonen, og at kontraktene med de prosjekterende gjenspeiler de moderate kostnadene og tidsbehovet forbundet med å gjennomføre denne prosessen. Konseptutvikling bør kunne foregå med relativt enkle metoder (skisser og modeller i papp/ leire vil vanligvis være tilstrekkelig). De ulike konseptene bør gjennomgå grunnleggende energivurderinger, enten direkte i gruppen eller med resultater som diskuteres på etterfølgende workshop. I forbindelse med disse vurderingene bør de prosjekterende i samarbeid diskutere fordeler og ulemper ved hvert av konseptene gjennom en rekke workshops. Disse workshopene, sammen med kravet om flere tidlige konsepter som vurderes både kreativt og analytisk, utgjør de konkrete forskjellene i en ID-tilnærming ift tradisjonell prosjektering. Trinn 2.4 Ferdigstilling av optimalisert skisseprosjekt I den avsluttende skissefasen velges det optimale konseptet ift kravspesifikasjonen. Byggherren bør sørge for at prosjekteringsteamet presenterer all nødvendig informasjon i et felles møte, og at eventuelle leietakere eller sluttbrukere er til stede for å gi innspill til det endelige valget av konsept som skal utvikles videre.

11 Trinn Måloppfølging Når den endelige utformingen er valgt, må kravspesifikasjon og målsetninger oppdateres, slik at de presist beskriver hva som skal leveres. Dersom leietaker er kjent, kan det også være nødvendig å knytte oppdateringene til den framtidige leieavtalen. Den oppdaterte kravspesifikasjonen og tilhørende målsetninger bør legges til grunn i kontraktsforpliktelser og insentivsystemer for både prosjekteringsgruppe og entreprenør. Kravspesifikasjonen føres direkte videre i utviklingen av en mer detaljert prosjektbeskrivelse der de spesifikke målene reflekteres Trinn Leveranse Som i alle vellykkede byggeprosjekter er ID avhengige av å kommunisere viktig informasjon, spesielt byggherrens kravspesifikasjon og målsetninger, til hele prosjektgruppen som skal levere det ferdige bygget. Dette betyr at ID-målene må bakes inn i anbudsdokumenter og kontrakter, og også at man må ha en plan for å kommunisere målene til alle som jobber på byggeplassen. Hvis nødvendig, bør det også vurderes opplæring i relevante ferdigheter på byggeplass. ID er også avhengig av å kommunisere forutsetninger og optimale driftsrutiner til sluttbrukerne. I denne forbindelse er FDV-dokumentasjon/ brukermanualer, kontrakter med intensjoner om en myk overlevering av bygget ( soft-landings ) og tidlig involvering av byggets driftspersonale viktig. For mer informasjon om soft landings, se: 11

12